Gå til innhold
  • Bli medlem

DEN STORE(N) VINTERDRØMMEN


coni

Anbefalte innlegg

Store Skagastølstind, 2.405m

(Helge og Coni, 24.01.2007)

For en som meg som er glad i spisse tinder er Hurrungane det mest spennende område i Jotunheimen. Storen og naboene hans er imponerende tinder på sommeren, men de er enda mer fascinerende vinters tid. Det norske vinterlyset skaper praktfulle farger som pynter de bratte toppene enda finere. Etter noen sommerbestigninger vokste ideen i meg å prøve Storen på vinteren. Da var jeg nok ganske heldig at jeg møtte Helge på 4000 toppen Zinalrothorn i Sveits. Han hadde nemlig også planer om å klatre på Norges tredje høyeste topp i den kalde årstiden.

Skal man lykkes med et slikt ”prosjekt”, må alt klaffe. Ikke minst været. Jeg har sjekket været på Turtagrø hver dag på noen uker. Og det har nesten ikke skjedd en dag med fint vær. Siste mandag sjekket jeg værmeldingen på nettet, snakket med værtelefonen og oppdaget et værvindu på onsdag. Det var meldt solskinn hele dagen over hele Jotunheimen. Jeg ringte Helge og kvelden etter (tirsdag) satte vi i bilen i retning Skjolden. Turen begynte med flaks. Vi rakk fergen fra Lærdal 2 minutter før avgang. Men bare en time senere kom det første tilbakeslag. Da vi satt opp teltet i Fortun snødde det tett. Dårlige utsikter. Vekkerklokken ringte 3:30, ikke en gang 4 timer etter vi har langt oss. Det var tøft å stå opp. Vi, eller bilen vår, klarte den første utfordringen, veien opp til Turtagrø. Kl 5.00 var vi i gang. Først gjaldt det å finne en vei opp til Tindeklubb hytta. Grunnet snørasfaren under samme hytta valgte vi å gå en alternativ rute. Vi gikk opp skråningene mot Dyrhaugstind for å traversere til NTK hytta. Månen glitret med sitt fravær, men natten var så klar at man kunne ane toppene rundt omkring. Først og fremst Storen. Det var faktisk utrolig fint å gå i mørket. Klokken har passert halv åtte når vi sto under bratthenget opp til breen. Dette henget er en typisk raskandidat. Vi kunne ikke gå den før dagslyset ga oss muligheten til å bedømme skråningen. Det viste seg heldigvis at snøkonsistensen var veldig kompakt og tryg. Vi krysset skråningen oppover, en og en. Så var det bare å spasere over breen før vi nådde bandet. På bandet var solen i ferd med å slå skikkelig gjennom. Fargene på toppene var så utrolig at vi begynte nærmest å juble. Dyrhaugstindene var oransje, Jostedalsbreen farget rosa. Og så Storen. Den var hvit, helt hvit. Et uvanlig syn for oss som kjenner Hurrungane fra sommertiden. Vi var for late til å grave fram inngangen til hytta og forberedte oss til toppetappen ute. Det blåste ikke en millimeter/sekund, så tingene vi ikke trengte på toppen lot vi bare ligge foran hytta. Etter å ha skiftet skistøvler med fjellsko gikk vi til verks. Først opp snøskråningene. Forholdene var forbausende bra. Det var litegran slit å lage spor men det kunne ha vært mye verre. Allerede kl halv tolv var vi på begynnelsen av det første svapartiet. På sommeren tenker man ikke så mye på tau på det stedet. Men på den dagen var det annerledes. Storen var helt snøhvit, men snøen var ikke tykk nok overalt slik at vi måtte etterlate noen skrapspor på svaene. Det var litt ekkelt av og til. Det viste seg at veien til innsteget var litt mer krevende enn forventet. Men vi var optimistisk allikevel. Solen skinte som bare det. Og selv om det var kaldt i lufta, skapte solen påskefølelser. Og det var så fint. Spesielt utsikten til Riings- og Austabotntindene. Selv om vi kom fort oppover, gikk klokken. Vi nådde innsteget av Andrews renna kl ett. Klokken 2 skulle vi stå på toppen, i hvert fall etter planen. Men den isete og skumle Andrews renna gjorde om på tidsplanen vår. Heldigvis var Helge i storform. Han ledet de to fulle taulengdene opp til varden. Grunnet is og snø var det helt umulig å bruke noen av takene. Hele klatringen var basert på stegjernskraping og isøkser. Sikringen foregikk på friends av alle størrelser. Og Helge måtte ta i bruk hele racket for begge av taulengdene. Kl 15:30 kom det store øyeblikket. Helge kom opp renna, måket seg opp de siste ti meter til topps og hentet meg etter. Målet var nådd. En drøm har blitt realitet. Og stemningen kunne ikke vært bedre. Fortsatt var det ingen sky på himmelen. Lyset fikk farger igjen, praktfull kveldsstemning. Men det var altfor lite tid for å nyte øyeblikket. Det gjaldt bare å komme seg ned så fort som mulig. Vi gikk ned til helikopter slyngen. Eller til det stedet hvor vi tenkte den skulle befinne seg. Men etter fem minutters graving ga vi opp og la en gigant slynge rundt en blokk og fyrte oss ned. Akkurat i solnedgangen. Nok en rappell, noen traverser og skumle nedover klatring partier og vi var tilbake i snøflanken. Vi rakk det akkurat. Men nå ble det mørkt. Ingen problem, nå var vi i sikkerhet. Vi løp ned til bandet, pakket sekkene våre og kjørte ned til Turtagrø. Denne gangen med månen over oss. Klokken halv ti på kvelden var vi tilbake på Turtagrø. Dønn sliten, fysisk og psykisk, men så fornøyd. Så utrolig fornøyd.

