Gå til innhold
  • Bli medlem

Lett og god turmat som i utgangspunktet ikke er laget for formålet - tråd


Beron

Anbefalte innlegg

ketilring skrev (48 minutter siden):

Metabolismen varierer nok litt fra person til person

Ikke bare litt. Jeg og min sambo, og særlig hennes far lever i to forskjellige verdener. Jeg skal ikke si at det aldri har skjedd, men jeg kan faktisk ikke på stående fot huske å ha gått tom for energi (møtt veggen) i løpet av en dag. De opplever å gå tom stadig vekk hvis de ikke spiser jevnlig. Jeg har for eksempel gått på jakt med faren hennes og plutselig blir han bare borte. Da sitter han i lyngen og spiser ett eller annet sted, så bare å vente til han reiser seg og blir synlig igjen. 😁 Gjelder også flere andre i familien deres.

Selv har jeg vært på tur med ekstremt lavt energibudsjett (under 1000 kCal pr døgn i ei uke på padletur i Rogen naturreservat i Sverige med en liten boks honning og en halv knekkebrødpakke pr døgn). Vi var 4 hvorav jeg og kanomakkeren gikk på lavenergibudsjett mens de to andre mesket seg med bålsvidde pølser og flesk og att på til bød oss å få for å prøve å få oss til å bryte sammen. Men vi klarte oss fint vi. Det rare er at man egentlig ikke blir spesielt sulten (kanskje litt de første par dagene), selv ikke når jeg luktet stekte pølser og flesk. I sekken hadde jeg lurt med en sjokolade som ingen visste om bare for å teste meg selv, og den lå der fremdeles når jeg kom hjem etter turen. Så vi er forskjellige ja.

Jeg er nok bare heldig. Eller det kan skyldes gener fra forfedrene som kanskje måtte kunne gå lenge uten mat. På den annen side: jeg legger veldig lett på meg. Må passe på som en smed. Sikkert en sammenheng der. Det er nemlig også en av forskjellene.

Det kan godt tenkes at det vil endre seg med alderen. Til slutt blir vi jo alle like slanke da.

Endret av Skogens Stønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
TomasF skrev (2 timer siden):

 

Kjenner jeg blir tynnere bare av å se på den matmengde jeg, men noen jo har bedre fiskelykke enn andre! Kan ikke være stort over 1500 kal/dag på en uke det der? 

Endret av Fiskepadde
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Vil bare oppsummere min erfaring med frokostblanding og melk som frokost (200 g granola med honningristede pekannøtter + en liter melk fra tørrmelk).

Dette gikk jeg fint på fra morgen til langt på dag.  2 mil uten påfyll er intet problem. 8 timer uten påfyll er intet problem. For meg i hvert fall. Antakelig kan jeg kutte en del ned på mengden på en standard ukestur (en tur der man fint kunne klare å gå mer hver dag).

Oppgitte mengde gir ca. 1600 kCal. Skulle jeg spist havregrøt måtte jeg ha kokt ca. 6 dl havregryn med 1 liter H-melk (blandet fra 130 g tørrmelk + 0,9 l vann) og 0,8 liter vann i tillegg, noe som vil gi i overkant av 2 kg havregrøt. Koker jeg bare av vann ville det blitt enda mye mer. Tilsatt sukker og fett og andre energiholdige varer vil det kunne bli en del mindre alt etter mengden, men selv en Fjorland ferdig havregrøt ville jeg måtte spise 1,5 kg av, eller 4 pakker (a 370 g). Da er det nok takk for seg for havregrøten på tur, selv om jeg synes havregrøt i en mer passende mengde, 370 g for eksempel, faktisk er litt godt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skogens Stønn skrev (21 minutter siden):

Vil bare oppsummere min erfaring med frokostblanding og melk som frokost (200 g granola med honningristede pekannøtter + en liter melk fra tørrmelk).

Dette gikk jeg fint på fra morgen til langt på dag.  2 mil uten påfyll er intet problem. 8 timer uten påfyll er intet problem. For meg i hvert fall. Antakelig kan jeg kutte en del ned på mengden på en standard ukestur (en tur der man fint kunne klare å gå mer hver dag).

