Gå til innhold
  • Bli medlem

Primushjelpetråd


elgen

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous
silikonfett er greit på simple gummipakninger.

Jeg bruker ordinær w10-40 til pumpelæret.

(God gammeldags helårsolje)

ev. olivenolje.

Hei!

Takker så mye for svar. Det skal jeg huske. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det viktige er ikke hva man smører pakningene med, men at de blir smurt.

På gummipakninger har jeg brukt alt fra vaseline til soft soya (det er forøvrig ikke brukanes til noe anna)

Lærpakning har jeg smurt med våpenolje og vita hjertegod (det var det som var tilgjengelig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå har jeg klart det. Skrudde opp en Optimus 324 Rider, for å se hvordan den fungerte.

Så skrudde jeg den sammen igjen, og da fungerte den ikke lenger. Det den gjør er å blåse ut kun luft istedenfor fueldamp eller hva nå som tar fyr.

Vet det er en slik en "regulator" eller "generator" noe lignende som styrer hvor mye fuel som kommer ut. Men siden jeg ikke vet så mye om amerikanske brennere så er dette et mysterium. Kan det hende jeg har ødelagt denne?

:mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får gi den til meg, så får den et lykkelig liv. Mangled den i samlinga.

Får du fuel i det hele tatt?

Fremgangsmåte på coleman:

Fjern generator, og sjekk at der kommer fuel. Hvis ikke så må du skru ut den saken som går ned i tanken,

gjøre den rein og sjekke på ny.

Så sjekker du selve forgasseren (der generatoren ender) Det skal komme fuel ut av dysa.

Sjekk at dysa er festet ordentlig

Der skal komme en klar bensinstråle. Hvis ikke, juster spindel etc. om mulig.

Her er sprengskisse:

http://www.spiritburner.com/fusion/showtopic.php?tid/11222

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det kommer fuel. Får skru opp vidundergeneratoren og se hva den driver på med. Takker for svar!

Edit- Lette faktisk etter skisse ol på spirritburner, men har enda ikke fått søkemotoren til å beherske ekelte søk enda. :shock:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hei

Håper det går greit å komme med et nytt spørsmål på denne tråden. Fant ingen andre tråder om akkurat dette. :-)

Gjør meg for øyeblikket godt kjent med min nye Primus, og planlegger å bruke bensin.

Me jeg er litt engstelig når det gjelder fyring i teltet. Da tenker jeg mht. ventilasjon. Er jo litt redd for avgasser.

Når jeg bestemmer meg for å ta primusen inn i innerteltet for varme i vinterkulda, bør jeg da ha alle ventiler i teltet åpne? Da vil det vel isåfall bli vanskeligere å få varmet opp?

Håper noen som har erfaring med dette kan hjelpe meg! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ut fra at du snakker om alkylatbensinm også kjent som statoil 4takts miljøbensin på grønn kanne.

Bilbensin er fyfy.

Jeg vet ikke hvor mange ventiler du har i teltet, så hvor mange du skal ha åpen er vanskelig å si.

Du får varme selv med rimelig bra lufting.

Det du skal ha i bakhodet:

Co er den store faren.

Co får du spesielt når du koker mat eller vann (= mer lufting)

Så lenge primusen brenner med blå flamme, er dannelse av Co minimal.

Føler du deg trøtt, hodepine, blir blå under neglene bør varselklokkene ringe.

Har fyrt i telt i mange år. Det går aldeles udmerket.

Stess ned, det er heldigvis få dødsulykker i telt i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren på primusfyring før tur i den temperatur du forventer å få i fjellet. Legg gjerne hele primusstasen med flasker og slanger og alt i fryseren over natta. Dersom gummiringer holder og pumpelæret er mykt, har du redskap i orden. Da er det tiden til forvarming som kan være så ymse. Iskaldt utstyr gir gule flammer lenge og trenger solide mengder med drivstoff i forvarmerskåla. Da skal du vurdere om filten i skåla er tilstrekkelig. Rødsprit gir kontrollerbar og ren forvarming, men vit også at rødspriten er litt uvillig i sprengkulde. Mulig å blande inn litt bensin.

