Gå til innhold
  • Bli medlem

johnbb

Aktiv medlem
  • Innlegg

    25
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av johnbb

  1. For ca. 10 år siden gikk jeg denne turen i Mercantour og Parco Naturale dell'Argentera:

    Tog fra Nice til St. Dalmas de Tende -> Refuge des Merveilles (via Mont Bego) -> Refuge de Nice (via Mt du Grd Capelet) -> Rifugio Pagari (rundt Cima della Maledia via Biv. Moncalieri, tildels utenfor sti) -> Rif. Soria-Ellena (rundt Cima della Maledia, tildels utenfor sti) -> Rif. Genova-Figari -> Rif. Remondino (via Passo Brocan?)  -> Rif. E. Questa -> Terme di Valideri (tog tilbake til Nice). 

    Langs grensa er det mange fine muligheter, så anbefaler deg å kjøpe kart i 1:25000 og studere muligheter. Anbefaler sterkt også boka "Mercantor Park" av Robin Collomb fra 1985(!) som dekker mange spennende toppturer, traverser og alpin klatring i dette området. Grad I+/II i denne boka tilsvarer omtrent Cirque de la Solitude på GR20.

     

    JBB

  2. Skoen er av type "Five Ten Dragon" størrelse 46. (Skoen er liten i størrelse)

    Normal bruker jeg størrelse 43 i sko.

     

    Jeg har/hadde 5.10 Dragon i 41.5, mens jeg normalt bruker 41. For min del tar det vanligvis et par uker å gå inn skoene, så gi dem en sjanse :) Det bør også legges til at 5.10-størrelsene varierer med modell. Jeg har f.eks. Gallileo i 39.5.

     

    jb

  3. Hei! Ble det noe av turen? Jeg har ingenting å gjøre i sommer.. Har du noe info om flyreise og buss? Og hvor kjøper man kart?

    Blir meget glad for svar! :wink:

    Hvis du er interessert i mer fjell enn det er i begynnelsen av GR10, kan du f.eks. begynne turen i Lescun og ende opp i f.eks. Gavarnie. Da vil du få med deg mye av det beste i Parc National des Pyrénées. Lescun og Gavarnie er begge mulige å nå med buss + evt. tog fra Pau, søk på nettet for rutetider. Et godt alternativ til å følge GR10 er Haute Route (HRP) som holder høyden mer enn GR10. Ellers er det verdt å nevne at man normalt bør reservere overnatting på hyttene, men det går nok greit uten fra slutten av august og ut september. I Norge kan man kjøpe kart på Nomaden; de i 1:50000 er gode og tilstrekkelige.

    JBB

  4. Jeg prøvde smøretape (merket Start beregnet fra +5 til -20) for første gang i påsken under vekslende vått/tørt føre. De eneste problemene var litt dårlig glid enkelte steder i kald tørr snø (men likevel mye bedre enn med heldekkende feller) og litt ising i bråe overganger mellom våt og tørr snø. Den satt også veldig godt, men ble naturlig nok slitt noe av ved skrensing i isete utforkjøringer. Jeg kommer uten tvil til å bruke den igjen ved lengre turer, spesielt hvis alternativet er klister eller hyppig av og på med feller.

    jb

  5. Sitter og planlegger årets ferie. Tanken er å komme seg til fjells i Sør-Europa. Først var planen nord i Spania. Men det er jo så sabla varmt der i juli!. I henhold til guidebøker rømmer selv spanjolene til kysten da. Er derfor på utkikk etter et annet sted og håper noen har gode tips. Er ute etter ville, flotte fjell uten at det er behov for klatreutstyr.

    Tja, det er nok ganske mange som også drar til fjells i Pyreneene i juli; i alle fall må man regne med bra belegg på hyttene. Temperaturene i Pyreneene og Alpene i samme høyde er vel heller ikke så ulike, så personlig ville jeg ikke latt det influere valg av sted. Shorts i 2000-3000m høyde langs Haute Route (HRP), for eksempel i den vestlige delen, er flott.

    jb

  6. Jeg har ikke vært der selv, men Rock Climbing Atlas har info om tre felt like vest for Lisboa: Sintra (sva), Farol Da Guia og Baia do Mexilhoeiro med til sammen 250-300 ruter. Litt lenger unna er Portinho da Arrábida, Montejunto og Costa Azul nevnt.

