Olav2

Takk for det! Ja eksteriør betyr minst, enig. Og jeg har også merket meg den greia der hos mange oppdrettere, både av puddel og andre oppdrettere. Først nå jeg merker hvor stort tabuet faktisk er, etter å ha snakket med noen oppdrettere. Snakket nylig med en oppdretter på tlf, og hun bare ropte og slengte på røret da jeg dristet meg til å spørre om hun også laget blandingskull... Kan jo på en måte forstå det, de investerer så mye i rasen og har sterke følelser for den, og opplever kanskje populariteten til en del blandingshunder som en trussel. Men forskningen er ganske klar på at blanding>renraset. Det er bare at hundekulturen har investert 150 år og masse penger og ressurser i å si at det er nøyaktig motsatt, så ting endres nok ikke så fort.

Takk for interessant svar, ost! Det er nyttig å høre. Og jeg må tydeligvis undersøke litt mer ang pelsstellet på slike. Har tenkt at jeg kan gjøre det selv (har en tante som gjør det på sin storpuddel), men mulig det er vanskeligere enn jeg har tenkt meg... Ang blanding mellom raser og hva som er utfallet har jeg lest noen vitenskapelige studier med resultater som er litt kontraintuitive, men som ser ut til å gå igjen i ulike studier (beklager hvis det blir litt forskningsnerding her nå!). Det virker som utfallet faktisk er mer forutsigbart i 1. generasjon enn i senere generasjoner. Det vil si at det er lettere å spå utfallet av å blande puddel og labrador, enn utfallet av en labradoodle og en labradoodle. Det virker også som fordelene med å blande raser er størst i 1. generasjon. Den britiske forbundet for blindehunder har visstnok aller høyest suksess (altså andel valper som klarer "eksamen") med mix av labrador og golden, høyere enn for både renraset lab og renraset golden og for blandings av blandings mellom dem. https://www.guidedogs.org.uk/about-us/national-breeding-centre/what-the-national-breeding-centre-does/our-breeds/ For min del kan det si at den ideelle hunden antakelig er en blanding av en renraset ikke-røytende hund som puddel el portis med en annen renraset hund som har gode turegenskaper og godt gemytt, og så må jeg bare velge en valp med "riktig" pels... Men hvem vet! Tror kanskje det er enda viktigere å finne god oppdretter.

Takk for gode svar! For å ta det med røyting først, så er hovedpoenget for kona mi at det skal bli så lite hår og skitt inne som mulig. Hun er litt rensligshetsnazi. Ingen av oss er allergiske, så det er ikke en issue... Og der har man jo ingen garanti uansett hvilken hund man velger, ingen raser er allergifrie, men folk reagerer forskjellig. Jeg har bare antatt at raser som ikke røyter fører til mindre hår og skitt hjemme? Men mulig jeg må tenke over en gang ekstra hvordan type pels og pelsstell som egentlig er best med tanke på slikt. Og ja, er fullt klar over at det er mye pelsstell med slike hunder! Airedale-terrier var et spennende tips

Hei gode fjellfolk. Første innlegg her! Vi har tenkt å få hund det neste året, og så tenkte jeg at det beste stedet å få input på bruksegenskapene til hunder når det gjelder friluftsliv er på dette forumet. Vi bor i Oslo, og jeg jogger ofte timeslange turer i marka flere ganger i uka. Ofte drar vi på lengre gåturer i marka også. Noen helger blir det også fjellturer. Hittil har jeg vært mer ute i marka på barmark enn på snø, men det er noe jeg har en ambisjon om å endre på etter hvert. Uansett ønsker jeg en hund som ikke vil ha problem med å være med å jogge en time, som vil trives med lengre turer, og som kan bære litt i kløv. Hundeutvalget vi kan velge mellom blir betydelig begrenset av at det er et absolutt krav for kona at hunden skal være ikke-røytende, eller slippe minimalt med hår. Utover dette tenker jeg som følger: - Etter planen skal vi få hund før vi får barn, slik at det første barnet kommer når hunden fortsatt er unghund. Det må altså være en hund som har lite anlegg for aggresjon - Jeg tenker heller mellomstor enn en veldig stor. Det er flere grunner til det. En mellomstor kan lettere gås tur med av barn. Mellomstore hunder lever lengre. Mellomstore hunder er også litt lettere å frakte, innbiller jeg meg, ettersom vi lever bilfritt, og jeg i hverdagen vil frakte den rundt med transportsykkel og/eller sykkeltilhenger. - Det er utelukkende et pluss for meg hvis det er en blandingshund. De har bedre helse og lever lenger (forskningen har blitt klarere og klarere på det, egentlig). Men det forutsetter at det er en veldig seriøs oppdretter, siden de første ukene hos oppdretteren er avgjørende for hvordan hunden blir senere. Noen tips? Er forøvrig fullt klar over at dette er mye avhengig av trening og tilvenning også... men handler om hvor mye man må jobbe med! Det jeg har tenkt på som aktuelt hittil: Cobberdog: på pluss-siden er at den avles frem bare ut fra helse og gemytt. Men vet lite om hvordan den er som aktiv turhund - har inntrykk av at de fleste som har den er veldig "familiehund"-orienterte. På minus-siden er at de ser ut til å har lukket stambøkene, slik at de antakelig vil få dårligere helse for hver generasjon fremover fra nå. Ettersom dette har blitt en populær hund er jeg også usikker på hvor seriøse en del av oppdretterne er. En del av informasjonen til Drøbak hundehotell er for eksempel direkte useriøs. Man kan ikke garantere at hunder er familievennlige osv. Kan man kløve med en mellomstor Cobberdog feks? Lagotto: Virker som en aktuell kandidat! Tydeligvis mye energi i en mellomstor kropp. Kvadratisk bygget, så fin å kløve med, tror jeg. På pluss-siden er at det ikke er så lenge siden den ble registrert som rase, så den er relativt frisk og kan leve lengre enn mange andre rasehunder. Eneste som bekymrer meg er at en del lagottoer ser ut til å plages av frykt osv, i hvert fall om man skal tro undersøkelsene til den svenske lagottoklubben. Tror også det har kommet en del useriøst oppdrett etter at rasen ble mer populær. Storpuddel: Jeg elsker jo egentlig storpuddel. Men kona har ikke helt sansen for dem eksteriørt, selv med normal klipp. Pluss at avlen er veldig orientert mot det eksteriøre og utstillinger. Synd at en av de beste brukshundene blir ødelagt på den måten. Hvordan er de å kløve med, montro? Cockerpoo/cockapoo: Fryktelig søte, synes både jeg og kona, og virker til å være en av puddelblandingene med best helse, gitt seriøs oppdrett (noen skal ha levd helt opp til 21!). Begrenser jo mulighetene for kløv, men kan en cockerpoo med rett opphav og nok trening bli utholdende nok til å være en ordentlig turkamerat? Portugisisk og spansk vannhund: Vet lite, kan lite, både om helse og gemytt og bruksegenskaper. Andre raser jeg har glemt/bør se på? Også sett litt på Bouvier, Briard og Riesenschnauzer, men vet lite om de hundene. Kanskje i største laget, pluss at de har vært dyrket frem som renrasede hunder litt for lenge IMHO. På pluss-siden er at de ikke er så ekstremt populære, noe som borger for seriøs oppdrett, og at avlen ikke ser ut til å være så utstillingsfiksert som hos en del andre raser. Takknemlig for alle tips og innspill!