Gunnar

Noen relevante tilbakemeldinger i denne tråden:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=11850&highlight=

GunnarF

Ofte føler jeg at etter en tur så er det litt sånn: "Putte den vekk i skuffen og 'arkivere' den". Tankene kretser allerede fremover mot neste tur. Noe annet er det med "turen" før turen. Den kan vare lenge lenge før selve turen. Den er fylt av glede, spenning og forventning.

I morgen skal jeg på tur - med en annen. Sammen har vi planlagt turen i mange uker. Den har tatt form. Det var liksom vår tur. Den kunne like gjerne ha funnet sted for en tid tilbake, men værmelding og lignende har satt en stopper for det. For hver gang avreise har blitt avblåst, har skuffelsen snart blitt avblåst av en fornyet og enda større forventning.

I morgen skal det skje. Jeg gleder meg, er spent, funderer på alle etapper, usikkerhetsmomenter etc. Er spent på hvordan kroppen vil fungere, om forholdene blir som vi håper. Det sitrer litt. Pakkingen har så smått begynt.

Fra unnfangelse av turidéen og frem til avreise i morgen kommer dette vesle turprosjektet til å ha gitt glede, spenning og sitring i lenger tid enn det selve turen varer faktisk.

Turen er temmelig lang, men ikke spesielt krevende teknisk - men turen er tenkt ut i eget hode, i samtale med turkompisen, og den har fått vår egen signatur. Turmålet har blitt besøkt talløse ganger, og traséen hel eller i deler har også blitt gått før, men nøyaktig slik vi planlegger det tror jeg kanskje aldri noen har gjort før.

"Turen" før turen er en flott tur som i høyeste grad er med på å forsterke gleden ved det å dra på tur. Nå er jeg ung, forhåpentligvis ennå med mange turer foran meg, men jeg synes i alle fall at "Turen" før turen er mer givende enn minnene etterpå. Det kan og vil sikkert forandre seg med tiden.

Noen andre som har det på samme måte?

Absolutt. Og mere til: Turen gås (i) i forkant som planlegging og i forestillingsevne, (ii) i virkeligheten, og (iii) som en reise i minner godt hjulpet av skildringer i ord og bilder.

Gunnar

Håkon,

Jeg brukte Exped Polaris på Aconcagua i romjula, og vil uten å nøle utrope det til det mest vindstabile teltet jeg har brukt. Det kan være mer sårbart for vind i oppsettingsfasen enn et annet telt jeg bruker, Bibler/BD Eldorado. Men Eldorado er pga. dårligere bardunering og færre stenger mindre vindstabilt når teltet først er satt opp. Polaris er vel så vindstabilt som North Face V-25 (todukstelt), som jeg har brukt gjennom flere år.

Bibler-teltene har en flossy innerside som gjør at kondensrim om morgenen ikke slipper så lett før sola rekker å evaporere rimet. Innersiden av teltduken i Polaris er glattere og mer sårbar for rimslipp. Derfor er det relevante spørsmålet: Hvordan forhindre at rim oppstår mer enn strengt nødvendig?Svaret er ventilering. Polaris har ekstremt god ventilering med med åpninger foran og bak, samt to klassiske snurpeåpninger i taket (disse egner seg gått til tømming av tisseflaske også). Jeg eksperimenterte med luftemulighetene på Aconcagua-turen og hadde knapt antydninger til kondens/rim. En del av årsaken til dette kan også være at Aconcagua er et tørt sted (vi hadde fuktig nullføre også) og jeg lå alene i teltet.

Jeg vil ha glede av Polaris flere år fremover. Jeg foretrekker endukstelt i de fleste sammenhenger - lite vindslag, og lett vekt er viktige kriterier.

Ta en kikk på Bibler Fitz Roy med fortelt før du tømmer sparegrisen. Polaris og Fitz Roy er mine favoritter foran Mountain Hardware EV-2/3, Bibler Eldorado og tilsvarende konstruksjon fra Nemo.

Du finner bilde av Polaris in action i Aconcagua-serien på fotowebsiden min: http://gunnarfermann.zenfolio.com/

GunnarF

Vet du hva den effektive billedvinkelen på Olympushusa er?

