Gunnar

Hei Gunnar, bilde tatt fra Margherita-hytta på Zinalkuppe syns jeg er kjempefint

Hei Bjarne,

Det er dette bildet jeg bruker som skrivebord på PC-en min for tiden.

Mvh. Gunnar

Heisan Kjell-Erik,

Ta en titt på min turrapport som ligger under www.ii.uib.no/~petter/mountains.html

Vi gjorde "alt selv" men kjøpte Base camp og logistikk tjenester fra Victor Herrera (som har vaert

pa 8000 meter tur i Himalaya). Han driver et lite, men veldig profft firma som setter

kunden i fokus. Mallku Expediciones, web siden finnes på nevnte rapport. Vi snakket

med mange og hadde nok inntrykk av at han gikk "en ekstra mil" iforhold til mange

av de andre. Han skreddersyr og du betaler for hva du onsker. Ønsker du guide opp

så stiller han med det, etc.. Samtidig, som flere har påpekt, du bruker pengene der

de trengs mest, til lokale krefter i en lokal økonomi. Alt kan avtales via email, du har

klare avtaler og "et ord er et ord"..

Lykke til, Petter

Petter har laget den beste og meswt detaljerte beskrivelsen av Elbrus-bestigning jeg har sett.

Takk for bryderiet.

Vurderer en solotur til sommeren med gåing fra bånn for å bli godt aklimatisert.

Mvh. Gunnar

Snøen laver ned i Trondheim. Neste helg blir det å prøve løypene.

Gunnar

Godt spørsmål. Spent på svaret.

Gunnar

Kanskje jeg kan mene noe om Gasherbrum 2 og Broad Peak ettersom jeg har vært på begge. Til topps på G2 (1994) og til skaret mellom toppene (7800m) på BP (1991).

Begge fjell er omtrent like bratte. Gasherbrum 2 har den fordel at det er lettere med teltplasser ettersom det ikke er bratt hele veien slik det i hovedsak er på BP. Først på omlag 7000m er det god plass for telt på BP. Husker vi jobbet 18 arbeidstimer for å lage plass til ETT telt på 6400m på BP...

På G2 er det mer "avsatser" og lettere å få av seg sekken innimellom. Lengre anmarsj og et ikke ubetydelig brefall til G2. Dette slipper en lettere unna på BP. Fra skaret (der jeg snudde i 1991) er det en bratt og skavlete egg (farlig, flere har falt gjennom og i døden her!) videre oppover. Over en fortopp, litt ned/bort og til hovedtoppen.

Alt i alt vurderer jeg BP som hardere enn G2. Begge har en fantastisk utsikt til VERDENS FLOTTESTE FJELLOMRÅDE: Karakoram!

Eirik,

Utfra de informasjoner du gir må du være Eirik Tryti? Bedre rådgiver på hvilke forhold som kan forventes på GB2 vs. BP kan jeg ikke få i Norge.

Din empiriske vurdering av at BP er hakket mer krevende enn GB2 bekrefter det inntrykket jeg har fått gjennom å surfe innom informasjon på Internett av varierende kvalitet. Jeg har kommet over informasjon om at GB2 har blitt mer skredfarlig de siste årene. Men siden GB2 og BP ligger i samme område, antar jeg denne utviklingen gjelder begge fjell. Dermed skulle hovedkonklusjonen bli den samme.

Mange takk for innspill.

Mvh. Gunnar Fermann

Ta forøvrig en kikk her: http://www.tiso.com/ask_expert/buying_guides/stoves_fuels/

Gunnar

Enig! Og G2 har de senere 2-3 aar blitt ennaa mer teknisk, pga flere nye overhengende ispartier/seracs og sprekker som maa forseres. Det er etterhvert blitt vanskelig aa finne en kurant og "safe" rute opp. En jeg snakket med for et par uker siden, sa at Cho Oyu var MYE MYE enklere. Saa enkleste 8000m i rangert rekkefoelge blir derfor:

1.Cho Oyu

2.Manaslu

3.Broadpeak

4.G2

5.Shishapangma (true summit)

Lyngve,

Du vurderer altså G2 som mer krevende enn Broad Peak - selv om BP er beskrevet som enda brattere en G2 av Field Touring?