post-83-133474449254_thumb.jpg

post-83-133474449271_thumb.jpg

post-83-133474449291_thumb.jpg

post-83-133474449306_thumb.jpg

post-83-13347444932_thumb.jpg

post-83-133474449334_thumb.jpg

post-83-13347444935_thumb.jpg

post-83-133474449364_thumb.jpg

post-83-133474449378_thumb.jpg

post-83-133474449393_thumb.jpg

Vis rapporten i Turkartet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Grattis med turen Coni. Meget godt skildret. Det er nesten så en arver lykkefølelsen din bare ved å lese teksten og se bildene. Kjenner meg godt igjen i følelsen når et prosjekt blir "minst" 100 % vellykket.

Min vintertur på Storen gikk nyttårsaften 1993. Soloppgang under Andrews, men deretter tilskyende.

Da vi nådde toppen åtte timer seinere snødde det tett og det var begynt å mørkne. Ingen ulempe å ha noen turer dit sommerstid i "bagasjen" da. Med ei hodelykt på deling gikk returen greitt, men noen smell vi hørte på veg nedover varsla at det gamle året hadde gått over i det nye...... :-)

Dere vurderte ikke å ta med ski oppunder svaene ? Om snøen var stabil nok, så jo det helt kanon ut B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søkke ta, dere er ikke bleike! :-)

Å gå Andrews uten håndtak, men kun basert på friends, isøks og stegjern på tynn snø synes meg temmelig så kilent!

Men når man da gjennomfører, er følelsen komplett - man vokser liksom en del på slikt... B)

Flott å se Skagastøls-, Styggedals- og Dyrhaugstinder i midtvinterdrakt!

Må ha vært som på en annen klode å stå der oppe i solnedgangen.

Ser på flere av bildene at dere opererer barhendt, uten votter/vanter.

Var det ikke kaldere, eller er dette tilfeldig?

Eller kanskje det måtte til for å håndtere sikringsutstyret?

Ser du benytter en Olympus 720SW - fornøyd med den?

Den er jo særdeles robust, men hvordan takler den kulden?

Skikkelig god og gammeldags vinterstemnig i denne rapporten, noe jeg setter umåtelig pris på å se,

her i dagens stusselige lavlandsvintre.

Takker for en særdeles interessant rapport - ble sugen igjen nå gitt..! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Du har snakket om Storen vinterstid en stund nå Coni - Og der var den i boks. Lyst på en gjenntakelse om 2 år?

Fantastiske stemninger - Jeg skjønner deg godt - og rapporten nærmest bobler over av glede og entusiasme. Vel unt og vel fortjent. Det er ganske sporty både å legge ut på den lange reisen etter værmeldingen og å stå opp kl. 04:00 en januarmorgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig god og gammeldags vinterstemnig i denne rapporten, noe jeg setter umåtelig pris på å se,her i dagens stusselige lavlandsvintre.

Har dere ikke hatt "sprengkulde" der borte i det siste da ?

Her i nordvest har vinteren stått fram slik jeg liker de siste par ukene, solide snøfall, og med ei og annen værluke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere ikke hatt "sprengkulde" der borte i det siste da ?

