Gå til innhold
  • Bli medlem

Observere dyr i skogen


GeezerB

Anbefalte innlegg

OK, dette er vel et litt "noob"/"loony" innlegg kanskje, fra en som tilhører den kjente arten "byfolk", men here we go:

Jeg har trasket rundt i marka rundt Trondheim i flere år nå (hovedsaklig Bymarka), og stortrives med det. Hatt mange fine naturopplevelser, men det som liksom mangler litt er det å oppleve dyre-/fugle-liv på nært hold. På tross av at et ganske stort antall tilbakelagte kilometer både alene og sammen med andre, så har jeg ikke sett stort annet enn en og annen frosk, noen få elg og "normale" fugler (kråke, trost, spurv etc). Ser fra sosiale media at andre opplever både elg, orrfugl, ekorn (tror ikke jeg har sett så mye som ett ekorn heller, faktisk :-D ) på regulær basis. Kan jo være jeg er spesielt tung på foten eller bruker shampo med feil lukt elns, jeg vet ikke :-D 

Noen som har noe råd til "tiltak"? Jeg liker veldig godt å tenne bål nå på vinteren, antar det er en ting man burde droppe hvis man ønsker å oppleve dyra på nært hold. Jeg ser for meg å finne en kurant plass og bare sette meg ned, gjerne med klær som kamuflerer litt, og bare vente i stillhet med en kopp kaffe og litt niste. Er det det som er tingen? Noen som tilogmed kan foreslå et egnet sted? Et jakttårn, kanskje? Vet ikke helt om jeg har sansen for å oppsøke typiske "mateplasser", det blir liksom ikke helt "ekte" :-)

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Interessant spørsmål om hvordan man kan oppleve mere dyrelive i nærmiljøet.

 

Personlig tenker jeg at det handler om å maksimerere sannsynligheten for å se dyr:

- Gå turer i skumringstiden (Tidlig morgen)

- Prøve å redusere mengden lyd

- Prøve å reduserer mengde lukt

- Oppsøke gunstige lokasjoner (Drikkevann, jorder, steder med godt utstyn, steder med få mennesker ect)

- Finne en kurant plass og vente i stillhet

 

Er ikke veldig bevandret i bymarka, så et egnet sted må andre anbefale. Kjenner ikke til noen lure knep heller. Av egen erfaring så har den største suksessfaktoren for meg med tanke på å se elg, rådyr, grevling og lignende vært tidspunktet på dagen. Tidlig morgen spesielt. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Gå turer i skumringstiden (Tidlig morgen)"

Et kjempebra tips, som det er utrolig at jeg ikke har tenkt på selv. Er ikke allverdens god på å komme meg opp så tidlig på morran, men dette kan jo være en motivasjonsfaktor nå da :-)

Takk for gode forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omnilite skrev (2 timer siden):

Du kan begynne i godstolen å se om du finner noen gamle Sverre M Fjelstad filmer, eller dokumentaren som Nrk har laget. 

Nå tok riktignok Sverre M en snarvei som gjorde at han snublet og falt, men det gjør ikke alt materialet hans verdiløst.

Sverre M Fjellstad har laget så mye fantastisk, at det er synd hvis den gangen han jukset skal bli det vi husker best. Men litt av grunnen kan kanskje være at han aldri innrømmet det alle kunne se. At bjørnen han sa han  filmet i Trysil, ble filmet i en dyrepark i Sverige.  

Jeg kommer på Kristoffer Klausen og vill mann prosjektet. Når det til slutt ble avslørt at han hadde jukset litt, innrømmet han det. Og ingen kunne ta fra han likevel at vill mann prosjektet var en bragd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må minne om at skumringstimen, den har vi to av pr dag.

Du må nok være beredt på å gå utenfor allfarvei. Gå så sakte at du bruker øyne og ører. Pass på hvordan du setter foten - det å liste seg stilt på tå er ikke tatt ut av lufta. Følg med på terrenget. Det er gjerne bedre å gå i kanter enn midt i buskaset. Gå gjerne mot vinden - det hjelper både med lukt og lyd.

Farger er ikke så viktig, men du kommer lengre med en sliten, grå dress enn en skinnende svart dress. Spør den første elgen du ser om hvor effektivt det er.

