Gå til innhold
  • Bli medlem

Turen før turen (om forventninger og glede)


morten

Anbefalte innlegg

Ofte føler jeg at etter en tur så er det litt sånn: "Putte den vekk i skuffen og 'arkivere' den". Tankene kretser allerede fremover mot neste tur. Noe annet er det med "turen" før turen. Den kan vare lenge lenge før selve turen. Den er fylt av glede, spenning og forventning.

I morgen skal jeg på tur - med en annen. Sammen har vi planlagt turen i mange uker. Den har tatt form. Det var liksom vår tur. Den kunne like gjerne ha funnet sted for en tid tilbake, men værmelding og lignende har satt en stopper for det. For hver gang avreise har blitt avblåst, har skuffelsen snart blitt avblåst av en fornyet og enda større forventning.

I morgen skal det skje. Jeg gleder meg, er spent, funderer på alle etapper, usikkerhetsmomenter etc. Er spent på hvordan kroppen vil fungere, om forholdene blir som vi håper. Det sitrer litt. Pakkingen har så smått begynt.

Fra unnfangelse av turidéen og frem til avreise i morgen kommer dette vesle turprosjektet til å ha gitt glede, spenning og sitring i lenger tid enn det selve turen varer faktisk.

Turen er temmelig lang, men ikke spesielt krevende teknisk - men turen er tenkt ut i eget hode, i samtale med turkompisen, og den har fått vår egen signatur. Turmålet har blitt besøkt talløse ganger, og traséen hel eller i deler har også blitt gått før, men nøyaktig slik vi planlegger det tror jeg kanskje aldri noen har gjort før.

"Turen" før turen er en flott tur som i høyeste grad er med på å forsterke gleden ved det å dra på tur. Nå er jeg ung, forhåpentligvis ennå med mange turer foran meg, men jeg synes i alle fall at "Turen" før turen er mer givende enn minnene etterpå. Det kan og vil sikkert forandre seg med tiden.

Noen andre som har det på samme måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Enig med deg Morten...selvom jeg kanskje setter like stor pris på selve turminnene. Den tiden man planlegger og drømmer...blar i bøker...ser bilder...crux....kjenner det sitrer i kropppen...den følelsen er god den der ja... vil gjerne ha den mange ganger denne seongen! :roll: Gleder meg til din rapporten din...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jaaaa :roll:

Ikke riktig hver tur, men spesielt de turene som man har tenkt på ei stund.

Litt ned i boka di Morten, dog ikke finlese (detaljer lar jeg passere). Så på kartet, så få kartet noenlunde inn i hodet.

Deretter forventningene hva som møter èn. Ikke minst nå vinters tid.

"Turen" før turen er "nesten" like bra som turen. Ja iblant hakket bedre.

Akkurat nå sitrèr det i kroppen etter en planlagt maitur!

Og tar jeg ikke helt feil er det minst èn til som har det likedan :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte føler jeg at etter en tur så er det litt sånn: "Putte den vekk i skuffen og 'arkivere' den". Tankene kretser allerede fremover mot neste tur. Noe annet er det med "turen" før turen. Den kan vare lenge lenge før selve turen. Den er fylt av glede, spenning og forventning.

I morgen skal jeg på tur - med en annen. Sammen har vi planlagt turen i mange uker. Den har tatt form. Det var liksom vår tur. Den kunne like gjerne ha funnet sted for en tid tilbake, men værmelding og lignende har satt en stopper for det. For hver gang avreise har blitt avblåst, har skuffelsen snart blitt avblåst av en fornyet og enda større forventning.

I morgen skal det skje. Jeg gleder meg, er spent, funderer på alle etapper, usikkerhetsmomenter etc. Er spent på hvordan kroppen vil fungere, om forholdene blir som vi håper. Det sitrer litt. Pakkingen har så smått begynt.

Fra unnfangelse av turidéen og frem til avreise i morgen kommer dette vesle turprosjektet til å ha gitt glede, spenning og sitring i lenger tid enn det selve turen varer faktisk.

Turen er temmelig lang, men ikke spesielt krevende teknisk - men turen er tenkt ut i eget hode, i samtale med turkompisen, og den har fått vår egen signatur. Turmålet har blitt besøkt talløse ganger, og traséen hel eller i deler har også blitt gått før, men nøyaktig slik vi planlegger det tror jeg kanskje aldri noen har gjort før.

"Turen" før turen er en flott tur som i høyeste grad er med på å forsterke gleden ved det å dra på tur. Nå er jeg ung, forhåpentligvis ennå med mange turer foran meg, men jeg synes i alle fall at "Turen" før turen er mer givende enn minnene etterpå. Det kan og vil sikkert forandre seg med tiden.

Noen andre som har det på samme måte?

