Gå til innhold
  • Bli medlem

Gunnar

Aktiv medlem
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    243

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

 Innholdstype 

Profiler

Forum

Artikler

Intervju

Støttemedlem?

Community Map

Innlegg skrevet av Gunnar

    Gass i høyden

    In Ski og vinteraktiviteter

    Skrevet

    Den ultimate primusen for høye og kalde fjell (over 5000 moh. og under 12 blå) er dessverre enda ikke laget (tror jeg).

    Foruten å klare (i) høyden og kulden, bør den være (ii) sikker i bruk (driftsikker og brann/eksplosjonsikker), (iii) energieffektiv, kunne (iv) henges opp (i telttaket)/være stabil, og (v) tåle en del vind.

    Jeg er ikke imponert over bensinbrennere (multifuelbrennere) i høyden (lang oppvarmingstid), og de er ved lekkasje livsfarlige.

    Dermed gjenstår gass. I praksis er det en blanding av butan, isobutan og propan som brukes ved koking under null grader. Propan som tåler kulde best (minus 43C) kan ikke brukes alene av trykkmessige årsaker og må således blandes med butan (ca 0C) og isobutan (minus 12C). Dette fører til at man må bytte boks før alle gassen er ute (kun 35% av blandingsgassen utnyttes)- fordi butan ikke kan nyttiggjøres under 0C.

    Inntil nylig fantes ikke et system der butan (og tildels isobutan) kunne nyttiggjøres under riktig kalde forhold. Jetboil har nå løst dette ved å lage et rent og sikkert system for forvarming av gassen (som vi gjør i parafinbrennere) som sammen med å snu gassboksen på hodet (med åpningen ned) gjør at all energien (alle typer gass) kan nyttiggjøres. http://www.jetboil.com/files/Helios%20Tech%20Brief.pdf

    Ulempen med dette systemet er at det til forskjell fra Jetboils andre produkter og MSR sitt energieffektive Reactor ikke kan henges opp og veier oppunder kiloen. http://www.jetboil.com/products/cookingsystems/helios

    http://www.msrgear.com/stoves/reactor.asp

    Utfordringen nå er for produsenter som Jetboil, MSR og andre å utvikle en (a) opphengbar primus på under 750 gram som på en sømløs og driftsikker måte integrerer kjele, brenner, effektivt vindskydd og varmeveksler, gassboks (med åpning ned) og et gassforvarmingssystem i en og samme enhet.

    Inntil så skjer synes valget å stå mellom (:) Jetboils Helios-system (kan ikke henges opp, er litt tungt) under kalde og høye forhold, eller © Jetboils Personal Cooking System/MSR Reactor hvis man klarer seg uten gassforvarmingsteknologien.

    Innenfor løsning c kan man kompensere for mangelen på forvarmingsteknologi ved å legge gassboksene i soveposen eller i dunjakkelomma en tid før bruk. Når primusen fyres og henges opp vil også butanen og isobutanen i gassboksen kunne nyttiggjøres når temperaturen i teltet stiger.

    a-løsningen (den som enda ikke er fullt ut implementert) vil fjerne behovet for slik forvarming, og kunne settes rett på snøen i ytterteltet om man ikke er komfortabel med å ha en primus hengende i teltet.

    Tar gjerne imot kommentarer/korrigeringer på dette innspillet - særlig fra folk med fyringserfaring over 5000 moh.

    Det siste man ønsker i kald høyde er en primus som fusker eller helt slutter å virke, flammer opp, eksploderer, bruker energi ineffektivt, er en velte-petter, blåser ut, eller er tung.

    Mvh. Gunnar

    Aconcagua-dødsfjellet

    In Ekspedisjoner og utenlandsturer

    Skrevet

    Snilen,

    Dette rimer godt med vår aklimatisering: Vi brukte 16 dager til topps fra veien (og tre dager ned og ut igjen). Dere ser ut til å ha brukt 17.

    Jeg så flere guidede grupper som ble forsøkt presset opp på 12-13.

    Parktillatelsen tillater 20 dager i parken. Planlegg mat og flyreiser for å faktisk kunne bruke disse dagene. Da øker sjansene for å komme opp betraktelig.

    Det er fordeler ved å lage egen ekspedisjon: Du har selv kontroll over fremdriften.

    Gunnar

    Aconcagua-dødsfjellet

    In Ekspedisjoner og utenlandsturer

    Skrevet

    Hei! Tenkte først og fremst på Aconcagua, men har du et estimat på en Elbrusekspedisjon så er det også interessant. Noen drømmer må vi ha...noen går i oppfyllelse andre ikke :)

    JHA,

    Drømmer er viktige! Den imaginære turen - so to speak.

