Gå til innhold
  • Bli medlem

Klimahysteriet nå igjen.....


Dag G - Evje

Anbefalte innlegg

Sitter her med noen tall over temperaturen på Oksøy fyr.

Middel sommertemperatur (juni-juli-august for perioden 1900 til 1950 var 15,02 grader.

For perioden 1950 til 2000 var den 14,69 grader.

Middel vintertemperatur for 1900 til 1950 var 1,11 grader.

For perioden 1950 til 2000 var den 0,94 grader.

Denne værstasjonen har tydligvis ikkje blitt utsatt for global oppvarming.

Klimahysterikerene bruker da også generelt for korte perioder til å avgjøre utviklinga framover.

Noe ala logikken til Kjell Aukrust da han beviste at Olav den Hellige måtte være 30 cm høg,

basert på økningen i gjennomsnitthøgden på Olav soldat de siste 100 år.

Nei nå får det være nok. Håper at Tuva kan få rast frå seg i dag

så det blir tur på Hardangervidda i morgen ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  • Svar 92
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Postede bilder

Temperaturmålinger på ett punkt sier ingenting om global oppvarming. Til det er de lokale variasjonene for store. Hvis en skulle bruke samme logikken på ett tilfeldig valgt sted kunne du bevist det stikk motsatte. Når vi snakker om global oppvarming trenger det ikke bety at alle punkter på jorda blir varmere. Man tar dessuten hensyn til mye mer enn temperaturmålinger gjort de siste 100 år :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt vel mye hysteri ja, er ganske så drita lei av å høre om CO2 og greier. Men vet ikke helt hva jeg skal tru heller. Med så mye snakk om at vinteren er verneverdig og i ferd med å glippe fra oss sørøstlendinger på sikt så blir iallefall jeg skremt. Håper vinteren kan vente med å bli konstant regntid til min tid er omme om forhåpentligvis 50 år pluss pluss.

Været her hjemme har blitt som på vestkysten. Hvor blir det av den rene østlandske barskheten i form av deilige kuldegrader og skarp, klar luft?

Selvfølgelig er det skikkelig vinter over store deler av landet, det så jeg ikke minst på Ål i helga, men det skal da for svarte være sånn i Nedre Buskerud også.

Det er iallefall ikke etter et snøfall at det blir prospektkortvinter med iskald blå himmel og snø på trærne lenger her på disse kanter, for da blir det bare regn, søle og slaps. Men av og til kommer underet til syne i form av nydelige kritthvite åser langt der oppe når nedbøren gir seg og godværet kommer fram. Da får man se at det øsende drittregnet kom som snø i de "store" høydene, og da slås det stort opp i avisa at nå er det flott på skauen!

Jeg håper iallefall at det med jevne mellomrom kommer krampetrekningsvintre av den gamle sorten!

God tur på vidda iallefall! :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsikringsselskapene har mottatt 80 skademeldinger (leste jeg for et par dager siden) ifbm ekstremværet Sondre som nettopp herjet vestlandet. Forventet skadeomfang, utrolige 4 mill. Dette til tross for både storm og orkan i kombinasjon med ekstremt høy vannstand. Noe som ble påpekt at er veldig uvanlig og var grunn til å frykte ville medføre store materielle skader. Nå traff de godt med høyden på vannstanden, men de har åpenbart ikke oversikt over hva høy vannstand medfører.

Problemet er hva som defineres som ekstremvær. Jeg er stygt redd for at ulv ulv her. Når det virkelig kommer vær som man har grunn til å frykte, er folk så vant med at ekstremvær ikke er farlig at de får seg en smekk på trynet. F.eks har ekstremværet Tuva nå en vindhastighet på 90 km/t, nyttårsorkanen fra -92 til sammenligning antatt vindstyrke opp mot 230 km/t. (Antatt, fordi vindmålerne nådde taket).

Det er selvsagt mulig en overveldende majoritet av fagfolk tar feil, både i at temperaturen på kloden stiger, og at dette iallefall delvis skyldes menneskelig aktivitet.

Den sjansen tar ikke jeg.

Hvilket fag da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her med noen tall over temperaturen på Oksøy fyr.

Middel sommertemperatur (juni-juli-august for perioden 1900 til 1950 var 15,02 grader.