"Bildevinkel". Ikke sikker på hva du spør om her. Om du spør om hvor stort søkerbildet er på Olympuskameraer varierer dette med modell - fra akseptabelt for E-410/420 og E-510 til strålende klar og stor på E-3. Spør du om hvordan brennvidden er å oppfatte på et Olympuskamera, må du gange med 2 i forhold til såkalte full frame-kameraer (sensor 24x36mm). Dette betyr at et Olympus objektiv med brennvidde 12-60mm oppfører seg som en 24-120mm. dette skyldes at sensoren på Olympus-kameraene er noe mindre enn på full frame og APS-baserte kameraer. Fordelen er åpenbar: Du får små, rimelige, lange og gode telelinser. Jfr. 70-300mm som oppfører seg som en 140-600mm. Ulempen er at en mindre bildebrikke/sensor gir noe mer støy på høye ISO-verdier (800-1600). ISO-verier jeg har tilgode å bruke i fjellet.

Jeg vet jeg må høres nyfrelst ut i forhold til Olympus, men begeistringen er bare instrumentelt begrunnet: På tur trenger jeg lett utstyr og Olympus leverer det letteste og har noen fantastiske zoomer - ikke minst 7-14 mm (14-28 i praksis). Zoomer gir fleksibilitet ved at man sjelden trenger å bytte objektiver i snøføyka. Sjøl bruker jeg knapt telebrennvidder i fjellet. Det blir mye vidvinkel som kan fange både folk og landskaper på samme tid i trange sitasjoner (f.eks. klatring på egg med panoramautsikt).

Spennende å høre hva du lander på.

Mvh. Gunnar

http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Dette er et interessant tema.

Som "data-ekspert" blir jeg ofte spurt av slekt og venner ifbm PC-kjøp. De er livredde for å kjøpe noe som ikke er "best", og synes besatt av spesifikasjoner og detaljer om cache-minne og klokkefrekvenser og andre ting de egentlig ikke aner hva betyr. Og det til tross for at enkel surfing og tekstbehandling er det eneste de noengang kommer til å gjøre på en PC. Jobben min er å skrive relativt avanserte programmer, og det krever ganske tung prosesseringskraft, men jeg husker f.eks. ikke engang hva slags prosessor jeg har.

På fotoområdet, hvor jeg definitivt er amatør, er det motsatt: Jeg ville aldri kjipe på tusenlappene dersom valget sto mellom f/1.4 og f/1.8, og Sigma-optikk skyr jeg som pesten, men jeg kan ikke huske sist jeg fotograferte med noe annet enn auto-programmet. Til sammenlikning er det verdenskjente fotografer som bare eide ett kamera og ett objektiv i hele sin karriere.

Min (generaliserende) påstand er at en veldig interesse for utstyr er et typisk amatørfenomen.

Altså: Graden av utstyrsfetisjisme er omvendt proporsjonal med tid brukt på faktisk fotografering. Dette stemmer i forkant og etterkant av store utstyrsinnkjøp. I mindre grad når nyinnkjøpet er lært.

Mvh. Gunnar

http://gunnarfermann.zenfolio.com/

haha slapp av da! var jo bare et innspill jeg kom med. har selv begge delene og bruker faktisk kompaktkameraet mest. men det jeg ville fram til var at jeg liker speilrefleks mye bedre;)

Jeg er avslappet, men er giret på det det ble spurt om. Ellers er jeg enig i at det f.eks. er lite slår en god speilreflekssøker. En stor sensor er også å foretrekke. Det er ikke så mye vekten av speilrefleks som er problemet når speilrefleks skal med på tur, som omfanget av den "ballen" som skal dingle frampå bryst/mage når en går på ski, klatrer eller går i bratt terreng. En speilrefleks kan simpelthen ikke bli for liten i slike situasjoner.

Jeg skal lære meg humoren din til neste gang

Gunnar

Takk for gode tips! Fine bilder!

Et siste tips: Jeg tror Olympus har en adapter som gjør at du kan bruke Pentax-objektivene dine. Du mister naturligvis autofokus.

Gunnar

kompaktkamera haha, aldri

- vekt < Funksjoner/kvalitet!

