Marius Engelsen

Forteltet i Unna er stort nok til sekken, støvler og litt til. Jeg så en grudig og god sammenligning på YouTube mellom forteltet i Unna og i Solou, og han fikk plass til mer i forteltet på Unna, faktisk. Det betinger kanskje at man plugger ut forteltet med én plugg. Når det er sagt, har jeg gjerne slengt en stor bag/sekk under gulvet ved forteltet i fotenden på teltet. Funker det også. Jeg er enig i at det er dumt at de har valgt å spare vekt på å redusere mengden netting man kan ha tilgjengelig i innerteltet. Men hvis man kjøper nettingteltet kan man plugge teltet helt ned mot bakken og allikevel få det lunt. Ytterteltet kan da løftes både foran og bak, samt under topphatten, for å justere mengden ventilasjon. Det ideelle innerteltet her ville vært ett tett innertelt, med mulighet for valg mellom lukket og netting i hele døren, samt en liten buet glidelås på bakveggen slik at man kommer til det bakre innerteltet og kan lufte den veien også 👍 Vekten er fordelen til Arc Dome. Det argumentet «veier» jo en del i mange tilfeller Og Unna er ellers ikke perfekt heller…

Dette teltet ble enda mindre fristende med «hypercurve» innerteltet. Det er vel et forsøk på å komme med noe nytt og «bedre». Har man stort innertelt, som på Unna, så kan man hekte løs et hjørne på innerteltet om man absolutt trenger større yttertelt enn det som allerede er der. Men trenger man så mye mer enn en våt sekk, våte støvler, og litt annet småknask uti der da? Jeg synes innerteltstørrelsen på Unna er helt super. Man får faktisk plass til å snu seg, skifte klær, tørke litt klær i taket, plass til tingene sine, og plass til matlaging. Åpner man døren mellom inner- og yttertelt får man med en gang god plass til koking, og et tørt gulv i nesten hele området. Setter man en teltplugg i bakken kan man faktisk trekke inn innerteltet på midten, lignende det buete innerteltet fire innlegg over. Jeg flytter ofte skumunderlaget over «dørterskelen» i overgangen mellom inner- og yttertelt, så får jeg flatt gulv som passer fint til matlaging

Er vel kun noen 3-sesongs hos Exped som settes opp med innerteltet først. Orion, Venus og flere andre modeller har «skadinavisk» oppsett.

Extreme. Teltene er like i hvordan de settes opp.

På Orion har jeg gjort dette når vi har vært flere som spiser i teltet med Helinox stoler. Men til matlaging er det ikke noe vits i synes jeg, da er det rikelig med plass. Orion settes opp som skandinaviske telt. Men man kan også sette opp kun innerteltet, uten å kjøpe ekstra tilbehør.

Jeg kan varmt anbefale både Unna og Exped Orion. Det er de to teltene jeg bruker mest. Begge egner seg til både sommer og vinterturer, også i skikkelig ruskevær. Fullgod ventilasjon, og mulig å lukke trekken helt ute. Og skal du ha plass til 2 LW underlag, så mener jeg at du fint kan prioritere noen gram ekstra, siden makker kan børe noe annet fellesutstyr. Orion føles ekstremt romslig, og har en fantastisk takhøyde. Det er trivelig å bo i det teltet, rett og slett Større innertelt og yttertelt enn de andre konkurrentene, og mye bedre takhøyde. Vinterstid velger jeg allikevel tunneltelt om jeg er alene på tur og redd for at det kan bli svært sterk vind. Rett og slett fordi at tunneltelt er det som er enklest å sette opp i sterk vind alene, selv om jeg klarer Orion også i ganske ruskete forhold (når det først er oppe er det solide saker).

Hilleberg Unna synes jeg er bra og romslig for vekten. Eneste ulempen er at her er også kun myggnetting i ene delen av innerteltet, som også kan lukkes helt. Skulle gjerne hatt mulighet netting i hele døren (men jeg har mesh-teltet også, til bruk når det er veldig varmt). Til tross for det, har det faktisk ikke blitt for varmt i dette teltet med det originale innerteltet - trolig på grunn av at du kan åpne hele fronten og rulle opp duken langs bakken på baksiden.