For perioden 1950 til 2000 var den 14,69 grader.

Middel vintertemperatur for 1900 til 1950 var 1,11 grader.

For perioden 1950 til 2000 var den 0,94 grader.

Interessant nok dette fordi litt av kritikken mot bakkemålt temperatur som brukes i statistikken som beviser global oppvarming er at målestasjonene er påvirket av regional varmelagring som følge av menneskelig aktivetet. Enten det er asfalt, betong, bygninger osv eller det er åpne områder som har blitt skogdekket. Denne typen målestasjoner vil ikke ha denne feilkilden.

Jeg leste for ei tid tilbake at siden 1850 har antallet målestasjoner blitt redusert med 2/3 pga kostnadsbesparelser, og de som har blitt lagt ned er de som ligger lengst vekk fra urbane strøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F.eks har ekstremværet Tuva nå en vindhastighet på 90 km/t, nyttårsorkanen fra -92 til sammenligning antatt vindstyrke opp mot 230 km/t. (Antatt, fordi vindmålerne nådde taket).

Med Tuva varsler man middelvind over 10 min til 90km/t, under nyttårsorkanen var antatt middelvind over 10 min 162km/t. Stor forskjell, men ikke så stor som når man sammenligner middelvind med maks vindkast.

Kysten på sørlandet og østlandet følger også andre kriterier for utsending av ekstremvær, hadde Tuva fulgt samme bane som nyttårsorkanen ville det ikke blitt utstedt ekstremværvarsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Tuva varsler man middelvind over 10 min til 90km/t, under nyttårsorkanen var antatt middelvind over 10 min 162km/t. Stor forskjell, men ikke så stor som når man sammenligner middelvind med maks vindkast.

Kysten på sørlandet og østlandet følger også andre kriterier for utsending av ekstremvær, hadde Tuva fulgt samme bane som nyttårsorkanen ville det ikke blitt utstedt ekstremværvarsel.

Tuva er ikke nærheten av nyttårsorkanen fra 1992, så enkelt er det. Den ene har vind som ikke er i stand til å gjøre annen skade enn å flytte på løse gjenstander og kanskje blåse ned et og annet tre, mens den andre knuste hus til pinneved.

1992 orkanen var ekstremvær, storm er ikke ekstremvær. Definisjonen på hva som er ekstremvær er rett og slett for lav. Ja, og absolutt, en kan trygt si at vi har fått mer ekstremvær.. :D

:?Met.no - ekstremvær

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke er i stand til å gjøre annen skade enn å flytte på løse gjenstander og kanskje blåse ned et og annet tre, mens den andre knuste hus til pinneved.

http://www.yr.no/ver-nytt/1.4686658

Deler av taket på Gimle alders- og sykehjem i Kristiansand er borte på grunn av den kraftige vinden. Veien er nå sperret i begge retninger, på grunn av fare for at løse gjenstander skal fly gjennom luften.
Det er vel pinneved godt nok :?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjiver, når et bolighus ligger i en pøl kaller jeg det pinneved. Ekstremværet Sondre ga anslagsvis 4 mill i skader, nyttårsorkanen i 1992 ga 1,3 mrd. Hvis en prisjusterer etter indekser i byggebransjen så må du sikkert minst doble -92 beløpet for å finne kroneverdien i dag.

Hva med å begynne å summere opp antall ganger vi har ekstremvær gjennom et år, så stikker en fingeren i jorda og spør om været virkelig har vært så gale. En fin øvelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mye med vær og værvarsel å gjøre i jobben min og synes dette med ekstremvarsel er en bra ting. Om nyttårsorkanen i 1992 skulle være mal for når det skulle vært sendt ut ekstremvarsel så hadde det ikke blitt mye av det slaget!

Det er helt klare grenser for når slike varsel skal sendes ut, og de enkelte offshoreinnretningene (f.eks) tar sine nødvendige tiltak i god tid før stormene kommer inn - med evakuering av personell osv. Dette fungerer helt utmerket og er et nødvendig sikkerhetstiltak for personellsikkerhet.

