Vea

Jeg kjøpte ny brenner av den nye typen international (altså med de nye beina, men uten gass-kobling). Ser ut som det bare skal være 3 ruglete på denne modellen: De orginale ringene på primusen min var stacket slik, bortsett fra at de to nederste flate ringene var erstattet med én ring som er dobbelt så tykk. Reservedelskittet som jeg fikk fra Varri hadde samme artikkelnummeret som det står på tegningen her, men altså med samme innhold som sees på bildet av forhandler-settet til Tykjen.

Før renseprosjektet startet: I dag ble siste aktivitet gjennomført med installering av nye flammeringer som kom i posten fra Varri. I denne pakken var det med én riflete og én flat ring mer enn jeg hadde i brenneren fra før, men jeg puttet inn hele pakka og testfyrte. Selv om det skyter opp litt gule flammer nå og da, og at den er litt følsom for riktig trykk, synes jeg resultatet ser veldig bra ut:

Jeg er rimelig sikker på at de er rett montert, men det er fullt mulig at jeg har deformert dem på veien.

Det er vel ikke veldig mange vintersoveposer som ikke er mummi på markedet. Det er forsåvidt også litt begrenset med fiberposer tilgjengelig for de laveste temperaturene. Men det høres uansett ut som du skal sjekke ut posene til Isbjørn på Heimdal. De syr fiberposer, og kan gjøre de tilpasningene du skulle ønske å gjøre.

Da har jeg kjørt kjemisk rensing på det meste. Flammen er fortsatt gul i tuppen. Jeg ser imidlertid at flammen er litt skjev og at det ser ut som det kommer ut mer bensingass gjennom deler av ringen enn andre. Siden jeg nå har testet to ulike UG-dyser, mener jeg at vi kan utelukke at det er et problem med dysa. Min siste teori nå ligger i at det slippes ujevn mengde gass gjennom de rillete skivene, og at dette gjør at det kommer litt for mye bensindamp noen steder, og at denne dampen ikke rekker å forbrenne som blå flamme. Det ble liggende en del rust igjen fra disse skivene i sitronsyrebadet, så jeg har nok hatt litt fukt inne Fyringsvakta under transport. Jeg skal vurdere å kjøre dem en runde til i syrebad, men har nevnt også bestilt et nytt sett.

Nå har jeg kjørt den en time uten at flammebildet endres. Kjøpte også en kanne med ny bensin av annet merke og fikk samme resultat med denne. Neste steg er nok kjemisk rensing. Sitronsyre er jo enkelt å få tak i, mens strip all er vanskeligere å få tak i og kommer i minimum 5 liters kanne, noe som er langt mer enn jeg noen sinne vil trenge. Så da tenker jeg at sitronsyre kanskje er et greit sted å starte? Har også bestilt et sett med ringer fra Varri. De kostet jo en slikk og en ingenting. Dette satt jeg også og lurte på i dag. Jeg har kikket på en del whisperlite-videoer i dag, og ser at det er flere andre som også får veldig gule flammer. Men min har jo vært knallblå før og brenner parafin knallblått med UK-dysa nå også, så jeg tror jo at flammen skulle vært mindre gul på alkylatbensin også.

Jeg har renset platene mekanisk. Samme symptom før og etter. Ned parafindysa (UK) brenner den renere med lavere flamme.

Jeg hadde gul flamme. Bytta til en box fresh ny dyse. Samme symptom. Begge UG (bensin-dyse). (Jeg har altså gjort 4 dyse-tester på wl: - Orginal UG på bensin - gul flamme -Ny UG på bensin - gul flamme - Ny UK på bensin - liten blå flamme - Ny UK på parafin - stor, fin blå flamme)

Nei, det vet jeg jo ikke. Men om det er dette som er synderen burde vel det samme fenomenet oppstått da jeg testkjørte med parafin? Men jeg skal prøve som du foreslår og la den brenne lenger og se hva som skjer da.

Iphone? Her er bilde av det samme:

Jeg tror kanskje du er inne på noe, men jeg er usikker av tre grunner: - Jeg har kjørt på samme batch bensin før (biltema alkylat) uten problemer. - Når jeg prøver parafin-dysa med mindre hull får jeg en tilnærmet blå flamme, men selvfølgelig ned litt lavere effekt. - Når jeg kjører samme flaske på den gamle xgk'en, synes jeg flammen ser fin ut: 20260203_211259.mp4 Prøvde også parafin på UK-dysa på whisperliten, og der ble flammen fin. Men må vel krype til korset og kjøpe en flaske med en annen type bensin for å teste.