 

Ingen ekorn? Trøndelag er da ikke så ille?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler mye om å observere, lytte og stoppe opp. Jeg så en orrfugl i skogen da jeg var ute å stisyklet i fjor sommer. Ekorn er ikke så sky og kan ofte observeres i trær nær markahytter. Rådyr observerer vi nærmest over alt her i Halden-området. Elg er mer sjeldent, og der er nok tiden rett før det skumrer eller tidlig om morgenen best, siden disse dyrene gjerne flytter seg i de tidsrommene. Jeg har faktisk observert elg oftest fra bil, og da i de tidsrommene om morgen eller ettermiddag/kveld, og gjerne i kanten av jorder eller myrer/vann.

Endret av rofferdal
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har blitt oppdratt i naturfilmer på TV om at det bare er å gå ut i skogen og se dyrene stå der og spise mens vi titter på dem. Naturprogrammene har mye interessante opplysninger om dyr og fugler, men som du selv har oppdaget, så er de er ikke i nærheten av å beskrive hvordan du vil oppleve naturen om du går ut i den. Jeg tar det med en stor neve grovsalt hvis noen påstår å se mye dyr både titt og ofte når de er på tur i skogen, og jeg har store never. Som regel må du lete dem opp eller vente på dem der du vet at de med stor sannsynlighet kommer (gjerne foringsplasser eller saltsteiner). Selv i Nordmarka (nord for Oslo) som vel har en av landets tetteste elgbestander er det ikke sånn at det bare er å gå ut i skogen, så ser du dyr. Ville dyr vil unngå mennesker som best de kan. De gjemmer seg eller flykter når de får teften av mennesker. Og de er flinke til å gjøre dette uten at du merker dem. En stor elg kan for eksempel bare trekke bak ei granbusk og stå helt i ro til du har passert (dette har jeg selv sett flere ganger), og du ser den ikke med mindre du vet at den er der, og selv da kan det være utrolig vanskelig. Og en elg kan løpe i stor fart over et hugstfelt uten at du hører en eneste kvist knekke. En bjørn kan legge seg flat ned i lyngen eller gresset og vente til du er forbi. Av og til vil du tilfeldig treffe på dyr, og da er nok skumringstimen morgen og kveld den beste tiden.

Jeg vil anbefale deg to ting:

Gå ut i skogen nå som det er snø. Der vil du finne spor etter dyrene. Disse kan du følge, så får du se hvor de pleier å være og hvor de pleier å gå når de forflytter seg. Men du må gå der folk vanligvis ikke går. Det nytter lite å følge skiløyper og veier (bortsett fra der de krysser og som du kan bruke som startpunkt). Du må rett og slett pløye dine egne spor utenom der alle går. Selv om du ikke ser dyrene er det utrolig artig å følge sporene deres og se hva de har foretatt seg. Du bør da spore bakover i sporet. Det er det to grunner til, og det er at du helst ikke bør forstyrre dyrene nå når det er så knepent med mat i skogen for dem. De har nok med å få spist nok om de ikke skal bruke opp spisetid på å løpe vekk fra maten fordi du støkker dem, og i tillegg bruke opp den lille energien de har klart å ta til seg. Det andre er at du ved å spore bakover vil finne ut hva dyret har foretatt seg i stedet for å finne ut når dyret oppdaget deg og tok avsted. Så er det selvsagt noen steder der det stadig og støtt er elg og rådyr, gjerne langs veier der det finnes ungskog å beite på. Det er gjerne her de fleste ser dyr gjentatte ganger, gjerne på samme stedet hver gang, og gjerne i skumringstimen. Elg og rådyr har steder der de beiter ofte fordi det ofte er mat å finne der (åkerkanter, veikanter, hager og annen innmark).

Det andre jeg vil anbefale deg er å lære deg fuglesang. Fugler er ikke lett å få øye på, særlig ikke når trærne får løvverk. Men sangen er lett å høre. Du vil oppdage at det er mange forskjellige arter der ute, og at de forskjellige artene har sine foretrukne steder. Det er helt andre arter rundt ett vann med masse siv og buskvegetasjon enn det er i en løvtreskogen , eller på fjellet, eller i barskogen (granskogen er som regel nokså fattig på arter). Det er også helt andre arter som synger om natta enn om dagen. Utover nå og fram til rundt sankthans er det å gå ut og finne fuglene ved hjelp av fuglesang en av mine artigste aktiviteter. Det beste er om man kan gå kurs eller gå med folk som kan en del fra før. BirdLife Trøndelag sitt lokallag i Trondheim bør du kanskje følge med på. Det vil forundre meg om ikke de arrangerer fugleturer, både for å se og for å høre dem.

