Baryshnikov

Wegerle skrev (12 timer siden):

Putter du dunposen inni en "regular" eller "long" syntetpose fra rab? Hvor trangt blir det med doble lag? Veldig lett og virker som en god ide som jeg kanskje kan kopiere 

Vanlig lengde på begge posene. Jeg synes jeg "svømmer" i mange soveposer, og synes ikke dette systemet blir trangt i det hele tatt - men så er jeg heller ikke veldig grovt bygget...

sneakyowl skrev (På 17.1.2024 den 13.18):

En god del andre småendringer, som f.eks. å droppe den trofaste Trangia matboksen i metall. Lokket må uansett med, siden det brukes til å skrape innerteltet for rim på morgenen. Hva bruker dere andre til dette?

Litt rart - jeg har skjønt dette med å skrape rim fra innerteltet. Leser, ser og hører om at det er noe alle gjør, men jeg har aldri sett behovet. Det kan ha sammenheng med at jeg fyrer i innerteltet, og har alltid gjort det, helt siden jeg fikk min første 111 en gang på åttitallet. Et lite minutt med bensinbrenner, så har all rim fordampet. Og nei - det er ikke sånn at det da drypper masse vann rundt i teltet. Det forutsetter selvsagt at det er plass.

Jeg er ganske god på å pakke lett, men når det gjelder teltet er jeg villig til å bære en kilo ekstra for å ha god plass. Minste teltet jeg har trivdes i alene er Exped Venus 2. Allak 3 er det perfekte solotelt (!), mens Keron 4 er akkurat passe for to. Da kan man også ligge på tvers av lengderetningen, og ha døren på siden av seg, og ikke i hodeenden/fotenden.

sneakyowl skrev (På 7.1.2024 den 21.51):

Jeg hadde veldig lyst til å like Soto Stormbreaker brenneren på vintertur, men desverre når den ikke opp på forutsigbarhet og trygghet for fyrinng i telt for meg. Opptenningen av den har for hver gang bare blitt verre og verre. De to siste opptenningene ble så seige at det rant over flytende bensin på primusplaten. Flammeshow ja! Godt jeg fyrte opp nede i teltgropa. Nå var dette i litt kaldere temperaturer enn anbefalt, men akkurat samme fenomen har skjedd i bare noen få blå også...

Frem med Omnilite igjen!

Har du forsøkt å ikke pumpe opp flaska med veldig høyt trykk før du "forvarmer"? Instruksjonen sier at man skal pumpe til man ser det røde merket på flaska, etter min erfaring er opptenning tryggere og enklere med vesentlig mindre trykk. Jeg har mange vinternetter i telt, ned mot minus 30, med både Muka og Stormbreaker, aldri opplevd det du beskriver. Stoler såpass på dette at jeg konsekvent fyrer opp inne i innerteltet. Det er selvsagt viktig å ikke fylle flaska for full, da klarer ikke pumpa å suge luft som den kan blande i bensinen - og ja, da blir det flammeshow!

Moedawg skrev (22 timer siden):

Hei. Ser etter en storsekk å kombinere med pulk men føler at de som har innebygde pulkfester ikke gir meg egenskapene jeg er ute etter. Hvordan syntes du paragon sekken funker til dette? Noen festepunkter som blir slitt etter noen mil? Og har du noen tips til festesystemer?

Hei!

Denne må rett og slett improviseres tror jeg. Jeg brukte noen web-bånd ment for klatring og festet disse på plast-delen inne i hoftebeltet på Paragon 58 (se bilde). Det var ikke like enkelt på 68, derfor brukte jeg 58 da jeg trakk pulk. Her tror jeg de fleste sekker er forskjellige - en bekjent fikk en salmaker til å sy på en web-løkke på hoftebeltet på en annen sekk (husker ikke hvilken), som også fungerte fint. 

"Forvarming" med gass på Stormbreaker og Muka fungerer som nevnt over fint, men det forutsetter jo at man har med gass...