  7. Jeg har ikke gått nr. 1, men bare den nordlige halvdelen av Alta Via 2 som er mer kupert og har flere vanskelige partier. Som nevnt over, betyr prikkene ofte at det på enkelte partier kan være kabler til å holde seg i enten fordi det er bratt eller utsatt. Langs en rute som AV 1 er det helt sikkert unødvendig med noe ekstra utstyr (i normalsesongen ihvertfall). I motsatt fall ville det dessuten bare vært en variant av AV 1.

    Jeg var der 3. uken i september 2001. Da var det i starten en god del nysnø og litt vanskelig å finne kablene på et par parti, men desto artigere :). Jeg brukte ikke noe ekstra utstyr, selv om jeg hadde med stegjern og isøks (mest fordi jeg var i Stubai uken før og interessert i mer krevende alternative ruter).

    Jeg er ganske sikker på at venninnen din ikke har noe å bekymre seg over. Hvis ho har vært på tur i norske fjell og på noen toppturer, tror jeg de prikkete delene vil bli høydepunktene på turen.

    PS! Vandregruppa i DNT Oslo har tur til Alta Via 1 i slutten av august.

  8. Kanskje litt for sent svar, men jeg/vi gikk normalveien midt på natten i fjor sommer. Det er 5 rimelig korte taulengder på 4+, 4, 5-, 4+ (evt. 5+) og 5-. Som nevnt over, er det litt gåing innimellom, men tau og et lite rack anbefales helt klart -- ikke minst for å komme greit ned igjen. Erfaring med klatring er etter min mening nødvendig.

  9. Jeg vet lite om hund, men området rundt Vakkerstøylen og Pyttbua kan sikkert egne seg. Jeg har også gått Øvstestølen -> Vakkerstøylen -> Reindalsseter -> Muldal. Dette er også en fin tur, men muligens drøye dagsetapper. Med tanke på snø er vel generelt også august å foretrekke framfor juli. Området rundt Danskehytta er nok spesielt utsatt. Kanskje noen andre vet mer spesifikt om snøforholdene i år.

  10. For noen år siden gikk jeg ruten Pyttbua -> Veltdalshytta -> Reindalsseter -> Danskehytta -> Geiranger men innom topper underveis. Med en del pauser brukte jeg vel 10-12 timer fra Danskehytta til Geiranger, så det må sies å være en ganske drøy tur etter vanlig DNT-standard. I første del gikk jeg til dels "rett fram" utenfor sti.

    Det er også noen svært fine teltplasser omtrent halvveis, hvis man ønsker å dele etappen i to. Ellers var det en bratt snøskavl ved skaret man må over for å komme ned i Vesteråsdalen. Denne kan være vanskelig å passere, spesielt tidlig i sesongen (juli må vel regnes som tidlig i de traktene). Ta gjerne med staver, isøks eller spade.

  11. Jeg var der i midten av juni i 2002 (tror jeg) og begynte med å ta tog fra Nice til St. Dalmas de Tende (se SCNF). Deretter: St. Dalmas de Tende -> Refuge des Merveilles -> Refuge de Valmasque -> Refuge de Nice -> Rifugio Pagari -> Rifugio Soria-Ellena -> Rifugio Genova-Figari -> Rifugio Remondino -> Rifugio E. Questa -> Terme di Valdieri i Italia. For toppturer anbefaler jeg Mercantour Park av Robin Collomb; selv om min utgave var fra 1985, var den svært presis og konsistent med tanke på rutebeskrivelser og ikke minst vanskelighetsgrader. Jeg var selv oppom mange topper med full sekk (10-12 kg) og gikk ofte utenfor merka ruter (stegjern og isøks anbefales) . Området rundt Refuge de Nice er kanskje det beste valget for toppturer. Jeg er litt usikker på om de franske hyttene tillater fast opphold over flere dager, men det er verdt å undersøke. Uansett må man reservere plass på forhånd i høysesongen (juli og august). Å bo i nærliggende landsbyer er ikke et alternativ for toppturer, siden det blir for langt hver dag. CAFs hytter er dessuten billige å overnatte på -- jeg vil anta ca. kr. 250-300 for halvpensjon, men ta gjerne med litt ekstra mat :P

    For planleggings skyld er det dessuten lurt å kjøpe kart på forhånd (f. eks. fra Stanfords eller kanskje Nomaden i Oslo).

