turopplevelser.blogg.no

Vet ikke om tråden finnes fra før jeg, men jeg er på jakt etter blogger som omhandler tur og friluftslivet.

Legg inn forslag til gode blogger å se på her, og gjerne din blogg også hvis du har.

Min er: http://friluftsgutten.wordpress.com

http://turopplevelser.blogg.no/

På årets andre jaktdag tok jeg og min gode jaktkompis en tur til Ringvassøy for å se om det var nå ryper å få. I nydelig vær startet vi grytidlig fra Tromsø, og i 9 tiden var vi kommet oss i rypeterreng. Første timen gikk vi ganske lavt i skogen og det var ikke ei fjær å se.


Sigve konstaterer at det foreløpig ikke var blitt rype i sekken.

Vi valgte da å gå høyere i skogen og ikke lenge etterpå lettet første flokken. Beklageligvis lettet de slik at de fløy rett over der Sigve gikk og jeg måtte dermed holde skuddet. Vi fortsatte og gå i samme høyde og etterhvert lettet den ene etter den andre flokken. Mye dårlig skyting førte til at det ikke ble den store fangsten, men 4 ryper ble det før vi tok lunch.


Jegerne:)

Etter lunch tok vi turen opp på fjellet og sjekket om det var noe fjellrype og se. Noen var det å se, men første par timene i steinura kom vi ikke på skuddhold. Vi valgte da og å ta en middagspause og få i oss litt energi etter en tung tur opp på fjellet.


Vi nyter utsikten etter middagen


Etter middagen fortsatte vi jakten på fjellrypa og det gikk ikke lang tid før det ble fjellrype også i sekken. Fornøyde tok vi turen nedover igjen og på veien ned skogen fikk Sigve seg nok ei rype og det totale antallet kom opp i 8 stk.


Fugl ble det på jegerne:)

Vel nede i bilen kunne vi si oss fornøyde med årets første jakttur og satte kursen hjem mor Nordens Paris.

Flere bilder fra turen og andre turhistorier finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

MSR Pocketrocket

MSR Pocketrocket er en liten og driftsikker gassbrenner som har blitt min faste turbrenner. Den veier kun 86 gram og det følger med et hendig lite etui som gjør at den tar veldig lite plass i sekken.

Men selv om den er liten gjør den jobben mer enn godt nok. Jeg bruker ca 3,5 min på å koke opp en liter vann på full effekt. Det er god justering på effekten og den fordeler varmen relativt godt.

Jeg har hatt brenneren i snart 4 år og det har fått en del juling, men det det virker som den tåler endel, for den fungerer fint ennå.

Jeg bruker Pocketrocket hele året, men på kalde vinterdager er selvfølgelig gass et dårlig alternativ og da må jeg ty til andre alternativ.

MSR Pocketrocket er altså en god gassbrenner, som er både lett og enkel i bruk. I tillegg er den et rimelig alternativ.

Beste pris jeg fant på brenneren nå er på kr 368,- på outnet.no

http://turopplevelser.blogg.no/

Siden jeg ikke får lagt inn hele turen på et emne kommer resten av turen i Rago nasjonalpark her.


Rago nasjonalpark dag 4



Vi våknet denne dagen til et deilig vær. Det var kaldt og blåste litt, men det var ikke nedbør og vinden og temperaturen holdt insektene borte, så vi var veldig fornøyd. Frokosten og morrakaffen tok vi i teltet og vi satt lenge med kaffekoppen i handa og kikket ut over vannet.


Utsikten under frokosten:)

Denne dagen var vi fast bestemt på å gå til Ragohytta. Både sko og en del klær var våte så vi var veldig klar for å komme oss inn i ei hytte å få tørket opp.
Etter kaffen pakket vi sammen og gjorde klart for å sette kursen videre. Vi tok oss tid til litt fisking før vi dro og det gikk ikke lang tid før jeg fikk ei fin røye på kroken. Dermed var fiskemiddagen berget for denne dagen også.


Fin steikfisk:)

Fornøyde satte vi kursen mot Ragohytta. Vi startet med ei tøff stigning oppover fjellet, men når vi kom oppå var det fint terreng å gå i. Vi gikk først til et lite vann hvor vi stoppet og testet fisket litt. Det så desverre ut til at vannet var fisketomt og etter x antall kast fortsatte vi ferden videre.


Runar klar for å marsje videre.

Ikke lenge etterpå gikk vi forbi et lite kratt og plutselig spratt det ei rype opp der. Det var faktisk første rypa vi så på turen, så vi skvatt skikkelig til begge to. Det var artig å endelig se noe dyreliv, for det eneste vi hadde sett sålangt på turen var småfugler.
Etter ei stund til med trasking åpnet landskapet seg skikkelig og vi fikk flott utsikt nedover mot hytta. Vi tok oss en liten pause der og bare nøt utsikten.


Flott utsikt

Vi kikket litt på kartet og bestemte oss for å gå til et lite vann og ta lunsj der, samtidig som vi kunne sjekke om det var noe fisk å få der. Det var ikke så langt dit og etter ca 30 minutter til med gange var vi framme ved vannet. Vi lagde oss god lunsj, med te, kakao og kaffe til. Det var godt å få ny energi i kroppen etter flere timers marsj. Etter lunsjen prøvde vi fisket litt, men det så ut til at dette vannet også var fisketomt.
Vi pakket sammen igjen å startet siste ettappen mot Ragohytta. Det var ikke langt igjen og ei lita stund etterpå kunne vi se hytta i horisonten. Vi var spente på om det var andre folk der, men når vi kom fram til hytta så vi at den var tom, og dermed kunne vi bare innlosjere oss der.
Det var deilig å komme inn i hytta og vi var raske med å fyre i ovnen og få hengt opp våte klær og sko til tørk. Når vi hadde fått hengt opp alt la vi oss bare i sengene og slappet av.


Ustyr og klær til tørk

Etter å ha slappet av en stund og lest i hyttebøkene, meldte sulten seg igjen og vi gjorde klart for middagslaging. Vi bestemte oss for å ha røye i fiskesaus med ris til. Jeg gikk ut for å sløye og skjære opp røya mens Runar satte i gang med å lage sausen og risen.


Røya gjøres klar til middag

Ikke lenge etterpå var middagen ferdig og maten smakte veldig bra. Røya visste vi jo fra før av at smakte godt, men sausen gav en ekstra god smak på den. Vi nøt middagen og når den var fortært tok vi fram cognacen og kaffen. Denne dagen skulle vi virkelig kose oss og dermed tok vi fram Thor Heyerdahl cognacen, den ultimate turcognacen:)


Skikkelig turcognac!

Resten av kvelden ble det cognac, brandy, tørket reinkjøtt, viltpølse og stor stemning i hytta. Vi hadde rett og slett en god gammeldags hyttefest:) Utpå kvelden ble det også bading i kulpen i elva, og det var godt å vasket seg etter flere dager på fjellet.

Godt med et skikkelig kaldt bad:)

Etter badingen fortsatte hyttefesten og hvor lenge vi holdt på før vi havnet med hodet på puta, er det bare dyrene i rago som vet:)
Dermed var dag 4 i Rago nasjonalpark over.