Noe jeg synes er rart er Sotos anbefaling om å pumpe opp til høyt trykk, så den røde markøren på pumpa synes. Etter min erfaring fungerer både forvarming og generell drift vesentlig bedre med lavere trykk på flaska. Med lavt/moderat trykk har jeg fyrt opp flere ganger med under minus 20 i teltet, uten store flammer eller spesielt lang forvarmingstid. Dette opplever jeg som såpass sikkert at jeg konsekvent fyrer opp primusen i innerteltet. 

Alle soveposer vil akkumulere fukt i vintertelt hvis man ikke sover i noe som er helt vanntett, som en dampsperrepose  -eller søppelsekk for den saks skyld. Alle som har prøvd vet at det er svært lite behagelig, man våkner dyvåt på morgenen, men med tørr sovepose. En dunpose er svært sårbar for akkumulering av fukt, og har vesentlig mindre isolasjonsevne etter noen dager på tur om man ikke får tørket den skikkelig underveis. En syntetpose mister ikke like mye isolasjonsevne om den blir litt fuktig. 

Min løsning er å bruke en svært tynn og lett syntetisk sommerpose utenpå dunposen. I praksis legger all fukten seg i den ytterste posen, og denne er lett å tørke i telt-taket med litt lunk fra primus om morgenen. Spesifikt bruker jeg RAB Mythic 600 (dun) innerst, og RAB Solar ECO 0 (syntet) ytterst. Til sammen veier disse 1400g. Jeg har sovet ute i minus 30 i denne komboen, skal ikke påstå det var knallvarmt - men helt ok. Under NPL i vinter hadde jeg ca 40 netter med dette systemet, som fungerte utmerket, også med mange påfølgende netter i telt. 

Flyalf skrev (På 27.4.2023 den 10.24):

Takk for gode tips! Vet du om det er enkelt å eksportere fra Caltopo eller på annen måte få brukt ruter planlagt i Caltopo sammen med Inreach Mini? Og hvordan er strømforbruket ved sporing over flere dager?

Jeg reiser noe utenfor Norge og bruker da Inreach Mini med Earthmate app på Andriod mobil via bluetooth. Spesiellt sporingen bruker jeg mye på nye steder, strømforbruk er jo minimalt. Det funker på mobilen, men når jeg skal gjøre noe fra PC i forhold til planlegging / etterarbeide er Garmin SW dårlig.

Det er veldig enkelt å eksportere fra caltopo til Garmin-dingser. Det er en egen "export"-knapp oppe til venstre på nettsiden, man kan da velge hvilket format man vil eksportere i, vanligvis brukes .gpx til Garmin. Man plugger så Garmin-devicen inn i PC'en, og drar .gpx-fila til mappen som heter "new files" (Internal Storage\GARMIN\NewFiles). Og vipps, så er alt på plass, ruter, stedsmarkører og alt. Jeg mener å huske det er samme prosedyre på inReach og på GPS-klokka. Et tips er å dele inn ruta i passe lange etapper før eksport, jeg brukte typisk 50-80km, og så nummerere disse. Det gjør det enklere å finne etappen som skal aktiveres på GPS-devicen når du er på tur.

Jeg gikk NPL på ski i vinter, og valgte å gå helt uten papirkart. Jeg mener navigasjon er både vanskeligere og viktigere på vinteren, fordi du på sommeren aldri vil få white-out, der du ikke ser hva du tråkker ut i og risikerer å gå utfor bratte skrenter etc. Jeg må innrømme at å droppe papirkart var et valg som satt litt langt inne, men når det er sagt kan jeg ikke si jeg savnet papirkartene en eneste gang underveis. Nostalgikeren i meg synes også det er fint å brette ut kartet i teltet på kvelden, men kart blir våte, de er dyre, og de veier ikke så rent lite. Å sende kart til masse steder underveis er litt jobb, og du er avhengig av at post-i-butikk er åpen når du kommer dit (kjipt å vente fra lørdag kveld til mandag morgen for å hente ut kart...).

Jeg hadde tre "navigasjonsdingser" med meg, mobiltelefon, inReach mini 2 og GPS-klokke.