Neste punkt er teltfyring. Med en primus du kjenner, skal dette være en sikker aktivitet. Forvarming utendørs er fint, spesielt om du har primus festet til en (finér)plate.

Ventilering er viktig. Har du telt med skorsteinsventilering er det det beste. Da får du luft inn langs bakken gjennom snøsikrede glipper mellom duk og bakken. Luft ut i hodehøyde der både primuseksos, fuktighet og egne avgasser presses ut av luft på vei inn i teltet. Varm luft stiger også.

Mitt valg i vanlig vintervær er luft inn i vindøyet og luft ut i le for vinden. Ved snødriv, må du lage levegg eller legge pulken over ventileringsåpningen.

Valg av primus liker vi å snakke om her på tråden...

Moderne slangeprimuser har primitive brennhoder for indirekte forbrenning. Dette gir større variasjon i CO utviklingen. Du brenner rent og blått når primusen skal varme teltet, men utvikler avgasser, inkludert farlig CO når du koker maten.

(Bensin gir også større CO-variasjon enn parafin.)

En gammel parafinprimus er mer stabil med tanke på eksotermiske forhold. Brennerhodet forgasser parafinen før kontakt med luft og utvikler nesten den samme sammensetning av avgasser uansett bruk. Det er faktisk den viktigste grunnen til at noen sverger til Optimus 111 bråk o.l. på vintertur. Jeg tenker i alle fall sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Du sier at parafinprimus er bedre å bruke i telt og på vinterstid enn en bensinprimus (eller moderne slangeprimus). Hvis vi ser bort i fra momenter som at en slage kan løsne og stødighet, men holder oss til avgasser, hvorfor mener du dette?

Jeg har plukket ut noen sitater fra ditt innlegg, da jeg lurer på ett par ting du skriver.

Moderne slangeprimuser har primitive brennhoder for indirekte forbrenning. Dette gir større variasjon i CO utviklingen. Du brenner rent og blått når primusen skal varme teltet, men utvikler avgasser, inkludert farlig CO når du koker maten.

[(Bensin gir også større CO-variasjon enn parafin.)

Indirekte forbrenning? Mener du at dersom bensingassen fra en moderne slangeprimus blir forbrent som følge av en blå flamme ikke er direkte forbrenning? Hvordan blir dette annerledes enn ved en "gammel pariafinprimus" som eks. optimus 111 ?

Og med større CO-variasjon, mener du variasjon som da befinner seg under eller over den mengden CO som utvikles ved brenning av parafin i parafinprimus?

Hvordan vet du dette? Har du noen kilde for dette, eller er det bare synsing?

For hvis jeg skal synse, tror jeg at bensin utvilker mindre CO enn parafin pga. bensin fordamper ved lavere temperatur, og min optimus 111C brenner meget bra på bensin. Minst like bra, og mest sannsynlig en god del bedre på bensin enn på parafin, og det krever mindre forvarming.

En gammel parafinprimus er mer stabil med tanke på eksotermiske forhold. Brennerhodet forgasser parafinen før kontakt med luft og utvikler nesten den samme sammensetning av avgasser uansett bruk. Det er faktisk den viktigste grunnen til at noen sverger til Optimus 111 bråk o.l. på vintertur. Jeg tenker i alle fall sånn...]

Hvordan vet du at den utvikler nesten samme sammensetning av avgasser uansett bruk? (Koking, teltvarming?) Mener du da samme mengde også da? Og hvordan er disse sammensetningene i forhold til en moderne slangeprimus med bensin?

En gammel parafinprimus som Optimus 111 brenner bensin meget bra. Ihvertfall min egen 111C. Mener du fremdeles at valg av brenseli dette tilfellet vil utjøre noen forskjell i forhold mengde og sammensetning av avgasser. I så fall hva?