Vi husker jo alle hvor dårlig varslet den orkanen i 1992 var! Det er jo nettopp derfor vi har ekstremvarsel nå. Jeg skjønner i grunnen ikke problemet med at man har et slikt system. Alternativet hadde vært at man ikke hadde hatt nyheter om det, og mer skader hadde oppstått.

Jeg ser ikke hva akkurat dette har med klimahysteri å gjøre - men det er annen sak. Det er tydelig at det er knagg man kan henge mye på.

Edit: les også denne svært gode artikkelen:

http://met.no/Meteorologi/A_varsle_varet/Varsel_av_farlig_var/Ekstremvar_sjelden_i_Norge/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi husker jo alle hvor dårlig varslet den orkanen i 1992 var! Det er jo nettopp derfor vi har ekstremvarsel nå. Jeg skjønner i grunnen ikke problemet med at man har et slikt system. Alternativet hadde vært at man ikke hadde hatt nyheter om det, og mer skader hadde oppstått.

Det var mye som kom som følge av 1992 orkanen, bl.a strengere krav til bygg. Og sånn sett er vi bedre rustet mot vær og vind. Såvidt jeg husker ang 1992 orkanen, så ble det varslet en del vind men det skortet på kunnskap om hvor sterk den kunne bli. Jeg vil tro at en har kommet litt lenger på det punktet nå i dag.

Mitt poeng er at en ikke skal sende ut ekstremvarsel i hytt og pine. Det ender bare opp med at folk ikke tar det seriøst, og når det virkelig kommer vær som er ekstremt så endrer det ikke vår adferd forut for ekstremværet. Dermed er ekstremværvarselet uten virkning.

Siden skadeomfanget er det viktige så burde en hatt en terskel som tilsa at hvis et uvær hadde potensiale til å gi f.eks 100 million kroner i materielle skader, så skal det varsles. Ikke nå, som f.eks med Sondre, som ga skader omtrent lik null. Så burde en kalle været for hva det er og ikke hive alt ned i samme sekken, den som kalles ekstremvær. "Storm med høy vannstand med risiko for materielle skader" burde holde i massevis. Eller en kategorisering fra 1 til 5 som også er vanlig.

Jeg har mye med vær og værvarsel å gjøre i jobben min og synes dette med ekstremvarsel er en bra ting. Om nyttårsorkanen i 1992 skulle være mal for når det skulle vært sendt ut ekstremvarsel så hadde det ikke blitt mye av det slaget!

Nei, det har du rett i. Fordi vi har ikke så mye ekstremvær i Norge :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har du rett i. Fordi vi har ikke så mye ekstremvær i Norge :?
Vi er faktisk mange i Norge som bruker disse varslene i jobben vår og som finner de svært nyttig. Det har direkte innvirkning på sikkerheten vår.

Synes i grunnen det er litt snedig at du ikke innser det. De blir brukt og svært viktige og nødvendige tiltak blir foretatt på grunnlag av dem.

Listen over ekstremvær er ganske lang ja, men disse værfenomenene må fremheves ut over et vanlig "kuling og stormvarsel"

Ekstremvær-lista:

08.12.1994: (navnløs): Lindesnes-Fedje: Full og til dels sterk storm.

08.12.1994: (navnløs): Lindesnes-Karmøy: Høy vannstand.

19.01.1995: (navnløs): Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane: Opp i sterk storm.

30.01.1995: Hordaland. Sogn og Fjordane, Trøndelag: Full og til dels sterk storm.

31.01.1995: (navnløs): Trøndelag til Narvik: Høy vannstand

27.05.1995: (navnløs): Telemark og Østlandet: Store nedbørmengder.

31.05.1995: (navnløs): Telemark og Østlandet: Store nedbørmengder.

07.06.1995: Østlandet: Store nedbørmengder.

12.10.1995: ’Agnar’: Nordmøre, Trøndelag: Sterk storm. Helgeland: Full storm 25 m/s.

11.11.1995: ’Bera’: Troms og Vest-Finnmark: Full storm. Fare for snøskred og vanskelige kjøreforhold.

29.01.1996: ’Dag’: (Øst)-Finnmark: Sterk storm i kyst- og fjordstrøk.

28.02.1996: ’Erika’: Trøndelag: Full storm, kortvarig sterk storm.

12.10.1996: ’Frode’: Nordland, Troms og Vest-Finnmark: Full eller sterk storm.