Ja, ja. Det var nå bare noen tanker fra en annen som sjelden treffer på dyr når han er på tur i skogen.

;-)

 

Endret av Skogens Stønn
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skogens Stønn skrev (3 minutter siden):

Vi har blitt oppdratt i naturfilmer på TV om at det bare er å gå ut i skogen og se dyrene stå der og spise mens vi titter på dem. Naturprogrammene har mye interessante opplysninger om dyr og fugler, men som du selv har oppdaget, så er de er ikke i nærheten av å beskrive hvordan du vil oppleve naturen om du går ut i den. Jeg tar det med en stor neve grovsalt hvis noen påstår å se mye dyr både titt og ofte når de er på tur i skogen, og jeg har store never. Som regel må du lete dem opp eller vente på dem der du vet at de med stor sannsynlighet kommer (gjerne foringsplasser eller saltsteiner). Selv i Nordmarka (nord for Oslo) som vel har en av landets tetteste elgbestander er det ikke sånn at det bare er å gå ut i skogen, så ser du dyr. Ville dyr vil unngå mennesker som best de kan. De gjemmer seg eller flykter når de får teften av mennesker. Og de er flinke til å gjøre dette uten at du merker dem. En stor elg kan for eksempel bare trekke bak ei granbusk og stå helt i ro til du har passert (dette har jeg selv sett flere ganger), og du ser den ikke med mindre du vet at den er der, og selv da kan det være utrolig vanskelig. En bjørn kan legge seg flat ned i lyngen eller gresset og vente til du er forbi. Av og til vil du tilfeldig treffe på dyr, og da er nok skumringstimen morgen og kveld den beste tiden.

Jeg vil anbefale deg to ting:

Gå ut i skogen nå som det er snø. Der vil du finne spor etter dyrene. Disse kan du følge, så får du se hvor de pleier å være og hvor de pleier å gå når de forflytter seg. Men du må gå der folk vanligvis ikke går. Det nytter lite å følge skiløyper og veier (bortsett fra der de krysser og som du kan bruke som startpunkt). Du må rett og slett pløye dine egne spor utenom der alle går. Selv om du ikke ser dyrene er det utrolig artig å følge sporene deres og se hva de har foretatt seg. Du bør da spore bakover i sporet. Det er det to grunner til, og det er at du helst ikke bør forstyrre dyrene nå når det er så knepent med mat i skogen for dem. De har nok med å få spist nok om de ikke skal bruke opp spisetid på å løpe vekk fra maten fordi du sporer dem, og i tillegg bruke opp den lille energien de har klart å ta til seg. Det andre er at du ved å spore bakover vil finne ut hva dyret har foretatt seg i stedet for å finne ut når dyret oppdaget deg og tok avsted. Så er det selvsagt noen steder der det stadig og støtt er elg og rådyr, gjerne langs veier der det finnes ungskog å beite på. Det er gjerne her de fleste ser dyr gjentatte ganger, gjerne på samme stedet hver gang, og gjerne i skumringstimen. Elg og rådyr har steder der de beiter ofte fordi det ofte er mat å finne der (åkerkanter, veikanter, hager og annen innmark).

Det andre jeg vil anbefale deg er å lære deg fuglesang. Fugler er ikke lett å få øye på, særlig ikke når trærne får løvverk. Men sangen er lett å høre. Du vil oppdage at det er mange forskjellige arter der ute, og at de forskjellige artene har sine foretrukne steder. Det er helt andre arter rundt ett vann med masse siv og buskvegetasjon enn det er i en løvtreskogen , eller på fjellet, eller i barskogen (granskogen er som regel nokså fattig på arter). Det er også helt andre arter som synger om natta enn om dagen. Utover nå og fram til rundt sankthans er det å gå ut og finne fuglene ved hjelp av fuglesang en av mine artigste aktiviteter. Det beste er om man kan gå kurs eller gå med folk som kan en del fra før. BirdLife Trøndelag sitt lokallag i Trondheim bør du kanskje følge med på. Det vil forundre meg om ikke de arrangerer fugleturer, både for å se og for å høre dem.

Ja, ja. Det var nå bare noen tanker fra en annen som sjelden treffer på dyr når han er på tur i skogen.