Rago nasjonalpark dag 5



Denne dagen våknet vi til et forferdelig vær. Det blåste og regnet kraftig, og tåken lå tett over fjellene så langt øye kunne se. Vi bestemte oss for å bare ta det rolig og se ann været. Hvis været ikke bedret seg kunne vi jo bare ta en natt til i hytta, noe som kunne passe oss bra siden formen ikke var helt på topp, etter sjøslaget vi hadde langt ut i nattetimene.


Været var ikke det beste.

Vi spiste frokost og la oss i sengene å leste i hyttebøker helt tilbake fra begynnelsen av 80-tallet. Artig å lese historier fra hytta så langt tilbake i tid.
Etter et par timer banket det på døren og vi fikk besøk av et svensk par som var på tur over til svensk side. Vi hadde en hyggelig prat med dem før de lagde seg litt mat, tørket litt klær, og vandret videre mot svenskegrensen. Vi la oss bare ned i sengene igjen og fortsatte det avslappende hytte livet.
Utpå kvelden lysnet været etterhvert opp, og etter at vi hadde spist en fantastisk god pannekakemiddag, bestemte vi oss for å gjøre klart for marsj videre til Ragovatnene. Vi pakket i sekkene, og tok på oss klær og sko som nå var tørre og deilige. Vi ryddet og vasket hytta, skrev noen velvalgte ord i hytteboka, og la på vandring.
Været var fint og terrenget vi gikk i var det heller ikke noe å utsette på. Den gleden varte imidlertid ikke lenge, etter en halvtimes vandring åpnet slusene seg igjen og det kom et forferdelig regnvær. I tillegg ble terrenget mye mer krevende å gå i. Runar var også uheldig å datt når han skulle passere en elv og ble enda våtere av det.
Humøret vår var likevel på topp og når vi endelig kom fram til Ragovatnene fikk vi raskt slått opp teltet og kommmet oss under tak.


Da var vi i teltet og i ly for regnet.

Det var ganske seint på kvelden når vi kom fram, så det ble ikke nå aktiv fisking på oss. Det fortsatt også å regne kraftig, så vi bestemte oss bare for å tilberede mat og kaffe inne i teltet.


Etter kaffen satt vi bare å pratet løst og fast resten av kvelden til vi sovnet i hver vår pose.
Dermed var dag 5 i Rago nasjonalpark over.
Grunnet det dårlige været ble det desverre ikke tatt nå særlig med bilder denne dagen.


Rago nasjonalpark dag 6



Siden vi var forholdsvis tidlig i seng dagen før, våknet vi ganske tidlig denne dagen. Været var flott og etter frokost satte vi i gang med å teste fisket i Ragovatnene.
Fisket var bra og etter et par timer hadde vi fått såpass med ørret at vi kunne lage oss et skikkelig måltid før vi skulle legge på vandring videre. Vi hadde planlagt å gå helt til Olavsbu denne dagen, en marsj på over 2 mil, så vi trengte all den energien vi kunne få. Vi fyrte opp et bål og stekte all ørretten. Det var såpass mye ørret at vi ikke trengte å ha noe tilbehør til.


Flott ørret fra Ragovatnene

Etter middagen pakket vi sammen og startet marsjen mot Olavsbu. Første etappe gikk til Snøtoppvatnene, hvor vi fikk testet ut fisket. Det var mye vak på vatnene, men det ble kun en ørret der. Litt dyreliv var det også å se der, en oter og en lom hadde tilholdssted i hvert sitt Snøtoppvatn.


Runar poserer foran et av Snøtoppvatnene

Etter en times tid der fortsatte vi marsjen videre. Vi fulgte ei oppmerket løype ei stund, men etterhvert ble merkingen borte så vi måtte bare sette kursen selv. Vi kom nå inn i et veldig ulendt og tungt terreng. Vi måtte gå ned i Trolldalen, forsere Trolldalselva og begynne stigningen opp på andre siden av dalen.


Klar for nedstigningen i Trolldalen

Det var en strabasiøs marsj, spesielt oppover på andre siden av Trolldalen, men været var topp og når vi kom opp på andre siden fikk vi en fantastisk utsikt utover hele Rago nasjonalpark. Tåka hadde jo logget som et teppe over fjellene alle de andre dagene, så det utrolig flott å endelig kunne få se alle toppene og hele landskapet.


Ragotoppen

Vel oppe på toppen var vi nå ved grensa av nasjonalparken. Det var litt vemodig å forlate selve Rago, men vi hadde hatt 6 flotte dager der, og området vi kom inn i nå var også vilt og vakkert. Det var fortsatt et godt stykke til Olavsbu og vi fortsatte ferden videre. Vi hadde gått i mange timer nå og vi kjente det godt i beina. Det ble ikke nå bedre av at mye av terrenget var steinur og vanskelig å gå i. Vi fylte på med energibarer og spekepølser underveis, noe som hele tiden gav oss ny energi.


Runar tar et pust i bakken.

Etter en hel dag med gåing kom vi endelig fram til Olavsbu seint på kvelden. Bua var desverre ikke åpen og vi begynte å se etter en bra plass å slå opp teltet. Olavsbu ligger ved Steinfjellvatnet og vi gikk langs vannet og lette etter teltplass for natten. Terrenget langs vannet var veldig ulendt og det var vanskelig å finne en brukbar plass, så vi bestemte oss for å gå videre til Sleipdalsvatnet. Vi fulgte et tørt elveleie nedover nedover mot Sleipdalsvatnet og etter en times gange var vi framme og fant en grei plass å slå opp teltet.
Vi var helt utslitt begge to og vi bare pakket ut det viktigste og kom oss inn i teltet. Vi fikk i oss litt lett mat før vi la oss ned for å sove. Man skulle tro at det etter en så lang marsj ikke skulle være noe problem å få sove, men beina verket og vi var nok overtrøtt, så det gikk faktisk ei god stund før vi fikk sove. Vi lå bare å pratet til vi til slutt sovnet og tok turen inn i drømmeland.
Ei lang og hard økt på 23 km var over og dermed var dag 6 i Rago over.



Resten av turen, samt flere videoer og bilder fra turen kan dere finne på http://turopplevelser.blogg.no/

Hagløfs Sumo 95

Når man skal gå lange turer i fjellet er det viktig at man har en god ryggsekk. En fjelltur kan bli veldig ubehagelig hvis man har en sekk som ikke er behagelig å bruke. Jeg har selv en Hagløfs Sumo 95 som jeg synes er en solid, stabil og meget bra sekk. Jeg har hatt sekken i 2 år.

Sekken har litt høy egenvekt(3,4 kg), men bæresystemet er tilpasset å tåle høy vekt i sekken, noe som er viktig for meg siden jeg på lange turer ofte har mye med meg. Den har ekstra brede og tykke skulderremmer som gir god avlastning ved tung sekk. Den han gode tilpasningsmuligheter, enkel justering av rygglengde, og godt med festemuligheter og gode komprimeringsmuligheter.

Noe som jeg synes er en fin detalj er at den har et avtagbart topplokk som kan brukes som hoftesekk. Hoftesekken fungerer veldig bra og er fin å bruke hvis man har slått leir å bare skal ta seg noen småturer. Det er et rom i topplokket(hoftesekken).

