Øyerfjelljenta

Denne tråden har gått meg hus forbi, så jeg er litt sent ute. Jeg jobber i en garnbutikk og er mer enn snittet interessert i dyrevelferd og bærekraft. I strikkeverden har flere produsenter satt fokus på sporbarhet, åpenhet og etikk rundt produksjon etter at en stor andel forbrukere har blitt obs på dette. Gjelder ikke alle produsenter, så enkelte henger veldig etter. Tekstilindustrien er en versting i klimasammenheng, og årsaken er det at vi skal ha det så billig som mulig og vi skal ha nytt hele tiden, såkalt fast fashion. Det har bygd seg opp til et dilemma. Om vi alle slutter å handle, så bukker stor industri og arbeidsplasser under, og med det en økonomisk krise. Om vi fortsetter på samme viset, hoper det seg opp med avfall, giftige kjemikalier og forurensing. I tillegg til elendige arbeidsforhold hos de som produserer klær(hvor mye får de egentlig av den t-skjorta du betaler 79,- for?) De som er fattige har ikke råd til å kjøpe den dyre kvaliteten som varer. De med penger skal ha årets farge i Makke-buksa si(selv om de har 10 par hjemme som ikke er nevneverdig slitte). Der utrolig vanskelig å få snudd trenden. Ansvaret ligger både hos produsent og forbruker. Ingen tekstilproduksjon kan være 100% miljøvennlig, på samme måte som ingen strømproduksjon kan være det. Likevel er det noen verstinger, og noen alternativer som er bedre enn andre. Bevisstgjøring hos forbrukere er et enkelt steg i riktig retning.

Poenget er egentlig at om man vil velge å fokusere på miljø, bærekraft og dyrevelferd så er det tre steg:
1. Handle så lite som mulig, reparer det man har i stedet.
2. Kjøpe brukt.
3. Om man skal kjøpe nytt, sjekk hva produktet består av og eventuelt hvordan det blir produsert. Legg heller litt ekstra penger i noe du vil ta vare på. Kjøp fleece av resirkulert polyester, kjøp ull som har fokus på dyrevelferd og miljø, kjøp for eksempel Tencel som er et mer bærekraftig alternativ.

Har samlet litt informasjon om ull og fibre for de som er interessert:
Superwash: Mest vanlige metoden er en prosess som innebærer giftig klorgass for å bryte ned fibrene før de påfører et lag med plast kalt Hercosett 125 for å forhindre at fibrene tover seg sammen. En så sterk kjemisk behandling at den er ulovlig i store deler av verden, inkludert Norge. På garnfronten har ikke-superwash fått en oppsving. Gjerne med fokus på merino(Sandnes Sunday, Knitting For Olive Merino o.l.)
Mulesing: En praksis hvor de skjærer av hudstykker på halepartiet på lam, uten bedøvelse, for å forhindre at fluer legger egg i hudfoldene. Forekommer i Australia, ble ulovlig i New Zealand i 2018. Er merinoen fra feks Patagonia er denne praksisen ikke nødvendig da disse fluene ikke finnes der.
Mohair: Mesteparten kommer fra Sør-Afrika. Det er flere rapporter om at det forekommer dyremishandling i form av hornfjerning med bruk av kjemikalier som spres til øynene og gjør de blinde,  dårlig klipping(hud fjernes og store sår) og det faktum at de klippes om vinteren(Mohairgeiter har ikke et naturlig lag med fettisolasjon under håret, så de fryser). Årsaken er ofte at arbeiderne blir betalt for per kilo ikke per time. For å få bukt med praksisen har de opprettet "South African Mohair Industry" som skal sikre en bærekraftig produksjon med fokus på dyrevelferd. Man får ikke være med på denne merkingen om man bryter med retningslinjene. Av ferdige klær vet jeg ikke om dette er merket, men jeg vet at garnprodusentene Filcolana og Knitting For Olive sitt mohair er underlagt dette.
Kasjmir: Litt av det samme som Mohair. Geitene har utviklet denne myke og varme pelsen for å isolere mot bitende vinterkulde da de ikke har noe isolerende fett. Etterspørselen er høy så de klippes hele året, og på vinteren fryser de ihjel. Vanligvis skal de kun kjemmes om våren da de naturlig mister "vinterpelsen". I tillegg er det så store mengder med geiter at de beiter i stykker landskapet de bor i da de river opp gress med røttene.
Alpakka: I fjor kom en rapport fra PETA som førte til at flere store kleskjeder(H&M, Esprit, Gap m.fl) brøt samarbeidet med den største alpakkaprodusenten i Peru, Mallkini. Dyremishandling under klipping var årsaken. I tillegg til at gårdene ikke har en miljøvennlig måte å kvitte seg med avfall(møkk). De samler det opp i hauger, lar det ligge før det brennes. Underveis tar regnvann det med seg til drikkevann og når det brennes så brenner det i dagevis noe som frigjør store mengder klimagasser.
Silke: Blir vanligvis produsert ved at silkeormer spinner kokonger av silke før de blir til møll. Under høstingen blir derfor ormene drept, omtrent 15stk per gram(Skal du strikke en genser for eksempel trenger du rundt 300-400gram noe som betyr 4500-6000 døde møll). Om man venter til de har blitt til møll så ødelegges kokongene i det de "klekkes". Dette ødelegger jo silketrådene i så måte at fibrene blir kortere og må spinnes sammen. Resultatet er en litt røffere silke, men likevel en bedre silke om man vil fokusere på dyrevelferd. Knitting For Olive sin silke feks er høstet på denne måten.

Et siste punkt da jeg er totalt uenig i mye PETA står for, hovedsaklig det at de mener vi ikke bør bruke produkter fra dyr i det hele tatt og heller anbefaler bomull og verst av alt syntetiske plastfibre. Jeg orker ikke å gå inn på produksjon av bomull, lin og syntetiske fibre, da dette allerede ble alt for langt.