;-)

 

Tusen takk for godt og utfyllende svar. Har et par steder der jeg vet det er lite trafikk av folk, og har observert endel dyrespor der. Skal se om det ikke blir vei i vellinga her snart :-) Hvis ikke blir det nå uansett fine skogsturer :-)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grimner skrev (1 time siden):

Det @Skogens Stønn sa. Merkelig nok så finnes det faktisk bakdeler med å være det største og styggeste rovdyret i hvilken som helst skog på kloden.

Jeg vil heller si utfordringer 😁 Og det grådigste er vi nok, men stygge? Jeg ser mange pene jeg...hele tiden. Særlig hun jeg deler hi med. 😄

 

;-)

Endret av Skogens Stønn
  • Hehe 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er på jakt jeg har hatt de aller aller fleste opplevelsene med observasjoner av ville dyr i naturen. Og da mener jeg ikke dyr jeg jakter på. Men andre dyr og fugler. Under rådyrjakten går jeg ofte ut i marka mens det enda er mørkt om morgenen og sitter stille til ett par timer etter at det er blitt lyst. Jeg har hatt mange morsomme opplevelser. Fuglene som begynner matsøket så snart det det første lyset begynner å anes. Jeg har oppdaget at trosten er tidligst. Å oppleve at fugl lander på capsen min er morsomt. Å se rev og grevling. Ei ugle som jaktet på strikkeluen min, men heldigvis oppdaget i siste sekund at det satt en mann under luen. Hvis den hadde satt klørne gjennom luen og inn i skalpen min, tror jeg truseskift hadde vært nødvendig.  Og rådyr også, selvfølgelig. Rådyr som ikke felles fordi det bare er voksen bukk som er lovlig i august. Husker en gang ei rågeit med ett kje kom ganske tidlig. Helt opp mot der jeg satt. Jeg ville ikke skremme dem, fordi jeg håpet at en bukk skulle komme rekende i sporet deres, på jakt etter damen. De gjør av og til det i august. Så jeg satt musestille og kikket på dem gjennom kikkerten min. Det var tabben. Fordi etterhvert kom kjeet så tett opp mot meg, at det kom for nært og ble utydelig i kikkerten. Så jeg senket kikkerten og den bevegelsen så kjeet. Det ble stående og stirre så lenge at mora ble oppmerksom også, og kom opp mot kjeet. Jeg huket meg så godt sammen som jeg kunne, jeg satt helt åpent, men jeg tror ikke dyrene skjønte hva de så på. Vinden sto mot meg, så de luktet meg ikke heller. Til slutt kom de så nær att jeg tror jeg kunne ha klappet dem hvis det ikke var fordi jeg begynte å le. Dermed stakk de. Artigste jaktopplevelse jeg har hatt. 