28.10.1996: ’Gerd’: Lindesnes til Oslofjorden med landområder: Opp til storm med kast.

14.01.1997: ’Hauk’: Spitsbergen: Til dels sterk storm.

29.01.1997: ’Idun’: Nordland, Troms og Finnmark: Full storm for Nordland og Troms. Full, senere sterk storm i Finnmark.

06.02.1997: ’Joar’: Vestfjorden, Ofoten: Høy vannstand.

07.02.1997: ’Joar’: Nordfjord, Møre og Romsdal, Trøndelag: W sterk storm, høy vannstand.

17.02.1997: ’Kari’: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Trøndelag: Full storm og til dels sterk storm.

16.11.1997: ’Leif’: Spitsbergen: Til dels sterk storm.

09.11.1998: ’Mari’: Indre Sør-Trøndelag: Full storm.

26.11.1999: ’Njål’: Støtt til Narvik: Høy vannstand.

28.11.1999: ’Olrun’: Hordaland, Sogn og Fjordane, Trøndelag: Full storm eller sterk storm.

24.12.1999: ’Peter’: Agder, Telemark, Vestfold, Østfold: Lten eller full storm.

28.01.2000: ’Reidun’: Lindesnes - Svenskegrensa: Høy vannstand.

27.03.2000: ’Sølve’: Øst-Finnmark: Full storm.

28.10.2000: ’Tora’: Agder-fylkene: Full storm. Store nedbørmengder og høy vannstand.

15.01.2001: ’Ulf’: Troms og Finnmark: Full storm.

15.12.2001: ’Valdis’: Finnmark: Sterk storm.

17.12.2002: ’Yrjan’: Vesterålen, Troms, Finnmark: Full eller sterk storm.

14.01.2003 ’Agda’: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag sør for Trondheimsfjorden: Full eller sterk storm.

28.10.2003: ’Bengt’: Tromsø til Vardø: Høy vannstand.

03.12.2003: ’Clara’: Salten til Vest-Finnmark: Full storm.

06.12.2003: ’Dyre’: Møre og Romsdal, Trøndelag: Full storm.

10.12.2003: ’Edda’: Nord-Helgeland til Sør-Troms: Full storm. Sterk storm i Lofoten.

21.12.2004: ’Finn’: Nord-Møre til Vesterålen: Full storm, senere sterk storm.

08.01.2005: ’Gudrun’: Sør-Rogaland: Sterk storm, Agder - Svenskegrensa: Liten/full storm. Egersund – Svenskegrensa: Høy vannstand.

10.01.2005: ’Hårek’: Nord-Trøndelag til Lofoten: Full - kortvarig sterk storm. Høy vannstand.

11.01.2005: ’Inga’: Egersund til Kristiansund: Stormflo (høy vannstand). Liten til sterk storm.

August 2005: Varsel om ekstremvær, 'Jostein', trekkes tilbake. Uværet avtar i styrke, og kvalifiserer ikke til betegnelsen ekstremvær.

14.09.2005: 'Kristin': Ekstrem nedbør i Hordaland og delvis i Sogn og Fjordane. Første ekstremvarsel noen gang utstedt pga. ekstrem nedbør.

14.11.2005: 'Loke': Ekstrem nedbør lokalt, i fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

11.12.05: 'Mona': Sørvestlig full storm og store nedbørmengder over Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten.

18.01.06: 'Narve': Søraustlig sterk eller full storm på strekningen Namdalen, Nordland, Troms, kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark.

04.12.06: 'Oda': Høy vannstand på strekningen Stavanger-Stad

13.01.07: 'Per': Kortvarig vest senere nordvest sterk storm i kystområdene av Rogaland, Hordaland og Sogn.

19.12.07: 'Rita': Vestlig full til sterk storm over Nord-Troms, Øst-Finnmark samt kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark.

25.01.08: 'Sondre': Svært høy vannstand på strekningen Sognefjorden - Kristiansund, sammen med vestlig full storm.