For å ta klokka først: så vidt jeg vet er det først det siste drøye året det er kommet klokker med AMOLED-skjerm med innebygget kart, som gir god nok lysstyrke og oppløsning til å fungere som fullverdig navigasjonsenhet. Jeg brukte Garmin Epix 2. gen. Siste versjon av Forerunner (965) har de samme funksjonene, og litt større skjerm - har ikke testet denne. Jeg hadde tegnet opp hele ruta på forhånd, delt inn i nummererte etapper, som lå klare på klokka. Dette fungerte utrolig bra, og var sterkt bidragende til at jeg kunne gå på ski i utrolig dårlig vær, og ikke hadde én eneste dag værfast. Kartet som ligger på klokka er basert på de "vanlige" 1:50.000 kartene fra kartverket (M711) og har samme detaljgrad. Man kan zoome inn og ut avhengig av hvor nøyaktig navigasjon man trenger. Batteritiden til klokka i aktiv kartmodus er i størrelsesorden 12-18 timer, men på sommeren kan man sikkert bruke den på den måten en liten brøkdel av tiden. Selve batteriet er lite, og krever svært lite av batteribanken før det er fulladet. Det er selvsagt uegnet til å planlegge ruter med, men til fin-navigasjon helt uovertruffet. Rett og slett en "game-changer" for navigasjon i skikkelig dårlig vær. Man slipper også å fomle med knapper på en GPS, klokka er utenpå jakka på håndleddet hele tiden. Se eksempelbilde nederst.

Den andre "dingsen" var en helt vanlig smarttelefon. Jeg ser ikke poenget lengre med en dedikert GPS, når GPS-funksjonen på telefonen er like bra eller bedre, kartene i apper på telefonen er bedre (og billige eller gratis), og skjermen er vesentlig bedre - både hva gjelder oppløsning og lysstyrke. Det finnes mange kart-apper, og jeg har testet de fleste tror jeg. Jeg landet på en som heter Caltopo (caltopo.com). Tror ikke denne er mye brukt i Norge, men den er fantastisk bra. En stor fordel med den betalte versjonen (20$/år) av denne er at man lager en bruker, og da kan man sitte hjemme på stor skjerm og plotte rute, som så automatisk oppdateres på telefonen. Ingen overføring av GPX-filer etc. Man kan laste ned kart offline, både for Norge, Sverige og Finland, og printe ut kart i hvilken størrelse og oppløsning man ønsker. Man kan legge inn skygge for bratthet, og fargelegge skredsoner etc med få klikk. Ruta kan også deles med andre, men man må være innlogget for å gjøre endringer i selve ruta. Link til min rute her https://caltopo.com/m/VGLUN. 

Den siste "dingsen", som jeg aldri brukte til navigasjon, var en inReach Mini 2. Denne var ren back up, om de andre to skulle feile. Alle etappene på ruta lå også inne på denne, men den har ikke innebygde kart, og du må da følge en digital "sti" i blinde. Det vil dog fungere helt fint i nødsfall, og den har svært lang batteritid. Å ha med en inReach anbefales uansett for å kunne kommunisere med omverden i nødsfall. 

Strøm er selvsagt viktig når man stoler på at alt er elektronisk. Jeg hadde derfor med to batteribanker, hver på 10.000 mah. Jeg brukte Nitecore NB10000, som jeg mener er den som gir mest strøm pr. vektenhet. Den veier 150 gram, er ganske robust, og tåler en del fukt. 

Kart på håndleddet:

sneakyowl skrev (4 timer siden):

Det ble ikke ny brenner kun for å fyre litt på balkongen. Denne helgen fikk Soto StormBreakeren prøve seg litt på faktisk tur også.

Noen take-aways:

- Fullt mulig, og like greit å fyre den opp med mindre trykk (antall pump) enn beskrevet i manualen. Manualen går nok ut i fra at du er ute etter bånn gass max effekt.

- Stekte noen ostepølser i en Trangia-panne over brenneren uten nevneverdige problemer. Må lære litt og kjenne med tanke på regulering på minimumsnivå, spesielt i forhold til trykk  mengde på flaska. I starten følte jeg at jeg måtte holde pannen litt høyere opp, men etter å ha sluppet ut litt luft (mindre trykk) ble det mulig å la panna ligge på konstant med pølser i.