Dette hadde ikke fungert for meg. Å starte dagen med raske kalorier - slik som granola osv vil bety bråstopp etter kort tid. Enten svettetokter eller slapphet. 

Raske karbohydrater er ikke det beste om man ønsker å gå lenge og jevnt. Jeg har vært på tur med folk som må fylle på med raske kalorier en gang i timen.

Næringsinnhold i Granola  per 100g

Energi1974 kJ (472 kcal)

Fett16,8 g

- hvorav mettede fettsyrer4,8 g

Karbohydrat67,5 g

- hvorav sukkerarter25,4 g

Protein9,4 g

Salt0,3 g

Næringsinnhold i Havregrøt

Næringsinnhold per 100 gram

Energi:1550 kj

Kalorier:370 kcal

Fett:7,5 g

Mettet fett:1,1 g

Enumettet fett:2,6 g

Flerumettet fett:2,4 g

Karbohydrater:60 g

Sukkerarter:1 g

Kostfiber:10 g

Protein:11 g

Salt:0 g

Når man ser denne oppstillingen er det ingen tvil om hva som er best. Men vi er jo forskjellige - og om man finner noe som funker og som man har tro på får man holde seg til det..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener (tror gjør man i kjerka, som min mormor sa) jeg har lest her og der at kroppen tilpasser seg ulike energikilder og bruksmønstre over tid. Hvis du over tid ofte eter sukkerrik frokost og lar det gå en stund til neste måltid (og faktisk bruker energien) vil det ikke være noe problem. Spiser du over til sukkerfrokost på tur, og fett/protein/fiber med/eller hyppige måltider til hverdags er det vanskelig å gå en hel dag på tur uten mer mat enn frokosten.

Påpek meg gjerne feil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjell Iver skrev (53 minutter siden):

Dette hadde ikke fungert for meg. Å starte dagen med raske kalorier - slik som granola osv vil bety bråstopp etter kort tid. Enten svettetokter eller slapphet. 

Raske karbohydrater er ikke det beste om man ønsker å gå lenge og jevnt. Jeg har vært på tur med folk som må fylle på med raske kalorier en gang i timen.

Næringsinnhold i Granola  per 100g

Energi1974 kJ (472 kcal)

Fett16,8 g

- hvorav mettede fettsyrer4,8 g

Karbohydrat67,5 g

- hvorav sukkerarter25,4 g

Protein9,4 g

Salt0,3 g

Næringsinnhold i Havregrøt

Næringsinnhold per 100 gram

Energi:1550 kj

Kalorier:370 kcal

Fett:7,5 g

Mettet fett:1,1 g

Enumettet fett:2,6 g

Flerumettet fett:2,4 g

Karbohydrater:60 g

Sukkerarter:1 g

Kostfiber:10 g

Protein:11 g

Salt:0 g

Når man ser denne oppstillingen er det ingen tvil om hva som er best. Men vi er jo forskjellige - og om man finner noe som funker og som man har tro på får man holde seg til det..

Nei, så enkelt er ikke regnestykket. Havregrøt har ikke 370 kCal pr 100 gram. Det er havregryn som har rundt 370 kCal pr 100 gram. 100 gram havregryn blir ca. 2,5 dl. Standard oppskrift for havregrøt gir at du må ha mellom en halv og tre kvart liter væske for å lage grøt av dette. Det blir 0,6-0,85 kg grøt. Den med minst væske er for meg som å spise kitt. Den andre mer normal, men det tar lang tid å ha i seg så mye grøt, og da blir den kald og tykner, så som å spise kitt etter hvert.

Spiser du 600 gram granola får du i deg 3000 kCal som jeg er rimelig sikker på holder til hele døgnet for min del (ikke noe jeg gjør til vanlig, men jeg har gått på mye mindre pr døgn på en ukes padletur, og mesteparten av energien var da i form av ren honning, altså sukker).

Ingen tvil om at det er individuelt hvordan man takler dette. Det er derfor etter min mening lurt å teste ut forskjellige måter å sette sammen kosten på.

Når det er sagt. Det går fint an å bytte ut granolaen med havregryn, men da uten å koke grøt. Havregryn og melk er helt grei frokostblanding, og jeg får i hvert fall i meg mye mer havregryn på den måten enn om jeg koker grøt av den.

