Gå til innhold
  • Bli medlem

DNT amok


Terje WJ

Anbefalte innlegg

På min tur gjennom Femundsmarka sist uke (se rapport) kom jeg til et sted hvor DNT hadde gått amok med malespannet. På omtrent 35 meter hadde de malt 5 bloddryppende T'er på trestammer, stein og fjell. Se bildet. Åstedet er på nordsiden av utoset til Nedre Roasten i retning Røvollen.

Min tolkning:

Den første T'en står for Tulling.

Den andre T'en står for Tufs.

Den tredje T'en står for Tokig (samarbeid med den svenske turistforeningen).

Den fjerde T'en står for Talentløst.

Den femte T'en står for Tyskland.

Jeg prøver ikke med dette å få i gang nok en hatdiskusjon om DNT. Stort sett liker jeg DNT, men akkurat her på denne lille, lille plassen i en nasjonalpark har organisasjonens representanter opptrådt uvettig, ja, man ser nesten rødt når man kommer dit.

På toppen av det hele ser man også en varde der. Den markerer at dette er stedet med alle T'ene.

post-898-133474462407_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
På min tur gjennom Femundsmarka sist uke (se rapport) kom jeg til et sted hvor DNT hadde gått amok med malespannet. På omtrent 35 meter hadde de malt 5 bloddryppende T'er på trestammer, stein og fjell. Se bildet. Åstedet er på nordsiden av utoset til Nedre Roasten i retning Røvollen.

Jeg prøver ikke med dette å få i gang nok en hatdiskusjon om DNT. Stort sett liker jeg DNT, men akkurat her på denne lille, lille plassen i en nasjonalpark har organisasjonens representanter opptrådt uvettig, ja, man ser nesten rødt når man kommer dit.

På toppen av det hele ser man også en varde der. Den markerer at dette er stedet med alle T'ene.

Jeg tviler nesten på at dette er merket av noen fra DNT. Uansett er det fullstending feil merket og ikke i henhold til DNTs merkeinstruks. jeg anbefaler en telefon til DNT Oslo og omegn eller e-post til dem så får du nok svar på hva som har skjedd her.

-Einar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg trur heller ikkje DNT står bak dette. Eg kjenner ikkje merkereglementet i detalj akkurat, men det er heilt sikkert reglar for avstand. Og den siste T'en er i alle fall ikkje i samsvar med reglementet, ingen T'ar skal merkast på fast fjell.

Det er mange "private" aktørar som tar seg til rette. I går såg eg at nokon ein av dei siste dagane har tagga ein av stiane opp til Løvstakken med blå spraymaling, frå andre sida er det allereie tagga med gult.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No har ikkje dette eg skriv nedover her med diskusjonen for eller mot raude T-ar eller anna merking, for eg føreset at det er vedteke at stiane bileta er i frå skal merkast. Diskusjonen for eller mot stiar og merking må vera unnagjort før stien skal vedtakast. Begge bileta viser at det er mykje å gå på med tanke på skånsam merking. På biletet frå Femundsmarka tek eg utgangspunkt i varden med T i nedre høgre hjørne. Trea treng ikkje T-ar i det heile, sidan sikten er god. Det står ei røys lenger borte på myra, men heller ikkje den treng T. Derimot kunne det ha vore sett opp ein større varde på bergryggen i bakgrunnen med T der. Især dersom det er stitrakk i terrenget under snøen her, held det i massevis. På biletet frå Rondane verkar det som at ruta er teikna opp med linjal, med vardar og T-ar på ei linje. Dette er både lite estetisk og dårleg terrengtilpassa. Det kan gjerast betre og meir skånsamt enn dette, meinar eg. Sjølv har eg ordna til ein sti sjølv med vardar og merker, og eg ser klart at dette er unaudsamt mykje merking. Tett skog utan stitrakk kan forvara så tett merking ved nyanlegg av sti, og då er så tett merking avgrensa til korte strekk der det trengs. Det same gjeld punkt i terrenget med stidelar eller mylder av trakk så det er lett å ta feil. Likeeins er det om ruta skal forlata eit dyretrakk og gå rett ut i terrenget. Uansett handlar det om korte strekk, og stundom er det betre å laga til retningsskilt i slike tilfelle med stidelar og forlating av dyretrakk. Når det gjeld tett merking, kan litt rydding i skogen bidra til betre sikt i skogen, med større avstand mellom merkene. Når det er sagt er jo rydding i skog ein form for inngrep det óg. Elles er det viktig ved nyanlegg av sti at eksisterande stitrakk og dyretrakk vert brukt mest mogleg, nettopp for å redusera inngrepsomfanget ved nyanlegg av merka turstiar. Dette bør alle som driv med stimerking ta hensyn til. DNT er berre ein av aktørane, og har i det minste retningslinjer for stiar, varding og merking. EinarG nemnte merkeinstruksen DNT har.