- Etter å ha fyrt den opp ~10-15 ganger i trygge omgivelser utendørs var det på tide å prøve innendørs i forteltet. Forvarmingsflammen er definitivt høyere enn hva jeg er vant med fra Omnilite Ti, men den er også forholdsvis forutsigbar. Forteltet i Abisko Shape 2 er ikke kjempehøyt, men det var utenfor fare.

Noe jeg umiddelbart satt pris på var at jeg kunne fortsette å høre på podcast fra høyttaleren på telefonen mens brenneren gikk. Det samme er bare er å gi opp med Omnilite'n om man vil få med seg noe av innholdet.

For turer hvor det ikke virkelig skal spares på gram blir nok dette en "go-to" istedenfor gass.

Hvis jeg er i små telt med lite plass, eller man er flere i teltet hender det jeg fyrer opp Soto-brennerne med gass først, som en slag forvarming, og skifter til bensin etter et minutt, når røret er varmt. Med hutigkoblingene går det kjapt å skifte mellom brennstoff. Du kan da kjøre direkte i "normal" modus, uten å gå via startmodus først. Ingen høye flammer i det hele tatt!

Hei!

Godt spørsmål - jeg valgte å ikke ta det med i det første innlegget fordi det handlet om vekt som skulle bæres, og innlegget ble langt nok...

Når det gjelder ski hadde jeg valgt litt annerledes i dag om jeg skulle gått turen på nytt. Jeg hadde Åsnes Amundsen smørefrie ski, med BC Magnum binding, og Crispi Svalbard BC Støvler. Skiene var helt ok, men i dag ville jeg valgt noe litt bredere for å takle løssnø bedre, og gjerne med litt mer innsving. Amundsen er redningsstabil og fin å gå på lang flater med, men de (få) halvbratte nedkjøringene som er på en sånn tur var krevende. Det henger også sammen med at støvelen, etter at den er inngått, er svært myk - og knapt gir støtte for ankelen i det hele tatt. Fordelen var at jeg hadde brukt støvlene en del tidligere, de var godt inngått, og jeg gjorde at jeg ikke hadde et eneste gnagsår på hele turen. Ulempen med støvler med integrert gamasje er at akkumulert fuktighet tørker svært langsomt. Det kan kanskje unngås med å bruke dampsperresokker (eller plastposer). Det gjorde ikke jeg, og støvlene var fuktige i læret mye av turen.

Smørefrie ski er forresten genialt. De er mye bedre enn sitt rykte, glir helt greit og bråker ikke på samme måte som i "gamle dager". De fungerer på nesten alle føreforhold, dog ikke knallhard skare. Da hadde jeg med kortfell, som fungerte bra. Jeg skal aldri mer ha fjellski som må smøres...

Hovedproblemet med skiutstyret var egentlig bindingene. Jeg har ikke opplev det så mye på tidligere turer, men underveis på denne turen hadde jeg masse problemer med ising i bindingen. Det som skjer er at det hoper seg opp is inne i mekanismen, med det resultat at man ikke får åpnet bindingen. Jeg slet flere ganger med å få av meg skiene når jeg slo leir, og man kommer ikke til for å pirke der isen sitter. Den verste hendelsen kom også ubeleilig, da jeg kom frem til Sandhaug DNT-hytte i full storm tidlig i februar. Etter å ha stått 20-30 minutter ute for å få av skiene gav jeg opp, gikk opp trappen og inn i hytta med skiene på, og måtte ta av støvlene og skiene samlet innendørs. Glad jeg var alene på hytta da 😂. Nå hadde jeg enten valgt gammeldags 75mm, eller forsøkt det nye Explore-systemet, som virker veldig lovende. Frykten var å gå gjennom isen og ikke få av meg skiene. 

Staver er heller ikke uviktig. Jeg bruker ikke regulerbare staver, synes de blir "vaklete" og mangler stivhet. Jeg liker å kunne stake på hardt føre, og da må stavene være lette og stive. Jeg brukte Åsnes Spitsbergen Expedition, som jeg er superfornøyd med. Trinsene som følger med er dårlige, det vil si de fungerer - men går notorisk i stykker etter 50-60 mil. Dårlig konstruksjon.  Jeg bruker i stedet store trinser i mykplast, trinsene fra Leki er gode og passer på gjengene til Åsnes staver. Det er også greit å kunne skru av trinsene kjapt når stavene skal brukes som bardunfester i hard skaresnø.