Endret av Robinson
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt et par spesielle opplevelser jeg også. En gang satt jeg i kantskogen av et vann og så på andefugler ute på vannet. Så kom det en rev ruslende langs vannet mot meg. Den kom helt bort til meg og var på vei til å skritte over beina mine før den oppdaget at veien var sperret av meg og ei veltet buske jeg satt ved (jeg brukte den som delvis kamuflasje mot fuglene). Dermed så svingte reven opp og bak meg for å komme forbi. Den var jo rett bak meg og trekken sto fra vannet og mot meg, så da fikk den ferten av meg. Reaksjonen lot ikke vente på seg og borte vekk var den  på sekundet. En annen gang sto jeg og kjæresten i kanten av et jorde og så en rev på andre siden av jordet, kanskje 300 meter unna. Den kom i rett linje mot oss over jordet. Først rundt 10 meter unna oppdaget den oss, snudde og løp tilbake nøyaktig samme veien som den kom. Ungrev kan jo være spesielt nysgjerrig og lite sky. En gang møtte den opp mens vi pakket sammen utstyr og kanoer etter en kanotur i Nord-Sverige (Rogen). Vi var vel en 8-10 personer så vidt jeg kan huske (det er en del år siden). Den fikk mat av oss og ble tammere og tammere mens vi holdt på der. En annen gang fikk jeg besøk av en ungrev inn på kjøkkenet. Den fikk leverpostei av meg og var synlig glad for det (men jeg prøver å la være å mate ungrev, for det ender veldig ofte med at de blir for tamme og til slutt skutt). Men den aller merkeligste opplevelsen jeg har hatt, og som jeg aldri har hørt noen andre har opplevd er med hare. Jeg hadde gått oppover en skogsbilvei på jakt etter en kjentmannspost. Det var lett snøvær, så sporene mine hadde snødd igjen når jeg gikk samme vei tilbake. Da så jeg plutselig ferske harespor. De måtte jo være helt blodferske siden det snødde, Den hadde hoppet samme vei som jeg nå gikk. Framfor meg var det en sving, og jeg visste at bak svingen kom det et strekke på over 100 meter med helt rak vei. Jeg tenkte at nå får jeg gå rolig rundt svingen, så kanskje jeg får se halen på den nederst i veien før den forsvinner. Nåe jeg rundet svingen så jeg en hare nederst i veien. Men den kom mot meg, og den luktet hele tiden på de sporene som gikk nedover, som om den fulgte de tilbake. Jeg sto jo nå på det sporet den fulgte og tenkte at nå får jeg stå helt musestille og se hva som skjer. Og haren kom nærmere. Og nærmere. Og nærmere. Ca. 5 meter unna stanset den. Rett foran meg. Den måtte jo se at jeg sto der, men en kunne neppe skjønne at det var et menneske. Men den luktet ut i lufta, så den skjønte nok at det var mennesker i nærheten. Jeg ventet på at den skulle snu og stikke av, men det motsatte skjedde. Den kom enda nærmere. Så gikk den ut til venstre for meg, kanskje 2 meter unna. Så satt den der og været litt. Jeg så den såvidt i øyekroken. Så gikk den bak ryggen min. Jeg sto fremdeles musestille. Og så fortsatte den videre rundt meg til den sto ved min høyre side, og så nært at jeg kunne klappet den på hodet om jeg hadde bøyd meg litt i knærne. Omtrent som en mann med sin hund. Der satt den ei lita stund før den fortsatte videre og tilbake nedover den veien den kom. Men det var ikke snakk om noe flukt. Den luntet rolig nedover mens den været i lufta. Den luktet nok folk, men den så meg altså ikke. Den må ha trodd at jeg var et tre som sto plantet midt på grusveien.

Men dette er spesielle opplevelser og på ingen måte hverdagskost. Ikke for meg i hvert fall.

;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til alle som har bidratt med både gode tips og fine/rørende dyrehistorier her, det er flott å lese, og inspirerende!

Min plan nå er som følger:

Jeg har et et sted/strekning jeg pleier å gå mye på tur, hvor det er få andre som beveger seg rundt. Her ser jeg mye spor. Jeg har begrenset kunnskap om spor, så det eneste jeg kan si helt sikkert er at det ikke er togspor, men små klovspor gjetter jeg på er rådyr/dådyr, små poter kan jo være både rev, katt og hund kanskje (jerv?). Et og annet spor etter hare er det også. Langs denne stien har jeg sett meg ut et sted eller to hvor det kan være passende å sitte og observere, gjerne med kamera. Nå er tanken å legge igjen litt epleskall og gulrøtter ved denne stien, på samme sted hver gang, i nærheten av et av stedene jeg har sett meg ut. Hiver det litt unna stien, så jeg evt kan se hvilke spor som går bort til "åtet" hvis det etterhvert forsvinner. Jeg har tenkt å gjøre dette en stund (en uke eller to), og i mellomtiden får jeg tak i meg vinterkamo jakke/bukse, og et lite vinterkamo-nett. Så er planen å sette opp en liten "gapahuk" (type telt, en slik de pleier å selge på Magasinet eller XXL), kamuflere den litt med nettet, og sette meg inne i den før soloppgang, og bare sitte og vente, gjerne med et kamera satt opp klart på stativ (men jeg er redd at aktiviteten ifbm med å gjøre klart kamera kan skremme bort evt dyr. Må slå på kameraet, ta av linsedekselet, zoome etc når dyrene forhåpentligvis dukker opp)

Et par ting jeg er bekymret for: 

1) At jeg skulle sovne. Jeg snorker så j*vlig at det garantert vil oppfattes som parringsrituale for bjørn, og da vet man jo aldri hva som dukker opp

2) Elg! Ironisk nok. Jeg vil jo gjerne oppleve elgen, men er drit skeptisk til den :-D Hva skjer hvis den plutselig oppdager meg der jeg sitter og skuler i skjulet mitt 20 meter unna liksom? Velger den fight or flight? Time will show.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra en veeeeldig sjelden historie om olme okser i paringstida velger elgen flight 10 av 10 ganger. Ville ikke vært bekymra for det i det hele tatt.