Jeg snuser etter den "enkleste" 8000-meteren i Karakoram. Er også fasinert av Manaslu. Men det blir et annet landskap.

Gunnar

Etter at du tipset om Concordia, har jeg tittet litt mer på bilder fra dette området Gunnar. Og det er, mildt sagt, imponerende landskap! Skulle jeg dra utenlands for å oppleve det flotteste av hva denne planeten har å by på av fjell, ja da står en tracking-tour som du nevner høyt på listen. Tror en tur inn dit vil være en opplevelse stor nok for min del. Å bestige disse fjellene, spesielt de over 8k, innebærer altfor stor risiko for liv og helse til at jeg synes det er verdt å prøve. I tillegg kommer faktorer som nevnes lenger opp av Gunnar og ”snilen”.

Hei Nils,

Halve meg tenker i samme baner. Den andre halvparten vil til topps Dessuten sier kona jeg er så "god å være i hus med" når jeg planlegger større fjellprosjekter, og "så kjekk" når jeg kommer tilbake. Alt for damene. Forøvrig aner jeg ikke hva hun snakker om...

Gunnar

Har field touring sherpaer som setter opp telt i de foskjellige campene og annet utstyr,eller må en gjøre dette selv??

Etter jeg har vært på Cho oyu frister det meg med en expedition til Gasherbrum II og I.Kanskje etter en noen 8000metere til så kan jeg prøve meg på dobbelt turen til Broad Peak og K2

http://www.fieldtouring.com/expeditions/k2_broad_peak.php

Jeg har inntrykk av at sherpaene setter opp telt over BC (om man ønsker det), men at all annen bæring og matlaging må man ta ansvar for selv.

Egentlig vil jeg dra med egen gruppe, men jeg innser at det kreves mye planlegging, det kan bli vanskelig å samle mange nok riktige folk til at fjellavgiftene ikke kveler turen økonomisk, og sjansen for å komme opp øker om man benytter seg av kjernen i Field Touring sitt opplegg.

Tanken er å bære og bruke eget telt, men benytte seg av tryggheten som ligger i å kunne støtte seg til en kjerne av profesjonelle underveis. En stor fordel ved Field Tourings fleksible opplegg er at toppen kan bestiges i det tempoet som passer den enkelte. På Aconcagua så jeg et par eksempler på guider som (bevisst?) sprengte gruppa si med helt uforklarte tempoøkninger. Min er faring er at høye topper skal tas ved å spare krefter til toppstøtet - som derimot bør gjøres med størst mulig fart - som uansett ikke er raskt over 6000 meter.

Lyngve vet mer om hvordan Field Touring fungerer i praksis. jeg forstår han er fornøyd.

Gunnar

Brukte bensin opp til 6000 meter (Camp Kolera) på Aconcagua for snart et år siden. Det tok laaang tid å smelte snø i den høyden. Ser at Field Touring bruker gass over BC på sine 8K-turer i Himalaya. Det er et ganske klart signal. Har også lagt merke til at franskmenn bruker gass i Alpene - antakelig ikke bare fordi det er mindre søl.

Mvh. Gunnar

http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Hei Håvard,

Takk for innsiktsfull kommentar.

Som sagt: "Det er ingen vits å prøve seg på en av de 14 høyeste om man ikke mener noe skikkelig med det. Til det er kostnadene, treningsarbeidet og forberedelsene for omfattende."

Mitt poeng er videre at man ikke behøver å begrense gledene og ambisjonsnivået til ett mål (toppen) om de andre målene (bevege seg i et fantastisk landskap, kjenne på ekspedisjons-frenzyen, anmarsjen, samle fotografisk materiale) er forenlig med hovedmålet. Om en tur til 4-5k har vært meningsfull eller ei, bør kanskje ikke alene stå på om man har nådd toppen?

På den annen side: Om man merker at frykten for toppen er større en dragningen, er det kanskje tracking-tour som er tingen. Turen inn til Concordia på Baltorobreen i Karakoram er beskrevet som en av de "fem vakreste" fotturene i verden. Dette skal jeg kjenne på i månedene som kommer.