20260203_150825.mp4 Nå har jeg gnikket og pusset, byttet dyse, dratt wiren i ledningen fram og tilbake mange ganger, pusset wiren, flushet drivstoffslangen uten wire inni, samt tømt gloseboka for banneord. Jeg har testet med både lite trykk og mye trykk i flaska. Resultatet blir det samme: Noen sekunder med fin blå flamme, før den går over og blir gulere. Jeg bruket 4 t alkalytbensin og UG-dyse. Noen forslag til hva som bør være neste steg?

Vennene dine har nok et poeng i at du får mer igjen for skikjøring på topptur etter at du har terpet på teknikk i anlegg. Mye mer, faktisk. Jeg vil i tillegg anbefale deg både å betale for noen timer med skiinstruktør, og å anskaffe deg stive bakkestøvler og carvingski i tillegg til toppturutstyret. Men.... Selvfølgelig MÅ du jo ikke dette. Det kommer jo helt ann på anbisjonene dine og hva du vil oppnå med turen. Fjellheimen har i flere år nå vært stappfull med dyrt lettvektsutsyr og elendig skiteknikk. Hvis det viktigste for deg bare er å være ute eller komme deg på toppen og få utsikt, er det jo ikke noe krise om du må sikk-sakke deg ned en fjellside med sure lår. Det er jo akkurat det samme som er gjort med fjellski i uminnelige tider. Det er også verdt å merke seg at videoene med pudderkjøring i strålende solskinn ikke nødvendigvis er representative, iallefall ikk for oss som bor på Østlandet med fullbooket kalender fem av sju dager i uka. Det er mer vanlig med kartong (gjennomslagsskare), is, fokkskavler, oppkjørt snø, vind, tåke eller en kombinasjon av disse. Det er kanskje litt bortkastet å vente to år med å dra på topptur hvis du uansett ikke får prima forhold. Jeg stemmer også med i anbefalingen om å tone topp-delen i topptur litt ned. Man må ikke på død og liv gå 1000 høydemeter og kjøre bratt terreng for å få glede av toppturutstyr. Hvis du ønsker å få best mulig skikjøring i månedene før vårsola begynner å steke, er det også ofte slik at du finner best snø fra 50 meter over skoggrensa til 150 meter under den.

Jeg har en MSR XGK II. Reservedelssettet til denne inneholder ekstra dyser og flammespreder til både XGK-modellene II og EX. Siden brenneren antakelig overlever en atomkrig, ser jeg ikke for meg at jeg noen sinne kommer til å kjøpe en EX. Er det noen som har det motsatt og ikke har behov for delene til XGK-II? Skal vi i så fall bytte?

I sommer skal vi gå en fleredagers tur i Børgefjell med Simskardhytta som utgangspunkt. Vi tenker 3-4 dager gåing og er ute etter best mulig fiske. Jeg er imidlertid litt usikker på hvilken vei vi skal ta, og ser røfflig for meg to alternativer: 1: Over Simskardet og følge Simskardelva og Tiplingen ned til Kroken i Susendalen 2: Rundt Kvigtind-massivet, via Jengelhytta og ned til Majavatn. Hva ville dere valgt, og hvorfor?

Msr Windpro eller Optimus Polaris.

Tok en ny titt på biltemaboksene nå, og de vanlige tur-gassboksene har kommet i ny utgave hvor det er stemplet 25%propan og 75% butan på. De gamle med rødt beskyttelseslokk oppgaven kun butan som innhold. Da er det antakelig samme innhold i de nye boksene (med svart beskyttelseslokk) som i de avlange beholderene?

