Jakobsen

Ein kort kommentar til prisen, den reflekterar Drytech sin tilnærma monopolsituasjon i Noreg. Dei kjenner sin posisjon, og har etterkvart byrja benytte seg av denne etter år med ein heller låg nettomargin. Det hadde også vore interessant å sjå nærare på dei enorme prissvingingane butikkane i mellom, eg har på eitt kjøpesenter vore vitne til prisskilnad frå 39 til 69 pr pose. Det er soleis grunn til å tru at butikkane også forsynar seg grovt av denne middagen.

små butikker som sport1, intersport og g-sport tar vanligvis 69kr pr pse. større butikker som obssport og xxl holder en lavere pris helt ned mot 40kr pr pose. er ikke sikker på om dette har med innkjøp å gjøre eller hva det kommer av. det skal også sies at obs har økt prisen fra 45 til 59 det siste halvåret, hvorfor vet jeg ikke.

Har de stålsiklet i henhold til Kuzmin's metode?

Vanlig Swix stålsikling holder ikke, den er for myk og gir heller ikke den strukturen som er en forutsetning for god glid. Man bør også bruke et rillejern for å tilpasse strukturen til snøkonsistensen.

Personlig glider jeg mine bakkeski, men har prøvet stålsikling (ikke Kuzmin's sikling, men en som er stivere enn Swix sin) på fjellski og langrennski kombinert med fibertex, rilling og børsting med bronsebørste. Det gir mer enn god nok glid og atskillig mindre søl og ikke minst tidsforbruk til preparering av skia.

Jacobsen har helt rett i at steinslipte ski ikke kan brukes direkte uten solid etterbehandling. Kuzmin mener at steinsliping er totalt unødvendig og egentlig bare skaper ekstra arbeid i forhold til bruk av hans metode.

Hvis Kuzmin har rett så er det nemlig ikke mulig for glider å trenge inn i såla uansett system for behandling. Dette på grunn av molekylstrukturen på moderne såler i forhold til molekylstrukturen på glider. Det som (i følge Kuzmin) blir igjen av glider etter f.eks. Jacobses 3x3 system er omtrent ingen ting. Stort sett all glider sikles og børstes bort. Såkalt "metting" av såla er derfor ifølge Kuzmin en myte som det er i gliderfabrikantenes interesse å opprettholde.

Kanskje det er slik at det er sikle og børste prosessen som egentlig gir glid og ikke glideren?

Forøvrig velbekomme. Skaufant og Jacobsen dere må gjerne bruke så mye tid og penger du vil på glider for meg.

Et spørsmål til Jacobsen: Har du lest Kuzmins avhandling, artikler og foredrag? Ut i fra det du sier i innlegget ditt så virker det ikke slik. Det ser ut til at du sluker Swix sin argumentasjon rått og ukritisk.

Holdningen jeg synes å lese i innlegget til Skaufant i forhold til anderledestenkende synes jeg ikke noe særlig om. Den minner litt for mye om motstanden i tidligere tider mot å akseptere at jorda ikke er flat.

Kuzmin driver sine undersøkelser og forskning til tross for stor motstand fra smøringsindustrien og tildels også skiindustrien. De vil jo gjerne at vi skal fylle lommene deres mest mulig uavhengig om det vi kjøper har noen effekt eller ikke.

Honnør til Madshus som har vist en åpen holdning til nye tanker og har stilt ski til disposisjon for Kuzmin.

CHo

Dette med stålsikling av ski som aldri har vært behandlet med glider eller stenslip har vært kjent i lang lang tid før denne russeren kom på banen. Jeg vet at landslaget i langrenn har brukt denne metoden under flere renn, men de har også brukt glider på andre renn. altså her må man se etter hvilket føre man vil ha glid på, noe som er lite viktig når man skal gå på fjellet da det ikke er noen konkurranse. skal også svare på ditt spm om jeg har lest Kuzmin's avhandling, og det har jeg! Jeg har lest den flere ganger både på norsk og engelsk, og til og med vekslet noen få ord med denne mannen. Jeg har også prøvd ut hans metode og testet mot ski med stenslip og med glider. Etter som jeg kan se fungerer glider på enkelte fører og Kuzmin's metode andre ganger. Vil også si at jeg har en ganske bred erfaring når det gjelder skismurning og sluker ikke swix sine råd med en gang det kommer noe nytt, persjonlig er jeg litt i mot swix iom ast de har over 60% av markedet innen skismurning. jeg har bedre erfaring med både rex, rode, toko, start, ski-go og div andre merker. grunnen til at jeg viser til swixkatalogen er at etter min mening er det den katalogen som er enklest å ta innover seg og følge for de som skal preppe ski for første gang. jeg ville aldri gjort det på den måten da jeg har min egen metode både innen gliding, prepping, børsting, festevoks+++, som jeg ikke vil røpe her.