En enkel bensinprimus, f.eks. MSR simmerlite som har ett langt generator-rør som går rundt halve brenneren før bensingassen går ut igjennom dysen og blir skutt inn i flammesprederen. Blir ikke bensinen omformet til gass før det blir kontakt med luft i dette tilfellet? Og hva er i så fall fordel/ulemper ved dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg skulest igjennom denne. Og det jeg kan konkludere med er at den brenneren som utvikler desidert mest CO gass er Coleman 442 (og 445) ved koking.

Den nest dårligste er da Optimus 111 med parafin, og de to andre (MSR og Sigg) som går på bensin kommer best ut i testen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og problemet her, er kjelestøttenes plassering i forhold til flammen.

Minst co ved koking gir Svea 123R og Coleman 502

Så, uansett hva man har av primus, koking av mat er der man virkelig bør være våken.

Fyrer man for teltvarme, går det meste bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og problemet her, er kjelestøttenes plassering i forhold til flammen.

Minst co ved koking gir Svea 123R og Coleman 502

Så, uansett hva man har av primus, koking av mat er der man virkelig bør være våken.

Fyrer man for teltvarme, går det meste bra.

Coleman 442 (og 445) har alt for liten avstand mellom kjelen og flammesprederen. Der er for dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det så mange kritiske innvendinger at jeg vet ikke om jeg kan kommentere alle:

Avgass; Bensin vs Parafin. Forutsatt at renset bensin benyttes, vil bensinavgassen fremdeles inneholde benzen og inneha et høyere syrenivå enn tilsvarende parafinavgass. Kjemisk sett er også bensinen mer giftig enn parafin selv om det er litt off topic.

Eksotermiske forhold er litt vanskelige greier, men skal prøve å forklare med parallell til bilmotorene. Alle motorer har høyere forbruk av drivstoff i kulde, men forskjellene fra sommerbruk er størst for bensinmotorene. Vi ser også at katalysatorene jobber hardere og slipper ut mer H2S (stanken av råtne egg) om denne er slitt. Diesel slipper ut flere partikler, men kjemisk sammensetning bevares i større grad i kulde. Fritidsparafin for primus er i denne sammenheng nesten et miljøprodukt der partiklene uteblir.

Et grunnleggende prinsipp er at høyere forbruk ved samme effekt er et tegn på ufullstendig forbrenning.

Så var det brennhodene på primus.

Direkte forgassing blander drivstoffgass og luft etter at begge deler er oppvarmet av brennhodet. Forskjellen på et brennhodes evne til å varme opp luft før den treffer drivstoffgassen er svært stor. En gammel Optimus 111 og en Primus Omnifuel skiller nesten 300 grader ved bruk av primusene, (når utetemperaturen er ved frysepunktet).

Bråkebrennere sender parafin ut i brennhuset etter å blitt satt under trykk. Grunnet det oppumpete lufttrykket i tanken, presses parafinen opp i den på forhånd oppvarmede brenneren. Gassen passerer de ytre rørene, trenger inn i brennerkronens kanaler og omdannes til gass. Denne gassen strømmer gjennom brennerens indre rør og ut gjennom dysen hvor den antennes. Dysens plassering under brennerkronen gjør, at flammen vedlikeholder en kontinuerlig produksjon av gass i denne. Prosessen er mye mer stabil og uavhengig av lufttemperatur utenfor.

Primus Omnifuel:

Denne brenneren skille prinsippene for forgassingen av parafinen er mye enklere. Flammen treffer ikke direkte kanalene der parafinen omdannes til gass, men treffer brennerkronen. Den nødvendige varme ledes ned gjennom brennerkronens metallvegger til forgasserøret og brennkammeret, avhengig av brennerkonstruksjon. På grunn av denne oppvarmingen, blir brennerens effekt mindre fordi dysens størrelse må reduseres for at ikke parafinen skal strømme for fort igjennom og derved ikke bli omdannet til gass. Med bensin er ikke dette et praktisk problem fordi bensinen forgasses med mindre varme og dysen kan derfor være større.