Helsing Stuttjukken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det i det hele tatt nødvendlig med disse merkene?

NEI!!! fjern alle T'ene å la folk lære seg bruken av kart og kompass. det skulle ikke være noe problem å finne frem til DNTs hytter uten disse oppmerkede rutene, jeg går personlig nesten aldri på disse. uansett om jeg går hytte til hytte eller med telt (selfølgelig med noen unntak feks om man ikke har noe annet valg). T'ene er jo i grunnen nyttesløse om man kan kart og kompass, for når tåka eller tett snødrev kommer er det bare GPSen som duger uansett. om ikke rutene er merket slik som i eksemplene ovenfor. min teori er at det må være meget lokalt sterkt uttrykkt for tåke på akkurat disse stedene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner egentlig ikke noe av denne merkinga jeg. den er vell egentlig bare med på å gjøre det værre for folk i fjellet, noen tenker at de ikke gidder å ta med kart fordi de skal jo gå på merket løype, andre kommer av løypa med disse røde Tene og jeg har flere ganger møtt på folk som ikke er helt sikre på hvor de befinner seg, og som heller ikke har peiling på hvor de kommer ifra da de kun har gått å sett ned på bakken etter disse røde flekkene. Da har man mye å orientere seg etter, dette er jo selvfølgelig ekstremtilfeller men har opplevddet og det har sikkert flere her inne også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som det alt er nevn, så finnes det en Merkeinstruks for DNT. Det er ikke like enkelt å merket i følge instruksen.

Så til de som mener all merking er unødvendig:

Det vil være svært mange som ikke tør starte med å gå i fjellet om merkingen ble tatt vekk.

Min erfaring er at "folk flest" kun går på merket sti.

Det vil med andre ord begrense bruken betraktelig om merkingen forsvant, og da forsvinner stiene også.

Jeg har opplevd å høre folk klage på merkingen på en sti som er så godt merket (omtrent som det verste på bildet) at selv folk med blindestokk finner fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett kva som blir gjort, vil nokon vere misnøgde. I Fjell og Vidde 6/2006 var det ein svenske som klaga over merkinga mellom Yksendalsbu og Fondsbu og meinte at T'ane burde bli "dubbelt så stora och placeras med en femtedel av dagens avstånd".

Kanskje det er han som har påtatt seg t-merkinga i Femundsmarka?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er heldigvis noen få steder der er holdt fri for dnt-merking, det er ikke mange, men jeg kan nevne Midtmaradalen og Morka - Koldedalen som bra eksempler :?:

Få steder? Fra Trøndelag og nordover er det lite dnt-merking, ikke er det overdrevent mye merking på Vestlandet heller, så jeg vil vel si at i mesteparten av Norge er det lite. Til gjengjeld er det rimelig tett mellom T'ene i Jotunheimen og Rondane, men det plager ikke meg noe særlig. :?:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NEI!!! fjern alle T'ene å la folk lære seg bruken av kart og kompass. det skulle ikke være noe problem å finne frem til DNTs hytter uten disse oppmerkede rutene, jeg går personlig nesten aldri på disse. uansett om jeg går hytte til hytte eller med telt (selfølgelig med noen unntak feks om man ikke har noe annet valg). T'ene er jo i grunnen nyttesløse om man kan kart og kompass, for når tåka eller tett snødrev kommer er det bare GPSen som duger uansett. om ikke rutene er merket slik som i eksemplene ovenfor. min teori er at det må være meget lokalt sterkt uttrykkt for tåke på akkurat disse stedene.