Endret av Skogens Stønn
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skogens Stønn skrev (10 minutter siden):

Den med minst væske er for meg som å spise kitt. Den andre mer normal, men det tar lang tid å ha i seg så mye grøt, og da blir den kald og tykner, så som å spise kitt etter hvert.

Vi spiser havregrøt hver eneste morgen her i huset. Jeg koker det til ungene og de ønsker ingen annen start på dagen enn havregrøt. De har på kanel og sukker - jeg bruker kanel og syltetøy. Noen gangen lager jeg med vann, noen ganger med melk. Det er enormt mye god energi i havregrøt er min erfaring. Om jeg koker på stor havregryn syns jeg personlig den sitter enda bedre, men er usikker på det. Har ikke sammenlignet -den store må jo kokes i 10 minutter. 

Dette med at vi er forskjellige vi mennesker er det forsket mye på, og denne artikkelen på Forskning.no syns jeg var spennende. FODMAP er stikkord der. Hos noen mennesker tas de tungfordøyelige karbohydratene i liten grad opp i tynntarmen.

Spoiler

FODMAP

FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Felles for disse stoffene alle er at de er tungt fordøyelige karbohydrater som i liten grad tas opp av tynntarmen.

I denne gruppa stoffer finner vi:

Fruktose (fruktsukker), som finnes i honning og mange typer frukter Fruktaner, som finnes i hvete, rug og løk Galaktaner, som finnes i bønner og linser Polyoler, som finnes i kunstige søtningsstoffer som ender på –og lignende
Laktose (melkesukker), som finnes i mange melkeprodukter


Eksempler på mat med mye FODMAP-er: Hvete, rug, spelt, inulin (tilsetningsstoff i alt fra yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, artisjokk, bønner, linser, blomkål, brokkoli, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, kunstige søtningsmidler som ender på –ol, som sorbitol og mannitol

Eksempler på mat med lite FODMAP-er: Havre, bokhvete, ris, poteter, modne bananer, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stagselleri, spinat, squash, gulost, smør, kunstige søtningsmidler som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med både @Skogens Stønn og @Kjell Iver.

Jeg får enkelt i meg mer kalorier ved å spise frokostblanding enn havregrøt. Men jeg klarer meg også fint med havregrøt og «går like lenge» på begge deler.

Null stress å få i seg nok kalorier uansett mat, mitt vedlikeholdsnivå er knapt over 2000 kalorier. Da jeg padlet ett maraton for dagen i to uker i sommer lå jeg på ca. 3000 kcal for dagen og gikk opp i vekt.

Så jeg sier jatakk begge deler til forkostblanding, havregrøt, pannebrød etc. Beste er nok å variere.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjell Iver skrev (57 minutter siden):

Vi spiser havregrøt hver eneste morgen her i huset. Jeg koker det til ungene og de ønsker ingen annen start på dagen enn havregrøt. De har på kanel og sukker - jeg bruker kanel og syltetøy. Noen gangen lager jeg med vann, noen ganger med melk. Det er enormt mye god energi i havregrøt er min erfaring. Om jeg koker på stor havregryn syns jeg personlig den sitter enda bedre, men er usikker på det. Har ikke sammenlignet -den store må jo kokes i 10 minutter. 

Dette med at vi er forskjellige vi mennesker er det forsket mye på, og denne artikkelen på Forskning.no syns jeg var spennende. FODMAP er stikkord der. Hos noen mennesker tas de tungfordøyelige karbohydratene i liten grad opp i tynntarmen.

  Vis skjult innhold

FODMAP

FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Felles for disse stoffene alle er at de er tungt fordøyelige karbohydrater som i liten grad tas opp av tynntarmen.

I denne gruppa stoffer finner vi:

Fruktose (fruktsukker), som finnes i honning og mange typer frukter Fruktaner, som finnes i hvete, rug og løk Galaktaner, som finnes i bønner og linser Polyoler, som finnes i kunstige søtningsstoffer som ender på –og lignende
Laktose (melkesukker), som finnes i mange melkeprodukter


Eksempler på mat med mye FODMAP-er: Hvete, rug, spelt, inulin (tilsetningsstoff i alt fra yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, artisjokk, bønner, linser, blomkål, brokkoli, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, kunstige søtningsmidler som ender på –ol, som sorbitol og mannitol

Eksempler på mat med lite FODMAP-er: Havre, bokhvete, ris, poteter, modne bananer, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stagselleri, spinat, squash, gulost, smør, kunstige søtningsmidler som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam.