Pøh, skarve -17º max til nå i vinter. Ikke mye å bli "frøsin" av for en innlending det! :arrow:

Kanskje 15 cm snø, og ingen Mjøsis. ;)

Tror snart jeg blir Norges første klimaflyktning hvis dette fortsetter..! :?

Men Conis bilder her er jo et pittelite plaster på såret...

- En utilpass Snowman

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imponerende! Fantastiske bilder, fra noe som må ha vært en stooor opplevelse Coni! ;) Sjelden å se bilder og rapporter fra disse toppene på denne tiden av året, så det var ekstra moro å få se disse tindene i januarlyset.

Kjenner meg godt igjen i din glede ved å ha gjort en drøm til virkelighet! :arrow: Og når målet blir nådd i en sånn stemning og vær, på en såpass krevende topp, ja da har du grunn til å være fornøyd!

Mange takk for en svært interessant rapport Coni, og ikke minst fengslende bilder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fasinerende å lese rapporten, coni! Gratulerer med prestasjonen!

Virkelig en tur som setter spor i en! Det er nesten så jeg blir misunnelige på folk som tør å gjennomføre slike drømmer. For det er ikke til å legge skjul på at dette faktisk er risikofullt! Det er mye som kan gå galt, men med fokus på rett sted hele tiden går det så og si alltid veldig bra! :arrow:

Når det gjeder klager på vinteren på Østlandet så synes jeg dette er sutring. Ta en tur litt oppi høyden. Det er massevis med snø og fabelaktig vinterstemning med en senjanuarsol som varmer! Jeg har vært på tur to dager nå og det er helt nydelig skiføre! Forøvrig er det fint skiføre også i lavlandet, bare man kommer seg litt nord for Furnes ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjeder klager på vinteren på Østlandet så synes jeg dette er sutring. Ta en tur litt oppi høyden. Det er massevis med snø og fabelaktig vinterstemning med en senjanuarsol som varmer! Jeg har vært på tur to dager nå og det er helt nydelig skiføre! Forøvrig er det fint skiføre også i lavlandet, bare man kommer seg litt nord for Furnes ;)

Nååh - ikke helt enig med deg her Kim!

For oss som voskte opp med skikkelige vintre også i lavlandet, så er dagens utgave temmelig simpel.

Vel kan man kjøre til fjells, men før i tida var det minst 60-80cm tørr løssnø over jord og skog helt ned til sørlandet,

og skogsrendene sto julekvite og glitret i 6-10 minusgrader vinteren igjennom.

Mjøsisen lå årviss og tjukk, og skiløyper gikk overalt i kryss og pine "gardimellom",

mens vegene lå med kritthvitt sparkføre innover bygd og by.

Og over det hele en frostblå evighøg himmel, kun ispedd et og annet glitterstrø fra et rimkledt

bjørkeris i nærheten, der dompapen satt lubben og plystret sin lavmælte strofe i januarsola.

Det var faktisk slik man ser på Aukrusttegninger - og på julekortene...

Men nå høler vi rundt på saltgjørme og holke, uten snøplogkanter, og uten sparkføre.

Plengraset stikker vissent og stygt opp gjennom iskappa over plenen,

der en og annen vindføken plastpose samt noen utbrente forvillede nyttårsraketter

ligger fastfrosset en stakket stund, før neste regnbyge frir dem fra fangenskapet,

og de fyker med vindkulene videre til neste gjerde...

Skogene står svarte og nakne under en forreven blygrå himmel, med vindfall og ferske stammebrekk sprikende i hytt og vær.

Ute på jordene klager bløte og frysende kråker, der de krugger seg sammen på de svarte halvtæla pløyefårene.

Og Mjøsa suser tung og grå i råtåka, mens en møkkete strøbil skramler forbi, med sine grelle gule farelys blinkede i halvlyset,

som var det hele en eneste stor ulykke... :arrow:

Sutring?

Nei, kun et minne - og et savn, av noe godt som engang var...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørtes nesten melankonsk ut, Erik.

Sett heller pris på å nyte vinterdagene slik de er. Selv om ikke vintrene er slik som før er det alltid fint å være ute! Det gjelder bare å komme seg ut. Hvem har vel angret på en tur, uansett vær og føre? Det nytter ikke klage på været. Det blir man bare deprimert av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøh, skarve -17º max til nå i vinter. Ikke mye å bli "frøsin" av for en innlending det! :?