thpaulsen:

I følge Kuzmin kan man sikle når såla begynner å virke tørr i overflaten. Noen ganger i sesongen for vanlige folk tipper jeg holder. Dessverre er det foreløpig ingen som markedsfører tjenester med Kuzmin's metode her i Norge. Man kan gjøre det sjøl, men da må man bestille siklingen hans fra Sverige. Det er ingen i Norge som selger den. Tollvesenet og Posten har jo blitt pålagt av våre politikere å vanskeliggjøre privat import av småting pr postordre fra utlandet. Alskens gebyrer må jo betales slik at det blir lite lønnsomt og mye pes.

Lindap:

Kuzmin sier at det ved metallsikling for vedlikehold av såla fjernes et skikt som er ca 0.001 mm tykt.

Sitat fra Kuzmins foredrag ved Mittenuniversitetet i Østersund i Sverige 27 januar 2007:

"Så mycket (0,0384 mm) går bort vid första stålsicklingen på ca. 15

minuter. Ska man fräscha upp, då tar man bort bara ca. 0,001 mm."

Det er altså lite fare for å "slite ut" sålen ved stålsikling nesten uansett hvor mye du sikler.

CHo

Etter ha sett dine inlegg her, så tror jeg heller at det er de som har slukt Kuzmin 's metode med både hud, hår og bein.

Skiene ble levert ferdig preppet fra butikken.

nå vet ikke jeg hvilken butikk du har kjøpt fra, men om hovedregel finnes det pr. dags dato ingen butikker her i landet (som jeg vet av) som leverer ski ferdig preppet/mettet, dette fordi det er en alt for tidkrevende prosess til at det lønner seg. Selv om enkelte butikker sier at de har mettet opp skia har de vanligvis varmet inn 1lag med myk voks for så å sikle og børste det bort igjen, er du meget heldig har butikken kostet på seg å sette skiene i et varmeskap noen timer/dager med voks på. dette er noe de fleste butikker tar ekstra betalt for, men man har selvfølgelig ingen garanti for at det er blitt gjort. folk flest ser skjelden forskjell på en invarming og en skikkelig oppmetting.

når det gjelder det at sålen din har blitt fliset opp har jeg meget vanskelig for å forstå at det har noe med gliding av skien og gjøre, sålen blir ikke mere slitesterk etter gliding men den glir bedre (mindre friksjon). litt vanslkelig å se på bildet men for meg ser det ut som om noen enten har dratt sandpapir over skiene dine eller at du har kjørt over en dunge med sand/stein.

hvordan så sålen ut da du fikk skia fra butikken? det kan jo hende at butikkenhar gjort en feil i "metteprosessen" de utførte e.l.

noen som har fått med seg dette da???

Lars bergers lille stunt under tvopptak i bussen.

Lars Berger & Ingerid Stenvold

jeg har egentlig ikke peiling, men det kan jo komme av at du har for lite plass igjen på brikken, altså at du har andre kart innnpå der. ikke vet jeg

Dette er i følge Leonid Kuzmin (tidligere langrennsløper på høyt nivå og smører for russiske kvinnelige landslagsløpere) en myte som gliderfabrikantene gjør sitt ytterste for å opprettholde. Poenget er at moderne skisåler har en materialkarakteristikk som gjør at glider ikke "trenger inn" i sålen. Tørrheten skyldes et mikroskopsk oksydert skikt som dannes under bruk. Dette fjernes best ved å bruke en metallsikling som samtidig lager en gunstig struktur i sålen. Skiktet som fjernes er så lite at man kan sikle sålen jevnlig i mange, mange år før den blir vesentlig tynnere.