Håper det var utfyllende.

ost skrev (På 19.4.2023 den 10.56):

Gratulerer med vel gjennomført tur, var flott å følge deg på Instagram.

Du hadde ikke med noe ekstra bekledning til bruk på betjente hytter o.l? Sov du i samme ulltrøye som du gikk i eller hadde du eget sett til bruk i soveposen? 

Hva slags mobil har du med, og brukte du den stort sett i flymodus?

Hei. Ullnettingen var i praksis alltid på så lenge jeg var ute eller i telt, også om natten. På hytter skiftet jeg til ullstillongs og ulltrøye. Benyttet da anledningen til å vaske ullnettingen, helt enkelt i en vask med én-eller-annen såpe. 

Mobilen er en OnePlus 9 Pro. Tror de fleste moderne smarttelefoner fungerer bra, men fint at den tåler vann. I praksis alltid i flymodus, ja. 

Luesveis skrev (3 timer siden):

Hilleberg Allak 3 som lettvekts solotelt, den var ny    Allak er et flott telt, jeg har Allak 2 selv.

Hvordan forankrer du teltet i og for storm med kun ski, staver og to snøplugger?    Graver ned ski og staver, slik at hver ski eller stav forankrer to hjørner av teltet?  Men du får ikke forankret alle seks hjørner av teltet og alle seks bardunpar med kun seks festemidler?  Medmindre flere festemidler forankrer flere telthjørner og flere bardunpar?

Ikke akkurat lettvekt teltet nei 😉.

Jeg hadde et par kamerater som var med på hver sin etappe senere på turen også, derfor valgte jeg å beholde tremannsteltet, hvis ikke hadde jeg måttet sende mye frem og tilbake. Det gir unektelig kongeplass som solotelt da, og jeg kom fortsatt under 13kg i vekt på utstyret. På vintertelt bør vekten av festepunkter regnes med, om du trenger ti snøplugger hjelper det ikke om selve teltet er noen hundre gram lettere. 

Jeg forankrer Allak kun med bardunene. Man trenger ikke bruke hempene på selve teltet fordi den nederste bardunen er ganske nær bakken. I praksis bruker jeg festepunktene i hjørnene av innerteltet kun når jeg slår opp teltet i vind. Når det er delvis reist flytter jeg festet fra telthjørnet til bardunene. Det er to barduner i hvert av de seks hjørnene, som kan festes i samme punkt. Jeg bruker ski og staver på de hjørnene som var mot vinden, snøplugger på de to som var i le. Da holder det fint med bare seks punkter, så lenge alle disse er gode. Dette holdt fint i vind på 25m/s med over 30 i kastene. 

sneakyowl skrev (2 timer siden):

Veldig nyttig, og imponerende utført. Jeg ville nok slitet litt med å holde en såppass nøktern vekt på vinterstid selv, men ser også at det er mye unødvendig luksus som kunne vært kuttetbut.

Hvor mye drivstoff hadde du med deg? Fylte du opp underveis via egne depoter eller bare handlet?

Jeg brukte snaut 0,5 liter bensin hver dag. Det inkluderer mye kosefyring, jeg tipper jeg brukte kanskje 0,2 liter til det "nødvendige", d.v.s. snøsmelting og matlaging. I starten var dagene korte, og da ble det en del timer i telt på kvelden der brenneren putret på laveste mulige flamme for å holde varmen oppe. Jeg fyrer alltid i innerteltet, og da blir det T-skjortetemperatur selv med brenneren på minimum.