Hmmm. Her var poenget godt begravd og argumentasjonen fraværende. Som å gå i sneskred uten signalsender...

Gunnar

Øystein S.,

I fjellet er lav vekt og lett tilgang alfa et omega for om fotoapparatet skal tas i hyppig bruk. Særlig hvis du driver aktivt og krevende friluftsliv langt til fjells med ditto stor ryggsekk.

2/3 av bildene jeg tar i fjellet skjer med et lite kompakt digitalkamera (Leica D-lux 3) på 200 gram med RAW-format pluss jpeg, 10 MP og 28-100 mm objektiv. Kameraet henger i en liten veske på skulderremma festet med en karabin. Det er bare å strekke ut hånda - og man er omskapt fra fjellfant til fotograf. Ta en kikk på galleriet fra min travers av Aconcagua i romjula. Samtlige bilder ble tatt med dette kompakte kameraet. Det er lite å si på den tekniske kvaliteten: http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Hvis du likevel ønsker et digitalt speilreflekskamera vil jeg anbefale det letteste av de lette. Det er Olympus E-410/420 på skarve 440 gram med batterier. Legg til den gode og lette standardzoomen (28-84mm) på 200 gram og du har den letteste DSLR-kombinasjonen som er serieprodusert på denne planeten (640 gram): http://www.dpreview.com/news/0803/08030501olympuse420.asp

Ønsker du større rekkevidde kan du kjøpe Olympus sin meget rimelige, men gode 80-300 mm som bare veier 200 gram. Legg dette til forannevnte utrustning og du har en rekkevidde fra 28 til 300mm innenfor 840 gram!

Det stopper ikke her: Olympus tilbyr en lett 140-600 mm (2x 70-300) for ca. 3000,- og den veier omlag 600 gram. Om du kjøper en E-410/420, en 28-84mm og en 140-600mm får du en nesten ubrutt rekkevidde fra 28-600mm innenfor den sensasjonelle vekt av ca 1,2 kg. Dette er unikt i speilreflekssammenheng. Denne utrustningen bærer du med LowePro sin bananformede livveske.

Selv har jeg anskaffet den værforseglede og supersolide E-3 med 24-120 mm (2X12-60) og 140-600mm. Jeg har 24-600mm rekkevidde innenfor rammen av 2 kg. Ikke verst dette heller. Men for gramjegere er det ikke noen speilreflekssystem-kombinasjon som slår ovennevnte. Av den grunn kjøper jeg E-420 når den er tilgjengelig. Den har Live View som er bedre implementert enn på E-3.

Kombinasjonen Olympus E-410 og 28-84mm kan du få meget rimelig til en latterlighet av 3795,-! http://www.fotovideo.no/aspx/produkter.aspx?l=2&t=913&g0=55&g1=3&g2=167&visavdeling=&g0txt=&g1txt=Digital%20speilrefleks&g2txt=Olympus Er du villig til å spytte mer penger i kassen venter du på de nye E-420. Olympus objektiver er kjent for å være blant de aller beste i klassen. Særlig de rimelige og lette entry-level objektivene konkurrerer godt.

Mvh. Gunnar

Jeg har helt sluttet med plugger til barduner om vinteren og i fjellet. Naturligvis bruker jeg ski og staver til barduneringsfeste når de ikke brukes på dagstur. Utover det bruker jeg sneankere av nylon formet som fallskjermer. Inni disse legger jeg steiner (hvis tilgjengelig) eller snøklumper nedgravd i sneen. Dette er ekspedisjonsløsningen som jeg til min store forundring ser knapt brukes i Norge.

Eksempler på bardunering kan ses i min bildeserie fra Aconcagua på denne linken: http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Mvh. Gunnar

Martin,

Min erfaring er at på fjelltur med stor ryggsekk blir fotograferingsfrekvensen omvendt proporsjonal med vekten på fotoutstyret. Less is more - fotomessig.