 

Jeg tror vi snakker om litt forskjellige ting. Jeg snakker om mengde energi i forhold til mengden jeg spiser (egentlig hvor mye energi jeg klarer å stappe i meg), ikke om jeg føler seg mett i magen eller ikke. Som sagt mått jeg ha spist 2 kg grøt for å få i meg samme energimengde, så dette kan jeg gå veldig lenge på. Jeg har pleid å bruke havregrøt før, men skal det vare hele dagen (8 timer+ med aktivitet) må jeg ha i meg såpass mye at jeg opplever frokosten som et lite mareritt. Får jeg først presset den ned går jeg lenge på havregryn jeg også. En halv kg grøt kokt på vann gir faktisk ikke mer enn kanskje 300 kCal (2 dl gryn = 80 gram + minst 4 dl, helst 5 dl vann = 4-500 gram). 80 gram havregryn gir ikke mer enn ca. 300 kCal. Samme energimengde kan jeg da få av ca. 65 g av den granolaen jeg brukte. Det er rett og slett alt for lite for meg for en hel dag. Jeg slipper i tilleg å koke noe (sparer drivstoff). Jeg kan putte i et par skjeer tørrmelk og blande det med vann (og får da enda mer energi), jeg kan gumle den i meg tørr og eventuelt drikke vann til. Så fleksibel i forhold til hvordan jeg har i meg maten. I tillegg smaker det godt, noe som også teller positivt. Jeg har ikke noe problem å bli lei av havregrøt til frokost i løpet av ei uke hvis jeg skal ha i meg så mye energi som jeg hadde i meg av granolaen. Granolane ble jeg ikke lei (men kan sikkert bli det etter enda lengre tid).

Det er også et poeng til: Energi blir ikke borte med mindre du dropper den ut bak eller forbrenner den i form av produksjon av varme eller arbeid. Min erfaring er at den mengden jeg legger fra meg der bak reduseres kraftig når aktivitetsnivået øker kraftig ut over et par dager. Derfor har jeg ikke helt troen på dette at jeg ikke skal klare å benytte all den energien jeg putter i meg. Hvor skulle den ellers bli av? Den kan ikke forsvinne i følge termodynamikkens 1. lov. Den kan lagres, men da ville jeg gått opp i vekt. Og på denne uka gikk jeg hverken opp eller ned i vekt av betydning.

Litt interessant det her at dette varierer såpass mye fra individ til individ, noe jeg ikke tviler på, for jeg kjenner personlig flere som erfaringsmessig ikke kan gjøre det som jeg gjør det. Muligens handler det om å ha i seg mindre energi pr gang man spiser, men spise oftere. Jeg vet ikke. Kanskje noen også bruker mer energi enn andre på en gitt aktivitet, for eksempel på å gå 2 mil med 25 kg på ryggen.

;-)

Endret av Skogens Stønn
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjører blanding av halvt om halvt havregryn og granola naturell blandet med tørrmelk og rosiner. Ikke noe frokostmenneske, men for min del er dette ett kompromis mellom mengde/kalorier og smak som fungerer godt. Har det pakket i porsjoner i ziplockposer, kjapt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marius Engelsen skrev (1 time siden):

Så jeg sier jatakk begge deler til forkostblanding, havregrøt, pannebrød etc. Beste er nok å variere.

Når man slipper å bære frokosten for ei uke eller mer på ryggen blir filosofien helt annerledes. Da kan man fleske til med egg og bacon (egg og falukorv er vel så godt på tur synes jeg), pannekaker med syltetøy, muffins, bannocs med honning og mye annet snacks. Og vi har enda ikke kommet til lunsjen, for ikke å snakke om middagen og desserten. Ulempen er at man må rett på slankekur når man kommer hjem.

Turpadling forbruker vel typisk en god del mindre energi enn å gå på tur i skog og fjell med ryggsekk vil jeg tro.