    John Bjørnar

  12. GR20 har en nackdel - det är väldigt mycket folk. Även om man bara får tälta vid stugorna, och tältplatserna ofta är kala och dammiga, rekommenderar jag starkt att tält tas med. Överfulla stugor är ingen njutning. I övrigt gäller att vara morgontidig (norska vandrare är överlag de minst morgontidiga jag känner till). Upp fem, ut sex, eftersom hettan börjar bli påfrestande framåt 12. Söder till norr, som

    jag gjorde 2002, rekommenderas:

    Enig i det, selv om jeg ikke hadde problemer med å få plass på hyttene. Dette var imidlertid litt før normal sesongstart. I motsetning til Alpene og Pyreneene er det vel heller ikke mulig å reservere plass på disse.

  13. God mat, bading og fjell ... da kan Korsika være et bra valg. GR20 for eksempel er en omlag to ukers fottur Korsika på langs. Et par av etappene er kanskje litt krevende etter norsk standard, men med litt toppturerfaring burde det gå helt fint. Den nordligste delen er den mest krevende, men samtidig også den vakreste.

    Et annet alternativ er den sørligste delen av de fransk/italienske alpene. Nasjonalparkene Mercantour og Argentera er absolutt å anbefale med lett adkomst fra Nice, f.eks. tog til St. Dalmas de Tende på under to timer.

    Generelt må man regne med mer stigning i Alpene enn i Norge. Et unntak er Vanoise i Frankrike, f.eks. Tour des Glaciers de la Vanoise, men dette blir et stykke fra kysten.

    John Bjørnar

  14. På omtrent 2300 meter må man opp en 10 meter bred / 30 meter høy bratt søkk. Første del gikk lett, men så ble det verre. Så ingen varder - og heller ingen ok avslutning på renna. Faen tenkte jeg, 1+ stod det i boka - det skal da ikke være så bratt? Gikk noen meter ned og der stod varden inntil en smal og våt renne helt til høyre. Renna så grei ut, bortsett fra at den startet 2,5 meter oppe. Etter 4 forsøk gav jeg opp. Pokker! Etter en del sondering fant jeg det mulig å klyve over til den smale renna 7-8 meter oppe. Deretter var det 10 meter klyving før det ble enkelt igjen.

    Da jeg var på samme sted 11. juni, gjorde jeg akkurat det motsatte av deg. Prøvde meg først helt opp til venstre for så å forsøke å traversere over til høyre, men fant etterhvert ut at det sistnevnte ikke ville bli så lett ned igjen. Jeg "gikk" derfor ned igjen og over mot høyre og klyvde opp i/langs denne smale kløfta. Med "gikk" mener jeg egentlig ålte meg rundt i en ca. 2m dyp bergschrund; renna var her fylt med hardpakket snø som jeg vil anslå gikk omtrent opp til skuldrene dine på bildet.

    Ellers så synes jeg graderingene til Collomb er konsistente og gode. Jeg har tidligere også brukt hans bok for Mercantour, og I+ har hver gang betydd klyving hvor det er nødvendig med litt prøving og feiling for å komme opp. Tau er tross alt anbefalt ved II- i følge boka.

    Høyere opp ble jeg lurt av franskmennenes varding av alle mulige varianter. Vardingen gikk ut på en hylle man måtte krype på grunnet lavt overheng rett over. Der hylla åpnet seg hellet den feil vei, masse løs grus på og klyving videre opp. En titt utfor stupet ned i fjellsiden noen hundre meter nedenfor trigget all min høydeskrekk og det ble umiddelbart helt uaktuelt å fortsette ;) Krabbet tilbake på hylla og gikk ned 30 -40 meter og fant en varde i renna til høyre. Her var det helt greit, og snart stod jeg på fortoppen.

    Jeg gikk også ut på hylla og deretter opp en ganske kort kløft (til høyre) hvor det var gode tak. Det var faktisk mye lettere enn det kunne se ut til. Ned igjen tok jeg samme rute som deg (renna til høyre sett nedenfra). Etter min mening var denne minst like vanskelig, men det hjelper jo mye at det ikke er luftig.

    post-1813-133474431324_thumb.jpg

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.