Kjempe flott at det er T-er man kan følge!!!! Det gjør det enklere for både store og små :?:

Det er jo kjempe flott at du kan kart og kompass, for da kan du virkelig komme deg til nye, flotte steder. Men... Ikke alle er interesert i dette! Selv synes jeg ingen ting er bedre enn å gå utenfor vei og sti, men allikevel; T-er er flott for de som trenger dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er forøvrig en liten svensk godbit for de som synes de norske T'ene blir for mye av det gode.....

dette er vel ei merka scooterøype???? synes sgentlig mere om denne typen merking da den er mye neklere å følge for folk uten kjennskap til kart og kompass og erfaring i fjellet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar en dag/kveld å lære seg kart og kompass hvis man bare gidder, og det er noe alle kan lære så sant man ikke er blind.

Tullprat. Eller, du har litt rett. Å lære prinisppene er fort gjort. Å lære kart og kompass så godt at du kan navigere i tåke og drittvær på et 1:50000-kart krever en god del trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bernt skrev:

Alek skrev:

Det tar en dag/kveld å lære seg kart og kompass hvis man bare gidder, og det er noe alle kan lære så sant man ikke er blind.

Tullprat. Eller, du har litt rett. Å lære prinisppene er fort gjort. Å lære kart og kompass så godt at du kan navigere i tåke og drittvær på et 1:50000-kart krever en god del trening.

Dere har selvfølgelig begge rett; Å lære å ta ut en kompasskurs bør ikke ta mer enn 5 minutter, men det å lese kartet krever erfaring. De norske kartene har 20-meters høydekoter mens de svenske har 10-meters koter. På kartene for Sylan vises dette veldig godt etter som Sylankartet er satt sammen av norske og svenske kart. Det er mye lettere å visualisere terrenge på svensk side enn på norsk side.

Forøvrig har jeg opplevd å gå alene i tåka på svensk side med merking som på bernts bilde, med utydelig sti og litt varierende terreng. Tok kompasskurs fra stake til stake og håpet at det ikke var svinger som ikke var avmerket på kartet. Et par ganger var det så tett at jeg stoppet da staken bak meg var i ferd med å forsvinne i tåka og måtte slite med å finne igjen den neste. Det endte med at jeg syntes at turen begynte å bli lang og begynte å speide etter neste stake, men det eneste jeg så var hytteveggen 10 -15 meter foran meg :?: Av og til føles det trygt med merker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tullprat. Eller, du har litt rett. Å lære prinisppene er fort gjort. Å lære kart og kompass så godt at du kan navigere i tåke og drittvær på et 1:50000-kart krever en god del trening.

dette er bare crap, enig i at å lære prinsippene er fort gjort, men å orientere etter kart og kompass i tett tåke eller snødrev som er enda værre er helt umulig, når man ikke ser lengre en 3-5m å går utenom sti har man verken bruk for merker i terrenget eller kart og kompass, da er det kun GPS eller TELTET som gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte kan det være nok å komme seg i sikkerhet bare man følger kompasset i en av himmelretningene, så sant ikke kartet viser farlige hindringer som stup osv. Kommer man seg ned fra den tåkete vidda og ned i dalen så er det ikke fullt så farlig at man ikke råker akkurat på en bestemt destinasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette er bare crap, enig i at å lære prinsippene er fort gjort, men å orientere etter kart og kompass i tett tåke eller snødrev som er enda værre er helt umulig, når man ikke ser lengre en 3-5m å går utenom sti har man verken bruk for merker i terrenget eller kart og kompass, da er det kun GPS eller TELTET som gjelder.