Her bruker jeg kun hoftesekken(topplokket)

Sekkeposen kan avdeles i to rom, og det er en egen glidelåsåpning som gir tilgang til nedre del av sekken.

Ryggplaten blir liggende relativt tett på ryggen, noe som vanligvis gjør at man blir svett og varm, men materialene som er brukt (doble lag av ventilerende skumgummi) gir noe ventilering og tørker raskt med tanke på svette.

Sekken har en stor og en liten frontlomme, to lave sidelommer. Den har opplegg for drikkesystem med innvendig lomme for væskesystem og slangeholder på skulderremmene.

Alt i alt er dette en sekk jeg er godt fornøyd med, og som har fungert godt for meg. Sammenlignet med Bergans Nordkapp sekken jeg hadde før er denne en mye bedre sekk på alle mulige måter.

Veiledende pris på sekken er kr 3499,-

Flere tester av turutstyr og turhistorier finner dere på http://turopplevelser.blogg.no/

August 2008 dro vi på fisketur opp til Gulliklivatnet i Ballangen kommune. Med på turen var min mor, storebroren min Robert og datteren min Nora.

Nora har vært med meg på tur helt fra hun var født, men denne turen var hennes første fjelltur hvor hun gikk hele veien selv. Turen opp til vannet er på ca 4 kilometer og har en stigning på rundt 500 høydemeter og jeg belaget meg på at jeg måtte bære henne store deler av turen.

Vi startet turen fra Vårset i Efjorden og vi hadde pakket med oss det vi trengte for en overnatting. Da vi begynte å gå sa jeg til Nora at det var viktig å komme først opp til vannet, noe som hun tydeligvis tok seriøst:) Hun satte avgårde som en standhaftig tinnsoldat og vi ble gående 100 meter foran de andre to.

Nora med bestemor og onkel lenger ned

Vi tok mange pauser oppover, men når vi så de to andre komme så sa Nora at vi måtte gå videre så de ikke tok oss igjen. Noen ganger ventet vi på dem og tok pause sammen med dem, men vi begynte alltid å gå videre før dem.

Onkel og bestemor sliter seg oppover.

Da vi startet turen var det tørt og fint, men det kom litt småregn etterhvert. Det så ikke ut som Nora brydde seg om at det regnet litt, hun gikk med godt mot og samlet på en og annen grein hun fant på veien.

Nora ser innover Efjorden.

Vi brukte ca to og en halv time opp til vannet og selv om det var fuktig i været hadde vi en fin tur opp. Vel oppe ved vannet var Nora rask å presisere hvem som var kommet først opp, før hun satt seg ned for å hvile. Det var nok ingen tvil om at hun var sliten, hun hadde tross alt gått hele veien selv. Både far, onkel og bestemor var veldig imponert over hva 4 åringen hadde klart.

Sliten 4 åring vel fremme:)

Det var seint på kvelden når vi var framme og vi var alle blitt litt fuktige i klærne. Vi var derfor rask med å få opp lavooen og fyre bål i den. Det tok ikke lang tid før vi fikk varme i lavooen. Vi laget litt kveldsmat og etter at maten var inntatt tok det ikke lang tid før Nora la seg i soveposen og sovnet.

Sliten pia e sovna i prinsesseposen:)

Når Nora var sovnet dro jeg og Robert ut for å prøve fisket, mens bestemor var bålsjef. Det tok ikke lang tid før undertegnede hadde fått 2 flotte ørretter var på land.

2 flotte ørretter.

Vi fisket en stund til men det ble med de 2 ørrettene. Resten av kvelden slappet vi bare av i lavooen før vi la oss for å sove.

lavooen

Neste morgen var det bedre vær og vi var klare for å prøve fisket igjen. Nora lå fortsatt og sov da vi gikk ut for å fiske, hun sov faktisk 12 timer i lavooen den natten. Ingen tvil om at turen oppover hadde tatt på for 4 åringen:)

Da hun våknet prøvde hun også å fiske litt, mens hun ellers koset seg lamme bestemor og hjalp til med å fyre i lavooen.

Fyringsvakten:)

Mens Nora og bestemor var leirsjefer tok jeg og Robert noen runder rundt vannet med fiskestanga. Fasiten ble 2 ørretter hver og vi var fornøyde med det.

Robert med fangsten sin.

Resten av dagen koste vi oss bare før vi utpå ettermiddagen begynte vi å gjøre klar for hjemturen.

Klare for hjemturen

Turen nedover gikk fint og Nora gikk hele veien nedover også. En liten stopp ved bjørnehula ble det også

Nora i bjørnehula:)

Vel nede var det en stolt pappa som kunne konkludere med at lillepia hadde gjennomført sin første skikkelige fjelltur:)

Flere bilder fra turen og turhistorier finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Sykling på Flågan

I Ballangen er det en plass som på folkemunne blir kalt for Flågan. For folk som ikke er tilhørende i Ballangen er vel navnet Verdenssvaet bedre kjent.

For å komme dit må man følge E6 sørover mot Skarberget. Ca 3 kilometer etter at man har passert siste broen over Efjorden er man framme, og man kan parkere på høyre side rett etter en liten bro. Rett over veien går det en sti som man bare følger oppover til man kommer til selve Flågan.

Flågan/Verdenssvaet

Jeg har i alle år gått på tur der for det er veldig fint å gå opp der. Hele turen opp går på jevn glattskuret granitt og det er som om naturen selv har bedrevet asfalteringsarbeid der.

I sommer foreslo en kompis av meg at vi skulle ta syklene fatt og prøve å sykle oppover der. Jeg var ikke tung og be, og vi pakket syklene i bilen og dro av sted.

Det var en flott sommerdag, sola skinte fra en nesten skyfri himmel og tempraturen var på rundt 20 grader.

Vel framme pakket vi med oss en liten matpakke og drikke og satte kursen oppover flågan. Det er ganske bratt og blir bare brattere jo lenger opp du kommer, så det var en krevende sykkeltur oppover. Å sykle rett opp ble i hardeste laget, så vi traverserte i de bratteste partiene og stoppet og tok oss noen velfortjente pauser underveis.

Ståle hviler på vei opp

Vel opp tok vi oss en god pause før vi valgte å sykle videre innover. Terrenget oppå er en drøm for syklister og vi hadde noen fantastisk flotte timer der. Det var utrolig flott å kunne sykle der og samtidig ha den flotte utsikten.

Vi syklet overalt, og bortsett fra at undertegnede falt over styret ved en anledning, så klarte vi oss uten de store uhellene.

Fantastisk sykkelterreng

Etter flere timer oppe på platået satte vi kursen nedover. Uten hjelm og annen beskyttelse tok vi det ganske rolig og det gikk dermed hardt utover bremsene.

Vel nede kunne vi konstatere at vi hadde hatt en fantastisk flott tur. Flågan var flott å sykle på og dette er noe jeg anbefaler alle å prøve.

Flere bilder fra turen og andre turhistorier finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Mammut Aconcagua fleecegenser

Denne genseren er blitt et av mine favorittplagg både til tur og hverdags. Den er laget i elastisk fleece noe som gir optimal bevegelsesfrihet, og snittet gjør at genseren sitter veldig godt på kroppen. Genseren er lett men likevel er den veldig varm og komfortabel. Du får mye varme i forhold til vekt, noe som ihvertfall for gramjegere er gull verdt. I tillegg tørker den også veldig rasket om man blir våt.

