Jump to content

"Den franske veien" fra SJPDP, Frankrike til Santiago de Compostella, Spania


Frihet85

Recommended Posts

Annonse
elgen skrev (3 timer siden):

Kjempebra!! Får både lyst og ikke-lyst til slik tur!! Det finnes visst mindre folksomme og traffikerte ruter??

Elgen

 

Absolutt, og det er artig å dykke inn i tall & grafer.
Sjekk her: https://oficinadelperegrino.com/en/statistics-2/
I fjor var det altså 220 000 registrerte pilgrimmer som gikk samme ruta jeg gikk i år. Sannsynligvis er tallet langt høyere, da mange avslutter før de kommer frem - og/eller (som meg) ikke gidder å registrere seg, for deretter å stå 4 timer i kø for å få utdelt et "diplom". 

Mange jeg møtte på veien snakket varmt om "Primitivo" som er langt mindre folksom, mye grunnet litt tøffere forhold. 

Jeg tror min neste camino blir den Portugisiske, der jeg mest sannsynlig kommer til å gå på vinteren. 
 

allcaminos-01_0.thumb.gif.836cf850aa64ff2458480e7e4741e94b.gif

Og dette er bare Portugal og Spania...

Mange blir såpass hekta på camino'en at går år etter år.... Så det er mye snakk om alternative ruter og lignende når man møter folk. 

Folk er på tur til fots, på sykkel, på hest, seilbåt og i rullestol (!). 

Men; Hvorfor er dette å slite kjent og utbredt blant nordmenn? Er det fordi vi er såpass nasjonalistiske at vi er fornøyd med eget land og hva vi har å by på (som jeg tenker er den mest naturlige forklaringen?). Nå har jeg gått denne turen tre ganger som sagt.... og jeg har kun møtt en eneste nordmann. Men; jeg har HØRT fra andre, at det er nordmenn på leden.. 😜 Men så godt som alle sier; "jøss, du er den første nordmannen jeg har møtt". Mens dansker, finner, svensker og alt annet.... ser du hele tiden. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Takk for god og informativt innlegg! Leste et par norske bøker om Caminoen for noen år siden / tror det har blitt betydelig mere populært nå enn det var da. Felles for bøkene var at dagsetappene ble betydelig lengre på slutten av turen - når formen var på plass . 
En bekjent gikk fra Le Puy - sør for Lyon - mener det var 1500 km pluss.

Link to comment
Share on other sites

Kult å lese om! Selv er jeg nok bare blitt veldig sikker på at caminoer i Europa ikke er noe for meg som syntes 3 dager på Laugavegur i Island ble for meget 😅 Da var det snakk om å stå opp grytidlig og komme seg avgårde for å kunne gå (nesten) helt alene, og forhåpentligvis komme frem til neste leir akkurat i det alle der har gått videre til neste.

(Laugavegur er en tur igjennom et veldig fint, turistpakket område. Man må følge stiene og telte på bestemte hytteplasser)

Link to comment
Share on other sites

Frihet85 skrev (15 timer siden):

Men; Hvorfor er dette å slite kjent og utbredt blant nordmenn? Er det fordi vi er såpass nasjonalistiske at vi er fornøyd med eget land og hva vi har å by på (som jeg tenker er den mest naturlige forklaringen?). Nå har jeg gått denne turen tre ganger som sagt.... og jeg har kun møtt en eneste nordmann. Men; jeg har HØRT fra andre, at det er nordmenn på leden.. 😜 Men så godt som alle sier; "jøss, du er den første nordmannen jeg har møtt". Mens dansker, finner, svensker og alt annet.... ser du hele tiden. 

Har heller ikke møtt noen nordmenn på Appalachian Trail, heller ingen svensker og dansker, men to finner. Vi burde ha én eller flere slike lange ruter i Norge og

Edited by peik
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Posted (edited)
ost skrev (14 timer siden):

Caminoene er jo pilegrimsruter, og nordmenn er vel av det mer antireligiøse slaget. 