Jeg anbefaler at man leser en del av Kuzmin's foredrag og artikler. De er om ikke annet ganske fornøyelig lesning. Lic.tekn. avhandlingen hans er også lett tilgjengelig for vanlige folk. Det kreves ikke spesielle forkunnskaper for å ha stort utbytte av den.

CHo

dette er et ganske omstridt tema, og har vært kjent i mange ar. at ski kan gli bedre uten glider i blandt er ingen hemmelighet, men det vil ikke si at glider er bortkastet. ski uten glider kan blant annet ikke være stenslipt, da vil sålen bare trekke til seg skitt fra skisporet og tørke inn. ski uten glider (ski som aldri har vært i nærheten av glider, aldri mettet!!!!) glir best på våte, varme og skittne fohold, typisk "cera F føre". det er også en velkent sak at diesel som brukes som drivstoff på traktorer, biler, båter og lastebiler fungerer bra på dette føret dadet avstøter smuss og dritt. når vi ser på kaldere dager med ny snø o.l. velger de fleste å gå på ski som har vært mettet opp, og med et kaldt finishlag typisk betapulver/CH4/LF3 og med en fin slip (<0.4MIM), tviler på at så manger er interrisert i å slipe fjjellski med stålkanter da dette er en meget tidkrevende og vanskelig prosess pga stålkantene, med andre ord ikke værdt å betale for.

Mitt smøreråd er å finne smøresonen på skia (fra midten på bindingen og så langt frem som skifellen går og enda litt til ettersom hvor tung du er) og glide med en myk glider (gul briko/swix CH10) forran og bak smøresonen. skiene bør ettes etter 3x3systemet altså 3 innvarminger, sikles og børstes, 3 innvarminger, sikles og børstes, 3 innvarminger, sikles og børstes. deretter legger du en kald glider (swix LF6) og varmer in denne 3 ganger før den sikles og børstes med ei bronzebørste. alternativt kan du følge swix sin oppskrift som du finner i swixkatalogen. etter bruk eller ved transport og lagring kan det være gunstig å legge på et transportlag med feks CH10/8 eller LF8.

etter oppmetting og før skitur kan det være lurt å rubbe festesonen (midt på skia, der du ikke har lagt glider) med sandpapir P#100 for så å bruke enten skifeller eller varme/smelte inn et lag med enten Blå swix V40 eller Toko grønn basewax (gnis på å gjevnes ut med smørejern, evt kork og brenner) før man legger på neste lag med festevoks. dette for å bedre slitasjeevnen til smurningen.

Da er lykta utprøvd i på telt/hyttetur i trollheimen ei lita uke og jeg er kjempefornøyd. har nå gått til innkjøp av enda en om den andre skulle gå sund e.l. de har fortsatt noen får igjen på OBS city syd i trondheim.

kjøp heller Madshus glittertind med fischer BCX5 sko på intersport til 2499

bergans sier vell at klærne i dermizax verken trenger impregnering og kan vaskes med vanlig vaskepulver i vaskemaskin (drypptørkes), selv bruker jeg nikwax sprayimpregnering 1 gang i året (høsten) for at jakka skal holde seg tett igjennom høsten og vinteren, men iom at det ikke er porer i dermizax så skulle det vel egentlik ikke være nødvendig å impregnere den.

På fjeldski går du nogle gange med en let rygsæk, andre gange med en tung rygsæk. Du går i spor, som ikke er maskinpræpareret - bare trampet - eller du går helt uden for sporene. Fjeldski har langspænd, fordi du ikke kan udnytte fordelen ved kortspænd, når du går i løse spor eller helt uden for sporene. Du kan ikke forvente, at skiene skal fungere lige så perfekt, som du vil forvente af et par racing-ski i velpræparerede løjper. Selv om du pricipielt har ret i alt, hvad du siger, så mener jeg, at når vi taler om fjeldski med de ufuldkommenheder, der kommer af, at man går i løse spor, så bliver det noget feinsmeckeri uden den helt store praktiske betydning. Når jeg går med fjeldski - især med tung rygsæk - prioriterer jeg fæste højere end glid, og derfor smører jeg en hellere en lidt længere fæstezone.