Dette er en genser som jeg anbefaler på det sterkeste. Jeg har hatt mange fleecegensere opp gjennom årene, men ingen har vært like gode som denne.

Flere erfaringer med klær og utstyr finner dere på http://turopplevelser.blogg.no/

Ja Rago er fin! Jeg har også funnet tsjekkere der, pussig hvordan enkelte øst-europeiske nasjoner har forkjerlighet for enkelte områder. Har det kanskje vært et tv-program med bilder og turbeskrivelse fra Rago i disse landene? Noen som vet?

Forøvrig gleder jeg meg til resten av turbeskrivelsen, for dere stoppet vel ikke ved Storskog-vannet?

Resten kan du lese på bloggen min:)

http://turopplevelser.blogg.no/

Moro å lese rapport fra et område jeg har vært i selv! Den gangen jeg gikk innover husker jeg også at det var slitsomt terreng, spesielt i starten, og angret som en hund på at alt mikk-makket jeg hadde tatt med på turen. Med 35 kg i sekken regner jeg med du med fordel kunne lagt igjen litt hjemme du også?

Viktig å kose seg på tur

Flott rapport! Men, voldsomt med pikkpakk du har dratt med deg i sekken for en slik kort tur.

Flott rapport! Men, voldsomt med pikkpakk du har dratt med deg i sekken for en slik kort tur.

vet aldri hva man trenger på en ukestur:) Viktig å kose seg..

I sommer hadde jeg og turkamerat Runar Danielsen en ukes tur i Rago Nasjonalpark.

Vi startet ferden fra Ballangen tidlig morgen og kjørte sørover mot Nordfjorden. Etter en fin fergetur fra Skarberget til Bognes kjørte vi til oppkjøringen mot Rekvannet hvor vi parkerete bilen. Grunnen til at vi parkerte bilen der var at vi planla å ende opp der på slutten av turen.
Etter å ha pakket ut av bilen måtte vi stresse litt for å nå bussen som vi skulle ta videre ned mot Nordfjord. Vi la på sprang langs E6 med tunge sekker noe som viste seg å ikke være så lurt. Runar klarte desverre å snuble i skolissene og gikk med et brak i asfalten, noe som endte med kul i panna og et lite skrubbsår.

Runar kjøler ned Donald-kulen
Ikke lenge etter kom bussen og vi kunne fortsette videre. Vel fremme i Nordfjord gikk vi av bussen og gjorde klar for for marsjen inn mot Rago. Desverre kom vi da på at vi hadde glemt kameraet i bilen, så vi måtte stole på mobiltelefonene til å ta bilder med. Det var surt, men tok ikke knekken på det gode humøret vårt:)

Grunnet en skadet ankel måtte det teiping til før start.

Vi satte marsj etter veien inn mot Lakshola hvor turløypen inn i Rago starter. På veien stoppet vi ved den lokale campingplassen hvor vi fikk kjøpt litt ekstra kaffe og fikk tatt en hyggelig prat med innehaveren som faktisk hadde drevet denne campingen hver sommer i 35 år. At innehaveren var bergenser gjorde ikke saken mindre imponerende.

Etter den hyggelige praten ved campingen fortsatte vi og vel opp ved Lakshola tok vi en ny stopp og lagde lunsj. På menyen sto det pannekaker med bacon, og etter en marsj på 6-7 kilometer med sekk på 35 kilo, var det godt å få fylt opp med ny energi.
Etter lunsjen startet vi innover Nordskaret mot Rago. Turen startet i lettgått terreng, men etterhvert så kom vi inn i et et veldig krevende terreng. Det var steinur, mye opp og ned i bratte partier, og veldig vått og glatt. Vi fikk virkelig kjørt oss med de tunge sekkene på ryggen.

Krevende men vakkert opp Nordskaret:)
Etter tunge timer opp Nordskaret kom vi endelig opp til Storskogvannet. Statsskog har en åpen hytte der og vi gikk bort dit og fikk av oss sekkene. Det var godt å få av seg sekkene og ta en velfortjent pust i bakken. Inne på hytten var det en tjekkisk familie som hadde tatt turen for å nyte den vakre naturen i Rago. De inviterte oss inn på te og vi hadde noen hyggelige timer sammen med dem der, før vi gikk lenger bort til vannet og slo leir.

Runar og den tjekkiske familien på fire.
Vi fant en fin plass og slå leir og etter at vi hadde fått opp teltet satte vi i gang med å fiske litt. Vi fisket litt med sluk før vi heiv ut med mark og søkke og lot det ligge. Deretter begynte vi å lage leirbål og gjorde klart for middagslaging. Det var Runar som var kokk denne dagen og han serverte nydelig indrefilet:)
Maten smakte himmelsk og med en liten Balder til dessert var måltidet fullkomment. Etter middagen slappet vi bare av ved leirbålet og nøt det vakre landskapet. Det ble selvfølgelig litt fisking også og rett før vi tok kveld fikk jeg en flott ørret på kroken.

Første ørretten i Rago.
Det var deilig å få fisk allerede første dagen og vi kunne ta kveld med visshet om at Rago gir og Rago tar:)
Det var godt å komme seg i posen etter en lang dag og vi sovnet raskt.
Dermed var dag 1 i Rago nasjonalpark over...

Rago nasjonalpark dag 2

Vi sov vel og lenge første natta på turen. Dagen før hadde vært tung og lang, så vi trengte nok godt med hvile.
Planen for denne dagen var i utgangspunktet å gå til Ragohytta, men under frokosten, som besto i stekt ørret, la vi andre planer. Etter å ha studert kartet litt fant vi heller ut at vi skulle ta en avstikker å gå til sølvskardvatnene. Sølvskardvatnene skulle visstnok huse fine røyer og det måtte vi jo selvsagt teste ut.
Før vi la på marsj dit måtte vi selvsagt gjøre oss ferdig med frokosten og få i oss den obligatoriske morrakaffen:)


Runar nyter en god kopp kaffe ved bålet.

Etter frokosten pakket vi sammen og gjorde klar for marsj. Vi tok først turen bort til Trollforsen og så på det vakre fossefallet.


Trollforsen

Etter å sett på det imponerende fossefallet satte vi kursen videre mot Sølvskardvatnan. Turen dit gikk i varierende terreng og etter en drøy times gange tok vi pause ved et lite vann. Der fisket vi litt og lagde oss pannekaker til lunsj. Fisken ville ikke bite, men pannekakene smakte uansett veldig godt:)


Runar ligger å venter på pannekakene:)

Etter det gode måltidet trasket vi videre. Det var ikke langt igjen til Sølvskardvatnan og etter ca en time var vi framme. Sølvskardvatnan består av 2 ganske store vann og vi valgte å slå leir ved det minste av dem som ligger lengst vest.
Vi slo opp teltet og fikk pakket ut før vi tok en runde og sanket ved. Det var litt yr i luften så vi sanket rikelig med ved slik at vi kunne ha et stort bål hele kvelden. Etter vedsankingen fisket vi litt, og det tok ikke lang tid før vi hadde en fin ørret på land. Det ble ikke så mye mer aktiv fisking på oss for vi var begge sultne, så vi prioriterte å få laget bål og begynne med middagslagingen. Denne dagen var det jeg som sto for middagen. Røkt elgkjøtt, med løk og kålrabistappe sto på menyen, med ørret til forrett.