;-)

Endret av Skogens Stønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skogens Stønn skrev (8 timer siden):

Turpadling forbruker vel typisk en god del mindre energi enn å gå på tur i skog og fjell med ryggsekk vil jeg tro.

;-)

Hehe, vel - det samme gjør en tur i marka… Det kommer an på turen.

Det er tungt å padle ett maraton dag ut og dag inn, med brytende bølger som skyller over deg både når de kommer forfra og bakfra, og avslutt kvelden med en lang krysning med kuling i kastene rett imot med en blytung kajakk som konstant stuper ned i bølgene og taper all fart. Eller på blikkstille idyllisk fjord med 4 knops motstrøm 😅😅😅

Da går det betydelig lettere i fjellet, hvor man slipper å kjempe imot strøm og bølger på underlag som ikke beveger seg! Jeg gjør jo en del av det også, og spiser ikke mer på fjellet enn på havet.
 

Skogens Stønn skrev (8 timer siden):

Når man slipper å bære frokosten for ei uke eller mer på ryggen blir filosofien helt annerledes.

;-)

Både havregryn, frokostblandinger og pannebrød, som jeg nevnte, er lett og kompakt mat som jeg gjerne bærer på tur.

Jeg bruker for tiden en del babygrøt. Det smaker meget bra, er mer kompakt enn havregryn og inneholder mer kcal og mer proteiner. I tillegg trenger man bare å varme vannet (ikke koke), så den er klar til spising ganske raskt og man sparer drivstoff.

Pannebrød krever 250 gram ekstra for stekepannen

Endret av Marius Engelsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marius Engelsen skrev (1 time siden):

Da går det betydelig lettere i fjellet,

Men hvor ofte går du over 4 mil hver dag over mange dager i skog og fjell i tilsvarende værforhold som du beskriver her på en tur der du må bære all maten og utstyret på ryggen? Jeg synes lange etapper i skogen typisk er tyngre å gå enn fjellet gitt samme totale stigning. Det er mer kronglete i skogen, vindfall, buskesnar og myer annet snacks.

Endret av Skogens Stønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skogens Stønn skrev (1 time siden):

Men hvor ofte går du over 4 mil hver dag i skog og fjell i tilsvarende værforhold som du beskriver her på en tur der du må bære all maten og utstyret på ryggen?

Du mener 4 mil i fjellet, med 13 liter vann i bagasjen, mat og drivstoff for 2 uker, pluss 19 kilo båt på ryggen? Aldri. Jeg har gått langt i øs pøs regnvær på fjellet ja, men motstrøm, bølger og langvarig fokus på teknikk, balanse og støttetak har jeg sluppet unna (men nok alkohol kunne vel forårsaket noe lignende) 😂

Man sykler også lengre enn man går, men det betyr ikke at en 10 timers økt på sykkel er mindre slitsomt enn en 10 timers økt i fjellet.

Sammenligner du en gjennomsnlittlig fjelltur på 15km, med en padletur eller sykkeltur på 15km er det klart fjellturen er mest slitsomt. Men sammenligner du en 10-timers dagsmarsj på fjellet med en like langvarig dagsmarsj på sykkel eller på havet er det like slitsomt om man tar seg helt ut for å komme så langt man klarer.

Sammenligner man forskjellige aktiviteter, men bruker samme distanse, blir det jo helt feil. Er tid under forflytning og intensitet den samme så kommer man mer likt ut uansett aktivitet.

Endret av Marius Engelsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marius Engelsen skrev (1 time siden):

Du mener 4 mil i fjellet, med 13 liter vann i bagasjen, mat og drivstoff for 2 uker, pluss 19 kilo båt på ryggen? Aldri.

Nettopp! Det er også derfor de fleste foretrekker å padle båten på vannet i stedet for å bære den langs land.

Marius Engelsen skrev (1 time siden):

Man sykler også lengre enn man går, men det betyr ikke at en 10 timers økt på sykkel er mindre slitsomt enn en 10 timers økt i fjellet.

