Jeger

I dag sier jeg: Kjør minste motstands vei, lek deg i slalombakken med tungt spesialutstyr (kan leies/lånes). Da får du inn svingteknikk LANGT raskere. Ikke alt er 100% overførbart til turutstyret ditt, men mye er det. Først og fremst teknikk, balanse og innstillingen om at man trenger en viss aggressivitet for å kjøre bra.

Jeg er også en sånn gamling som lærte Telemark den "noble" veien, med Åsnes MT54 og lærstøvler fra Alfa festet i en Super Telemark tåbinding, men jeg er ikke helt enig med deg. Såklart er det mye lettere å kjøre med tungt bakkeutstyr og stive, høye plastsko. Problemet er bare at man lærer seg å tvinge skiene dit man sjøl vil, mens med lettere utstyr må man samarbeide med skiene. Jeg fikk en brutal aha-opplevelse da jeg tredde på meg mine nye Varg Morgedal og prøvde å kjøre med topptur-/bakkeskiene mine. Det gikk helt ræva helt til jeg skjønte at jeg måtte svinge med skiene istedenfor at jeg var 100% sjef i forhold til utstyret.

Det er egentlig ikke så rart at ungdommen (som kommer alt for lett til alt, he-he) tror at man "må" ha høye plastsko og phatski med ekstrem innsving som veier to-tre kilo hver for å kunne kjøre telemark i det hele tatt. Hvis teknikkgrunnlaget kun er med slikt utstyr, er det ikke like lett å kjenne at man trenger en noe annen teknikk for å kjøre på ski og sko som det går an å gå en hel dag i...

Mener du det er for mye spenn i CCC-skia?

Ja. Ihvertfall de som er fabrikknye i dag. Jeg kjente på flere par av både Combat og Ingstad, og alle hadde markert dobbeltspenn/smørelomme. Ligna ikke reint lite på spennet i Rago/Amundsen, og Rago er ikke gode å kjøre med i nedoverbakkene. Ifølge butikkmannen i en av butikkene skulle Åsnes ha lagt på litt på spennet etter at de begynte å utstyre skiene med kortfellfeste. Jeg vet ikke hvor mye hold det er i det, men som sagt var det markert smørelomme på alle skiene jeg kjente på. Og jeg ville ha enkeltspenn.

Mine inntrykk stemmer også med konklusjonene i denne testen

Jeg endte opp med Fischer E109. Det var for markert gåspenn på alle Åsnesene jeg kjente på, så jeg stolte ikke på at de kom til å ha de bakkeegenskapene jeg ønsket.

Da venter vi bare på nok tid og snø til å få prøvd dem...

Tittelen sier det meste.

Nå har jeg klistret opp fellene flere ganger, sist gang varte det ca. en halv tur før fellene begynte å løsne. Ja, jeg vet at snø og fukt er et problem, jeg har brukt fellene siden seint åttitall og passet godt på dem, blant annet har jeg fremdeles den originale plasten som jeg alltid bruker mot limet når jeg tar fellene av skiene. Men nå tror jeg at det ligger for mange lag med godt brukt fellelim bakpå fellene, så det gamle limet må av før det er vits i å klistre dem opp på nytt.

Men hvordan fjerne limet? Jeg har søkt, men ikke funnet noe. Via Google har jeg lest om strykejern-og-papirtrikset, men det tiltaler meg ikke. For mye klin. Etylacetat skal være det originale løsningsmiddelet, men det vet jeg ikke hvor jeg kan få kjøpt.

Tips?

Jeg har Chili på topptur/Telemarkskiene mine, og de er både tunge og stive sammenlignet med 75mm tåbinding.

Hvis du vil ha kabel for gåing i løssnø (anbefales!), kan du se på Rottefella Super Telemark 75mm med vire. Viren er lett avtakbar, så på fjellskare kan du bruke den som en ren tåbinding. Når du trenger mer "løft" på bakskia i dyp snø, setter du bare på kabelen. Jeg synes dette er en glimrende løsning. Jeg tror minst en annen produsent lager noe tilsvarende, men de har jeg ikke erfaring med.