Jeg hadde tre depoter - på Haukeliseter, Finse og på hytta til en venn nær Sulithjelma. Resten av stedene jeg var innom handlet jeg i vanlige butikker (har blitt stor fan av lokale Jokerbutikker). Det vanskeligste å få tak i er renset bensin, et par steder hadde de bare gassbokser, og det er et argument for å bruke en brenner som kan brenne på gass også. Real turmat eller liknende finnes ikke overalt, det gikk jeg i tillegg ganske lei av. Da spiste jeg i stedet forskjellige varianter av spekepølse (omtrent samme energiinnhold/vekt som Real), med nudler ved siden av. Utmerket turmat!

Flyalf skrev (5 timer siden):

Takker. Imponerende selektivt utvalg av klær . Har du prøvd å lese med Kindle app på mobilen (spare 200g)? Noen tips om slitesterke votter og lue valg?

Nei, vurderte ikke å droppe Kindle, den er veldig behagelig å lese på, og har ekstremt lang batteritid. Det blir for smått for meg å lese bok på mobilskjerm. Alle votter med skinn inni bør være slitesterke nok, jeg bruke et par fra Hestra. Lue - jeg hadde to. En gammel i vindtett fleece fra Berghaus, og en tynn ullue som jeg brukte desidert mest.

Pakkliste fra turen lagt ut her :

sneakyowl skrev (13 timer siden):

Du må nok bare vente til den er kald nok til å kunne forvarmes på nytt, om den ikke er på et punkt som gjør den lett antennelig igjen. Det er i hvert fall det jeg gjør i de tilfellene.

Enda en grunn til at jeg er ganske spent på Soto Stormbreakeren som er på vei med Posten. Med den bør slik venting for tenning på nytt være helt eliminert.

Det er helt riktig, bare kjør lunken brenner noen sekunder i start-modus - så er du good to go.

sneakyowl skrev (2 timer siden):

Der tror og håper jeg Stormbreaker gjør en litt bedre jobb. I hvert fall ser det ikke ut som om det er så stort problem å få en lav flamme på den, fra div videoer jeg har sett på.

Jeg har bitt meg merke i at enkelte på Youtube pumper godt over 50 pump (!) før de bruker den. Det må bli et voldsomt trykk, eller er det bare en litt svakere pumpe enn f.eks. Primus Ergopump? Sotoen har en indikator som viser når det er "nok" trykk, men jeg mistenker at dette gjelder om du skal ha MAX effekt. Det er vel ikke noe i veien å pumpe opp litt mer nøkternt for å få en roligere flamme?

Eventuelt slippe ut litt trykk ved å skru den over på "air" i en liten stund.

Jeg pumper aldri så mye som de viser i videoene, og det går helt fint.

Problemet når du går ned på flammen er at brenneren begynner å "pulsere" og brenner veldig ujevnt - det er det som begrenser hvor lavt man kan gå. Det man må vite er at fra du skrur på reguleringshjulet til endringen i flammen trer inn går det noen sekunder. Man må derfor begynne ovenfra (høy effekt) og skru litt langsomt ned til man venner seg til hvor langt ned man kan gå før flammen blir ustabil.  Da kan den helt fint fyres på ganske lav flamme, men ikke helt pannekakestekenivå. Fint for kosefyring i innertelt. På gass kan man gå så lavt man vil, så lenge gassboksen er rettvendt. Med invertert gassboks oppstår samme problemet som med bensin. 

sneakyowl skrev (16 minutter siden):

Jeg visste ikke at jeg skulle få lyst på et produkt basert på en "problemtråd"😅

Soto bensinbrennerne har gått meg litt hus forbi inntil nylig. Noe med "Made in Japan" og spennende mekanikk (om kanskje noe overkomplisert, med tanke på vedlikehold) taler godt til meg, og jeg får umiddelbart lyst til å skaffe en Stormbreaker for å modifisere inn i en Trangia Triangle... God idé?

Absolutt en god idé! Den lar seg helt sikkert modifisere inn i en Triangle. Jeg har i hvert fall ikke savnet rødspritflaska siden jeg begynte med disse brennerne...

Han Derre skrev (På 22.2.2023 den 19.00):

Interessant diskusjon. Jeg har ikke denne brenneren, men den virker godt konstruert til sitt formål. Jeg har også inntrykk av at SOTO lager utstyr av høy kvalitet.

