Gå til innhold
  • Bli medlem

Dragsystem til Paris pulk???


FredeD

Anbefalte innlegg

Hei

Jeg skal snart på tur for første gang med min Paris pulk. Jeg har en vanlig Fjellpulken dragsele men lurer på hvordan dragsystemet rigges til best muligt :!:

Jeg har tre forslag som vist herunder:

A) Karabin/ring mellem dragtau og løkken på pulken sådan at begge frit kan bevæges

B) 2xFaste tau mellem dragsele og pulk

C) Karabin/ring forbundet frit til pulkens dragløkke og fast (m knute) til dragtauet fra selen

Jeg tænker at A giver maksimal bevægelsesmuligheder mens B giver minst mens C er lidt imellem... Jeg ved dog ikke hvad som er best :?:

Hvad tænker i om mine forslag og hvilket vil i anbefale? Eller bruker i noget helt annet?

post-3461-133474518055_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei!

Nå skal det sies at jeg har minimal erfaring med pulkdrag, men rent logisk sett ser det ut som om alternativ A kan føre til at ringen som er festet i løkken på pulken vil gli ut til en av sidene, noe som vil sørge for at pulken drar skjevt (= tyngre å dra).

Litt av det samme problemet gjelder også alternativ C.

I mine øyne ser det som om alternativ B er veien å gå, siden to tau på hver sin ende av pulken stabiliserer denne, og sørger for at den ikke blir liggende "på tvers" i sporet bak deg.

post-3561-133474518058_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... min tanke var ellers at den fritgående ring ville sørge for at man fik samme belastning på begge tau-ender og derved blev belastet ens i højre/venstre side.

Meget interessant det her :?: Hvad siger i andre???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukte alternativ B på min pulk. Fungerte greit det. Eneste nedoverbakkene, der føyk pulken forbi meg. Blei så irritert at eg nå har kjøpt fjellpulken snerten til 2999,- på xxl. Stivt drag :) Greit å ha det på fjellet her på vestlandet. Men på flaten er det godt nokk med tau

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med FredeD`s teori om alternativ A. Om man beveger seg rett fram vil karabinen finne balansepunktet på midten av tauet festet på pulken og tilsvarende på tauet festet til selen. Slik jeg ser det vil alternativ B reagere raskest på svinger, C nest raskest og A tregest. Komfortmessig vil rekkefølgen kanskje være motsatt ved at de glidende karabinene bil dempe noe av rykkingen i selen ved svinging. Har ikke selv noe erfaring med bruk av tau, men bruker fast drag på min Fjellpulken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gått litt med A. Greitt i motbakke, men kan dra litt ut på siden på flata/nedover siden det er liten styring med pulken. Når pulken kjører fortere enn deg er det håpløst, da kjører den som den vil. Har kjøpt noen plastrør for å prøve å få pulken til å holde avstand og har i første omgang tenkt å prøve B, men med tauene gjennom rørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mest lik belastning på pulkfeste : A eller C.

Det som jeg har erfart for å unngå "napp og rykk" er strikk. Strikken må være såpass sterk at den takler 20-30kg uten å strekkes maks. Jeg bruker strikk med diameter 1cm (den hvite på bildet).

Det røde 5mm tauet er koplet til sele via karabiner. På det røde tauet kan jeg tre på to plastrør hvis turen skal være veldig kupert. For å feste inn strikken kan det være lurt å bruke to hull på hver side av pulken slik at ikke bare de to fremste hullene blir belastet.

post-2204-133474518061_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange takk for standardsvaret: "søg" men jeg har søgt og læst de mange indlæg der ikke sammenligner forskellige systemer så specifikt som jeg lægger op til og som oftest ender med at anbefale stift drag hvilket jeg ikke er interesseret i...

Til jer andre: mange takk for svarene indtil nu og især til jer der vedlagde bilder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jeg klar over! Har gået med Fjellpulken med stivt drag men vil gerne få lidt erfaring med at bruke pulk med taudrag også.

Jeg har inntryk af at mange der krysser indlandsisen benytter taudrag og ville derfor gjerne selv forsøke mig med dette for at vurdere potentialet for dette system til en slik tur neste år. Det er ikke for at være umulig og bevist gjøre noget idiotisk/uhensigtsmæssigt men blot for at udvide horisonten min en liten bit :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei FredeD mfl.