Ellers, pass på vindretningen. Rett sted til rett tid vil gjøre veldig mye, og selvsagt minst mulig lyd og bevegelse. Har opplevd at dyr kommer veldig nær om du bare står/sitter helt stille. En gang kom jeg over et sovende rådyr. Det lå i sola ved en øde grusvei. Jeg oppdaga det ikke før det kvapp til kanskje 5 meter unna. Jeg frøs og ble stående dørgende stille mens rådyret så seg litt forvirra rundt før det reiste seg opp og rusla rolig vekk fra meg mens det nippa noen gresstrå.

Litt off-topic, men om du vil ut og gå for å se dyr kan en gå-safari varmt anbefales. F.eks. i Sør-Afrika trenger ikke det være så fryktelig dyrt (om enn i en ganske annen kategori enn en tur i nærmarka, jeg innser det!)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig tror jeg kanskje prosjektet med å legge ut mat og prøve å sitte og vente å se vil bli en tålmodighetsprøve. Men man skal selvsagt aldri vite.

Jeg gikk meg på en jerv en gang og det var en stor opplevelse få forunt. Skal man oppleve dyra i sitt rette elemen tror jeg det er en fordel å være mye ute. Om man går tur hver dag i områder med mye harespor så skal det godt gjøres å ikke gå seg på en hare. Spretne dyr. Vi har 3 ekorn utenfor hytta som er mer en plage enn en glede som sant skal sies, men de er no der og lite redd for oss. Han mest gråhåra tror jeg nesten er avhengig av å rane alt av fuglebrettene for å klare seg. Det er i grunnen imponerende at de klarer seg - ene dagen er det minus 30 og neste dag er det snøstorm og plussgrader.

Det er jo fascinerende å se alle sporene etter disse skapningene samtidig som man ikke kan se de.

Kan jo også vurdere å sette ut et viltkamera, men da må man sette seg inn i reglene for dette. Avtaler med grunneier osv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers må jeg jo si at det er en glede året rundt at man kan våkne, titte ut vinduet og se rådyr i hagen.  Vi ofrer gjerne påskeliljene i blomsterbedet på det.  Det var ikke fullt så stas da en fullvoksen grevling begynte å gjemme seg under plattingen, og vi fryktet at den skulle bygge og bo under der.  Heldigvis fikk vi hjelp av noen med grevlingfelle, og etter et par dager med brødskive med honning som åte kunne grevlingen fraktes langt vekk.

Beklager at det gikk litt off topic her. Hage i byen er vel ikke det som defineres som "skogen".

Planlegger å telte i skog og mark i den varme halvdelen av året, og siden jeg bor i Østfold er det også dyr jeg egentlig ikke ønsker så tett på, som f.eks. ulv og villsvin. Men heldigvis er de vel stort sett skvetne, de også, og holder seg på avstand til folk om de sanser oss. Den største faren oppstår vel i situasjoner der vi mennesker overrasker dyrene på nært hold og de føler for å beskytte seg selv og spesielt avkommet.  Jeg håper jo likevel på flotte opplevelser i naturen, både med og uten dyr.  

Endret av rofferdal
Lenke til kommentar
Del på andre sider

rofferdal skrev (1 time siden):

Ellers må jeg jo si at det er en glede året rundt at man kan våkne, titte ut vinduet og se rådyr i hagen.  Vi ofrer gjerne påskeliljene i blomsterbedet på det.  Det var ikke fullt så stas da en fullvoksen grevling begynte å gjemme seg under plattingen, og vi fryktet at den skulle bygge og bo under der.  Heldigvis fikk vi hjelp av noen med grevlingfelle, og etter et par dager med brødskive med honning som åte kunne grevlingen fraktes langt vekk.

Beklager at det gikk litt off topic her. Hage i byen er vel ikke det som defineres som "skogen".

Planlegger å telte i skog og mark i den varme halvdelen av året, og siden jeg bor i Østfold er det også dyr jeg egentlig ikke ønsker så tett på, som f.eks. ulv og villsvin. Men heldigvis er de vel stort sett skvetne, de også, og holder seg på avstand til folk om de sanser oss. Den største faren oppstår vel i situasjoner der vi mennesker overrasker dyrene på nært hold og de føler for å beskytte seg selv og spesielt avkommet.  Jeg håper jo likevel på flotte opplevelser i naturen, både med og uten dyr.  