Absolutt. Og mere til: Turen gås (i) i forkant som planlegging og i forestillingsevne, (ii) i virkeligheten, og (iii) som en reise i minner godt hjulpet av skildringer i ord og bilder.

Gunnar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det faktisk omvendt for tiden. Jeg synes "turen" før turen er noe pes.

Og jeg har skjønt hvorfor:

Jeg har egentlig ikke overskudd til å planlegge noe særlig (for mye jobb og for mye jobbmas i hodet), men siden jeg ofte må planlegge (ihvertfall noe), blir det bare tungt.

Så hvorfor da dra på tur? For å komme meg vekk fra jobbmaset... Heldigvis er jeg snart ferdig med den delen av jobben som skaper maset.

Hm, ordet "mas" forkommer ofte ovenfor... Jeg misliker å bruke det om mitt eget liv. Men snart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at "turen" før turen er med på å forsterke turopplevelsen. Kan vel kanskje si det så sterkt som at uten denne ville det kanskje ikke blitt noen "virkelig" tur?

Kvelden før lange turer (en uke eller mer) kan jeg være såpass oppgira at det går utover nattesøvnen :roll: Tankene kverner- og en vil helst bare komme seg i gang fortest mulig, selv om fornuften ber meg holde igjen, og få litt søvn først!

Etter å ha planlagt, forberedt, pakket, satt seg bak rattet og kjørt mot utgangspunktet, møtt kompisen(e), pakket ut av bilen, knyttet skolissene og hivd på seg sekken er forventningene ofte enorme. Så når en omsider står på "startstreken" går en til verket med en klar forestilling om hvordan turen vil arte seg. I ettertid viser det seg at en del stemte godt med forestillingene, mens andre ting overhodet ikke stemte. Så ja, jeg kjenner meg igjen!

Trond

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte føler jeg at etter en tur så er det litt sånn: "Putte den vekk i skuffen og 'arkivere' den". Tankene kretser allerede fremover mot neste tur. Noe annet er det med "turen" før turen. Den kan vare lenge lenge før selve turen. Den er fylt av glede, spenning og forventning.

Jeg bruker ofte mange dager på en tur som er gjennomført før den ”arkiveres”. Bilder blir gjennomgått og minnene bearbeidet. Blir liksom ikke ferdig med turen før etter noen dager, spesielt dersom det var en særdeles flott tur.

Men ”turen” før turen gjennomfører jeg også som regel mange ganger. Også her avhenger det av den kommende turens lengde, evt. vanskeligheter og usikkerheter, osv. Noen turer har blitt tatt på sparket, og da rekker jeg ingen ”tur” før turen, men som regel planlegges det noen dager i forveien. Og da er det som du skriver, en salig blanding av diverse følelser.

I morgen skal det skje.

Dette skrev du i går mandag, men jeg ser at du er på nett i dag også?

Har dere sett værvarslinga for de neste dagene...? :roll:

Kvelden før lange turer (en uke eller mer) kan jeg være såpass oppgira at det går utover nattesøvnen Tankene kverner- og en vil helst bare komme seg i gang fortest mulig, selv om fornuften ber meg holde igjen, og få litt søvn først!

Dette skjer nesten hver gang. Selv de gangene jeg er så privilegert at mulighetene for søvn er gode på forhånd, blir jeg liggende å trippe halve natta, og våkner lenge før klokka skulle ha ringt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å si det med en gang, jeg digger turen før turen! Spesielt før litt lengre turer.

Dagsturer er mer plankekjøring når de kommer, her ligger spenningen mest og hviler på yr.no.

Det å planlegge flere forskjellige dagsturer er derimot veldig gøy, "forske" ut mulige rutevalg på kart etc.

Nå er jeg i gang med å pakke en ganske lett pulk og jeg storkoser meg!! Måtte slappe av litt med en appelsin og litt forumlesing akkurat nå, for det gjenstår nesten bare å legge ned mat og telt så er jeg klar :D

Alle laderne mine jobber for å fylle opp diverse batterier og karta er lastet inn på gps'en. Filteret på kamera er vasket rent, minnekortet er tømt..

Jeg har yr.no oppe parallellt med fjellforum, to sider som jeg er ofte inne på, også ligger det ei bok her ikke så langt unna tastaturet. Rett oppi hylla ligger to slitte kart (øst- vest- jotunheimen) som har store slitasjeskader. Det er nesten ikke en dag dette året som ikke noen av delene har blitt brukt, derimot flere ting opptil mange ganger på en dag, dagesvis :D

Jeg sitter også her med turplaner som mange har gjort før meg, men kanskje ikke akkurat slik jeg har tenkt meg den. Jeg både gleder meg og frykter den litt, håper på suksess, men forventer det ikke. Det kribler i magen med tanke på et par crux og det skal bli et spennende eventyr.