Tjah, det var kanskje motsvarende arrogant bare å henvise til gamle pulk tråder, men det har jo så vært diskutert så mye med mange forsiggjorte løsninger.

Det er jo bare fint, at du vil eksperimenter med ulike løsningerog innhøste erfaringer!

Jeg antar, at de proffe og dyre pulker: Acapulka, Fjellpulken mm. virkeligen har vurdert hvorfor og selger optimale drag-løsningen!? De bruker aller stivt U-drag!

Tau-drag brukes mye på polture og Grønlands innlands is, angiveligt fordi tau er bra i isskosser og i brefallene opp/ned innlandsisen, fordi pulken lissom kan finne sin egen vei. og fordi du da kan krabbe litt opp, snu deg og dra pulken opp til deg på en kannt ,og da krabbe videre selv. Dette kan en jo ikke med et stivt drag! Da er pulken, hvor den nu er- ca. 2 m bakenom dig!

På polen og innlandsisen er det så relativt flatt, når kantene først er overstått. Så'n grovt sagt! Noen tauer 2 pariser pulker efter hveranndre på flata.

Selv de fredeligste norske fjell er tross allt ganske mye opp-ned og vil kreve styring og traversering i større eller minndre omfang. Og da vil pulken veldig gjerne forbikjøre deg. Her hjelper det stive draget vel en god del tross allt på styrbarheten! Det er nu min erfaringen. Men det stive draget kan da også dytte en overende, hvis det hele går litt i rykk og napp.

Avhengig av tilgang på alu-rør, plast-rør mv. kan et stivt drag bygges ganske rimeligt - få hundre kroner skulle jeg kunne få det til for! (Eller rapp da et par veistikker, som ligger i grøften uansett!) Innfestingen kan også gjøres meget simpelt med surring - se mine fotos på annen tråd! Koster ingenting!

Finner du en gammel hofterem fra sekk har du selen, da skal du bare sy på 2 D-ringer eller ennda bedre stikke et par små tau-løkker igjennem (minndre slark!) og sikre fx. med karabin som splint! Det skal blott være et par små løkker på draget.

Du kan lese om mange rare drag-løsninger i http://www.skipulk.com/ . Flere er litt "amerikansk populer mekanikk-aktige", men gir da my inspirasjon.

Så en skal jo ikke "dritte på draget!"

Hilsen Elgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv de fredeligste norske fjell er tross allt ganske mye opp-ned og vil kreve styring og traversering i større eller minndre omfang. Og da vil pulken veldig gjerne forbikjøre deg. Her hjelper det stive draget vel en god del tross allt på styrbarheten! Det er nu min erfaringen. Men det stive draget kan da også dytte en overende, hvis det hele går litt i rykk og napp.

Avhengig av tilgang på alu-rør, plast-rør mv. kan et stivt drag bygges ganske rimeligt - få hundre kroner skulle jeg kunne få det til for! (Eller rapp da et par veistikker, som ligger i grøften uansett!) Innfestingen kan også gjøres meget simpelt med surring - se mine fotos på annen tråd! Koster ingenting!

Hilsen Elgen

Jeg bruker den veistikkemodellen, men det blir veldig rykk og napp. du har vel ikke nå lur måte å fikse dette på? et fjær/strikk system e.l.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Omfattende industri spionaje i sportbutikk på Proff. pulkene sine løsninger viser, at de de senere år har fått en liten fjer i dragsystemet. Dette kan vel gjøres på en eller annen måte??

Finne passe bagasje-strik å sette i systemet eller kanskje se på et av disse bil-bugser flett-tau med innbygget strikk - Biltema har til så liten pris at det går an å experimenter uten å bli ruinert. ?????

Pulk er jo trucker-aktigt og gir noe rykk og napp. En hand bakut på det stive draget hielper en del - og varsler en litt. Men jeg er da blitt dyttet overende av pulkenflere ganger. Har du også feller på utfor, fordi du ikke orker at ta de av og på, er det helt gærnt!

Derfor drar jeg opp og elginnen tar utfor kjøringerne. Fin arbeidsdeling! Men jeg har sett mange flinke fedre og mødre med barnepulk i tøffe utforkjøringer!

Hilsen elgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FredeD,

Min erfaring er at Paris styrer best (ved å benytte tau) med din skisse B.

Drar den oppover knyttet i militærbelte.

Nedover snur jeg bare beltet (veldig enkelt!) og pulken kjører foran og jeg kjører evt. ploger bak.