En primus fra MSR er også fullstendig prisgitt oppvarming av godset rundt dysen selv om den har forvarmerrør.

Siden siste innlegg er basert på Optimus 111C, kommenteres dette også:

Forgassingen av parafinen skjer i stillebrenneren omtrent på samme måte som på den susende brenneren. Når gassen strømmer ut gjennom dysen trekker den med seg luft og blandes med denne i rommet som er mellom innerhetten og yterhetten. Mengden luft er bestemt av åpningen dvs. avstanden mellom dysen og blanderøret som går opp gjennom brenneren til innsiden av yterhetten.

Den luftblandete gassen trenger ut gjennom hullene i yterhetten hvor den antennes. Fordi gassen er blandet med luft og jevnt fordelt av hullene i yterhetten før den antennes, dempes den susende lyden. Konstruksjonen er meget stabil og tåler kulde uten stor produksjon av CO. Problemet er fare for underburn mellom brennskallene.

Midt i denne litt belærende stilen jeg er inne på nå, må jeg påpeke at avstand mellom kald kjele og brennerhode er kritisk for utvikling av CO. Her er Coleman 442 et eksempel på at en god brenner får problemer med CO ved fyring av større vannkjeler.

Det er helt riktig at Optimus 111 i mange varianter kan fyre bensin. At dette går bra både med parafin og bensin uten dyseskift, handler om brennerhodets utforming.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det så mange kritiske innvendinger at jeg vet ikke om jeg kan kommentere alle:

Avgass; Bensin vs Parafin. Forutsatt at renset bensin benyttes, vil bensinavgassen fremdeles inneholde benzen og inneha et høyere syrenivå enn tilsvarende parafinavgass. Kjemisk sett er også bensinen mer giftig enn parafin selv om det er litt off topic.

Eksotermiske forhold er litt vanskelige greier, men skal prøve å forklare med parallell til bilmotorene. Alle motorer har høyere forbruk av drivstoff i kulde, men forskjellene fra sommerbruk er størst for bensinmotorene. Vi ser også at katalysatorene jobber hardere og slipper ut mer H2S (stanken av råtne egg) om denne er slitt. Diesel slipper ut flere partikler, men kjemisk sammensetning bevares i større grad i kulde. Fritidsparafin for primus er i denne sammenheng nesten et miljøprodukt der partiklene uteblir.

Et grunnleggende prinsipp er at høyere forbruk ved samme effekt er et tegn på ufullstendig forbrenning.

Så var det brennhodene på primus.

Direkte forgassing blander drivstoffgass og luft etter at begge deler er oppvarmet av brennhodet. Forskjellen på et brennhodes evne til å varme opp luft før den treffer drivstoffgassen er svært stor. En gammel Optimus 111 og en Primus Omnifuel skiller nesten 300 grader ved bruk av primusene, (når utetemperaturen er ved frysepunktet).

Bråkebrennere sender parafin ut i brennhuset etter å blitt satt under trykk. Grunnet det oppumpete lufttrykket i tanken, presses parafinen opp i den på forhånd oppvarmede brenneren. Gassen passerer de ytre rørene, trenger inn i brennerkronens kanaler og omdannes til gass. Denne gassen strømmer gjennom brennerens indre rør og ut gjennom dysen hvor den antennes. Dysens plassering under brennerkronen gjør, at flammen vedlikeholder en kontinuerlig produksjon av gass i denne. Prosessen er mye mer stabil og uavhengig av lufttemperatur utenfor.

Primus Omnifuel:

Denne brenneren skille prinsippene for forgassingen av parafinen er mye enklere. Flammen treffer ikke direkte kanalene der parafinen omdannes til gass, men treffer brennerkronen. Den nødvendige varme ledes ned gjennom brennerkronens metallvegger til forgasserøret og brennkammeret, avhengig av brennerkonstruksjon. På grunn av denne oppvarmingen, blir brennerens effekt mindre fordi dysens størrelse må reduseres for at ikke parafinen skal strømme for fort igjennom og derved ikke bli omdannet til gass. Med bensin er ikke dette et praktisk problem fordi bensinen forgasses med mindre varme og dysen kan derfor være større.