31.01.08: 'Tuva': Full storm 25 m/s, på kyststrekningen fra Farsund til svenskegrensa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke Svein (essem) helt har forstått hva ekstremvær betyr og hvordan DNMI definerer uttrykket. Iflg. definisjonen til DNMI er ekstremvær følgende:

- Vinden eller

- nedbøren er så kraftig,

- forventet vannstand så høy eller

- snøskredfaren så stor

..... at liv og verdier kan gå tapt om ikke samfunnet er spesielt forberedt på situasjonen. Været berører et stort område; for eksempel et fylke.

Denne varslingplanen for ekstreme værtyper, ble utarbeidet etter nyttårsorkanen 1. januar 1992. Tuva har allerede ført til materielle skader, slik at verdier er ødelagt eller tapt.

Sjekk her: Ekstremvær - dnmi.

______________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjiver, har vi virkelig hatt så mye ekstremt vær her til lands? Dette er med respekt å melde bare tull og har ikke noe med ekstremvær å gjøre. Problemet her er ikke været, men de som har sagt hvordan ekstremvær skal defineres.

Rune, jeg vet utmerket godt hvordan de definerer det og la bl.a inn en lenke til nettopp den teksten du siterer. Du tar ikke poenget mitt. Et kriterie som går på at man skal kalle det ekstremvær så snart noe kan medføre materielle skader, er ikke noe godt kriterie uten at det blir nærmere definert.

Ser dere ikke problemet at

Det ender bare opp med at folk ikke tar det seriøst, og når det virkelig kommer vær som er ekstremt så endrer det ikke vår adferd forut for ekstremværet. Dermed er ekstremværvarselet uten virkning.

:?

Vi har ikke hatt ekstrem vind på nordvestlandet siden 1992. Så enkelt er det. Storm er helt vanlig, og derfor er også lista Kjiver kom med lang. Orkan er ikke så vanlig. Skulle en satt opp en liste over ekstremværhendelser de siste 100 år så hadde det jaggu blitt ei blekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser dere ikke problemet at ..... Det ender bare opp med at folk ikke tar det seriøst, og når det virkelig kommer vær som er ekstremt så endrer det ikke vår adferd forut for ekstremværet. Dermed er ekstremværvarselet uten virkning.

Jeg er enig i at storm av typen Tuva etc. egentlig ikke er noen ekstrem værtype, men grensen må settes et sted. Da er det logisk at værsituasjoner som er en risiko for liv/helse og materille verdier, settes som en standard for definisjonen.

Det er bedre at grensen settes lavt enn motsatt, slik at berørte områder kan være forberedt på materielle skader og evt. sikre seg mot disse i god tid. Settes grensen høyere, vil ikke hverken folk, infrastruktur eller eiere av materielle verdier (båter, hus, hytter etc.) være informert om risikoen for slike skader. DNMI har et samfunnsansvar med å varsle om værsituasjoner som kan føre til slike skader.

______________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som hadde vært bedre, er som jeg skrev ovenfor. At man graderte været.

Som f.eks

Uvær grad 1-3

Ekstremvær (evt grader også her)

Veldig enkelt.

Hmm... Beufort har gjort det for lenge siden. Og ekstremværgradering ville i hvertfall bli kaotisk, for det ville bli ulik gradering alt etter hvor man melder. Met er svært klar på faren for "ulv-ulv" faren som de også skriver om på sine sider. http://met.no/Meteorologi/A_varsle_varet/Varsel_av_farlig_var/Ekstremvar_sjelden_i_Norge/

Grunnen til mitt engasjement i denne tråden er at jeg finner det søkt at noen vil latterliggjøre en type værvarsel som faktisk har en direkte innvirkning på min og manges sikkerhet. Synes også det er en unødvendig blanding av "klimahysteri" og "ekstremvær".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er feil Kjiver, når en melder en etter en gradering så tar en selvfølgelig hensyn til de lokale forholdene. Regner det 100mm på et døgn på vestlandet trenger det ikke bety noe som helst, regner det 100mm på et døgn på flate østlandet så kan en begynne å snakke om ekstreme forhold.

Når vi nå snakker om ekstremvær for helt ordinært vær så har det blitt mildt sagt tøysete. Kall det gjerne latterliggjøring, tror at folk flest er av den oppfatning at det er meteorologene som er latterlige. Tv innslagene fra Ålesund under Sondre var vel klare nok, litt frisk vind blir ikke oppfattet som ekstremvær (objektivt).