 

Det er jo ekstremt få ulver igjen i Norge, og de få stakkarene som får overleve holder seg så langt unna folk de klarer. Villsvin eksisterer visstnok i grensetraktene, men er heller ikke noe man møter på til vanlig. Jeg har bodd i Østfold hele livet er i skogen mer eller mindre hver dag, og har aldri sett snurten av verken ulv eller villsvin. Hadde en kollega som var bosatt langt uti Haldenskogene og de hadde visst sett noen villsvinspor en gang, men de så aldri selve villsvinet. 


Dyr (med unntak av enkelte eksemplarer av homo sapiens kanskje) er generelt ikke noe man trenger å "bekymre" seg over i Skandinavia. Er man heldig ser man et rådyr liksom.. ;) 

Endret av Halkatla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt er relativt. Ulven var jo en stund omtrent utryddet i Skandinavia (på 1960-tallet), så at vi nå har ulv i Norge er fordi den er gjeninnført fra en finsk-russisk stamme.

Jeg kjenner folk som har fått hund utenfor huset tatt av ulv (rivaliserende art?), så når det er lite mat i naturen kan ulven trekke nærmere mennesker, og det postes også nå og da bilder av ulv som folk har tatt på tur i skogen i vårt område. 

Når det gjelder villsvin estimerer de bestanden i mitt område til å være opptil 1000 dyr og økende. Ref: https://www.ha-halden.no/kartlegger-villsvin-med-kamerafeller-aller-flest-i-halden-og-aremark/s/5-20-1078586 og  https://www.ha-halden.no/gikk-pa-tur-i-vedenskogen-traff-pa-villsvin/s/5-20-961409 (beklager plussaker). 

Jeg bærer ikke noe våpen i naturen, så jeg baserer sikkerheten på at dyra er sky og at dersom jeg lager lyd om jeg føler meg truet, så stikker de av. Det stemmer jo som regel, heldigvis.

Endret av rofferdal
Lenke til kommentar
Del på andre sider

rofferdal skrev (5 timer siden):

Alt er relativt. Ulven var jo en stund omtrent utryddet i Skandinavia (på 1960-tallet), så at vi nå har ulv i Norge er fordi den er gjeninnført fra en finsk-russisk stamme.

Jeg kjenner folk som har fått hund utenfor huset tatt av ulv (rivaliserende art?), så når det er lite mat i naturen kan ulven trekke nærmere mennesker, og det postes også nå og da bilder av ulv som folk har tatt på tur i skogen i vårt område. 

Når det gjelder villsvin estimerer de bestanden i mitt område til å være opptil 1000 dyr og økende. Ref: https://www.ha-halden.no/kartlegger-villsvin-med-kamerafeller-aller-flest-i-halden-og-aremark/s/5-20-1078586 og  https://www.ha-halden.no/gikk-pa-tur-i-vedenskogen-traff-pa-villsvin/s/5-20-961409 (beklager plussaker). 

Jeg bærer ikke noe våpen i naturen, så jeg baserer sikkerheten på at dyra er sky og at dersom jeg lager lyd om jeg føler meg truet, så stikker de av. Det stemmer jo som regel, heldigvis.

Jeg betrakter ulven som like farlig som reven for voksne mennesker. For små barn tror jeg kanskje reven kan være farlig fordi den er mindre sky for mennesker. Ulv har jeg aldri hørt at har angrepet små barn, men rev har visstnok gjort det. Hund er vel ellers det dyret man bør være på vakt for. De angriper både voksne og barn (ikke alle hunder da, og joda, jeg er glad i hunder)

Villsvin har jeg overhode ingen erfaring med. De eneste jeg har snakket med som har erfaring med villsvin snakker bare om skadene de gjør på innmarka.

;-)

Endret av Skogens Stønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har sett en del dyr i Bymarka i Trondheim, elg, elgkalv, rev, rådyr, og mange fugler. Selv setter jeg stor pris på dompap, siden den ikke trives nede i byen der vi bor. Men hadde sidensvans på besøk i hagen en vinter, det var stas!