Kanskje 15 cm snø, og ingen Mjøsis. ;)

Hmm, ikke verre nei. Nesten som her i Drammen det, hvor laveste minimumstemp. viser 12.5 kalde, og snødybden omtrent som på Furnes. Og vi bor ikke mange metrene over havet... Du burde hatt mer å slå i bordet med fra den kanten ja. :)

For oss som voskte opp med skikkelige vintre også i lavlandet, så er dagens utgave temmelig simpel.

Vel kan man kjøre til fjells, men før i tida var det minst 60-80cm tørr løssnø over jord og skog helt ned til sørlandet,

og skogsrendene sto julekvite og glitret i 6-10 minusgrader vinteren igjennom.

Mjøsisen lå årviss og tjukk, og skiløyper gikk overalt i kryss og pine "gardimellom",

mens vegene lå med kritthvitt sparkføre innover bygd og by.

Vi fartet mye til og fra Valdres på 70- og 80-tallet, og tok ferja over Mjøsa mellom Mengshoel og Gjøvik. Husker det om vintrene gikk an å ta snarveien ved å rett og slett kjøre bilen over isen istedet. Nå har jeg ikke fulgt med de siste 15 årene, men det er vel ikke hver vinter det er å anbefale lenger? :arrow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Svært imponerende gjennomført! Flotte bilder.

Det som slår meg er at det virker som det ikke var altfor mye snø, selv om det har vært mye vestavær hittil i vinter. Hvor mye snø var det egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for de fine tilbakemeldinger. Noen svar til spørsmålene:

gi: tøft å komme seg ned i mørket, jeg er glad at vi slapp det. Det hadde vært helt fantastisk å kjøre ned bratthengene under svaene. men helge hadde fjellski, jeg brukte plast-fjellstøvler på gamle randonee ski. Altså ikke akkurat utstyr for å kjøre bratt.

eaa: helt tilfeldig at vi ikke hadde votter på bildene. så varmt var det ikke selv om solen skinte hele dagen. Kamera tålte kulden bra, i motsetning til mobilen..

det var virkelig som på en annen klode å komme opp til topps. noe av det råeste jeg har opplevd.

tom: ja, svakt å sikre. neste gang går vi uten tau og med badebokse. :D

g-arnt: isskruer hadde ikke vært noe. for å bruke dem trenger man skikkelig is, ikke bare et tynt lag. kiler holder dårlig når det er snø/is, så friends er nok det beste på vinterklatring.

Angående snømengden: det er faktisk ikke så inmari mye snø i hurrungane. ikke lite men heller ikke så mye. jeg var også litt forundret. det regnet ja neste 100 dager i strek i bergen, men nedbørintensiteten har nok avtatt på vei til jotunheimen. det er betraktelig mer snø på tyin eller beitostølen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vintertur på Storen gikk nyttårsaften 1993. Soloppgang under Andrews, men deretter tilskyende.

Da vi nådde toppen åtte timer seinere snødde det tett og det var begynt å mørkne.

Vi nådde innsteget av Andrews renna kl ett... Kl 15:30 kom det store øyeblikket. Helge kom opp renna, måket seg opp de siste ti meter til topps og hentet meg etter. Målet var nådd.

Hvorfor så stor forskjell i tidsbruk opp Andrews?

Hvordan var forholdene da dere gikk der, Geir?

isskruer hadde ikke vært noe. for å bruke dem trenger man skikkelig is, ikke bare et tynt lag. kiler holder dårlig når det er snø/is, så friends er nok det beste på vinterklatring.

Høres logisk ut at både kiler og hexer blir glatte og litt uberegnelige på is.

Selv om de skulle sitte i fallretningen, kan de nok fort kippes ut "sideveis" i en islagt sprekk... 8)

Selv om dere brukte friends i mange størrelser, vil det kanskje mest være større kamkiler som gjelder,

idet småsprekkene helst er gjenfrosset?

Hvilke størrelser benyttet dere i hovedak?

Og sikrer dere tettere (hvis i det hele tatt mulig) enn på bart fjell,

bare for bevisst å kompensere for evt. dårligere feste av kamkilene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var virkelig som på en annen klode å komme opp til topps. noe av det råeste jeg har opplevd.

Moro å høre det fra en som er født innimellom alle tindene i Alpene, og er lommekjent på mange av de høyeste toppene der! Ikke verst at Storen vinterstid kan måle seg med 4000-metrene i Alpene Coni! 8)

Ser du benytter en Olympus 720SW - fornøyd med den?

Hvor/hvordan ser du det eaa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.