Selv om jeg aldri har brukt akkurat denne, så har jeg erfaring med et tosifret antall ulike brennere og primuser av ulikt fabrikat og design. Jeg vil tilby forumets vise menn og kvinner tre observasjoner av generell karakter:

1. Som med alle apparater der forbrenning foregår (det være seg kokeapparat, varmeapparat eller forbrenningsmotor), så er «daukjøring» en sikker oppskrift på oppbygging av sot. Uansett hvor god en brenner er til matlaging og småkoking på lav effekt, så vil det være tilrådelig å alltid legge inn et par minutter med full effekt, for å rense systemet. Man bør dessuten ikke avslutte på laveste effekt; det gir unødig risiko for soting der soting kan forekomme.

2. Mer erfarne ekspedisjons- og turfolk enn meg har i artikler og podcaster diskutert diverse vanlige og pålitelige brenneres styrker og svakheter. Når de snakker om det (lille) de har opplevd av problemer, soting og dyseproblemer som utløser et uønsket behov for plunder og vedlikehold i felt, så synes de fleste å være enige om at dette synes å kunne relateres til dårlig eller inkonsistent kvalitet på forvarming.

3. Som med all produktdesign - uten unntak - så står man overfor valg og kompromisser. Noe må prioriteres, og andre ting må ofres. Man kan ikke få et ultralett telt som samtidig er best i storm; man får ikke en 100% vanntett jakke som samtidig puster godt gjennom tekstil og membran; man får ikke en supervarm sovepose som pakker så liten at du kan ha den i en stor jakkelomme, og så videre. En nettbutikk som markedsfører denne skriver «Soto Muka Stove er neste generasjons bensinbrenner som revolusjonerer bensindrevne turbrennere. Ingen mer skitten sot, ingen mer forvarming  og ingen mer tidkrevende vedlikehold før og etter bruk.» Min påstand er, jf. pkt 2 over, at ved å lage et design som gjør at man kan hoppe bukk over forvarmingen, så er man nærmest garantert - i det minste ved langvarig bruk - en tilhørende større risiko for sot, og dermed risiko for tidkrevende vedlikehold. Uansett hva produsenten måtte skrive eller butikken måtte påstå.  

En brenner vil derimot ikke kreve vedlikehold eller rensing av dyse dersom den forvarmes rikelig med rødsprit, er glodvarm ved oppstart, og som kjøres på full guffe i et minutt før den stenges. Case in pont: Min eldste brenner en Radius 21 fra 1937 som stadig er 100% pålitelig, som MÅ forvarmes med sprit, og som aldri har  brent dårlig eller hatt behov for demontering av dyse.

Hvad tycks?

 

Jeg har også brukt og testet et tosifret antall brennere, men til forskjell fra deg har jeg også masse erfaring med Muka...

Soto Muka er, sammen med Soto Stormbreaker, basert på en helt annen måte å forvarme på enn den tradisjonelle, enten med rødsprit eller å slippe litt bensin ut av dysen og la denne brenne opp. Sistnevnte har en tendens til å sote mye. Begge Soto-brennerne har en "start-modus" - der det i pumpen blandes luft i bensinen, som gjør at den starter å brenne med blåflamme umiddelbart. Etter 10-15 sekunder slår man den over til driftsmodus, og da fungerer den som en helt vanlig brenner. Dette finner man lett demonstrert i flere videoer på Youtube. Det gjør at man ikke umiddelbart kan sammenlikne disse brennerne med tradisjonelt forvarmete brennere. Etter mitt syn er dette helt genialt, brenneren er varm svært raskt, det blir ingen ukontollert høye flammer og det soter overhodet ikke. Jeg gjør denne prosessen konsekvent i innertelt (!). Jeg har nok over 60 døgn ute med denne brenneren, og kjelen jeg alltid bruker er fremdeles helt blank under, altså ingen sot. 