Tror nok det er mer hjelp i å ha kart og kompass enn å ikke ha noenting. Kommer selvsagt an på terrenget du ferdes i, men du har ihvertfall langt større sjangs til å stake ut kursen til en dal, vei eller bebyggelse med kart og kompass for hånden. Å si at du ikke har bruk for kart og kompass er vrøvl!

Og GPS'n er vel ingen beskyttende engel? Elektronikk kan svikte, men så lenge den fungerer er den et godt hjelpemiddel.

Har selv hatt god nytte av kart og kompass i tykk tåke på nysnø langt fra nærmeste merking. Traff rett på det vi siktet mot etter en times vagling i steinrøys overlesset med snø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ferdes i høyfjellet uten den ringeste kunnskap om idet minste kart,og helst også kompasset,idet minste for å orientere kartet,synes unødvendig nonsjolant.

Koster man tid,penger og strev på en fjelltur,som antageligvis også planlegges,virker det helt meningsløst å droppe det som kan være tungen på vektskålen.

Men,bevares,det finnes naturbegavelser...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette er bare crap, enig i at å lære prinsippene er fort gjort, men å orientere etter kart og kompass i tett tåke eller snødrev som er enda værre er helt umulig, når man ikke ser lengre en 3-5m å går utenom sti har man verken bruk for merker i terrenget eller kart og kompass, da er det kun GPS eller TELTET som gjelder.

Tror nok det er mer hjelp i å ha kart og kompass enn å ikke ha noenting. Kommer selvsagt an på terrenget du ferdes i, men du har ihvertfall langt større sjangs til å stake ut kursen til en dal, vei eller bebyggelse med kart og kompass for hånden. Å si at du ikke har bruk for kart og kompass er vrøvl!

Og GPS'n er vel ingen beskyttende engel? Elektronikk kan svikte, men så lenge den fungerer er den et godt hjelpemiddel.

Har selv hatt god nytte av kart og kompass i tykk tåke på nysnø langt fra nærmeste merking. Traff rett på det vi siktet mot etter en times vagling i steinrøys overlesset med snø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å trekke tråden tilbake til utgangspunktet i Femundsmarka hvor Terje WJ mener at DNT har gått amok under T-merking av en rute.

Jeg er enig med alle som mener at her må merkeren sannsynligvis ha handlet i strid med den nye merkeinstruksen som jeg, på den annen side, mener er alt for streng, i alle fall ett på punkt.

Det gjelder størrelsen på T-ene som kan være vanskelige å se enkelte steder fordi de er blitt så små.

Streken som danner T-en kan nå være 2-2 1/2 cm bred. Det syns jeg er for lite og jeg tilskriver det uvitenhet eller kanskje misforstått respekt både for vandrerne og naturen når det nå er instruksfestet at T-en skal være så liten. T-er av denne størrelse kan være OK i f.eks. Rondane eller andre steder hvor det også ofte er en sti å følge. Men det er jo ikke alltid tilfelle.

Det dårligste eksempel på merking som jeg har sett må være på ruten mellom Lappjordhytten og Sørdalen i Bardu. På den første biten som går tvers over en rekke sidedaler (bekkefar) med mye stein, der er det nesten ikke merket mens det nede i dalen hvor stien går gjennom tett skog der er det klint ut rødmaling på nesten hvert annet tre, helt unødvendig.

Merkerne er, rimeligvis, kjent på den strekningen de skal merke, og da vet de slevfølgelig hvor de skal gå. Men jeg skulle ønske at de enkelte ganger hadde en større evne til å sette seg inn i tankene til den som aldri har gått ruten tidligere. Det kan være ved en setervoll eller fiskeplass hvor det kan gå mange stier i ulike retninger. Det samme gjelder i nærheten av hyttebebyggelse, inkludert flere DNT-hytter. Her er det viktig med god merking.

Til alle som misliker enhver merking vil jeg si: Gå andre steder !!

Selv har jeg gått over alt i fjellet i Skandinavia i over 40 år, både sommer og vinter, også utenfor merkede stier og alltid med kart og kompass - nå også GPS- men har aldri følt T-ene (eller for den saks skyld de svenske stakene) som noe uønsket som har ødelagt turene for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.