Jeg er selv ateist. Det er lite Jesus-faktor å se på caminoene. De aller fleste jeg møtte var ikke-religiøse. Litt var det selvfølgelig, men mitt inntrykk er at folk flest holder sin religion for seg selv. Det er ganske vanlig å gå en camino av spirituelle, personlige årsaker. Veldig mange går fordi de har vært gjennom en stor endring i livet, type dødsfall i nær familie, kreft, samlivsbrudd, for å "tenke gjennom livet" - og noen går, helt uten å ha en spesiell årsak til å gå.

Du kan velge om du ønsker å bo på private alberger, eller de offisielle/kommunale "albergue municipal" som oftes styres av frivillige, nonner, munker - og andre Jesus-folk. Der er det mer konservativt enn på de private, og det arrangeres daglige messer, og andre aktiviteter - slik at at presten stikker innom og sier hei. 😜 En gang fikk jeg kjeft av ei nonne fordi jeg bevegde meg inn på kvinneområdet. Men selv der; er det lite Jesus-fakter å se blant folk. 

Noe hører jeg jo.

Et par historier:
- Ei ung jente (18?) som hadde reist fra USA til Europa alene for første gang, jeg kunne se kultursjokket i hele ansiktet hennes, stakkars, hu forsøkte å "gjemme seg" under en trapp for å ringe hjem for å spørre etter mer penger. Og som argument, brukte hun følgende sitat: "But I just had a very strong religiouse experience".
- Overhørt på en kafe: En lege fra USA fortalte til to andre, også fra USA at han nettopp hadde vært i en kirke for å be. Like etter besøkte han en butikk, der han fant en krem han hadde lett etter et par dager. Og da satte han sammenheng med denne hendelsen; og at han nettopp hadde vært i bønn. De andre to damene fra USA utrykte et stort "WOOOOW" ovenfor dette store mirakelet. 
- Jeg tilbragte noen dager sammen med to fullstendig nusselige søte eldre damer, også disse fra USA. Forsto raskt at disse var av det religiøse slaget, men de spurte meg aldri om mitt livssyn, og det var aldri et samtaletema. Men på en av våre siste middager sammen; ble jeg fortalt at ei av dem skulle sette meg på den personlige "pray list" - og for all del; det er jo veldig hyggelig gjort. Så jeg sa ydmykt tusen takk for det. 

Det er vel nesten alt av religiøse ting jeg var borti, på disse fire ukene...

Selv som ateist, syns jeg jo det historiske elementet med disse pilgrimsrutene er vesentlig mer interessant enn noe annet. Og gamle bygg, arkitektur og kirker er jo spennende det også. Samme for meg om det tilhører kristendommen, islam, buddhismen, hinduismen eller hva det nå måtte være.

peik skrev (3 timer siden):

Har heller ikke møtt noen nordmenn på Appalachian Trail, heller ingen svensker og dansker, men to finner. Vi burde ha én eller flere slike lange ruter i Norge og

Appalachian Trail står høyt på min liste, har lest mye om den. Er nok litt av samme fellesskaps-kulturen du møter på caminoen som der, noe vi ikke har tilsvarende av her i Norge. Jeg prøvde meg på leden mot Trondheim fra Oslo for noen år tilbake. Skuffende greier. Gjengrodd, dårlig skiltet og opplyst. Mye trasking på asfalt, telt er et must; da det er lite overnattinger på veien, og jeg møtte - 1 - annen pilgrim på min vei opp til Dovre, da jeg skadet foten og måtte reise hjem igjen. 

Edited by Frihet85
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Frihet85 skrev (20 timer siden):

Absolutt, og det er artig å dykke inn i tall & grafer.
Sjekk her: https://oficinadelperegrino.com/en/statistics-2/

Takk for oversikt. Bortsett fra at det ikke umiddelbart kom noen statistikk opp. Jeg har sett tilsvarende oversiktskart over hele Europa. Man kan starte fra mange pilgrimssenter fx Trondheim og gå videre via Køln, Lourdes eller Roma som "superpilgrim".

Jeg vet ikke hvor ukjent det er her Norge. Jeg kjenner faktisk et par danske! Den ene, en dame, som har gått svært lite og var veldig imponert over jeg forlenget et kursopphold i Kongsberg ved å gå over Blefjell - meget lettgått fjellområde, bortsett fra regnvær der og da. Hun gikk en ganske lang rute, hvorfra husker jeg ikke. Den annen danske gikk fra København i sine velbrukte Meindl fjellstøvler og stakk innenom Meindl fabrikken i Bayern og fikk et par ny til resten av turen. Han var nettop blitt enkemann og trengte en tenkepause, men kom da atter hjem med et damemenneske (husker ikke nasjonalitet). 