Elgkjøttet blir tilberedt:)

Middagen smakte helt fortreffelig og med kaffe og whisky til dessert kunne vi bare sitte ved bålet og nyte turlivet. Vi lagde et skikkelig stort bål, så selv om det regnet litt gikk det helt fint å sitte ute å bare slappe av.



Resten av kvelden/natta satt vi bare ved bålet og fortalte røverhistorier til hverandre. Vi hadde det så fint at når whiskyen var tom, vurderte vi å ta fram brandyen og fortsette med bållivet langt ut i natten. Det kom imidlertid mer regn og begynte å blåse endel, så vi valgte til slutt å krype inn i teltet og ta kveld.
Vi sovnet raskt begge to og dermed var dag 2 i Rago over.

Dag 3


Denne morgenen våknet jeg tidlig, og siden turkameraten fortsatt sov som en stein, bestemte jeg meg for å ta en tur langs vannet og prøve å lure røya. Jeg tok med meg slukboksen og stanga og gikk langs vannet og kastet. Jeg hadde flere napp og så flere ganger at røya fulgte etter sluken helt inn mot land, men skikkelig på ville den ikke. Etter et par timer med fiske gikk jeg tilbake til teltet. Runar hadde nå våknet og vi lagde bål og fikk i oss både frokost og kaffe.


Fint på vannet på morrakvisten.

Jeg fortalte Runar om erfaringene mine med fisket på morrakvisten og vi bestemte oss for å ta en runde rundt vannet og gi fisket enda et forsøk. Det ble desverre med det samme resultatet. Vi hadde flere napp og så røyene beite i sandbankene, men bite skikkelig på ville de ikke. Etter noen timer der gikk vi til noen små vann i nærheten og prøvde, men der var det bare småørret å få.
Siden fisket ikke var det beste fant vi ut at vi heller skulle ta oss en avstikker å gå opp på en fjelltopp og sjekke utsikten ned mot Litlverivatnet. Vi trasket oppover fjellet og når vi nådde toppen fikk vi en flott utsikt utover vannet. Litlverivatnet er et stort vann og i enden av vannet ligger Litlverivassforsen som har et imponerende fall på over 200 meter. Vi klarte desverre ikke å få sett forsen fra der vi sto, men utsikten vi hadde var likevel veldig flott.


Runar skuer utover Litlverivatnet.

Etter å ha kost oss med utsikten på fra toppen satte vi kursen tilbake til teltleiren. Vi hadde vært ute å trasket i flere timer så når vi kom fram dit, lagde vi oss en god lunsj. Deretter pakket vi sammen og gjorde klart for videre marsj. Siden vi hadde vært å trasket så mye, bestemte vi oss kun for å gå til det andre Sølvskardvannet denne dagen. Det passet meg ekstra godt siden jeg hadde fått et stort gnagsår på venstrefoten som gjorde vandringen særdeles smertefull.
På veien mot vannet stoppet vi å fisket i et lite vann og der fikk jeg en ørret, noe som var gledelig etter mange timers fiske uten fangst tidligere denne dagen.
Vel framme ved vannet fant vi en flott plass å slå leir og satte raskt opp teltet. Vi satte i gang med fiskingen og etter å ha fisket i 2 dager uten fangst, fikk Runar endelig fisk på kroken. På kun kort tid fikk han 2 flotte røyer og med ørretten som jeg fikk tidligere var middagen berget.


Runar med middagsmaten:)

Det som ikke var så bra var at den gode sluken som han fikk røyene på desverre satt seg fast, og selv om han gjorde uttallige forsøk for å få den løs, så endte det desverre med at han måtte slite den av.


Runar gjør et siste forsøk på å berge godsluken.

Med middagsmaten berget tok vi en pause fra fiskingen og tok oss en runde og sanket masse ved. Det var kaldt denne kvelden så vi hadde planer om å ordne oss et skikkelig stort bål. Med masse ved på plass og et flott bål, satte vi i gang med middagslagingen. Både ørretten og røyene smakte som vanlig fortreffelig og vi rett å slett koste oss med nok et fiskemåltid.


Bålkos:)

Etter middagen fyrte vi på med den veden vi hadde og satt rundt bålet i et par timer og fikk tørket både sko og sokker. Etterhvert kom det en del regn, når det i tillegg var ganske kjølig i luften, valgte vi å trekke inn i teltet og legge oss tilrette i soveposene. Vi var trøtte og med den behagelige lyden av regnet som slo mot teltduken, tok det ikke lang tid før vi var i drømmeland.
Dermed var dag 3 i Rago nasjonalpark over.


Resten av turen i Rago samt videoer fra turen finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Vi gikk første uka i juli..

Ja er et flott turterreng. Spesielt når det er sånn vær som vi hadde:)

Sommeren 2008 gjorde jeg og Runar Danielsen noe som vi er veldig stolte av å ha klart. Vi besteg 10 topper i Ballangen kommune på under 24 timer og er de eneste som noensinne har gjort det.

Det hele startet med at vi noen år tidligere leste om at det skulle arrangeres en tur der de skulle bestige 10 topper på 3 døgn. Det stod også at de alle som ønsket å være med på dette måtte være godt trente personer. Da vi så dette fleipet vi med at det ikke var noe problem og at vi skulle klare de 10 toppene på et døgn. Det ble bare med praten da, men noen år seinere kom det på banen igjen. Vi var litt usikre på om vi skulle gjøre det, men da alle sa at vi ikke kom til å klare det bestemte vi oss for at vi skulle vise dem.

Vi visste at dette kom til å bli en vannvittig tøff påkjenning fysisk og vi måtte være forberedt, så før vi gikk i gang hadde vi en knallhard treningsperiode på 2-3 uker. Vi kjørte blant annet mye 4 minutters intervaller i bratte motbakker.

De 10 toppene som skulle bestiges var Sepmola(1341moh), Rånkjeipen(1200moh), Rundtuva(561moh), Sjåfjellet(621moh), Håfjelltuva(817moh), Bruna(596moh), Linken(665moh), Høghompen(672moh), Vargfjordtind(885moh), og Skarstadfjellet(626moh).

Vi bestemte oss for å ta Rånkjeipen og Sepmola først siden de 2 er de hardeste toppene å bestige. Deretter satset vi på å ta Rundtuva og Sjåfjellet. Før vi skulle ta de 6 siste toppene med å gå fra topp til topp.

Vi startet tidlig på morgenen i nydelig nordnorsk sommervær. Utstyrt med shorts, lette joggesko og sekker med litt ekstra klær og mat var vi klare for vårt livs største utfordring.

Vi satte oss i bilen og kjørte til Råna hvor vi skulle starte ferden opp mot Rånkjeipen. Veien opp er bratt og man starter turen helt fra havnivå, så var dermed 1200 harde høydemeter som skulle bestiges. Vi var begge lette i kroppen og jogget store deler av turen opp.