Litt usikker på det her. Det kommer an på. Jeg har syklet Trondheim-Oslo et par ganger for en del år siden. Det tok rundt 18 timer. Skulle jeg gått i 18 timer i skog og fjell tror jeg faktisk jeg hadde vært en god del mer utslitt. Å sykle i 10-12 timer på landevei i passende turtempo (snittfart 15-20 km/t med tursykkel, 25-30 km/t med racersykkel) synes jeg faktisk ikke er spesielt slitsomt (jeg får kanskje si var ikke slitsomt siden det er en del år siden jeg drev med sykling i særlig grad). Å gå i 10-12 timer på den samme landeveien i passende turtempo (3-6 km/t avhengig av vekt på ryggsekk) synes jeg er betydelig mer slitsomt. Det er i hvert fall min erfaring. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er mulig å bli like sliten av sykling som å gå i 10-12 timer. Sykling i oppoverbakke er vel kanskje nokså sammenlignbart med å gå i oppoverbakke da, men vanskelig  finne oppoverbakker som tar 10 timer å sykle. Motvind er også tungt, men typisk går da farten betydelig ned (energiforbruk pr km øker), så man kommer mye kortere i stedet. Sykling i nedoverbakke er dog veldig mye lettere enn å gå nedoverbakke, men 10 timer med nedoverbakke er vanskelig å finne. Det blir imidlertid litt urettferdig sammenligning hvis man skal plukke ut ekstremforhold for den ene og sammenligne med mere normale forhold for den andre aktiviteten. Det er helt klart vanskeligere å klatre opp trollveggen med 25 kg på ryggen enn å padle Vestfjorden i 5 km/t i sol og flatt hav. Men sammenligningen er ikke særlig informativ.

Typiske er det vel også at man på tur legger opp til dagsetapper som man erfaringsmessig synes er passe for en selv. Man holder på til man er passe sliten. Da har man kanskje brukt omtrent like mye energi i løpet av dagen enten man padler eller går.

Compendium of physical activities har samlet en del MET-verdier for forskjellige typer aktiviteter som kan gi en pekepin på hvordan energiforbruket er på forskjellige aktiviteter er, men det er kanskje ikke noe som passer direkte med fottur i skog og fjell med mye pargas (MET = metobolic equivalent): https://sites.google.com/site/compendiumofphysicalactivities/home

 

Endret av Skogens Stønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marius Engelsen skrev (13 minutter siden):

Daniel Salbu padlet på langs i sommer og spiste (og forbrente) til tider mer enn 10 000 kcal for dagen. Man må også ha stor nok magesekk for den slags prestasjoner…

6,25 frokostporsjoner! Tror faktisk jeg skulle klart å få det ned i løpet av dagen, men tror ikke jeg vil teste det ut nei 🤢. Kanskje jeg da ville laget ekstra tjukk H-melk og hatt i bare halvparten av væska for å klare å drikke opp alt. Det blir jo ellers 6,25 liter væske som er noe i overkant ja. Men 3 liter på en dag burde gå fint. Jeg skal jo bare sile ut melkepulveret før resten sendes ut i nyrene. Og 1,25 kg granola med honningristede pekannøtter. Men jeg ville nok gått lei granolaen etter et par uker ja.

;-)

Endret av Skogens Stønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omnilite skrev (2 timer siden):

Jeg har pr dags dato ikke sett en stor fugl, derfor spiser jeg ikke fuglefrø til frokost...

Da kan du antakelig ikke plystre heller. Det var i hvert fall en kollega som pleide å spørre om jeg hadde spist fuglefrø igjen når han hørte meg plystre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo tråden sklidd helt ut, så slenger meg på.

Hva som er mye vekt er relativt (eller var det individuelt)

Stikker straks på tur.. fredag etter jobb... gå gjennom Marka.... og busse hjem etter en bedre burgermiddag på mandag... matpåsan veier 2.7 kg.. (inkl embalsjer selvsagt.. bl.a et halvt glass med peauntsmør😍😋). Et par real i tillegg.. pluss noen hjemmelaga "småsulten"-mikser...

Min andre tre-netters... (hatt en del på to)... kjører ikke noe fast opplegg så jeg husker hva som skal til... og hvor sulten jeg er varier jo.. så det som er passe en dag... er for lite dagen etter. 

 Eneste som er sikkert..... jeg skal ikke kjenne på en sultfølelse som ikke kan stilles. 

Ser jeg på søndag formiddag... at jeg "står i fare" for å ha noe til overs.. er det jo bare å spise litt ekstra. 

Endret av DenGladeVandrer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.