er enig i en god del av det du sier her, men jeg synes fortsatt at for å trives på ski bør man ha godt feste og god glid, dette gjør man enkelt ved å be sportsbutikkene måle opp skiene sine 2 ganger, altså en (01,02og03mm) festesone etter din vekt med de vanlige fjellklærne +3-4kg for lett sekk, samt ei vekt med de samme sonene med tung rygsekk (15-20kg), en faktor som også spilelr inn er jo hvor god teknikk du har, og derfor vil alltid noen få justeringer være nødvendige.

Men hvor mange gidder å sjekke det..? Når man kjøper ski er det greit, da vet (skal i hvert fall vite) de ansatte hvordan spennet måles opp. For enkelhets skyld kan en si at spennet på fjellski starter fra bak hælen og går fram til et stykke foran bindingen, det holder i massevis for fjellskiløpere som ikke trenger feste og glid i verdenstoppen...

etter min mening er nøkkelen til en god skitur, enten det gjelder trening eller fljellturer er det gode ski med godt feste og god glid som gjelder.

Festesonen på skia starter rett bak hælen og slutter 20-30cm foran bindingen. Denne skal ikke smøres med glider (glidsmøring) da det gjør at festesmørningen ikke sitter så godt. I stedet kan det rubbes opp med fint sandpapir, og gjerne smelt inn et tynt lag med hard voks (grønn) eller såkalt grunnvoks. På glidsonene bør du smelte inn og skrape av glider, det skal ikke være noe utenpå selve sålen -det som trekker inn i sålen er nok. Dette må gjøres før du skal ut med skia. Rett før turen smører du festesonen utenpå den smørningen du smeltet inn med festesmøring som passer for dagens føre.

God tur!

Det som Skaufant skriver om længden på fæstezonen, er rigtigt på racingski med kortspænd. På fjeldski, som har langspænd, ville jeg nok have brugt lidt længere fæstezone. Når du udvider fæstezonen, skal du udvide mest fremad og ikke så meget bagud. Her taler jeg om smøring med tørvoks. Når det bliver klisterføre, kan du godt smøre lidt kortere - omtrent som Skaufant foreslår.

Til FU's spørgsmål: Det skal gå temmelig brat opad, før jeg bruger fæller. Fællerne ødelægger skienes glideevne fuldstændigt. Det kan være OK, når det går brat op, men ellers er det voks, der gælder!

INGEN AV DERE HAR RETT!!!!! smøresonen avhenger av kammerhøyden på skia. dette gjeder både for racingski og fjellski. Kammerhøyden avhenger igjen av persjonens vekt og skiets spenn. for å finne ut skias kammerhøyde må man til en sportsbutikk som har spesialisert seg på ski for å måle dette. det er kun få sportsbutikker i norge som kan denne metooden og derfor går alt for mange på ski som ikke er tilpasset sin høyde og vekt. Den enkleste måten å finne smøresonen sin er å legge begge skiene på et flatt underlag, stille seg på skiene og få en annen persjon til å dra et A4 ark under sålen, der arket stopper, både forran og bak markerer du av med tusj, og der har du smøresonen din for tørrvoks. resten er det bare å prøve seg frem til. Når folk snakker om at smøresonen er så og så lang er dette feil, det avhenger som sakt av din egen vekt og skias spenn. det vil også si at når du går med tung sek, blir smøresonen kortere.

turen er ikke litt lang da, med tanke på at du skal ha med folk som aldri har prøvd langrenn før. 10, 20 og 10km er en rimelig heftig tur for de som aldri har hatt ski på beina før.

Da har jeg gått til innkjøp av en slik og den er prøvd ute på verandaen i kveld, hittil er jeg meget godt fornøyd og den skal testes i trollheimen den neste uken. Denne lykta blir et flott supplement til den store silva reflektor halogenlykta jeg har :D

For andre som ønsker seg denne modellen selges den for 198kr på obs sport city syd og city lade i trondheim, en meget bra pris da den koster 450veil.

noen som har erfaring med petzl myo xp???? trenger svar i dag da jeg drar på tur i morgen.... får den til en meget god pris også..

http://www.oslosportslager.no/?page=modules/product&id=403224&mainCategory=6188&catId=8176&referrer=kelkoops%20Turlykter

hva med parispulk til ca 600kr på sportsnett????