På klatrprosjekter i høyfjellet bruker jeg en Leica D-lux 3 på 200 gram (28-100mm). Det har RAW-format og henger på skulderremma lett tilgjengelig. Jeg brukte dette kameraet under traversen av Aconcagua i romjulen: http://gunnarfermann.zenfolio.com/

På mindre krevende turer ruker jeg Olympus E-410 med en 24-120 mm. Denne kombinasjonen veier 1 kg. Legger jeg til 130-600 mm har jeg en rekkevidde fra 24 til 600 mm innenfor en vektramme på 1,6 kg. Dette er unikt for et speilreflekskamerasystem.

Når det er fuktig kan jeg ta med et nyinnkjøpt Olympus E-3.

Tele bruker jeg sjelden i fjellfotografering.

Gunnar

Tusen takk for respons. Av smørstabbmassivet har jeg vært på Store Smørstabbtind og Storebjørn. Hvilke topper i Smørstabbmassivet er mulig å gå uten sikringsmidler? Jeg har isøks og stegjern og erfaring for tinderangling, men har med en gjeng som ikke er gira på de mest bratte og luftige toppene..

-Jorun-

Gravdalstind går fint om ikke snøskredfaren er stor. Likeså et par-tre av de nærliggende nunatakene (teller som 2000-metere). Bjørnungen, Kalven og Lillebjørn er også fine skitopper om du er villig til å ta av skiene innimellom.

Nå har du fått flere tips enn du klarer å gjennomføre på en helg

Ikke glem å komme tilbake med en turrapport. Det er slik man betaler for rådene man får på dette forumet

Gunnar

Gunnar,

Toppene på Bergtatt siden som du viser til er primært 2000 meter topper som er godt egnet om sommeren. Anbefaler du disse toppene også for skibestigning for en ung jente fra Bø...

Mor10

Hei Mor10,

Du skriver som om du er mora til Jorun og vet mer om hennes forutsetninger enn hun selv redegjør for. Min tillit til Joruns fjellmannskap strekker seg nok lenger...

Fargekodingen av rutene i Bergtatt gir en god antydning om vanskelighetene knyttet til bestigning - sommer som vinter. Skredproblematikk må man alltid være oppmerksom på.

For å være konkret:

Høgvagletind (den over 2000meter) kan bestiges med ski på beina ved å runde breen på venstre side. Anbefales.

Langvasshøe og Visbretind kan bestiges fra det sammenbindende skaret. Er det hardt, sett skiene igjen i skaret.

Har du isøks og stegjern, er Kyrkja forsvarlig.

En vidunderlig topp med nye utsyn er Skardalstind mot Olavsbu. Toppeggen er fantastisk men lettgått. Så får det være at skiene må settes igjen på skulderen.

Og så har vi hele Smørstabsmassivet...

Gunnar

Ta en kikk her: http://www.bergtatt.net/topper/omr4.htm

Essem og Kymy,

Takk for info om veien opp i Vengedalen.

Gunnar

Dette teltet brukte jeg på Aconcagua i Romjula. Det mest vindsterke jeg har brukt.

http://gunnarfermann.zenfolio.com/p465337159/?photo=h3BE5EA80#1004923520

Gunnar

Takk for svar!

Forstår jeg dere rett, så er det ikke noe kamera i samme prisklasse som er mye bedre. Får ta en tur til byen en dag og se hva det blir til.

Kameraer forgår, glass består.

Når du skal velge DSLR-kamera bør du tenke på at du kjøper et system, ikke bare et kamera. Hvilket system passer dine behov best, hvilken produsent lager linser som dekker dine fotografiske behov?

Jeg fant svaret i Olympus hvis 4:3 system er utviklet digitalt fra bunnen. Under ellers like forhold (kvalitet, lysstyrke osv.) er Olympus sine objektiver lettere enn andre produsenters. Spesielt viktig å merke seg er at Olympus sine standardzoomer er av bedre kvalitet enn konkurrentene sine uten å være dyre.

Når Olympus dertil har laget en prisgunstig pakke med det meget godt spesifiserte kameraet E-510 og to zoomer på 14-42 (28-84) og 40-150 (80-300) mm, var jeg ikke i tvil om å anbefale det til slekt og venner. Denne pakken til ca. 8000,- og med rekkevidde fra 28 til 300 mm (= 7X kikkert), veier sensasjonelle 960 gram. Slikt merkes både i sekken og i fotoalbumet på sikt.