Ser ingen problemer med å kategorisere uvær hvis en skal varsle om risiko for materielle skader.

Vi kan nå forresten lese om Sondre også på Wikipedia

http://no.wikipedia.org/wiki/Ekstremv%C3%A6ret_Sondre

Jaggu er de (hvem er de?) raskt ute å lager store og omfattende sider for å dokumentere det dårlige været.. :?

"Høyvannet gikk over bryggekanten og inn i butikkene i Ålesund", feil, gjaldt en butikk som har hatt problemet i alle år. De selger forresten utstyr til fiskebåter, så skadeomfanget tipper jeg ble null.

Jeg må visst inn å redigere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som at essem bor i en bunkers et sted det er liten fare for stigende vann, skred/ras, kjører traktor til jobb og ellers elsker naturen. Folk har forskjellige referanser. For noen vil ekstremvær være når høyspenten kan bli blåst ned, for andre må kanskje skogen falle også. Støtter forøvrig 1-5 skalasetting, men det ser ut til at det er lite kultur for å være så konkret ut mot publikum her i Norge når det kommer til skredfare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eg tror også det er tull med att jorden er i fare og vi må slutte med å hugge skog osv. :?

Men hva skal no man tjene penger på , mangen av de som hang i trær og skulle redde regnskogen ble sett på som tullinger av politikere , idag er det en eks visepresident som sier det sim de sa den gangen og håver inn penger og priser , og er blitt mange millionær .

Nei dette med miljø katasrofe er bare noe noen skal tjene seg søkk rik på .

Alle de fly turer Al Gore og andre i det sjikte der tar i løpet av ett år kan eg kjøre bil for hele livet og allikavel forrurense mindre enn de gjør og tviler på eg har penger nok til å gjøre det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er feil Kjiver, når en melder en etter en gradering så tar en selvfølgelig hensyn til de lokale forholdene. Regner det 100mm på et døgn på vestlandet trenger det ikke bety noe som helst, regner det 100mm på et døgn på flate østlandet så kan en begynne å snakke om ekstreme forhold.

Når vi nå snakker om ekstremvær for helt ordinært vær så har det blitt mildt sagt tøysete. Kall det gjerne latterliggjøring, tror at folk flest er av den oppfatning at det er meteorologene som er latterlige. Tv innslagene fra Ålesund under Sondre var vel klare nok, litt frisk vind blir ikke oppfattet som ekstremvær (objektivt).

Ser ingen problemer med å kategorisere uvær hvis en skal varsle om risiko for materielle skader.

Vi kan nå forresten lese om Sondre også på Wikipedia

http://no.wikipedia.org/wiki/Ekstremv%C3%A6ret_Sondre

Jaggu er de (hvem er de?) raskt ute å lager store og omfattende sider for å dokumentere det dårlige været.. :?

"Høyvannet gikk over bryggekanten og inn i butikkene i Ålesund", feil, gjaldt en butikk som har hatt problemet i alle år. De selger forresten utstyr til fiskebåter, så skadeomfanget tipper jeg ble null.

Jeg må visst inn å redigere...

Store overskrifter i en bergens avis , sotra kan bli isolert (en øy vest for bergen ).

stormen kom midt på natten , alle sov , tror ikke det var så mangen som merket det med isolering .

stormen varte i en time .

Det er blitt big biss niss og viktig og fyre oppunder ,

sette frykt i folk . Sånn som USA har gjort i alle år med sine borgere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig i at det er rart om man legger værforhold som i følge listen opptrer hvert eneste år i vintermånedene inn som ekstremvær. Det er jo en værtype som er å forvente. Det ville heller være uvanlig dersom vinterstormene ikke dukket opp en sesong.

Undres på hvilke andre ekstremværtyper man da kan få i Norge? Temperatur over 30 grader på Vestlandet? Nedbør hvor elvene går over breddene sine på Østlandet? Snøfall på over 20 cm langs vestlandskysten? Spesielle hendelser som jo likevel forekommer titt og ofte.

Kan vi ikke klare oss med et stormvarsel som tidligere, uten å måtte kalle været ekstremt? Da blir folk bevisst hendelsen uten at de tror at de må spikre plater foran vinduene og sette seg i kjelleren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.