Lyngve Skrede har hatt gode erfaringer med Field Touring som tilbyr et fleksibelt opplegg der man kan kjøre sitt eget løp fra BC og opp (sparer dessuten penger på det). De har planer om tur til Gasherbrum II og Broad Peak både 2009 og 2010 sesongen. En tur i 2010 frister.

http://www.fieldtouring.com/expeditions/gasherbrum2.php

Mvh. Gunnar

http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Hva heter så dette fjellet?

Aguille de Midi (Chamonix) på drøye 3800 moh. Cosmiques-ryggen fra høyre til toppen er en flott aklimatiseringstur, med påfølgende overnatting i korridorsystemet som gjennomhuller denne sveitserosten med heis.

Gunnar

Etter å ha vært på nesten 7000 ved et par anledninger, samt hørt endel historier om hvordan det er i Himalaya har jeg funnet ut at høyere enn 7000 vil jeg ikke. En fornuftig beslutning sies det fra folk som har vært over 8000.

Det er flere årsaker til det:

Risiko for liv og helse

Folk endrer personlighet og blir svært egoistiske i ekstreme høyder.

Man må sette av mye tid og penger samtidig som sjansen for å nå toppen er forholdsvis lav

Tror ikke jeg har tålmodighet til å akklimatisere og vente på været i ukesvis.

Man må være trent som en idrettsmann i forkant

Det er kaldt - er blitt en frossenpinn på mine gamle dager

Men all heder til de som forsøker seg så høyt. Det er mange som forsøker seg, og de fleste mislykkes i slike høyder, så man må i alle fall kunne tåle å ikke nå toppen også. Det er nordmenn som har forsøkt seg på Khan Tengri, som ut fra de kilder jeg har sett på er såvidt under 7000 meter http://www.wwv.no/foreign.asp?subpage=6&CountryId=68

Jeg kunne godt tenke meg å prøve en 8000-meter, da jeg fungerte brukbart på ca. 7000 meter. Det er ingen vits å prøve seg på en av de 14 høyeste om man ikke mener noe skikkelig med det. Til det er kostnadene, treningsarbeidet og forberedelsene for omfattende. Dessuten må toppen være realistisk: Det skal være en god mulighet for å komme opp om helsa holder og været er bra nok.

Samtidig tror jeg det er viktig å ha mere enn ett mål med turen for at den mentale fallhøyden (skuffelsen) ved ikke å nå toppen ikke skal bli for stor. Bare det å bevege seg i et fantastisk landskap er et viktig mål i seg selv. Dette skriver Dave Hancock om landskapet i Karakorum som huser kjemper som K2, Broad Peak og Gasherbrum I og II:

"Even if climbing Gasherbrum II is not your thing, but you remain a die-hard alpine enthusiast, you must at some point in your mountain walking career visit Concordia (the glacial confluence from where all the side glaciers pour off to the adjacent 8k peaks). On the scale of things, this place defies description. It is the undisputed home of the planets grandest alpine scenery. This place makes much of the rest of the Himalaya look tame and well trodden by comparison".

Det er ganske så fristende å være del av dette landskapet før man dør, eller knærne svikter. Fristelsen blir ikke mindre om man har en fotografisk agenda i tillegg.

Gunnar

Snodig hvordan folk kan ha så ulike erfaringer med Fjellheimen X-treme 3/4.

Jeg kjøpte firer-versjonen før sommerferien fordi det er lett, ganske stort og virket stormsikkert. Men jeg solgte det etter ferien fordi det er mer krevende og sette opp enn kuppeltelt (tunneltelt er ikke selvbærende), og krever mange plugger som er en kjempeutfordring over vegetasjonsbeltet om sommeren i fjellet.

Dertil kom at det var vanskelig å få vekk dråpekondensen fra innsiden av ytterteltet til tross for at døra sto helt åpen. Ventilene har tendenser til å kollapse og virker lite effektive.

Jeg har veldig god erfaring med endukstelt (tomanns) både fra Black Diamond og Exped når det gjelder rask oppsetting og lite eller ingen kondens. Til erstatning for Fjellheimen X-treme har jeg skaffet et BD Bombshelter for familiebruk og som basecamp-telt.

Det går bare i endukstelt i kuppel eller båtkvelvingskonstruksjon heretter - vinter som sommer.