Heldigvis kan man unngå mange av disse teltene som er trange, har dårlig lufting - eller er for luftig, tåler lite vind, får hull i bunnduken, har smalt bruksområde og ikke varer så lenge, ved å velge et godt telt som veier ett godt halvkilo mer. Se på det som en god investering som varer utrolig lenge.

Med dette kom jeg på at Norrøna påstod at de fant den mest effektive geometrien på sine telt. De er litt mer spiss i toppen enn tisvarende telt med den klassiske buen - litt som norrøna sin logo. Visstnok bedre i vind. Jeg stoler dog mye mer på praktiske erfaringer.

Hvordan er erfaringen med å steke eks. pannekaker og eggerøre i slikt? Non-stick er jo veldig enkelt. Jeg ser noen får tilsynelatende stål til å være «non-stick» med å forvarme pannen til svært høy temperatur, men da blir vel pannekakene fort brent? Gamle «tur-panner» av aluminium er i hvert fall umulig å steke i.

Jeg fikk med meg dine erfaringer. Og det overraskende er at i fjellsportpodden skryter norrøna av hvor grundig de tester produktene sine før lansering, og at de har funnet den mest mulig optimale formen på teltene sine.

Holder det godt? Hva slags type silikon har du brukt - saniltærsilikon på tube?

Jeg kan nevne at dette er en av de største grunnene til at jeg ikke eier superlight telt. Det er etter min mening en stor fordel å kunne velge mellom helt stengt og hel myggnetting, spesielt på sommeren! Ikke bare for luften sin del, men også for å ha utsikt fra myggfri sone. Samtidig fungerer tunneltelt med åpning i bare ene enden dårlig for meg på sommeren. Det blir for varmt i solen uansett. Jeg foretrekker kuppeltelt med to åpninger, eller et telt hvor jeg kan åpne så mye av teltet at luften strømmer inn (eks. hilleberg unna, helst med mesh innertelt).

Sømhuset De er dog en del dyrere, etter min erfaring.

Om det er en ting jeg har lært om turplanlegging de siste årene, så er det å ha en plan A, B og C, som kan velges ut i fra værmeldingen. Lurt å velge en alternativ tur. Det er noe av sjarmen med lengre turer at man opplever forskjellig vær og utfordringer underveis. Men når man må jobbe imot elementene hele tiden blir det ikke lengre kos.

Det hevdes her på forumet at Helsport selv har skrevet i e-post at noen produksjoner av silnylon teltbunnen kan bli «irriterende glatt». Selv synes jeg tradisjonelle teltbunner med beleggg er helt super. Ikke glatte, tåler mye, og siden de ikke er silikonbehandlet er de også svært lett å lappe. Når de er utslitt eller full sv mikrohull pensler man på to strøk med silikon uttynnet i white spirit, på utsiden, så har man tett teltbunn i mange år

Ja, det krever litt gass å steke pannebrød – men faktisk mindre enn mange tror. Jeg bruker ofte mindre drivstoff på å steke et brød enn på å koke opp grøt. Det går raskt og kan gjøres på lav varme, så forskjellen i forbruk er nok ganske liten. Mange antar at steking alltid er energikrevende, men for mat som stekes raskt, stemmer ikke det. Du kan også steke i en kjele eller gryte, avhengig av hva slags kokekar du har med. En liten kaffekjele eller titankopp går nok ikke, men det går an å eksperimentere med hvilke kokekar man har med. En liten gryte med lokk er jo veldig universal, og fin å pakke kjøkkenredskaper i. Selv har jeg med en non-stick stekepanne og en liten kaffekjele på langtur. Stekepannen er stor nok til å koke risgrøt og lignende i også. For meg er de ekstra hundre grammene verdt det – det gir stor variasjon i hva slags mat jeg kan lage underveis. Med det var bare et forslag – siden din løsning hverken fungerte eller smakte godt, så er det kanskje verdt å endre på noe.

Ja. Men hva slags erfaring er du ute etter? Er det innvirkning på isolasjonen du er ute etter? I så fall tror jeg ingen kan svare deg på hvor mye varmere det blir om underlaget blir litt bredere. Det må jo nesten måles på laboratorie. Det er på midten underlaget blir presset mest sammen. Støtter denne 👍

Det er risikosport å spise det samme hver dag mener jeg. Hvis man går lei, blir dårlig i magen, eller som i ditt tilfelle; opplever at maten ikke metter nok, så har man «ødelagt» alle måltidene for turen. Variasjon sikrer at man får mange måltid som fungerer bra. Et par alternativer jeg bruker for enkel og variert turmat: 1. Frokostblanding med tørrmelk: Ferdige porsjonspakker med frokostblanding – for eksempel nøtter, tørket frukt, eller det du måtte ønske. Tilsett kaldt vann, og frokosten er klar på et blunk. 2. Pannebrød i porsjoner: Lag ferdige poser med tørrvareblanding til pannebrød. Når det skal brukes, tilsett vann rett i posen, kna det sammen til en tykk røre, riv av et hjørne og klem røren ut i en varm stekepanne med rikelig olje. Bruk det pålegget du liker. Fordelen er at du slipper å koke vann – det sparer drivstoff. Makrell i tomat og leverpostei i porsjoner gir mye god næring som pålegg. 3. Variert havregrøt: Havregrøt kan enkelt varieres ved å blande inn ulike typer babygrøt med forskjellige smaker. Jeg mener det er alfa og omega å variere maten litt – det gjør underverker for både humør og appetitt. Hvorfor spise det samme hver dag når det finnes så mange enkle måter å gjøre det mer spennende på?

Hilleberg skal oppgi alt som følger med i teltposen. Men mitt hilleberg Unna var allikevel noen gram tyngre enn oppgitt. Dog langt i fra 200g. Det kan sikkert variere litt fra telt til telt. Men de stemmer ganske bra ja.

Hehe. Forhuden drar du fram når du oppbevarer teltet, for å få en romslig pose. Bare klipp den av, ganske enkelt. En omskjært pose får du da.

Det er kjipt. Vekthysteriet tar helt overhånd, enten man vil eller ei. Og da blir det enda kjipere. Tenk heller at vekten er som den er. Og til den vekten, finnes det da bedre alternativ? (Du må sikkert legge til 200 gram på konkurrentene også, selv hilleberg må du kanskje legge til littegrann).

Ja, det er klart. Det er ikke en slik du håper ligger under juletreet i desember 🙈 Til litt under prisen av en utepils. Har akkurat pakket ned våre sommerdyner i kompresjonstrekk nå, til kajakktur i morgen. Dynene går ned i samme trekket som dunposen min gjør til vanlig, men tar litt mer plass - det skal sies. Mulig sommerdyner av dun/fjær er litt lettere å pakke ned.

Jeg fraråder generelt 2- til 2,5-lags jakker, spesielt ved bruk av sekk. Etter min erfaring slites membranet raskt, og man ender opp med å produsere unødvendig avfall for å spare noen få gram. (Andre kan selvsagt ha andre erfaringer.) 2- til 2,5 lags er også glatt og klam mot huden, sammenlignet med 3 lags, og kan være vanskelig å ta på seg når det er vått (klistrer seg fast). Dessverre er det dårlig utvalg av lette 3-lags jakker i padlekategorien, men på landsiden finnes det mange gode alternativer. En god 3-lags jakke puster så godt i tørt vær at jeg ofte bruker den som vindjakke – eller bare en tettstrikket genser når det er mindre vind. Er det både vind og kaldt samtidig, går begge på.

Ja. Når selv Vestlandet koker under solen, føles det som en personlig tragedie å ligge svett mot soveposens glatte stoff. Den klistrer seg til huden som et vått laken av fortvilelse, og i det du prøver å kjempe deg fri, innser du at du er fanget – hjelpeløs i dens kvelende grep, som om den har bestemt seg for å bli ditt svettefengsel for alltid 😅 Enda værre var min Enlightened Equipment quilt, med 10-denier stoff. Helt supert når det var kaldt nok til å ha klær på under, men mot klam hud var det rett og slett som å bli pakket inn i gladpak…