    Her kommer et røft overslag på kostnader ved å dra til Aconcagua og Elbrus:

    Aconcagua:

    - Fly ca. NKR 12-13.000,-

    - Utgifter knyttet til lokal transport (inkludert muldyrhjelp til bagasje), hotell, måltider, primusbensin, parkavgift etc.: Ca. NKR 5000-8000,- (fire hotellnetter)

    - Uspesifiserte utgifter til mat medbrakt fra Norge (Real, melkepulver, type firkorn, sjokoladepulver, tunfisk i olje etc.)

    - Uspesifiserte utgifter til utstyrsinnkjøp.

    Se Petters rapport fra Aconcagua: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/5000mtn/aconcagua.html

    Elbrus:

    - Fly ca. NKR 4000,- p.d.d.

    - Utgifter knyttet til lokal transport, hotell, måltider, gass etc.: Ca. NKR 3000-5000,- (fire netter på Pilgrim Tours hotell i Baksun-dalen) Skal du traversere fra nord og ned normalveien i sør, øker transportutgiftene antakelige med NKR 1000,- pluss.

    - Uspesifiserte utgifter til mat medbrakt fra Norge.

    - Uspesifiserte utgifter til overvekt på fly (man har ti kilo ekstra til rådighet ved flyvning til Amerika enn i Europa og til Asia. Ca. 10 US dollar per kilo overvekt. Du har 20 pluss 10 kilo til rådighet, pluss alt du klarer å kle på deg i flyet).

    - Uspesifiserte utgifter til utstyrsinnkjøp.

    Se forøvrig Petter sin glimrende rapport fra Elbrus (inkludert budsjett): http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/5000mtn/elbrus.html

    Den store variable kostnaden i regnskapet er hvor mye utstyr du trenger å kjøpe inn. Har du alt fra før av tror jeg du slipper unna med ca. 25-30.000,- for en Aconcaguatur, og det halve til Elbrus. Det er sikkert mulig å kutte ytterligere hvis man går inn for det eller må.

    Hvis turen/e krever nyinnkjøp av dunpose, dunjakke, telt, underlag (Exped dununderlag - mmm), GPS, utløser kamerakjøp, nytt fint og dyrt ullundertøy, sterke solbriller, vannrenser osv., må du ta to-gangeren på ovennevnte beløp.

    Mvh. Gunnar

    http://gunnarfermann.zenfolio.com/

    Mat og utstyr i Santiago/Mendoza

    In Ekspedisjoner og utenlandsturer

    Skrevet

    Ser ut som jeg bør belage meg på å ordne mat i Mendoza. Like greit det.

    Jeg har skjønt at sesongen er over etter februar. Håper på å være nede igjen i månedsskiftet. Jeg har ikke tenkt å benytte meg av noen andre tjenester enn muldyr til BC - og ut igjen.

    Jeg har tenkt å bruke god tid for å ha best mulige sjanser på å nå toppen. Derfor synes jeg det er greit å gjøre alt etter egen klokke. Samtidig har jeg ett prosjekt på gang. Jeg skal lage en pilot-episode til et programkonsept jeg jobber med. Det betyr at jeg må ha med meg kamera og filme meg selv, samt få til en del intervjuer oppover fjellet. Det krever jo at jeg har mitt eget tempo. Blir nok en ekstra utfordring å filme, ihvertfall på de høyeste partiene. Skal i alle fall gjøre et ærlig forsøk.

    Været er vel rimelig ustabilt uansett når man prøver seg har jeg også skjønt, så da får jeg ta det jeg får.

    Steinar

    Det er bare å glede seg. her er noe av det du kan se frem til:

    Gunnar

    Aconcagua-dødsfjellet

    In Ekspedisjoner og utenlandsturer

    Skrevet

    Jeg besteg Aconcagua første nyttårsdag 2008 via en travers med høyeste leir på 6000 meter.

    Vi hadde ingen livstruende situasjoner, bare en turdeltaker med litt skumle oksygenverdier i BC. Det fikk en lykkelig løsning. Men jeg holder veldig med andre som sier at dette skyldes i veldig stor grad hvordan man oppfører seg underveis og hvor godt forberedt man er fysisk og utstyrsmessig - og i å ha automatisert gode rutiner og ha tenkt igjennom hvordan man bør reagere om situasjoner oppstår som man ikke er vant til å håndtere.