Vel oppe var det en flott utsikt som ventet oss og vi var begge fornøyd med at den første toppen var besteget. Vi tok oss en god pause der oppe og nøt utsikten før vi satte kursen nedover igjen.

Første topp Rånkjeipen.

På veien ned fra Rånkjeipen tok vi oss god tid og stoppet ved et lite vann. Der badet vi og kjølte oss ned, og det var veldig forfriskende. Eneste minuset var at Runar glemte igjen solbrillene sine der, og jeg glemte igjen t-skjorten min.

Vel nede var det bare å sette seg i bilen og kjøre mot neste topp Sepmola, som var den høyeste toppen med sine 1341 meter. Før vi startet å gå, inntok vi oss et måltid med Real Turmat sånn at vi fikk fylt opp energilagrene igjen.

Selv om vi kjente at turen til Rånkjeipen hadde tatt på, var vi forholdsvis lette i beina enda. Vi startet turen opp mot Sepmola i lett joggende tempo, men etterhvert kjente vi at det ble tungt og det ble mest gåing. Turen opp mot sepmola er lang og tung, så vi hadde flere pauser på veien opp.

Hvis vi hadde flott utsikt på Rånkjeipen, så var ikke utsikten fra Sepmole noe dårligere. Da vi nådde toppen var det en storslått utsikt som ventet oss og det var en deilig følelse å være ferdig med den høyeste toppen.

Topp 2 Sepmola

Etter en pause på toppen fortsatte vi direkte mot neste topp som var Rundtuva. På vei mot Rundtuva møtte vi på en flokk med reinsdyr og fikk også hilst på ei fjellrype i sommerdrakt.

Været var fortsatt nydelig og varmen tok på, så det ble et nytt bad på veien ned fra Sepmola. Nok en gang var det utrolig forfriskende og det gav oss ny energi å få nedkjølt kroppene våre.

Etter badet fortsatte vi videre mot Rundtuva og siden vi jogget det meste av veien det tok ikke lang tid før vi var på toppen. Rundtuva er med sine 561 meter den laveste toppen, så dette var bare en lek i forhold til de toppene vi hadde vært på først.

Topp 3 Rundtuva

Vi hadde ikke nå særlig pause før vi satte kursen nedover igjen. Vel nede satte vi oss i bilen, som vi hadde fått noen til å kjøre dit for oss, og kjørte mot topp 4 Sjåfjellet.

Sjåfjellet var en ganske lang etappe innover fjellet, men ikke så veldig mye bratt stigning. Vi hadde fortsatt bra med krefter og vi jogget mesteparten av veien opp. Vel oppe tok vi bare bilde før vi hastet tilbake til bilen. Vi hadde jo et tidsskjema å forholde oss til og måtte holde farten oppe.

Topp 4 Sjåfjellet.

Vel nede kjørte vi videre mot neste topp Håfjelltuva. Vi visste nå at det var siste gang vi brukte bilen, for resten av toppene skulle vi ta de 40 kilometerne fra topp til topp. Før vi startet dro vi innom en kompis på hytta hans og fikk servert masse god mat. Vi kjente nå at vi var slitne, men maten vi fikk gav oss ny energi.

Etter hyttebesøket var vi klare for mer slit og satte kursen mot Håfjelltuva. Nå var beina begynt å bli ganske tunge så det ble ikke mye jogging. Det begynte å bli seint på kvelden nå og klokka var nesten ved midnatt når vi nådde Håfjelltuva.

Neste topp var Bruna og vi labbet videre. Nå begynte vi virkelig å kjenne at vi var slitne, og det hjalp ikke på at vi begynte å bli trøtte også. På vei mot Bruna stoppet vi ved Langvassbu og tok oss en hvil og jeg kjente at jeg hadde lyst til å legge meg ned og sove der inne.

Etter en liten hvil i Steinbua gikk vi bort til Bruna og skreiv oss inn i boka før vi fortsatte ferden mot Linken.

Topp 6 Bruna

Veien fra Bruna til Linken bød ikke på så mye stigning, men det var en lang etappe å gå. På denne strekningen gikk vi nesten i transe bortover. Vi var slitne, trøtte og vi kjente sulten komme. Det ble ikke vekslet mange ord og det var på denne strekningen at tanken om å bryte streifet meg for første gang. Vel framme med Linken tok vi fram siste porsjon med Real Turmat og det smakte himmelsk. Det som desverre ikke var så bra, var at vi hadde feilberegnet hvor mye mat vi trengte og det eneste vi hadde igjen nå var energidrikk.

Det var utrolig hvor mye det hjalp å få mat i seg for når vi satte avgårde fra Linken kjente vi oss mye mindre sliten. Veien nedover gikk i fuktig gress og vi ble våte på beina, noe som ikke var helt optimalt. Da vi var kommet ned og startet oppstigningen til neste topp Høghompen, byttet vi om til tørre sokker. Det var desverre ikke så lurt fordi første del av oppstigningen gikk i vått terreng og dermed var vi like våte på beina igjen. Vi kjente nå at gnagsårene begynte å melde sin ankomst og det var deilig og nå toppen og få av seg skoene.

Topp 8 Høghompen

Vi prøvde fortvilt å tørke sokkene på en best mulig måte mens vi tok en hvil der, men det hjalp ikke nevneverdig. Vi hadde gnagsår på begge føttene og med kun ett gnagsårplaster hver måtte vi finne ut hvilken fot som trengte det mest.

Neste topp var Vargfjordtind og etappen dit var den tyngste både fysisk og spesielt psykisk. Tanken om å gi seg meldte seg flere ganger på veien og vi begynte å få skikkelige smerter i beina. Runar slet med en ankel, mens jeg slet med et kne og vi knasket smertestillende for å holde den verste smerten i sjakk. Vi hadde heller ikke mye krefter igjen og nå fikk vi virkelig testet viljen vår og hvor sterk vi var psykisk. Det var ikke få ganger jeg sa til meg selv at dette var idioti og vurderte å bryte, men ønsket om å klare å gjennomføre var så sterkt at jeg klarte å fjerne de negative tankene.

Når man er sliten både fysisk og psykisk skal det ikke mye til for at man blir irritert og på vei mot Vargfjordtind gikk Runar å hikket hele tiden, det var så irriterende at jeg måtte øke tempoet litt og gå 50 meter foran han slik at jeg ikke hørte det.

Helt utslitte nådde vi til slutt Vargfjordtind og der overrasket jeg Runar med en pølsesnabb jeg hadde i sekken. Det var utrolig artig å se hvilken glede en halv pølsesnabb kunne gi.

Topp 9 Vargfjordtind

Da vi stod på toppen av Vargfjordtind så vi på klokka at vi var godt i rute tidsmessig og tok oss en skikkelig pause der før vi startet ferden mot siste toppen på turen.

Nå var vi helt utslitte og jeg hadde vanvittige smerter i kneet når jeg gikk nedover. Tanken på at det kun var en topp igjen gav oss imidlertid uante krefter, og når smertene ble for store stoppet vi bare opp og tok en liten pause.