Andre fordeler med Muka er en svært fleksibel slange, "tømme-modus" som blåser luft gjennom slangen ved avslutning (altså null bensinsøl), og hurtigkobling mellom pumpe og brenner. Den er svært lett, brenner stille og har en ekstremt høy makseffekt - langt mer enn man behøver. Jeg er ikke enig med de som sier at den ikke kan reguleres, den brenner fint på ganske lav flamme - men ikke i samme grad som brennere som har regulereringen på brennersiden (ikke på pumpa), som f.eks. primus Omnilite. Selve pumpa er i metall, ikke plast som hos f.eks. MSR - hvilket jeg synes er bra. Det mange ikke vet er at Muka også brenner fint på gass. Makseffekten er da vesentlig lavere, men fordelen er at den da kan brenne på ekstremt lav flamme, til matlaging eller "kosefyring". Ulempen er at man da må ha gassadapteren som kun følger med Soto Stormbreaker, den fås ikke kjøpt løst.

Ulemper med Muka er at det er litt trøblete å rense dysa, da man må fjerne forvarmingsrøret som er festet med én skrue. Man trenger ikke skru løs selve dysa, som vist over, det holder å "stake" litt med en dyserensenål - det har jeg gjort mange ganger. Erfaringsmessig gjør jeg dette ca. hver 14. dag - synes ikke det er så ille. Designet på bena er heller ikke supersolid, og etter mye bruk kan den virke litt "raklete", men er helt stabil med vekten av en kjele oppå. Ved en tilfeldighet passer Muka på millimeteren inn i vindskjermen til Primus Spider Stove Set (som dessverre ikke selges lengre), og det gir en svært stabil og lite vindutsatt kombo. 

Soto Stormbreaker har mange av de samme egenskapene som Muka. Forskjellene er sånn jeg ser det at den er hakket mer solid, litt tyngre, har bredere kjelestøtter, brenner enda bedre på gass, og har litt lavere makseffekt. Det er også litt enklere å rense dysa. Jeg velger stor sett Muka, fordi den er lettere, og løsningen med vindskjermen fungerer svært bra.

Marius Engelsen skrev (4 timer siden):

Pakkliste ja, det hadde vert kjekt lesestoff  

Lykke til videre.

Forresten @Baryshnikov. Forleden dag så jeg ett innlegg på forumet om en svensk sekkepulk løsning. Ett plastbrett man bare brettet rundt sekken, så hadde man en pulk stor nok til sekken og bare ett lite kilo ekstra å bære om man ville ta børen på ryggen. Så tilsynelatende ut til å fungere ypperlig på hardt føre i videoen, men selvsagt har man ikke mer plass enn i en sekk. I løssnø blir det kanskje værre.

Interessant, har du en link?

Sekken jeg har brukt er en 68 liter Gregory-sekk. Lett, ca 1,7 kg, med svært god bærekomfort. På starten av etapper, med mat og bensin for flere dager, har jeg teltet under topplokket, mot slutten går alt i sekken. Jeg er ganske god på å pakke lett - uten mat og bensin er jeg nede på ca 13kg. Jeg kan komme med en komplett pakkliste og litt erfaringer med diverse utstyr her om det er av interesse - må bare komme meg til Nordkapp først 😉

Da er jeg kommet til Umbukta, d.v.s. jeg er hos venner i Mo i Rana. Går videre i morgen. Veldig fornøyd med å ha valgt sekk hit. Herfra blir etappene lengre, så nå skifter jeg til pariserpulk, som vel blir med til Nordkapp tenker jeg. Da kan jeg øke komforten litt også, litt varmere sovepose, litt mer bensin etc. So far, so good!

Da ble det sekk i starten, skifter til pariserpulk fra Umbukta på høyde med Mo i Rana. Begynner å gå fra Lindesnes i morgen 29.1. Prøver å legge ut litt bilder og info underveis på Instagram hvis noen vil følge med. 

https://instagram.com/christian.eek?igshid=ZDdkNTZiNTM=

Tessatroll skrev (36 minutter siden):

Kan det vere aktuelt med Storsekk og eit lett Parisbrett med taudrag som lett kan stoppast på sekken? 

Det har funka for meg på kombinasjonsturar

Kan godt være jeg lander på den løsningen, evt. å gjøre det fra Umbukta (på høyde med Mo i Rana), da er man ferdig med alle skog og vei-strekninger, og noen etapper videre er ganske lange.