    I de ukene vi var på fjellet var det mindre enn 10% som nådde toppen og vi hørte om to dødsfall. Mange som aklimatiserte snaut var dessuten uheldige med været Når vi kom opp var det fordi vi holdt oss friske (vannrensning, unngikk å overanstrenge oss, desinfiserte hender med alkohol, drakk masse, spiste regelmessig, respekterte aklimatiseringsreglene) og tok været på alvor. Hadde vi brukt 11-12 dager mot toppen istedenfor 14-16, tror jeg ikke vi hadde kommet opp.

    Tålmodighet og tiltak mot brakkesyke (redigere dagens fotofangst, lydbøker og musikk på øre, godt reperoar av tullpratemner, skrive dagbok, monitorere pulsen, lage holde-orden systemer etc.) er viktige suksesskriterier. På høyder over 5000 meter tror jeg den rastløse vil kjede seg og lett pådra seg høydesyke. Man må bare innrette seg på at dette skal bli en lang tur og klare å glede seg over å være underveis og gjøre tingene på en riktig og smart måte. Kort sagt, aspirere mot profesjonalitet og gjøre toppbestigningen til litt fag.

    Så hva gjør man hvis man står 300 meter under toppen og er utslitt og kald, eller ser at stormen ruller inn? Man snur selvfølgelig. Men det er ikke så farlig hvis man har tatt med seg tre ekstra dagsrasjoner med mat og drivstoff, og har et telt som kan ri av stormen. Man prøver igjen fordi man var forberedt på at det kanskje ikke ville gå på første forsøk.

    I juli skal jeg sammen med en kamerat på Elbrus som travers fra nord eller øst og ned normalveien (sør). Vi skal underveis campe veldig nær toppen og har ikke til hensikt å gamble med aklimatiseringen. Jeg skal heller ikke begå den tabben å undervurdere Elbrus bare fordi fjellet er 1300 meter lavere enn Aconcagua. Man erikke bedre enn sitt neste fjell.

    Gunnar

    Den ideelle turrapport

    In Generelt om friluftsliv

    Skrevet

    Fra et forfatterståsted er den ideelle turrapport den man ønsker å skrive og som gjør at man kommer tilbake med flere. Konsumenter av turrapporter bør kjenne sin besøkelsestid og sette pris på de som bruker tid på å dele sine erfaringer med andre - enten dette skjer ved militær kortfattethet eller ved ordrik begeistring.

    God jul til alle, og i særdeleshet til turrapportørene blant oss.

    Mvh. Gunnar

    Rødt eller grønt telt?

    In Telt og lavvo

    Skrevet

    Jeg vil ha telt som ikke er så lett synlig. Det er ikke pga av dyrene (selv om jeg er jeger), men pga av "jegerne". Når jeg ligger i telt er jeg et lett bytte for mennesker av den litt ugne sorten. Ikke det at jeg tror risikoen er mye større enn for sne i Sahara, men allikevel...

    Risikominimerende strategier er ikke å forakte - selv for en storbrann i helvete som ser en snøball ankomme :?

    Gunnar

    Nordpilaren, Gjertvasstind

    In Klatring

    Skrevet

    Är det lätt att hitta insteget till klippdelen? Någon stor formation som man ska sikta på?

    Kommer man upp på någon slags platå efter klippdelen innan isen och snön tar vid igen?

    "Dernest transport langs to brede grusfylte diagonale ramper (først til høyre, deretter til venstre) før klatring på klippe opp til ca. grad 4/4+ (mest 2-3)." (fra mitt innlegg ovenfor).

    Den siste grusrampen leder opp til et flatt og ganske stort utspring. Herfra gir klippeklatringen i grunnen seg selv.

    Opplevelsen av hvor krevende eller lett nordpillaren på Gjertvasstind er avhenger - som ellers - av forholdene (nedbør eller sol? is eller snø?), av hvor flink man er til å klatre, og av hvor risikovillig man er (inkl. hvor lite man er villig til å sikre).

    Høytrykket vil du finne på yr.no, årstiden på kalenderen (sensommer = is), og dine egne forutsetninger ved å se deg selv i speilet og ditt turfølge i øynene.

    Under de riktige forholdene kan jeg love deg en flott tur i storslagne omgivelser. Det er sistnevnte som gjør nordpillaren litt episk.

    Jotunheimenføreren er sjarmerende unøyaktig og generell i mange tilfeller, og man kan innimellom ha utgiver mistenkt for å ha laget en antifører. Men det har jo sin sjarm å ikke vite det meste på forhånd: Enda en forutsetning for å tangere det episke på det nivå den enkelte måtte befinne seg på.

    Gunnar

    Nordpilaren, Gjertvasstind

    In Klatring

    Skrevet

    Gikk nordpillaren på Gjertvasstind sent i august 1997.