Vi kunne nok ha gått litt fortere den siste etappen, men siden vi var innenfor tidsskjemaet tok vi oss god tid. Etter 23 timer og 55 minutter nådde vi endelig siste toppen Skarstadfjellet. Vi var helt i ekstase og alt av smerte og utslitthet forsvant i gledesrusen. Vi hadde begge hatt ei øl hver i sekken på hele turen som vi nå kunne nyte med god samvittighet.

Topp 10 Skarstadfjellet

Etter å ha fått i oss ølen satte vi kursen nedover til Skarstad hvor vi skulle bli hentet. Turen nedover var et smertehelvete, men vi kom oss helskinnet ned.

Vel nede på Skarstad

Vi hadde klart det ingen trodde vi ble å klare å gjennomføre og vi var veldig stolte begge to. Vi dro hjem og fikk i oss et skikkelig måltid før vi la oss ned og tok en velfortjent god dags (og god natts) søvn. Tror nok vi sov i nærmere 24 timer.

Det er vanskelig å beskrive en slik tur med ord, for den fysiske og psykiske påkjenningen vi hadde på turen var helt ekstrem og man må nesten ha opplevd det for å skjønne hvor tungt det egentlig var. Jeg har aldri hverken før eller etter vært i nærheten av å gjøre noe så tungt og kommer nok ikke til å utsette meg for det flere ganger heller.

(Grunnet at det ikke er mulighet til å poste så mange bilder her på forumet, måtte jeg fjerne flere av bildene fra toppene og andre bilder fra turen.)

Flere bilder fra turen ligger på www.turopplevelser.blogg.no

Takk for gode tips. Det jeg skal bruke kameraet til er å filme på tur, for eks når man får fisk på, mens man går, filme dyr/fugler i farten. Kunne å tenkt meg å filme under vann når man har fisk på kroken.

Siden jeg har egen friluftslivblogg vurderer jeg å kjøpe meg nytt videokamera slik at jeg får filmet litt mer på turene jeg er på. Er det noen som har tips/ erfaringer å komme med. Må være et videokamera som tåler litt og er vanntett.

www.turopplevelser.blogg.no

Noen andre som har prøvd fisket her?

For å finne seg gode fiskevann må man av og til ta sjansen å dra på pionerturer for å teste ut nye vann. Jeg og Magnus Børseth dro på en slik tur og testet ut to vann som vi hadde tro på. Vannene ligger ganske nært hverandre så det var ingen problem å få testet begge samme dag.

På vei opp til vannet

For å komme opp til vannene måtte vi gå et stykke på ski, men i det fantastiske vinterværet vi hadde var det rett og slett bare deilig. Da vi kom fram til det første vannet ble vi enige om å sette ut pilker på mange forskjellige steder for å få testet ut hvor fisket var best. Vi satte ut 4-5 bruk hver og det gikk ikke lang tid før den første fisken var på kroken. Det var en feit ørret på halvkiloet som hadde bitt på hos meg og vi kjente at optimismen steg kraftig umiddelbart etter fisken lå på isen. Like etter lå to litt mindre ørretter også på isen, og da Magnus bare minutter etter det igjen dro opp nok en ørret på halvkiloet var vi ikke i tvil om at turen allerede var en suksess.

Dagens første

Etter den gode starten satte vi oss ned og tok oss en velfortjent lunch og kaffe. Det smakte nesten like godt som fisket, men da mat og drikke var inntatt var vi raske ut på isen igjen for å sjekke brukene.


Lunchpause

Nå var det merkelig nok ikke nok ikke nå særlig med fisk på krokene og vi bestemte oss for å ta en skitur opp på en topp for å sjekke utsikten. Derfra så vi ned på det andre vannet og fant ut at vi skulle dra ned og ta opp noen av brukene for å prøve dette vannet også.

Flott utsikt
Da vi kom ned og skulle hente brukene så vi at det var fisk på og Magnus kjente umiddelbart at dette var snakk om fisk av stor størrelse. Da han etter noen minutter fikk fisken opp ble det jubel på isen. Det var en fantastisk fin ørret på hele 1,3 kilo og vi var begge i ekstase over fangsten. Det var ikke tvil om at vi hadde funnet gull..

Magnus med ørret på 1,3 kilo

Etter at vi hadde jublet ferdig tok vi turen til det andre vannet for å teste dette ut. Dette vannet er noe mindre og vi borret fire hull på forskjellige plasser før vi satt oss ned og fikk i oss mer næring. Etter en time uten napp konstaterte vi med at dette vannet var fiskefritt og bevegde oss tilbake til godvannet.
Der nede sto det på nytt fisk på og denne gangen var det jeg som hadde fått storfisk på. Det var en ørret på 0,7 kg og ikke lenge etter dro Magnus opp nok en halvkilos ørret. Vi hadde rett og slett funnet et ørreteldorado!!

Nok en flott ørret


Vi fikk sløyd all fisken som alle var røde og fine i kjøttet. Fornøyde pakket vi fangsten i sekkene og satte kursen hjemover etter en dag som vi knapt kunne drømme om å få. Noe av fisken havnet i fryseren, men det ble selvfølgelig fersk ørret i panna også


Grunnet at dette vannet ligger er ganske lett tilgjengelig og ikke er så stort velger jeg å ikke avsløre hvilket vann det er. Det er desverre nok av eksempel der små vann har blitt utfisket av folk med garn.



Videoer fra turen ligger på www.turopplevelser.blogg.no

Er det noen som har gått Nordkalottruta og kan fortelle litt om hvordan den turen var. Litt om fiske, hvor lang tid, utfordringer, etc

www.turopplevelser.blogg.no

Raymond J

Når man går mye på tur i fjell og mark kan det være greit å ha ei klokke som tåler en del. I tillegg kan det være greit at klokka har en del funskjoner som retter seg spesielt mot friluftsliv. Jeg anskaffet meg i fjor ei slik klokke, nemlig en Casio PRW-5100.

Klokken har et stilig design, er meget solid og har flere funksjoner rettet mot friluftsliv. Den har blant annet kompass, høydemåler, tilbakelagte høydemeter, barometer, termometer, og ripefritt glass,. Man kan lagre data på klokken, for eksempel kan man lagre hvilken høyde man er på når man når toppen av et fjell. Denne høyden blir da lagret med dato og klokkeslett.

Klokken har solceller som gir strøm til batteriet. Sollys utendørs fungerer best som lading, men den lades også av lys gjennom vindu og lys innendørs. Om klokka ligger i mørke går den i hvilemodus for å spare batteriet.

En annen fuskjon klokken har er at den mottar radiosignaler som justerer klokken automatisk slik at den skal gå riktig til en hver tid. Denne fuskjonen fungerer desverre dårlig her i Nord Norge siden vi ligger så langt fra de nærmeste målestasjonene.

Noe som er veldig fuksjonelt og bra er at lyset på klokka slår seg automatisk på når klokken vendes opp mot ansiktet. Dette er veldig greit når man for eksempel går på skitur i mørket.

Klokken har i tillegg alle vanlige funksjoner man kan forvente, som alarm, stoppeklokke, verdensur, automatisk kalender, og den er selvfølgelig vanntett.