Jeg driver og ser på alternative drivstoffkilder til matlaging og varme om vinteren. Jeg er jo veldig glad i gass siden det blir lite søl, men det utgår med høye kneløft å kjøpe en stor boks primus winter gas til bortimot 200 kroner når du kan få en liter med alkalytbensin for under 50-lappen. På sommerstid bruker jeg mye av biltema sine gassbokser, som koster vesentlig mindre enn Primus/MSR/Coleman/osv sin tilsvarende størrelse. Disse inneholder imidlertid stort sett butan (slik som Primus Summer gas), og er rimelig ubrukelige når boksen er kald. I dag så jeg imidlertid at Biltema har en annen type gassbeholder som inneholder mer propan og isobutan enn den vanlige boksen: https://www.biltema.no/fritid/friluftsliv-og-camping/kokeapparat/gassbeholder-300-g-2000031854 På varebeskrivelsen står det at boksen inneholder 45 % propan, 26 % butan, 28 % isobutan, mens sikkerhetsbladet sier at innholdet er propan 16-26%, Isobutan 20-30% og butan 48-58%. Jeg antar at det er sikkerhetsbladet som er mest presist, blant annet fordi 45% propan hørtes mye ut på en relativt lett og myk beholder. Det som står i databladet ligner på sammensetningen i den gamle varianten av Primus Powergas (de gamle grå boksene). Gjengene på boksen er den samme som på vanlige gassbokser, selv om jeg ikke eksplisitt finner referansen til standarden på beskrivelsen. Jeg har tenkt på to alternativer for bruk av disse boksene: 1: Bruke den opp-ned som en vanlig gassboks. Må sikkert støttes opp ekstra med en provisorisk ståltråd-støtte, men ståltråden skal jo uansett være med i rep-settet. 2: Fylle innholdet over på Primus winter-gas-boks for å utnytte effekten av inner-papiret i disse boksen. Medfører jo at man må kjøpe en primus-boks i tillegg, samt at man bruker boksen på en annen måte enn den egentlig var tenkt. Hva tenker dere om denne gassen og bruk vinterstid? Kjør debatt!

Jeg har noen snøplugger som jeg vil prøve å sette snor og karabin på, slik at jeg kan grave dem ned på tvers. I den sammenhengen er jeg ute etter passende (små og lette) karabinkroker for å koble snorer sammen. Hilleberg har for eksempel denne varianten: Er det noen av dere som har forslag til passende kroker som både er små, passe sterke og ikke alt for dyre?

Har du vurdert kano istedenfor packraft?

Og her kan det være greit å huske på at elvesportsmiljøene har lært seg litt av hvert om det å padle i rennende vann gjennom elvepadlingen som nå har vært utøvet i over 50 år. For de som skal padle i elv, kan våttkortstigens kurs i elvepadling eller packraft anbefales før man begir seg ut.

På disse stedene er vel kanskje truger et vel så bra alternativ som fjellski?

Om du absolutt ikke vil ha tizip, er jo denne utelukket. Spruttrekket ser åpent ut fordi det ikke er bildet av det. Denne modellen har en cockpit-ring som en vanlig hav-eller elvekajakk, og det følger med et spruttrekket som festes på ringen. Jeg har ikke sett løsningen på den amfibio-raften, men løst spruttrekk som Refuge har, er veldig mye tettere enn den hersens borrelås-løsningen de fleste andre packrafter har med unntak av de som er solgt som "whitewater"-packrafts. Edit: Nå har jeg sett video av Anfibio-raften. Bedre enn de med bare borrelås, men definitivt mindre tett enn båter med ordentlig spruttrekk.

Hva med Alpackaraft Refuge?

Her er en liten video om årelengde som går litt grundigere til verks. I videoen snakker han om gripe-bredde, ekstra rekke-lengde, og lengde på åreblad. For min del får jeg en ideell bredde på hendene ved push-ups på 72 cm. For referanse er jeg 188 cm høy. Når det gjelder lengden fra håndledd til åreblad, er det flere faktorer å tenke på. For det første må man jo få årebladet ned i vannet, samtidig som åra starter ganske langt ut (siden den er bred), og du vil gjennomføre taket med den øvre hånda i høyde med panna for å ikke ødelegge skuldrene, samt at åra skal følge så tett inntil båten som mulig for å unngå vagging. Ved litt tørrtesting med kosteskaft kom jeg til at den ideelle rekke-lengden for packraften som jeg prøvde (Alpackaraft Refuge) er mellom 20 og 25 cm. Årebladene på min Werner Shuna er 45cm lange. Ideell lengde ved 20 cm rekkelengde: 72+2*20+2*45 cm = 202 cm. Ideell lengde ved 25 cm rekkelengde: 72 +2*25 +2*45cm = 212 cm