En primus fra MSR er også fullstendig prisgitt oppvarming av godset rundt dysen selv om den har forvarmerrør.

Siden siste innlegg er basert på Optimus 111C, kommenteres dette også:

Forgassingen av parafinen skjer i stillebrenneren omtrent på samme måte som på den susende brenneren. Når gassen strømmer ut gjennom dysen trekker den med seg luft og blandes med denne i rommet som er mellom innerhetten og yterhetten. Mengden luft er bestemt av åpningen dvs. avstanden mellom dysen og blanderøret som går opp gjennom brenneren til innsiden av yterhetten.

Den luftblandete gassen trenger ut gjennom hullene i yterhetten hvor den antennes. Fordi gassen er blandet med luft og jevnt fordelt av hullene i yterhetten før den antennes, dempes den susende lyden. Konstruksjonen er meget stabil og tåler kulde uten stor produksjon av CO. Problemet er fare for underburn mellom brennskallene.

Midt i denne litt belærende stilen jeg er inne på nå, må jeg påpeke at avstand mellom kald kjele og brennerhode er kritisk for utvikling av CO. Her er Coleman 442 et eksempel på at en god brenner får problemer med CO ved fyring av større vannkjeler.

Det er helt riktig at Optimus 111 i mange varianter kan fyre bensin. At dette går bra både med parafin og bensin uten dyseskift, handler om brennerhodets utforming.

Jøss :D Dette kunne jo vært en særoppgave på fagskolen om primuser dette :D Men veldig interessant !!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Jeg går ut fra at du snakker om alkylatbensinm også kjent som statoil 4takts miljøbensin på grønn kanne.

Bilbensin er fyfy.

Jeg vet ikke hvor mange ventiler du har i teltet, så hvor mange du skal ha åpen er vanskelig å si.

Du får varme selv med rimelig bra lufting.

Det du skal ha i bakhodet:

Co er den store faren.

Co får du spesielt når du koker mat eller vann (= mer lufting)

Så lenge primusen brenner med blå flamme, er dannelse av Co minimal.

Føler du deg trøtt, hodepine, blir blå under neglene bør varselklokkene ringe.

Har fyrt i telt i mange år. Det går aldeles udmerket.

Stess ned, det er heldigvis få dødsulykker i telt i Norge.

Hei!

Det er tre ventiler i teltet mitt. En i fortelt og to i innerteltet.

Ja, jeg fyrer med Coleman renset bensin, og fra nå av også 4takts miljøbensin etter tips her inne. :) Har kjøpt en Primus Omnifuel.

Det var gode tips.

Har ikke tenkt på at Co faren er større når man koker. Skal iallefall huske på å lufte ekstra da.

Så får jeg heller prøve meg litt frem. Iallefall ha en ventil åpen til å begynne med. :)

Synd å fyre for kråkene når man kansje har begrenset med brennstoff med på tur, men det er da bedre det enn å ta noen sjanser.

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Tren på primusfyring før tur i den temperatur du forventer å få i fjellet. Legg gjerne hele primusstasen med flasker og slanger og alt i fryseren over natta. Dersom gummiringer holder og pumpelæret er mykt, har du redskap i orden. Da er det tiden til forvarming som kan være så ymse. Iskaldt utstyr gir gule flammer lenge og trenger solide mengder med drivstoff i forvarmerskåla. Da skal du vurdere om filten i skåla er tilstrekkelig. Rødsprit gir kontrollerbar og ren forvarming, men vit også at rødspriten er litt uvillig i sprengkulde. Mulig å blande inn litt bensin.

Neste punkt er teltfyring. Med en primus du kjenner, skal dette være en sikker aktivitet. Forvarming utendørs er fint, spesielt om du har primus festet til en (finér)plate.