Som sagt, snodig at andre har så annerledes erfaring enn jeg. Hva er de t vi gjør forskjellig?

Gunnar

http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Morten,

Turen på Smørstabbreen på sen høst inviterer til en smule etterapning (det lyset...).

Vet du hvor lenge veien er åpen opp til Krossbu?

Gunnar

"Light is the essence of photography"

Det kommer tydelig frem på disse bildene.

Var det noen antydninger til gjennomslag på breen?

Gunnar

Jeg liker vitenskap, men er ikke så veldig vitenskapelig i treningspraksisen. For en familiefar i 120% stilling (eller noe slikt) gjelder det å kombinere litt:

Helg: Fjelltur, hagearbeid, rask motbakketur i marka, hvis sliten - sove og slappe av er beste trening.

Mandag: En time på trappemaskin (1200-1700 kilokalorier) er god motbakketrening. 20 min. styrketrening (apparater)

Tirsdag: Svømme 2000 meter mens poden er på stupetrening

Torsdag eller fredag: Samme som mandag.

Ellers (i): 50 armhevinger i døgnet.

Ellers (ii): Undrgraver treningsarbeidet ved å sove litt lite.

Ellers (iii): Litt for glad i mat.

Gunnar

Noen ganger får man fanget et øyeblikk med kameraet som man ikke var helt klar over kvaliteten på da bildet ble tatt. Bildet blir langt bedre enn hva man husker virkeligheten som. Jeg kom over et slikt bilde, som jeg mener å ha lagt ut på forumet en gang tidligere. Det er fra 1996, og nå har jeg fått scannet negativen. Da bildet ble tatt, var jeg mest opptatt med å få med spruten fra Champagnen.

Det er fra en tur til store Austanbotntind over de 2 vesttoppene. Jeg passerte 2000-meter nr.100 på den turen, og dette måtte vi feire med litt Champagne på returen fra store (2204). På Austabotntind V2 (2020) spratt vi korken:

Nils,

Dette bildet er bortimot helt perfekt! Det eneste som mangler er den korken...

Mvh. Gunnar

Har du i Trondheim også fått snø i dag? Da er det i hvert fall greit å trekke en kjelke der minsten sitte på når du skal gå tur.

Nei, ingen snø i Trondheim per klokken 14.40 i dag. Vi venter i spenning.

Gunnar

Det finnes flere muligheter for tur med familie i Bymarka (Trondheim) uten at det blir for langt og for folksomt. Nå som kuldegradene har kommet til byen er myrene greit underlag å sette opp lavo. Om dere vil prioritere utsikt fremfor vannkontakt anbefaler jeg telting oppunder Geitfjellet med utsikt over Trondheimsfjorden. Dette er min vanligste treningstur.

Lavo er jo litt tungt, men vanskelig å komme unna med familie på fem. Min familie er mindre og vi har gått til bestilling av Black Diamond Bombshelter som tar opp til fire.

Ellers vil jeg anbefale en tur til Galdhøpiggen når minstemann er blir tre år eldre. Det er organisert føring over breen og ikke mer enn 650 høydemeter fra høyeste veiforbindelse på Juvasshytta.

Guttungen og jeg teltet der i begynnelsen av september. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=13668&highlight=

Mvh. Gunnar

Tar med en utenlandsk en også. Dette er fjellet Amorghino i Argentina sett fra teltet morgenen etter en heller tung tur på Aconcagua. Fjellet er ca 6000 moh og teltet står også på omkring den høyden. Om det teknisk sett ikke er verdens beste bilde, så gir det fine minner om god stemning i leiren etter at de fleste besto eksamen og nådde toppen av Amerika.

Hei Snilen,

Mitt bilde av Amorghino-fjellet (uten toppen) er tatt fra Guanacos Camp 3 på 5500 meter et par dager før bestigningen av Aconcagua 1. nyttårsdag i år. Det brygger opp til storm, uten at Mountain Hardware EV-2 teltet i forgrunnen blåste bort av den grunn.

Gunnar

Legger inn et par bilder fra Sveits, jeg også.

Ett av Matterhorn som jeg er ganske godt fornøyd med, da jeg syns det viser hvor "hissige" fjell kan være.

Det andre er av Weisshorn. En topp som har surret ganske mye i bakhodet mitt den siste tiden...