Hvis du regner med å bruke skiene i løssnø, ville jeg personlig ikke valgt BC.

Varg-støvler er generelt stive/litt "sære" og du må regne med litt jobb med å gå dem inn. Tar du jobben, finnes det i mine øyne knapt bedre støvler enn f.eks. Rastegaisa, men de er helt feil valg hvis du satser på å ta med støvlene rett fra butikken og ut på lang tur.

Når de er inngått gir de imidlertid veldig god støtte for foten og holder bemerkelsesverdig tett hvis du smører dem skikkelig.

Etter noen år oppå et par Åsnes Rago har jeg kommet til at disse skiene ikke er optimale for mitt bruk. For all del, Rago -- eller Amundsen som de heter nå -- er glimrende ski, men som sagt har de ikke optimale egenskaper for mine formål. Jeg kjøpte Rago da mine åttitalls Telemark MT54 (hvit med rød og blå stripe, noen som husker den?) var fullstendig oppbrukt og var i utgangspunktet ganske så fornøyd. Moderne cap-konstruksjon gjør skiene veldig lette, de har tålt all behandling jeg har gitt dem, smøringen sitter veldig godt på en lett rubbet festesone og de er veldig gode å gå bortover med.

Det jeg ikke liker med Rago er tildels bredden -- midtvinters er de i smaleste laget for jakt i skog og på fjellet før snøen har fokket seg -- men spesielt spennet. Rago har et veldig kraftig gåspenn med markert smørelomme, for å gjøre dem gode til lange turer og gjerne med litt tung sekk. Det gjør skiene lite gode i utforkjøringene, såpass at jeg synes Rago er ganske vanskelige å kjøre med i litt bratte utforbakker sammenlignet med de gamle MT54 som hadde et nokså mykt enkeltspenn.

Siden min bruk i hovedsak er i løssnø i skauen eller i mer eller mindre bratt fjell og nesten alltid med feller, er ikke Rago en optimal ski for meg. Jeg vil ha noe med en jevnere nedbøyingskurve og gjerne mer bredde for bedre bæreevne i løs snø. Siden jeg som oftest bruker feller, er markert smørelomme noe jeg har lite bruk for. Derfor har jeg fyst et par år på Åsnes Combat, for ut fra produktomtalene virker denne som en ski som passer mitt bruk bedre. I år har Åsnes gitt disse litt dekor oppå og kaller dem Ingstad, men jeg har forstått det slik at det er samme ski. Ifølge hva jeg har lest på nettet er Fischer E109 et annet alternativ og skal visstnok ha et enda mykere enkeltspenn enn Combat, men de er ikke like brede som Combat.

Det jeg lurer på er om det er noen her som har brukt Åsnes Combat og/eller Fischer E109 og kan dele noen erfaringer om hvordan disse egner seg til nedoverbakker. Jeg er 170 høy og 80+ kilo og Rago-skiene mine er 195 lange. Av hensyn til bæreevne lurer jeg på å gå for Ingstad i 190, men jeg vurderer 180 for å få en litt mer lettsvingt ski på toppturene.

PS: Bindinger kommer mest sannsynlig til å være mine etterhvert velbrukte 75mm Rottefella Super Telemark med vire som jeg er ekstremt fornøyd med, og jeg har nylig kjøpt et par Varg Morgedal for å erstatte de gamle Alfaskoene som nå er omtrent like stive og gir like mye støtte som et par tøfler. Jeg hadde egentlig bestemt meg for Skavl, men dessverre viste det seg at Skavl klemte alt for mye på akillessena til at jeg våget å kjøpe dem, og Polar virket i overkant tunge og varme.

DU SLUKER AGNET OG VEL SÅ DET....

