::M

På Vaggatem tviler jeg på at det ferdes så mange skurker. De lokale trenger du nok ikke bekymre deg for, og hadde jeg vært en langveisfarende tjuvradd ville jeg tenkt meg om to ganger før jeg hadde gjort ugang øverst i en ti mil lang dal.

Å parkere litt vekk fra riksveien kan nok uansett være smart, og i Pasvik finnes det mange fine skogsveier etter tømmerdrifta. F.eks. kan dere kjøre grusveien innover mot Sortbrysttjern fra Vaggatem. I enden, ca 10 km fra riksveien, er det en parkeringsplass som er vanlig utgangspunkt for å gå til Ellen-koia og inn i nasjonalparken. Det er også et godt utgangspunkt for å gå både sørover og nordover. Det finnes også flere lommer langs grusveien der man kan parkere, f.eks. før Gåsvannet.

Det dere derimot bør tenke på er at folk kan bli bekymret og melde dere savnet om bilen står på samme sted i ukesvis. En ide er å si fra til politimannen på Nyrud, som har god oversikt og et spesielt ansvar akkurat i dette området. Eller legge en lapp i frontruta, om dere tørr

"Trygg barflekk" 

Når: 28.04

På vei opp ved Bjørnabekken i Storlidalen, Oppdal. Okla  ligger bak til venstre og Buslættkamben bak til høyre.

Mestring. Dette synes jeg er vesentlig. Det å vite at en kan skaffe eller tilberede mat. Ordne med husly i telt eller annet. Sørge for bål og varme. Finne veien. Gå i spenning over en fjellrygg, og ja, der ligger vannet akkurat som på kartet. Jeg kommer heller aldri til å slutte å la meg fascinere av at ”der” lå jeg i et lunt telt og drakk kaffe for noen minutter siden osv.

Godt sagt!

Beskyttelse: http://vertikal.no/nor/Produkter/Bager-pakkposer/Vanntette-bager/iSeries-Ipod-Nano

Litt dyr, men garantert kvalitet fra SealLine. Outdoor Research har en litt rimeligere:

http://vertikal.no/nor/Produkter/Bager-pakkposer/Pakkposer/SENSOR-DRY-POCKET-SMARTPHONE

Siden du allerede har en sovepose, hva med å få deg en tynn en til, og bruke de "dobbelt" om de blir kaldt? Da trenger du ikke legge så mye penger i ny sovepose. Personlig har jeg en -10 dun og en +1 dun, da har jeg sovepose® som funker nærmest perfekt i alle situasjoner:

Sommer: +1

Vår/høst: -10

Vinter: -10 og +1

Før gjorde jeg det samme med flere billige syntetposer, hadde med opptil tre tynne sommerposer til kalde vinternetter. Funker tilstrekkelig om man ikke er så kresen på vekt.

Bærende snø fra ca 600moh på nordsiden av Innerdalen(opp mot Dronningkrona) for en uke siden (søndag 27. mai).

Det var ikke et sløsjras men et flakskred såvidt jeg har forstått. Vindtransportert nysnø altså.

Det kan nok stemme. Konkluderte litt for kjapt ut i fra bildet i linken, det så veldig fuktig ut.

Med den varmen som er i Roms nå er nok forholdene helt forskjellige til helgen. Tipper det har satt seg.

Det kan nok også stemme. Men pga akkurat denne varmen bør man være litt obs, skredfaren kan være tilstede.

Var opp mot Dronningkrona i Sunndal 15. mai, da lå snøen fra 500 moh i nordvent terreng og dette stemte godt med ut.no sitt "skiførekart". Ser ut til at det er føre fra 700moh på Kirketaket, men det kan vel forsvinne fort siden fjellene er sørvendte. Se opp for slush-skred: http://www.rbnett.no/lokal/rauma/article463665.ece

Jeg synes det likevel ligger et snev av fornuft i "konservativismen": man burde lære å gå før man kan løpe. Etter hva jeg hører sparker enkelte ned varder(umerkede, riktignok), slik at det ikke skal være for lettvint å navigere i fjellet. Den er drøy, men jeg tar poenget. Det samme gjelder vel med GPS?

Startet i vinter med å alltid ha med GPS i sekken, og priser den for sine egenskaper som backup. Ingenting slår vel kartet så lenge sikten er god, det er vel mange av oss enige om. Men jeg ser spesielt verdien av å kunne velge nøyaktige ruter i snøskredterreng, siden jeg ikke syns noe om å gå bratt om sikten er dårlig. Uten å kunne se hva som er over og under deg tar det lang tid å gjøre presise rutevalg innenfor noen få meter med kart. Muligheten for å kunne gjøre 100% konservative valg er viktig om jeg vil fullføre en tur i dårlig sikt.

Ved to tilfeller i vinter brukte jeg GPSen der jeg ellers ville brukt lang tid med kartet:

1. På veg til Kamtjønnkoia i Trollheimen i tåke og mørke: Her er det bratt på mange kanter og koia ligger i et værutsatt område. Her kunne vi ha klart oss med kompasskursen, men hadde vi mistet (nøyaktig) posisjon hadde det vært vanskelig å vite hva som var over oss.

2. På en klassisk og relativt enkel topptur, men i whiteout og sterk kuling. Ved hjelp av GPSen navigerte vi oss inn i riktig renne, slik at vi unngikk fossen på venstre side og brattere terreng på høyre side.

Spørsmålet "har du noen gang fått bruk for skredkompetansen" (eller noe sånt) kan være missforståes. Jeg bruker det jeg har av skredkunnskap kontinuerlig fra mange dager før jeg drar til turområdet til turen er over. Men det var vel kanskje ikke det du spurte om? Med tanke på de beskjedne svaralternativene...