Jeg sover som en stein dagen før avreise, da har jeg endelig ro i kroppen for da vet jeg at jeg skal være fri de neste dagene! Jeg sover sjeldent like godt andre dager som dagen før dagen.

Jeg måtte også skulke de siste timene på skolen i dag, makan til mark i kroppen :) Satt i forelesning i dag, men eneste jeg så foran meg var værmeldinga på yr.no 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skrev du i går mandag, men jeg ser at du er på nett i dag også?

Har dere sett værvarslinga for de neste dagene...? 8)

Ja, sånn etter hvert om det har manifestert seg. Tidliger har jo yr. stort sett byttet symboler annenhver dag. Men det går jo an å prøve å få til en tur eller to til i løpet av denne perioden - spesielt nå som veien over Valdresflye har åpnet. (Åpnet i går - alltid en spesiell følelse i forbindelse med årets første tur over Valdresflye. Mer snø enn de siste vinterne er det definitivt også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler det litt som Mayhassen og Terje WJ på samme tid foran en tur.

Det som er sikkert er at man ikke får konsentrert seg særlig på verken skole eller jobb. Hadde det enda vært studier (med forbehold om forverring pga for mye obligatoriske greier) så kunne jeg jo ha skulka som før, det er litt verre med jobb.

Værvarslet som er nå er jo altfor bra! Da hjelper det ikke å nettopp ha blitt solbrent i Jotunheimen, det er om å gjøre å returnere så fort det blir helg!! :) Kan bli lenge til neste sammenhengende godværsperiode, og min teori er at vedvarende knallvær i april kan ødelegge mai. Sånn var det iallefall i 2005.

Jotunheimen badet i solsteik som nå er ubehagelig varmt, men gir i ettertid skikkelig klump i halsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at "turen" før turen er med på å forsterke turopplevelsen. Kan vel kanskje si det så sterkt som at uten denne ville det kanskje ikke blitt noen "virkelig" tur?

Trond

Dette kjenner jeg igjen. Motivasjonen for turene bygges opp gjennom det hele lange vinterhalvåret. For meg må også mye klaffe. Det er ikke bare å slenge seg i bilen for et lite værvindu. Det tar minimalt 12 timers kjøring for å nå Alpene. Det blir for slitsomt for en helg.

Nei, hele året er det planlegning frem mot sommerferien: for meg den eneste realistiske muligheten til turer. Så jeg planlegger ikke én tur. Nei jeg planlegger haugevis av rutevariasjoner for to hele uker i fjellet. Hva gjør jeg hvis været blir elendig og jeg befinner meg der eller der på det og det tidspunktet? Hvilke muligheter er det hvis jeg blir for sliten? Hva gjør jeg hvis ett fjell er for vanskelig? Hvilke kombinasjoner av fjell kan jeg eventuelt klare på en dag? Jeg tipper jeg bruker flere timer på planlegning og dagdrømming enn i fjellet selv. Skulle gjerne hatt det omvendt, men da må jeg nok flytte.

Slik driver jeg nå for planleging av (forhåpentligvis) to uker til sommeren i Norge. Og planene forandres nesten like kjapt som de lages. Etter svar fra Bjarne i dag om muligheten til å krysse rett over til Stølsnostind fra brefallet uten å måtte gå over bre, kom denne turen opp på listen igjen. Og litt sånn i bakhodet svever alle nunatakkene som jeg ikke kan nå alene. Og selvsagt Storen som jeg hadde håpet å nå sammen med Kolsås Klatreklubb sist sommer. Været stoppet den turen, men vi fikk i hvert fall Store Austabottind med oss.

For meg er det helt enkelt: jeg har ingen grense mellom å kose seg med planleging av nye turer og å kose seg med bilder og minner fra turer jeg har gått. Begge deler er en helhet som hjelper meg gjennom et langt arbeidsår med alt for mye inne-jobbing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte føler jeg at etter en tur så er det litt sånn: "Putte den vekk i skuffen og 'arkivere' den". Tankene kretser allerede fremover mot neste tur. Noe annet er det med "turen" før turen. Den kan vare lenge lenge før selve turen. Den er fylt av glede, spenning og forventning.

Du har nok, grunnet ditt virke, fått et noe annerledes forhold til turer enn folk flest. Selv kan jeg leve lenge på en tur, også i ettertid. Men jeg er så heldig at jeg ikke må stresse opp igjen dagen etter for å få tatt noen fete bilder til neste bok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, ordet "mas" forkommer ofte ovenfor... Jeg misliker å bruke det om mitt eget liv. Men snart...

...men snart ligger du på dødsleiet og angrer på at du stresset noe så jævlig i ditt karrierejag. Synd, men sant :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Heriks fremhevet denne emne

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.