Mitt tau går rundt hele driten, tredd i alle hullene slik produsenten anbefaler (fra oven i de første i front - deretter annenhver opp og ned bakover og rundt tilbake), og det minsker belastningen på fronthullene samt reduserer antall knutepunkter.

Funker fett som faen ;)

Mvh og good luck med testing

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som er interessert så selger de sixpack med pariserpulk på sportsnett for 1795 som dagens røver idag.

En meget hyggelig pris, men hva skal man med 6 pulker ;-)

Hva man skal med 6 pulker??selge de videre så klart! Innkjøpspris blir her 300pr stk, og du får lett 500pr stk i salgspris. :lol::P:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen alle sammen :D

Så blev Hardangervidda gået fra Finse til Haukeliseter på 5 dage med dragsystem som skitseret på figur C :evil:

Erfaringer:

-Opover er der intet spesielt at bemærke

-Bortover mærkes nogen "ryk og nap" som de fleste herinne allerede har nævnt. Dette blev aldrig et problem men var mere et spørgsmål om tillvenning. Vondt i ryggen fikk jeg aldrig (er langt fra en arbejdsmaskine med mine 62 kg). Havde nok bare ~30kg i pulken - havde jeg haft mere forestiller jeg mig at dette bliver et noget større problem

-Nedoverbakke kræver en del trening og at svingene times skikkelig nøjagtigt. At kjøre direkte ned er bare muligt om man selv er fortere end pulken eller kan holde samme hastighed. Der er intet moro i nedkjøringer med pulk med taudrag i sammenligning med fast drag eller sekk set fra mit synspunt!

Vil absolut bruke samme system igjen en annen gang i samme type terræn og tror ikke at en ukes ekstra mat vil gjøre den store forskjel på rykkene og nappene's innflydelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du legger til to elektrikerstenger vil nedoverbakkene også gå supert de fleste steder på Hardangervidda, i Jotunheimen vil mange av nedoverbakkene derimot bli et problem. For å være ærlig skjønner jeg ikke helt vitsen med bare taudrag. Selv bruker jeg festemåten i C, men setter stengene i kryss. Øker vekta med noen 100g, ellers ser jeg ingen ulemper.

Løsningen er diskutert på:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=11346&highlight=paris+pulk

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7981&highlight=paris+pulk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du legger til to elektrikerstenger vil nedoverbakkene også gå supert de fleste steder på Hardangervidda, i Jotunheimen vil mange av nedoverbakkene derimot bli et problem. For å være ærlig skjønner jeg ikke helt vitsen med bare taudrag. Selv bruker jeg festemåten i C, men setter stengene i kryss. Øker vekta med noen 100g, ellers ser jeg ingen ulemper.

Hvorfor setter du stengene i kryss? jeg har prøvd akkurat samme drag som deg, bare med veipinner av plast i stede for elektrikkerstenger og har kommet frem til at pulken blir mest stabil med stengene adskilt. Mulig jeg ikke har testet det i nok bratte bakker, men synes pulken var best å gå med når man har 2 stenger som går paralellt fra hofta til pulken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke testet veipinner, men de er helt stive. Elektrikerstenger er meget fleksible. Faktisk så fleksible at hvis ikke setter dem i kryss kommer pulken kjørende opp i baken på deg, eller drar ut til siden. Setter man stengene i kryss får en akkurat passe fleks. Jeg kan ikke merke noe forskjell bortover og oppover når stengene settes i kryss, i nedoverkjøringen blir merkbart bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å ha misforstått, så tror jeg Ousland bygger taudraget sitt som figur C i revers. Med det mener jeg at karabineren er fast montert på "pulkenden", mens den flyter fritt på "seleenden". Da kan man trekke like bra om man snur seg sidelengs, men vil få bedre svingreaksjon samtidig.

Elastikken løser de ved å lage en halv løkke (bue) av tauet nært selen. De "kortslutter" denne buen med elastisk tau, gjerne av typen bil-bagasje-strikk-fra-Statoil. Antall strikk justerer fjæringen. Strikkene sys fast i tauet, i hver ende av buen, med sterk tråd. Deretter krympes en krympestrømpe rundt sømmene. Husk å tre på krympestrømpene før du begynner å sy 8)

Om jeg får summet meg til det skal jeg gjøre et forsøk på dette draget på en tur i midten av april.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.