Synes klart DMM sine karabinere er de absolutt råeste. Sjekk f.eks. Revolver eller Zodiac skrukarabin!

Ingen over, ingen ved siden!

joda, her en dmm revolver jeg og, fancy det med trinsa der, praktisk er det også, men synes fortsatt ikke den kan måle seg med en petzl owall eler ok i svart.

Du traff nok spikeren på hodet der, er enig i det du sier, men det holder som regel med 15 kjøttkaker...

Real er praktisk, men jeg savner kosen.

hehe, joda, real er både praktisk og dyrt

Har et par kompisser som var der i slutten av juni i fjor, de plagdes noe iherdig med mygg å fortalte at alle som var der på den tiden rømte til hytter og det som var av krypinn, de var riktignokk på fottur da, men vil tro at myggen skulle være den samme.

joda adventure food er greit det, er vel ikke xxl sin men, tror det er flere som selger den. Real turmat smaker bedre etter min mening, men på førsteplass kommer TORO.....! mye beerede.dre og billigere en både real turmat og adventure food, i tilegg så er det like enkelt å tilb

Jeg synes jeg ikke blir mett av Real. Jeg vet jeg får nok næring (kanskje ikke så mye som jeg bruker, men nok til at jeg klarer meg), men får aldri den gode metthetsfølelsen som er så god om kvelden. Jeg kan være enig i at smaken blir kjedelig i lengden, og særlig blir en lei av å bare spise "grøt" en ikke får tygd.

I tillegg kan det legges til at Forsvaret er storforbruker av Real, de leveres da i dagsrasjoner med en pakke med frokost, en med lunch og en med middag, med diverse tilbehør, blant annet kjeks, syltetøy, kaffe, tyggegummi, våtserviett, kakao, sjokolade, honningkamfer osv. For vandrere blir imidlertid disse pakkene altfor store og tunge, og skamdyre, det koster flere hundre kroner for en dagsrasjon.

grunnen til at du ikke blir "mett" av Real turmat kan være 2 grunner. enten så har du et meget høyt energiforbruk, eller så går det på syken. du er kanskje vant til å spise 17 av mors kjøttkaer, 8 poteter, 4 gulerøtter, en halv liter kjøttkakesaus samt erter og annet tilbehør, etter dette hiver du innpå med dessert som vanligvis er beregnet å holde til 5 pers. grunnen til at du ikke blir mett er derimot volumet på det du spiser. du får i deg mer en nokk energi men alt for lite i mengde. dette er noe av grunnen til at polfarere og andre ekspedisjonsfarere bruker lang tid på å feite seg opp før de drar på tur, slik at de tåler å miste litt fett. for det er ikke mye av den der real turmaten eller drytech som den heter i forsvaret som legger seg på ribbeina.

Glemte å si at REAL Turmat alltid er med meg som nødrasjon

har alltid et par poser i sekken, bagen, eller bilen. har man ikke kokende vann spiser man det tørt, energien blir den samme.

har en lett og fin spade med aluminiums blad og skaft av hardplast, denne har buet blad og fungerer meget bra når snøen er hard, i tilegg flyter den så jeg er meget godt fornøyd med den. det negative er at bladet er lite og at spaden er hel (altså ikke delbar). så skulle hatt en spade for å hive snø med.

heihei sitter å ser på oslosportslager sine nettsider nå at de selger mammut raptor snespade til 399. om dette er riktig så er det vel halv pris og et meget godt tilbud.

noen erfaringer med denne? vet noen har vært litt kritisk til måten håndtaket på bladet er..

http://www.oslosportslager.no/product/2761/8063/421096/Mammut_Raptor_sn%f8spade.html

bergans sin fluktsekk skal vistnokk være meget bra, den er jo heller ikke så ille på pris. kanskje ikke av de stiveste, men så spørs det jo hvor mye vekt du skal dra med deg i en så liten sekk og.