Myth confirmed. *plonk*

Du er veldig naiv hvis du fornekter at det skjer minst en episode hver eneste dag i Norge. Hvis vi har 200.000 jegere i Norge og disse jakter i snitt 10 dager pr. år, blir dette 2.000.000 jaktdøgn pr år. Hvis man antar at en jeger vil oppleve 1 episode pr. 1000 jaktdøgn (...nå er jeg veldig snill...), så skjer det med andre ord 2000 episoder hvert eneste år i Norge. Så jeg holder meg med andre godt innenfor påstanden om at vådeskudd/streifskudd er en dagligdags hendelse i Norge. Jeg trodde ikke noen kom til å bite på den, men den som fornekter at jakt skaper mange farlige situasjoner, er vanskelig å snakke til fornuft.

La meg ta dette saaakte: D-o-k-u-m-e-n-t-a-s-j-o-n!!! Har. Du. Tall. Som. Kan. Do-ku-men-te-re. Disse. Påstandene?

For: Uten dokumentasjon er det du skriver bare rykter og/eller fri fantasi. Samt bakvaskelse av ca. 200000 aktive jegere.

Hvis du kan do-ku-men-te-re disse påstandene, kan jeg være villig til å fortsette diskusjonen. Hvis ikke:

Jeg er litt usikker på definisjonen av vådeskudd, men i den grad dette kan forstås som uønskede eller ukontrollerte skudd, vil jeg påstå at dette er en dagligdags hendelse under jakten.

Jakter du? Antakeligvis ikke, siden du er "usikker på definisjonen av vådeskudd".

Har du tallgrunnlag for denne påstanden, eller snakker du bare ut fra dine egne fordommer?

Dine påstander stemmer nemlig overhodet ikke med mine erfaringer. Og ja, jeg jakter. Jeg har jaktet i snart tjue år.

Hvis du ikke kan dokumentere at "vådeskudd er en dagligdags hendelse", synes jeg at du bør holde slike forestillinger for deg selv.

Er det for lett å ha våpen og gå på jakt? Enten man kaller det jaktulykke eller uaktsomt drap, så er det jo tross alt en forskjell på å plaffe ned et annet menneske og det å selv gjøre en feil og derigjennom ramme seg selv i forbindelse med ulykke i fjellet.

Hvordan er det mulig å plaffe ned kamerater i jaktlaget under storviltjakt! Man skulle jo tro at jaktlaget var såpass organisert i forhold til skuddlinjen på viltet, at man ikke treffer mennesker istedet, hvis man skulle bomme på viltet .....

[...]

Det er jo noe som heter at "tvilen skal komme tiltalte til gode", men denne regelen gjelder visst ikke under storviltjakt. Det har jo skjedd mange slike ulykker under både hjorte - og elgjakt!

En kan undres over hva som skjer i hovedet på jegere -- tilsynelatene skyter de på alt som rør sig

[...]

Man kunne vel stille krav om ett minimum av klokskap hos de som søker opptakelse til jagtlisens?

Folkens, det er noe som heter Tenk - Trykk - Tal.

Før dere vet noentingsomhelst om hva som faktisk har skjedd, synes jeg dere skal være FORBANNET forsiktige med å komme med sånne fordømmende uttalelser. Alle jegere jeg kjenner - og det er en del - ser på en slik tragedie som det virkelig store marerittet. Jeg klarer ikke å tenke meg hvordan den "skyldige" personen i dette tilfellet har det - min ellers livlige fantasi strekker ikke til. Det er ikke særlig hyggelig om denne personen får vite hvordan denne tragedien diskuteres på visse nettfora.

Så - før dere kjenner det HELE OG FULLE hendelsesforløpet, vær vennlige å formuler dere med en viss omtanke...

Denne tragedien er ellers et tema på sluttstykke.com: http://www.sluttstykket.com/forum/phpBB2/viewtopic.php?p=256425#256425

Dere levnes ikke mye ære der, ihvertfall...