Jeg kan jo gjøre som de rike i middelaldren, som ikke hadde tid eller lyst til sådanne langvarige pilgrimsture. De hyret inn en "professionell" pilgrimsmunk, som ikke bestilte annet enn å gå diverse pilgrimsturer som stedfortreder! 😉

Elgen 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hei. Gikk caminoen for 7 år siden. Gikk ut til Finisterre. Fin tur. Ca 90 % ikke kristene som jeg møtte. Ingen andre nordmenn, bortsett fra ei som snudde på 1.etappen. Ikke mange skandinaver heller. Brukte ca. 30 dager, med 3 hviledager. 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Posted (edited)

@elgen Hehe, jeg har hørt om disse rike middelalderfolka som sendte "slaver", ofte med svært begrenset utstyr - som gjerne sov rett på gulvet. Mens innlosjering var også tiltenkt fintfolk i den tia. Det er jo litt av poenget med å gå - at man skal slite litt. ^^ 

Mitt inntrykk er også at det er lite kjent, og at de fleste tenker det handler om Gud & Jesus, samt selvransakelse på veien - der man skal gjøre en oppvask i topplokket. Fakta er nesten det motsatte. Det er så sosialt og folksomt (i alle fall der jeg gikk), at det er aldri tid til slikt. Du får rett å slett ikke tid til å tenke så mye lengre enn det du driver med der og da. 

Jeg glemte en viktig detalj i førsteinnlegget mitt.... får vel redigere det inn. Men får ta det her også for ordens skyld:

Sarria - de siste 100 km mot Santiago
Etter at du har vandret i ukesvis, fått din camino-familie, og nærmer deg målstreken skjer det verst tenkelige. Uten å overdrive! Fra Sarria til Santiago er det "kun" 100 km, og det er minimumskriteriet for å få "diplomet" i Santiago. Derfor er det ekstremt mange, EEEEEKSTREMT MANGE, som starter i Sarria - og det er busslass, det er et sirkus - et kommersielt eventyr av Disneyland-perspektiv (ok ok, nå overdrev jeg bittelitt.... men det var slik det føles). 
Og folk kommer med kofferter (!) som de sender fra hotell til hotell (!!). Faktisk er det skilt på noen av albergene med "NO SUITCASES" - alle regler, normer og det caminoen dreier seg om, forsvinner inn i ingenting. Nesten ingen sier hei til deg når du passerer det, og det er svære klynger av folk, skoleklasser og lignende. Som går sammen. Selvfølgelig i matchene t-skjorte med "CAMINO DE SANTIAGO 2024", med skjella sine hengene på sekken i "rett pilgrims-ånd". Skrekk å gru.

Ok, her overdriver jeg nok litt. Men samtlige, 100% av alle jeg gikk med - syns dette var helt grusomt. Det er så folksomt, så tett, folk går med høyttalere og spiller av musikk for hele sin gruppe. Det er tenåringer som prater non-stop om ting tenåringer er opptatte av, og du må stå 40 min i kø for å kjøpe en kaffe til trippel pris. 

Og når du endelig er fremme i Santiago, fortsetter det kommersielle sirkuset. 

Neste gang avslutter jeg min camino i Sarria..... Jeg vil faktisk anbefale folk å gjøre det, og heller ta buss fra Sarria direkte til Santiago - dersom man kan, og man går i høysesong (april-september).

Edit: hmm, får ikke lagt til denne i førstepost... jaja, da får den bare ligge her nede. :)

 

Edited by Frihet85
Link to comment
Share on other sites

Frihet85 skrev (2 timer siden):

Neste gang avslutter jeg min camino i Sarria..... Jeg vil faktisk anbefale folk å gjøre det, og heller ta buss fra Sarria direkte til Santiago - dersom man kan, og man går i høysesong (april-september).

Det er bare å gå litt lenger enn "massene", og starte før de om morgenen. Santiago var fin den, men enda finere å gå helt til kysten. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy