tkjoerlaug

Jeg tror kanskje det er litt vel tidlig å gå til Innerdalstårnet til fots nå. For det første vil det være nokså tungt å komme frem til foten av fjellet uten å bruke ski (mye snø fortsatt), og så vil nok fjellet i seg selv være vått pg glatt som følge av snøsmelting. Her ser du et bilde som ble på vei opp til Dronningkrona for to dager siden. Innerdalstårnet kan sees i bakgrunnen. http://picasaweb.google.no/tkjoerlaug/Dronningkrona/photo#5194359444470339634 Torbjørn

Hei Jeg var der midt i juni i fjor sammen med en kammerat. Jeg har ikke så mye med erfaring med bratte toppturer på egenhånd, men driver litt med innendørsklatring har vært på noen guidede klatreturer i Hurrungane med tau og sikring. For meg er Innerdalstårnet på tørt føre akkurat på grensa til hva jeg synes er forsvarlig uten tau og sikring, dersom det hadde vært vått så ville jeg nok snudd. Opp til skaret er det bratt, men relativt enkelt. Etter skaret blir det brattere men artig og klyving. Etter skaret er det vel 2-3 steder jeg syntes det var litt ekkelt og måtte ta meg ekstra tid. Det ene er et sva-parti uten spesielt gode tak for hendene og den andre en 3-4 meter høy nesten vertikal vegg som måtte småklatres. Denne veggen var værst på vei ned, da man måtte klatre nedover med magen vendt innover mot fjellet og så var det ikke helt enkelt å snu seg på toppen. Torbjørn

Den enkleste måten å bestige fjellet på er å kjøre til Hjerkinn og så kjøre innover grusveien til Snøheim. Snøheims-veien er av og til stengt, men jeg mener at Forsvaret har en side på nettet (du kan jo søke litt eller ringe de) som forteller om veien er åpen eller ikke. Fra Snøheim tar det ca 2.5 timer hver vei til toppen. Stortoppen (den til "høyre" dvs. nord eller øst) er den høyeste, men Vesttoppen (til "venstre") er kanskje en vel så stor natur-opplevelse som stortoppen. Den har litt mer tinde-preg og er litt mer "urørt" enn Stortoppen der Forsvaret har bygget en hytte ved siden av varden. Begge er vel omtrent like lette og tidkrevende å gå til. Forsvaret har merket løype med en 2m høy jern-stang hver 20-ende meter, så der kan du gå i tett tåke uten problemer. På Vesttoppen finner du en og annen "T" langs veien, men den er ikke fullt så godt merket, selv om det er lett å finne veien opp. Dersom du ikke får kjøre inn til Snøheim blir det straks en mye lengre tur. Du kan gå i fra Kongsvoll vi Reinheim inn til foten av fjellet, tipper det tar 6-8 timer eller du kan gå langs Snøheimsveien (3-5 timer?). Torbjørn

Flere bilder:

Da har vi kommet hjem fra en uke med storslåtte opplevelser i Hurrungane. Etter å ha små-surfet litt på nettet dumpet jeg over siden til Norgesguidene, og oppdaget at "Topptur-uka" passet bra med en ferie-uke jeg hadde til gode. Forskrekkelsen var stor da jeg oppdaget at det var ingen påmeldte, og at uka stod i fare for å bli avlyst. Etter hvert klarte jeg å overtale to venner til å bli med, og det hele endte med at det ble kun oss tre og Andreas fra Norgesguidene som dro på tur. Værmeldingene så heller dårlige ut da vi satte oss i bilen i Trondheim søndags-kveld, og det var med stor skepsis vi satte kursen sydover. Johan hadde til og med vurdert å pakke kortstokken, men heldigvis fikk vi ikke bruk for den På Otta plukket vi med oss Maria, som kom med bussen fra Oslo, og vel fremme på Turtagrø rakk vi akkurat middagen før spisesalen stengte. Det ble dårlig vær 4 av 5 dager, men vær var ingen begrensning for å legge ut på tur. Bortsett fra litt manglende utsikt fra Store Austanbotntind på mandag, så tror jeg ikke vi kunne fått en bedre uke. Vi fikk prøvd "alt:" tåke, sol, regn, klyving, klatring, bre-kryssing og blåis-vandring. Høydepunktet og finalen ble Store Skagastøstind i strålende sol og vindstille på toppen. Noen bilder fra uka:

Takk, men det er Kristian Hole som skal kreditteres for disse bildene. Jeg var turkammerat og solbrendt modell i bildene Forøvrig var det en flott helg med veldig bra vær i Innerdalen. Torbjørn

Here are some pictures from Innerdalen two weeks ago (16-17th): http://kristian.snaftos.org/gallery/innerdalen Torbjørn