Etter å hatt klokken i et år må jeg si meg veldig fornøyd. Jeg har brukt klokken ganske tøft både sommer, høst og vinter og den har innfridd mine forventninger. Jeg brukte litt tid til å få til alle funsjonene, men etterhvert fikk jeg det meste til.

Alt i alt en klokke jeg kan anbefale til alle friluftsentusiaster:)

Les flere klær og utstyrserfaringer på www.turopplevelser.blogg.no

Sommeren 2007 gikk jeg, Runar Danielsen, og Kristian Sarre en fjelltur fra Sitas på Skjomenfjellet.
Vi startet turen på norsk side av Sijdasjavrre og satte kursen vestover mot Langvatnet. Planen var at vi skulle ha første overnatting i ei lita hytte der.
På vei mot Langvatnet stoppet vi ved noen små vann for å teste ut fiskelykken, men det var tidlig i juli var det bare små åpne råker i vannene og fisket ble dermed resultatløst.

Kristian Sarre og hunden Stegg
Da vi ankom hytta ved langvatnet tok vi straks turen ned til vannet for å teste fiskelykken. Det var desverre dårlig med napp, så etter ei stund lot vi bare stengene ligge ute med mark og bunnsøkke, mens vi lagde middag nede ved vannkanten. Undertegnede la i tillegg 6 boksøl ned i vannet slik at vi skulle få oss kald øl til kvelds. Etter middag og fortsatt uten napp fant vi plutselig ut at vi heller skulle gå et stykke til før vi slo leir for natten. Langvatnet er et enormt stort vann og vi tenkte at det kanskje vare lettere å få fisk i et mindre vann. Etter en kikk på kartet bestemte vi oss for å gå til Kobbvannet. Det så ut som et passelig stort fiskevann og i tillegg var det en spennende elv som vi kunne fiske i på veien dit. Vi pakket dermed sakene og satte kursen mot Kobbvannet.

Jeg og Runar i fint driv i godværet.

For å komme oss til Kobbvannet måtte vi først ta østover langs Langvatnet før vi måtte vade over elva som kommer fra Forsvantnet. Deretter var det bare å følge elva nordover mot Kobbvatnet. Været var nydelig så det var fint å gå selv om noe av turen gikk i rotten snø.


Vi prøvde litt fiske i elva oppover, men det begynte å bli sent så vi gikk ganske radig til vi kom fram til selve Kobbvannet. Litt irriterende var det at jeg underveis kom på at de eneste 6 pilsene vi hadde med på turen fortsatt lå til kjøling i Langvatnet. Så hvis noen tar turen dit så kan det hende at det ligger noen iskalde pils å venter i vannkanten:)
Vel framme ved Kobbvatnet slo vi leir og fikk slått opp teltet. Det var flott vær og lite innsekter så det var strengt tatt ikke nødvendig med telt, men noen mørke skyer som kom mot oss i horisonten gjorde at vi valgte å slå opp ytterteltet. Vi fikk i oss litt mat og fikk servert noen brune drinker av Kristian før vi la oss inn under teltet og sovnet.
Neste morgen våknet vi til nydelig vær og etter å ha inntatt frokosten testet vi ut fisket. Det var for det meste is på vannet, men ved elveutløpet var det en ganske stor råk som vi fisket i. Fisket var desverre dårlig og det gikk ikke så lang tid før vi bestemte oss for å pakke sammen og gå videre. Før vi gjorde det fant jeg og Runar, som de villmarkingene vi er, ut at vi skulle ta oss et bad i råken. Kristian syntes imdlertid ikke dette var en god ide og valgte å passe leiren:)

Godt med et forfriskende bad:)


Da vi var ferdigbadet satte vi kursen videre. Vi hadde bestemt oss for å gå til elva som renner mellom Søndre Bukkevatnat og Geitvatnet. På veien dit stoppet vi flere ganger å prøvde fisket i den fine elva som renner mellom Geitvatnet og Kobbvatnet. Det var mange fine plasser å fiske, men fisken lot fortsatt vente på seg.

Jeg prøver fiskelykken i elva.
Da vi kom fram til fram bestemte Kristian seg for at han skulle gå ned. Han hadde en del forberedelser i forbindelse med en barndåp og tok turen ned til Råndalen hvor han ble hentet. Jeg og Runar hadde ingen planer om å dra ned, og da vi hadde tatt farvel med Kristian satte vi i gang å fiske. Etter flere timers fiske med både sluk, spinner og mark slo endelig fiskelykken til. Seint på kvelden tok ei flott røye på ca 1.5 kilo tok endelig til vett og bet på. Gleden var stor og vi kunne ta kveld med vissheten om at det var muligheter for mer fangst her.

Nemi poserer med stor-røya.

Ingen tvil om at det er glede i øynene på Runar:)
Innsektene hadde ikke våknet fra vinterdvalen, midnattsola skinte og når det i tillegg nesten ikke var en sky å se på himmelen kunne vi bare legge oss i posene og sove ute i guds frie natur.
Dagen etter våknet vi til nok en dag med flott vær. Vi var fri for brødmat, så til frokost ble det kokt røye. Maten smakte himmelsk og kokt røye er virkelig å anbefale for den som ikke har prøvd det.

Røya på kok:)
Etter frokost og den obligatoriske morgenkaffen var vi i gang med fisket igjen. Det var så varmt i været at vi kunne stå å fiske i bare bokseren og etter noen timer med fiske hadde vi igjen fått røye på kroken. Fasiten var to fine eksemplarer av Salvelinus Alpinus.

Stolt fisker:)
Fornøyd med fangsten tok vi en liten tur bort mot en flyvinge som stammer fra 2. verdenskrig. Den ligger ved Bukkevatnet. Der fikk vi, som mange andre før oss, risset inn navnet vårt.

Vel tilbake i leiren koste vi oss med god mat og bare nøt naturen og det gode været. Vi fisket også mer, men det ble ikke flere røyer den dagen.


Gutta nyter livet:)

Da kvelden kom kunne vi igjen bare legge oss i posene under åpen himmel. Været var litt mer skyet, men det var ikke nå fare for nedbør, så vi kunne trygt lukke øynene og ta oss en velfortjent hvil i natten.

Neste morgen pakket vi sammen å satte kursen hjemover. Vi planla å ta turen mot Sennvantnet hvor vi visste at to kompiser var på hyttetur. Været denne dagen var også nydelig så det lå ann til en varm marsj.

Klar for avgang til Sennvatnet.

Turen fra Geitvatnet til Sennvatnet var lang og tung, men et forfriskende bad på veien hjalp på. Utpå kvelden var vi framme og Ståle og Ken Eirik som var ved hytta serverte oss kald pils når vi ankom. Vi koste oss resten av kvelden med god mat og drikke i godt selskap. Litt fiske ble det også med noen flotte ørretter til fangst, men mesteparten av kvelden slappet vi bare av med noe godt i glasset.
En flott avslutning på en flott tur..

Flere bilder fra turen ligger på www.turopplevelser.blogg.no

Da var dag 3 lagt ut:)

Takk for gode tilbakemeldinger. Fortsettelse er lagt ut. + ei lita video oppsummering:)

Har lagt ut turrapport fra dag 1 Senja på langs i bloggen min http://turopplevelser.blogg.no/. Rapporter fra resten av turen kommer daglig framover.