Selv har jeg gravd dypere i lommen og kjøpt en E-3 med en 12-60 (24-120) og en 70-300 (140-600) mm. Når jeg reiser lett tar jeg med Leica D-lux 3. Og slik kan resultatet se ut: http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Gunnar

Det er mye, kommer an på hva du legger opp til mht logistikk. Du har jo nabotoppen Kjøvskardtind som Coni var på og Klauva som er nabotoppen nordvest for. Blånebba på andre siden av Isfjorden er visst også en flott skitur (har ikke vært der), med kjempeutsikt mot Romsdalen, Trolltindane/Trollveggen, Vengedalen/Vengetindane/Romsdalshorn. Kan være greit å ha alternativer i ulike himmelretninger, pga føret kan være veldig forskjellig.

Fra Kavli er Skarven, Loftskarstinden og Galtåtind mye brukte toppturer, jeg har ikke vært på noen av de. Her er noen "treff" på fjellinordvest, der ligger litt bilder av noen av fjella som er fine å gå fra Kavli

g-arnt har vært på Blånebba på ski

Essem,

Takk for tilbakemelding med informative linker.

Vet du om veien til Vengedalssetra er åpen vinterstid?

Mvh. Gunnar

Inspirerende bilder!

Skal en tur til Isfjorden selv før påske. Hva er greit å kombinere med Kyrkjetaket på en todagers tur?

Gunnar

Flotte bilder Gunnar.

Tror det var dere jeg saa som kom labbende ned til parkeringsplassen i Horcones med store Everest Millet sko (var ikke det ubehagelig aa gaa saa langt med dem). Synes jeg hoerte noe norsk gloser fra den ene personen. Dette var 4.januar paa ettermiddagen.

Jeg toppet Aconcagua 14.januar. Uten esel, solo (i den grad dette er mulig paa et overbefolket fjell) og unsupported (med unntak av et par smoerbroed jeg kjopte i basecamp, og derfor ikke hadde baaret inn selv.....). Se rapport og bilder her:

http://distantpeak.com/cms/story/191/aconcagua

Jeg fikk i det minste 10 minutter HELT ALENE paa toppen, kanskje hoyeste mennesket i verden paa fast grunn der og da.......

PS! Ettersom jeg likevel var i Soer Amerika, kostet hele Aconcagua ekpedisjonen meg kun 3.000 kr (inkludert mat/proviant, utstyr/brensel, permit til 1800 kr, samt transport Mendoza-Horcones og Horcones-Santiago). Mange betaler bortimot 50.000, og det er det IKKE verdt.....

Gratulerer med vel gjennomført Sør-Amerika tur - både på det ene og andre høye fjellet, har jeg fått med meg. Flott rapport du har laget.

Joda, det var meg du så med Millet Everest-støvler den 4. januar, og jeg kan bekrefte at det var varmt ut av fjellet. Men slik er det med traverser: Kan ikke prioritere å ta med anmarsjstøvlene opp til 6000 meter.

Aconcagua er dyrt om man slutter seg til en kommersiell ekspedisjon, og om man må kjøpe utstyret fra grunnen av. Men ekspedisjonsutstyr kan brukes på nye høye fjell... ;_) Du vet litt om det.

Gunnar

Er litt ute etter et lett telt til solo-bruk til de vinterturene på høyfjellet jeg går uten pulk.

Har ett Unna-telt, som kanskje kan være litt for spinkelt i de mest ekstreme situasjoner (men er ellers veldig glad i dette teltet).

Det jeg tenker mest på foreløpig er Bergans Cho Oyo, men også Bibler Eldorado. Jeg tror jeg har lest alle tråder som omfatter disse teltene på forumet, i tillegg til produsentsidene, så jeg tror jeg kjenner de mest åpenbare forskjellene mellom teltene.

• Stangkanaler: Eldorado: Innvendige stenger, Cho Oyo: Stankanaler.
  Lys gjennom duken: Eldorado: slipper inn mye lys, Cho Oyo: mørkere.
  Stommatter: Eldorado: Nei, Cho Oyo: Ja.
  Vekt: Tror brutto-vekten er ganske lik for disse to teltene.

