Indre Troms i vinterferien

[hshanssen]

I nord var vinterferie og påskeferie for skolene slått sammen i år, og for de av oss som er tilknyttet skoleverket på en eller annen måte betydde dette en ganske så formidabel ferie. Den Store Turen var planlagt med start i Signaldalen fredag 7. mars, og håp om å avslutte ved Altevannet 6 dager senere.

Fredag 7. mars, Signaldalen - Gappohytta:
Jeg skulket jobb i Tromsø etter første time, råkjørte hjem til eventyrøya, pakket, og var klar til avreise 1300. Turfølge var lillesøster Marit med kollegaveterinær Cathrine og fjellrev Jon-Erik. I tillegg hadde vi med fluddelen Aron og vorsteheren Frøya. Klokka ble 1600 før vi fikk spent på oss skiene innerst i Signaldalen. 10-12 friske minusgrader, klar himmel, og en sol som krøp høyere og høyere på Parastinden. Etterhvert kom mørket sigende, og når vi var fremme ved hytta 1900 var det stjerneklart. På veien hadde vi kommet oss over skoggrensen, kjent daltrekken som stedvis gjorde det ganske surt, og konstatert at eventuren var i gang. Hytte, fyring, varming, mat, sove...

Lørdag 8. mars, Gappohytta - Rostahytta:
Frisk vind som ble friskere. Ruta går over Isdalen, høyeste punkt er vel rett under 1000 moh. På veien er man innom Sverige i noen kilometer. Terrenget er villt og flott, med topper på 15-1600 meter på begge sider. Gjennom høyeste Isdalen vil jeg tippe vi hadde en liten kuling i ansiktet på toppen av 13 minus ved avreise fra hytta. Det var en sliten men fornøyd gjeng som etter 6 timers marsj kom fram til Rostahytta. Fantastisk område! Til sommeren (denne eller neste...) skal jeg ta med telt og fiskestang og campe øverst i Isdalen. Kvinnedagen ble feiret med at damene slapp å lage mat.

Søndag 9. mars, værfast:
Endelig mannedag igjen! Utenfor vinduet var det kuling og fokk, og tanken på 3 mil med det rett i mot gjorde at beslutningen om å bli liggende var enkel.

Mandag 10. mars, Rostahytta - Stor-Rosta - Dærta:
Været var mye bedre, og 0930 var vi på vei. Fast og fin fokksnø innover Rostadalen. Himmelen er stor og horisonten langt unna. Vi var ikke helt alene i fjellet, Jerven hadde og vært ute på tur. Ved Stor-Rosta var vi innom Statskog sin nye koie, en virkelig flott liten kåk. Videre over innsjøen, og nedover Dærtavagge. Litt dis gjorde det siste dagslyset til en overjordisk opplevelse.

Tirsdag 11. mars, Dærta - Havga
Strålende sol og 3 minusgrader. Fast og fin snø. Terrenget er storslått, men lettgått. Dalene er vide. Forbi Bumannsberget og Store Jerta. Etterhvert åpner utsikten seg ned i Dividalen. På andre siden ligger Njunis og Kistefjellet badet i ettermiddagssol. Det går nedover, og skogen dukker opp. Takk for sist! Den siste kilometeren ned til hytta er det djupgått, men slitne bikkjer klarer seg bra. Havga er en annen av Statskog sine koier i området. Enkel standard med to køyer. Og begge var opptatt! Men i fjellet er alle venner (I hvert fall så lenge det ikke er snakk om fisking, jakting, sopp eller bær), og det ble plass til 5 mennesker og 3 bikkjer, som alle sov godt.

Onsdag 12. mars, Havga - Irgas - Dourro - Vuomma
Grått. Oppover Dividalen i gamle spor, lett for oss og bikkjene. Fra Irgas noen tunge kilometer oppover i dyp snø, men så ble det fast igjen. Over Dourro, forbi Helvetesjavre. Her har vinden herjet! Helvetesjavre er et vann som det årvisst går ras rett ned i. Det hender at raset knuser isen, og etterpå kan man finne død røye som ligger oppå isen. Fra skaret bærer det nedover mot Vuomma, nå er vinden i ryggen. Framme på hytta er det fiskehistorier. En har fått røye på 4 og 2 kilo, noen har ikke fått noenting. Isfiskerne spiser biff, vi nøyer oss med tørrmat. Godt når man er sulten.

Torsdag 13. mars, Vuomma - Gaskas - Altevannet
Avgårde 0800. Ny rekord! Fremdeles litt grått. Vi bare aner konturene av fjellene. Over Gaskas-skaret er det fullstendig whiteout, og GPSen er god å ha. Etter litt fomling begynner det å gå nedover igjen, og sikten kommer tilbake. 400 meter nedover, og plutselig er det lunch på Gaskashytta. Sivilisasjonen nærmer seg, her er både mobildekning og scooterhyl i det fjerne. Men og spor etter hundesleder og skiløpere. Videre ned på vannet, og fast løype og frisk bris i ryggen til demningen. Og enda 11 dager til man skal på jobb!

En fantastisk tur i flott landskap.

 

[Steggen]

Dette må ha vært en nydelig tur, i et område som jeg selv har gått mye i. Jeg har vært på alle hyttene du nevner, men jeg har ikke gått alle strekningene du har gått. 5 personer i det lille rommet i Havgahytta må ha vært bra trangt