Artig at flere viser frem bildene sine. Inspirert av Weisshornbildet legger jeg ut et bilde fra bestigning av Dom (4505moh). Weisshorn i bakgrunnen til venstre. Med knallgod aklimatisering, kanskje jeg prøver meg en dag...

Mvh. Gunnar

Det bildet der er konge Gunnar! Så det på hjemmesiden din for noen uker siden, og da det nylig var tema "i vinduskarmen" på fotografikonkurransen i værmeldingen på TV2, tenkte jeg øyeblikkelig på det bildet!

Takk for hyggelig kommentar. Jeg må følge bedre med på TV2 - trenger å fornye noe turutstyr...

Mvh. Gunnar

http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Du skriver på en vanskelig dialekt Gunnar.

Hva er det du egentlig vil fram til.

Angående mine egne bilder så ville jeg ikke plassert dem på topp 10 i denne tråden.

Men når noen spør om deres mening så gir jeg et ærlig amatørsvar.

Tørr i hvert fall det.

Hei Dag,

Denne dialekten er vår tids lingua franca og jeg foretrekker å sitere på originalspråket. Du er alt for beskjeden på egne språklige vegne, men er trolig språkpolitisk bevisst.

Til saken: Det viktigste kriteriet for et godt bilde er - etter min oppfatning - spennende lys. Særlig i bilder fra naturen. Det har du i ditt bilde og det er det som er det bærende elementet.

Bilder med spennende lys kan forbedres ytterligere med et spennende motiv, en god komposisjon og god eksponering. På disse forbedringskriteriene har bildet ditt mer å gå på. Det har de aller fleste av mine bilder også.

Men det behøver jo ikke folk å få vite om Og her finner jeg støtte i ytterligere et sitat på en av de mer perifere dialektene i vår tid:

"Bad photographers show all their pictures, good photographers show only a selection"

Mvh. Gunnar

Bilde til Gunnar tatt fra Margherita-hytta på Zinalkuppe (4559 moh.) er meget bra, det synes jeg oxo ..... flotte farger og fin kontrast til skyhavet nede i dalene, men bildet mitt av Matterhorn ..... Er det ingen som liker det Kunne vært interessant å få en uttalelse om dette bildet!

Bildet er riktignok tatt med et simpelt Minolta analogt kamera for nesten 30 år siden, så skarphet/kontrast/farger/kvalitet er jo ikke av det beste. Dessuten er bildet scannet på en HP-multiskriver, så kvaliteten fra originalen blir selvsagt noe forringet. Jeg har flere(som kanskje er bedre), men disse ligger på dias.

Har etterhvert kjøpt Digitalt Speilreflekskamera (Olympus E-510), men jeg har ikke tatt noen naturfotografier (kjøpte kamera isommer) med dette kamera enda. Har brukt Pentax MV-1 Analogt Speilrefleks i en årrekke og har vært meget fornøyd med det, men nå var det på tide å oppdatere teknologien og få seg et digikamera.

____________________________

Rune.

Rune,

Siden du er modig nok til å spørre om bildekritikk:

Det som gjør ideen bak dette bildet bedre enn de fleste Matterhornbilder, er at du setter fjellet i forhold til en menneskeskapt konstruksjon - ei hytte. Lille menneske, store fjell.

Jeg synes også skyene gjør bildet til mindre av en klisje enn de klokkerene Matterhornbildene. Det er den bærende ideen også bak mitt eget mørkeste Matterhornbilde. Poenget her er ikke så mye gjenkjenning som dramatisk lys skapt av mørke skyer og skjevt innkommende sol.

Forbedringsmulighetene for ditt bilde ligger i det tekniske og i lyset: Komposisjonen er litt for stram etter min oppfatning, scannet for grovkornet, og høylysene brenner ut. Tror bildet er tatt en gang mellom 10.00 og 16.00 da lyset er på sitt kjedeligste.

Litt romsligere komposisjon (kanskje har du mer å hente på originalbildet?), mer skrått og gulrødt lys , og bedre scannerarbeid hadde gjort bildet (enda) bedre - i mine øyne.

Når dette er sagt: Bildet er mer enn godt nok som signaturbilde på Fjellforum.

Mvh. Gunnar