Det bor (bodde) en ekornfamilie ved koia Dreiers Minne, vi har alltid med noe mat til fuglene og da kommer ekorn og forsyner seg de også. Artig å se. Det er også der vi har sett dompap. De fleste dyrene har vi sett når vi har dradd til Bymarka grytidlig om morgenen. Vi så også spor i snøen etter den berømte jerven som holdt til i Bymarka en stund, men vi fikk ikke sett den. Men la oss på lur i kveldingen ved Kobberdammen og fikk sett beveren som holder til der. 

Ellers har vi god erfaring med å ta lange pauser og bare sitte i ro, uten bål selvsagt. Vi fikk en stor reinflokk rundt oss i Femundsmarka da vi tok en lang pause, ekstra morsomt var elgen som kom tuslende sammen med reinflokken. Antar det var en elg som nettopp hadde skilt lag med elgmor og ville ha selskap.  Vi ble iallfall sittende i ro lenge og bare nyte nærværet av dyrene. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farligste dyret i norsk villmark er en fjernimportert ape som er både hyperaggresiv og langsint. Styr unna eksemplarer av den arten, så blir det lettere å se normale dyr. Ellers så er det mye tilfeldigheter. Typisk vil være at du etter en lang våkenatt uten så mye som uglerop, snubler over en søvnig elgokse idet du skal pakke ned kamoteltet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

GBS skrev (4 minutter siden):

Vi har sett en del dyr i Bymarka i Trondheim, elg, elgkalv, rev, rådyr, og mange fugler. Selv setter jeg stor pris på dompap, siden den ikke trives nede i byen der vi bor. Men hadde sidensvans på besøk i hagen en vinter, det var stas!

Det bor (bodde) en ekornfamilie ved koia Dreiers Minne, vi har alltid med noe mat til fuglene og da kommer ekorn og forsyner seg de også. Artig å se. Det er også der vi har sett dompap. De fleste dyrene har vi sett når vi har dradd til Bymarka grytidlig om morgenen. Vi så også spor i snøen etter den berømte jerven som holdt til i Bymarka en stund, men vi fikk ikke sett den. Men la oss på lur i kveldingen ved Kobberdammen og fikk sett beveren som holder til der. 

Ellers har vi god erfaring med å ta lange pauser og bare sitte i ro, uten bål selvsagt. Vi fikk en stor reinflokk rundt oss i Femundsmarka da vi tok en lang pause, ekstra morsomt var elgen som kom tuslende sammen med reinflokken. Antar det var en elg som nettopp hadde skilt lag med elgmor og ville ha selskap.  Vi ble iallfall sittende i ro lenge og bare nyte nærværet av dyrene. 

Ja, beveren er egentlig en grei art å spane på hvis man først vet hvor den holder til. Bevergnag avslører den lett, og vet man hvor beverhytta er er det nesten bare å sette seg til med beverhytta i sikte. Ellers får man bare sette seg og vente. Beveren er mest aktiv om natta, så fra rundt solnedgang er best (eventuelt rundt soloppgang om man orker det). Men det hender man kan se den på høylys dag også. Vi var for en del år siden to stykker på tur i Østmarka ved Skålsjøen. Der sto vi på taket av ei diger beverhytte når den kom svømmende. Vi trodde egentlig hytta var forlatt og sto og betraktet byggverket når vi oppdaget den. Når den kom fram til hytta dukket den og forsvant inn åpningen under vann, rett foran oss. Og mens vi sto der kom den ut en annen åpning og dreiv og gnagde på noen kvister rett ved siden av. Beveren er sky, men den ser dårlig, men den hører godt og har bra luktesans. Og er den nær og blir var deg før du blir var den, da skvetter du (i hvert fall jeg). Jeg har også sett bever på kryssende kurs når jeg har vært i kano hvor den har dukket et stykke før og krysset under kanoen sånn at jeg kunne se beveren under vann. Det var på Nordbysjøen i Østmarka.

Ellers er ett av de artigste elgmøtene jeg har hatt innerst i Stølsmaradalen i Jotunheimen. Den gikk der og beitet. Der er det rundt 850 meter over havet. Jeg har flere ganger sett spor av elg høyt til fjells (ikke på toppene da 😄), men dette er den eneste gangen jeg har sett elgen som satte sporene.

Jeg tror ellers det viktigste trikset for å få se dyr er det som @Kjell Iver gir over, å være mye ute på tur, og jeg vil legge til "til alle døgnets tider". Det er jo tross alt ute dyrene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.