Ellers er jo en betydelig prisforkjell, om man ikke kan kjøpe Eldorado'n i USA.

Hvis valget stod utelukkende mellom Eldorado og Cho Oyo, finnes det da noen grunner til IKKE å velge sistnevnte?

Takker for synspunkter.

Jeg vil foretrekke Eldorado (som jeg har vært på mange turer med) for interne stenger og større liggelengde og bredde, og Cho Oyo (som jeg ikke har prøvd) for bedre bardunering.

Jeg ser at de siste modellene av Eldorado kun har fire barduner. Dette er for lite. Mitt eget har seks og selv dette var for få til at jeg turde bruke det på Acuncagua i jula. Her er bilderapport fra turen (inkludert teltbilder): http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Jeg valgte derfor å se meg om etter et nytt et og fant Exped Polaris som er litt tungt som enmannstelt, men det mest vindstabile tomannsteltet jeg har ligget i når det først er satt opp skikkelig. Andre brukte Nemo Equipment Tenshi, et telt med samme konstruksjon som Eldorado, men med bedre bardunering. Et tredje konsept er Mountain Hardware sitt EV-2 telt der duken spennes opp på en ytre ramme. Enkelt og sette opp, men også her har man spart på de gale stedene ved å unnlate å bardunere opp de største teltflatene.

Det finnes enda lettere telt enn overnevnte, men da må du kompromisse alvorlig på vindstabilitet og kvalitet. Livet er fullt av trade-offs

Flotte bilder og artig at det gikk bra med dere. Men var det ikke mye dårlig vær dagene før dere kom på toppen? Jeg var på Mercedario i romjulen og opplevde for dårlig vær til å nå toppen.

Jeg tror ikke jeg har sett bilder fra den ruten før. Valgte dere den p.g.a. at den er mer "scenic" eller hva?

Hei Erik,

Mange som lå litt foran oss i løypa fikk ødelagt toppstøtene sine. Dette gjenspeilte seg i bestigningsloggen til rangerne som viste at ca. 10% hadde lyktes med toppstøtene i den perioden vi var på fjellet. Også vi hadde fire dager med nedbør og tildels hard vind (fra 4200 til 5475 moh.) - dette ser man spor av i bildeserien. Men dette var til å leve med i middels høyde. Værvinduet åpnet seg når vi trengte det - dagen før toppdagen, da vi etablerte oss med telt på 6000 meter. Her var det vind med "100 miles per hours" (som det ble hevdet) natten før.

Vi valgte traversen fordi vi ønsket å se nye landskaper gjennom hele turen. Det var vel også et ønske om å gjøre utfordringen litt større en normalveien over Mulas. Veien via Vacas er ikke så eksklusiv lengre, men fortsatt er det ganske få som traverserer. Skulle jeg gjort turen om igjen ville jeg vurdert å gå via Øvre Guanacosdalen. Det er vel Nordmenns iboende trang til å være mest mulig for seg selv som slår igjennom...

Mvh. Gunnar

Bra bilder ja, nesten så en får lyst til å ta seg en tur....om noen år.

Ta gjerne kontakt om du ønsker detaljert utstyrsinformasjon etc. Ikke undervurder varmen på anmarsj og utmarsj. Returen fra Camp Mulas var for meg den hardeste etappen. Undervurderte vannbehovet... ;-(

Mvh. Gunnar

Veldig fine bilder og gratulerer med toppen!

Websiden din er heller ikke værst!

Mvh. Gunnar

Gratulerer! Får frysninger av de flotte bildene. Denne toppen har jeg satt meg som høyeste mål (i høyde over havet) her i livet. Fantastisk å kunne komme så høyt uten for mye tekninsk. Jeg kommer nok til å mase om litt info når den tid kommer (forhåpentligvis innen få år)

Takk for hyggelig tilbakemelding. Aconcagua er ingen umulighet selv om verdens høyeste tracking-tur heller ikke er en push-over. Det handler først og fremst om å være godt forberedt. Ta kontakt på [email protected] om du ønsker utstyrsliste og logistikk/fremdriftsplan.

Mvh. Gunnar