Ventilering er viktig. Har du telt med skorsteinsventilering er det det beste. Da får du luft inn langs bakken gjennom snøsikrede glipper mellom duk og bakken. Luft ut i hodehøyde der både primuseksos, fuktighet og egne avgasser presses ut av luft på vei inn i teltet. Varm luft stiger også.

Mitt valg i vanlig vintervær er luft inn i vindøyet og luft ut i le for vinden. Ved snødriv, må du lage levegg eller legge pulken over ventileringsåpningen.

Valg av primus liker vi å snakke om her på tråden...

Moderne slangeprimuser har primitive brennhoder for indirekte forbrenning. Dette gir større variasjon i CO utviklingen. Du brenner rent og blått når primusen skal varme teltet, men utvikler avgasser, inkludert farlig CO når du koker maten.

(Bensin gir også større CO-variasjon enn parafin.)

En gammel parafinprimus er mer stabil med tanke på eksotermiske forhold. Brennerhodet forgasser parafinen før kontakt med luft og utvikler nesten den samme sammensetning av avgasser uansett bruk. Det er faktisk den viktigste grunnen til at noen sverger til Optimus 111 bråk o.l. på vintertur. Jeg tenker i alle fall sånn...

Hei, og takk for svar!

Jeg har da en Primus Omnifuel slageprimus.

Hm. Jeg får være litt på vakt og prøve meg frem mht. fyringen iallefall. :)

Når det gjelder forvarming på en Primus Omnifuel da?

Kan jeg forvarme den med rødsprit istedet for brennstoffet i flasken? Har hørt om flere som bruker rødsprit til forvarming istedet.

Er dette fordi det er tryggere å forvarme med rødsprit inni teltet, dersom man velger å gjøre det, eller har det også andre fordeler?

Og vil det være farlig å åpne ventilen til brenselflasken (med f.eks. renset bensin) mens det fremdeles er litt rødsprit igjen? Kan det bli farlig om disse blandes?

Dette er litt gresk for meg. Håper ikke dere syns det blir alt for dumme spørsmål her inne. :)

Ja, en sånn plate som du snakker om har jeg allerede laget meg. En fin idé!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke farlig å forvarme med sprit.

Sprit soter mindre, derfor bruker vi det, men det er vanskeligere å få fyr på i kulda.

Får du ikke fyr, bland inn litt bensin.

Nei, det er ikke farlig å åpne flaska mens det er fyr i spriten.

Åpne brenneren forsiktig inni teltet. la den småputtre før du forsiktig åpner mer.

Den store redselen er primus som blir ildkule (for kald brenner)

Da er man fort fri for tak i teltet.

Når man fyrer i teltet, blir det kaldt med en gang brennern slukker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Ikke farlig å forvarme med sprit.

Sprit soter mindre, derfor bruker vi det, men det er vanskeligere å få fyr på i kulda.

Får du ikke fyr, bland inn litt bensin.

Nei, det er ikke farlig å åpne flaska mens det er fyr i spriten.

Åpne brenneren forsiktig inni teltet. la den småputtre før du forsiktig åpner mer.

Den store redselen er primus som blir ildkule (for kald brenner)

Da er man fort fri for tak i teltet.

Når man fyrer i teltet, blir det kaldt med en gang brennern slukker.

Dette er flott altså. Da føler jeg meg tryggere allerede.

Hehe! Ja, jeg får sørge for å ikke bli fri for tak. :)

Takk for alle gode råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe! Ja, jeg får sørge for å ikke bli fri for tak. Very Happy

Du får nok snart taket på det skal du se! Men jeg anbefaler deg å forvarme et sted der det er tilstrekkelig høyt under taket, sånn for sikkerhets skyld: utendørs! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig dette ble spurt litt før i tråden, men mine søkeskills er desverre ikke så bra at jeg finner det.

Men, har en Enders med veke, som brenner først med fin blå flamme, så med mere trykk blir flammen delvis orange. Dette med en stillebrenner. Er det veken som er tørrbrendt og må byttes eller?

Kan sikkert ta bilde av flammen hvis det hjelper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.