    Klatringen er tredelt: En tredjedel på is (45-50 grader) som krevde to issøkser og tre-fem isskruer da snø ble is sent i sesongen. Dernest transport langs to brede diagonale ramper (først til høyre, deretter til venstre) før klatring på klippe opp til ca. grad 4/4+ (mest 2-3). Til slutt is/snø ca. 45 grader (såvidt jeg husker) med avtagende bratthet til topps.

    Vi var tre og delte likt på å lede. Jeg ledet den første is-tredjedelen og husker naturlig nok denne som mest seriøs. Klippetredjedelen er objektivt sett klart minst farlig, men teknisk mer krevende enn is-/snøpartiene.

    Det kreves 3-5 isskruer (og ev. et par snøankere hvis tidlig i sesongen), og et lite rack kiler og kamkiler - ved siden av langslynger og karabiner. Husker ikke at det krevdes spesielt store kamkiler. Ta ev. med en stor hex. Og naturligvis: Gode skarpe stegjern som ikke detter av og to skarpe isøkser med håndleddslynge.

    Er det isete er det bare å glemme og returnere ned breen via Gjervasskaret. To av oss prøvde det uten hell. En annen fikk seg en god natt søvn på Skogadalsbøen.

    Gunnar

    én kontra to-duks telt, sistnevnte varmere?

    In Telt og lavvo

    Skrevet

    man må differensiere de to forskjellige en-dukstelt variantene.

    den typen med pustende duker og de med "vanlig" tette teltstoffer, det er en enorm forskjell.

    msr,hilleberg m.fler har endukstelt med konvensjonell teltduker, og det blir fuktig som bare det. det renner vann nedover duken.

    samme skjer i min helsport laavu, men ikke i bison bomullslaavu under samme forhold.

    har et bergans cho oyo, null kondens hittil.

    viktig å identifisere type duk som er brukt og hvorvidt denne er diffusjonsåpen eller ikke.....

    Jeg ante ikke at det fantes seriøse teltprodusenter som laget endukstelt av stoffer som ikke "puster". Dette er selvfølgelig en oppskrift på å få kondens.

    Gode stoffer med pusteegenskaper er Dermizak (Bergans), Todd-tex (Black Diamond/Bibler) og E-Vent (Mountain Hardware, Exped).

    Gunnar

    én kontra to-duks telt, sistnevnte varmere?

    In Telt og lavvo

    Skrevet

    Enig Gunnar.

    Man må ha Glava i mellom teltdukene skal det bli noe isolasjonsefekt :cry:

    Hvordan er problemet med kondens er i en-dukstelt???

    Jeg har nå tre endukstelt (BD Eldorado, Exped Polaris og BD Bombshelter) og har til gode å oppleve kondensproblemer utover minimal dråpedannelse på stengene som er innvendige på Black Diamond.

    Jeg har opplevd noe rimfrost vinterstid på BD-teltene, men ikke mye og dette evaporerer med lett fyring.

    Men jeg vet andre har mindre gode erfaringer med kondens/rim på innsiden av endukstelt. Kanskje har jeg ligget for lite i fuktig vær rundt 0 grader? Eller så er det andre som ikke har gode nok ventileringsrutiner? Det er dette som er den store kontroversen med endukstelt vs. todukstelt.

    Mvh. Gunnar

    én kontra to-duks telt, sistnevnte varmere?

    In Telt og lavvo

    Skrevet

    Har gode erfringer med endukstelt vinterstid.

    Lite eller ingen kondens/rim på Exped Polaris som dessuten har et lite innebygget fortelt.

    Har nå gått til anskaffelse av Black Diamond Bombshelter - et stort endukstelt med to fortelt, hvorav et for koking. Aldri mer todukstelt for meg - og jeg har hatt en del inkludert Helsport og North Face.

    Jeg tror ikke det er mye ekstra varme å hente på å bruke todukstelt. Isoleringseffekten av stillestående luftrom får du bare hentet ut om luften faktisk er stillestående og luftrommene ikke er for store. Et todukstelt med god ventilering innfrir ingen av disse kravene. Forskjellen får du frem ved å sammenligne en ordinær luftmadrass med et thermarestunderlag. Sistnevnte isolerer fordi den stillestående lufta er låst fast i et poresystem og derfor ikke er energitransporterende. En vanlig luftmadrass er steinkald om vinteren nettopp fordi varmen gjennom luftsirkulasjon sender varmen til snøen snarere enn å reflektere den tilbake til kroppen. Kroppen blir avkjølt.

    Gunnar

    http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Retningslinjer

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.

  I accept