Gå til innhold
  • Bli medlem

tind eller tinden


Lyngve

Anbefalte innlegg

Godt at språket er i kontinuerlig endring, så blir det noe å diskutere... Hva hendte med kjært barn har mange navn?

Å nevne at vi har utviklet språk for å kommunisere med hverandre blir vel som å pisse flybensin på bålet her... Men likevel, er det noen som ikke vet hvilket fjell det dreier seg om når Saksi, Sokse, Saksa, Saksen brukes om hverandre? Trenger ikke være noe geni i ludo for å skjønne at dette er resultatet av dialekter og tidens tann.

Storm i et vannglass blir å ta i, tror jeg nøyer meg med storm i et tørt eggeglass :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fjellnamna i Norge er fordelt på å vera i ubunden form eller bunden form, og det innanfor alle tre kjønna. Det er ingenting mystisk med det. Kva med Sogn som har i-from. Der finn ein fjell med namna Kjerringi og Skriki, t.d. Så finn ein t.d. Bleia ved Lærdal og Blegjen/Blegja (det kjem an på kven ein snakkar med) i Sunnfjord. Og i Aurlandsdalen finn ein til og med staden Tindi..............

Helsing Stuttjukken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye følelser knyttet til navn, og de "nye" navnene blir ikke akkurat demokratisk valgt. Noen såkalte navnekonsulenter reiser rundt og prøver å forske seg frem til hva som er det riktige navnet, men resultatet er helt avhengig av hvem de snakker med. Et eksempel på dette er Gjertvasstind i Luster kommune. Etter en kartrevisjon het denne plutselig Jervvasstind, et navn som var helt fremmed for de fleste i fjellsportmiljøet der inne. Samtidig rotet de med navnet på selveste Skagastølstindane; vår nasjonale klatrehelligdom het plutselig "Skardstølstindane". Dette medførte sterke reaksjoner, og enkelte ble rett og slett fly forbanna hver gang diskusjonen kom opp. På neste kartrevisjon måtte konsulentene/kartverket krype til korset og ta inn igjen de gamle navnene, men desverre lot de også de "nye" navnene stå som alternative navn.

Hvis man skal benytte lokal dialektform som skrivemåte bør man som minimum sørge for å ha lokalbefolkningen med seg. Hvis ikke lokalbefolkningen ønsker en endring, da bør man rett og slett la være!

Tror ikke så mange reagerer på om endingen er -e, -i, -a eller -en, bestemt eller ubestemt, da er navnet i praksis det samme. Men de bør vokte seg vel for å endre selve navnet til noe nytt og fremmed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navn i kartene bør absolutt være i dialektform . Ellers kan det bli mye krøll når noen spør , på bokmål , om veien til en plass . Jeg tviholder på min dialektform 8) . Eks, på dialektform . Krenggårsvattne . På kartet , Kringlebotnvannet :? Ingen andre enn turister bruker kartnavnet , og innbyggere som aldri har hatt el, har noen form for tilknyttning til bla fjellene rundt og over oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med lokal skrivemåte føler jeg noen ganger er at de som lager kartene faktisk ikke klarer å skrive de lokale navnene riktig. De må da klare å oppfatte hvordan man uttaller ord på relevant dialekt. Eksempel på dette er endelsen -høi på mange av toppene rundt Gudbrandsdalen på kart. Jeg vil hardnakket påstå at det er ingen som sier -høi her. - høe er derimot brillefint.

For noen, riktignok relativt få, fjellområder er det jo flere ganske ulike dialekter som har et forhold til fjellet og gitt ulike navn. Beste eksemplet er vel Sognefjellet som en god gammel sogning vel hardnakket vil kalle Dølafjellet. I slike tilfeller må jo bare et av uttale- og skrivemåtene vike og danne en standard på kart.

Topper skal vel primært skrives i bestemt form? For meg blir dette naturlig, med unntak av -tind hvor -tinden blir vel tungt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det Bjarne, men 1993 er ikke spesielt gammelt og i-ending er en vestlandsform og Saksa,e,i whatever ligger ikke på vestlandet men i Lom. Jeg forstår godt ønske om å beholde tilvante navneformer, men argumentasjonen om at du lærer norsk holder ikke mål, for da burde jo navnet helst vært ihht. norsk skriftspråk. Dvs. Ei saks, saksa. Jeg regner med at du forsøker å lære bokmål og ikke nynorsk ? 8) Og da ville det jo hjulpet deg om Kirken og Tverrådalskirken ble brukt.

Noen vil ha navnene etter en eller annen stringent norm, andre vil ha navnene slik akkurat de i sin tid har blitt tilvent. Om 25 år er det kanskje former som vi idag anser som fremmede som er det våre barn oppfatter som det normale, uavhengig av hvor god oppdrager Espen måtte bli. Der er jeg redd verken fjellforum eller et par forfatterjyplinger fra eller til har noen stor påvirkning.

Selv om Tom har en rimelig sort / hvitt oppfatning av hva som er fornuftig, er det andre som har andre oppfatninger. Selv Tom har ikke monopol på fornuften :roll:

Jeg har ikke problem med bokmål og nynorsk, men visse dialekter kan være vanskelige.

Angående gl. kjente og innarbeide navn som Tverrådalskyrkja og Kyrja, er det holdningen min at de ikke må endres!

Jeg kan dog godt se se rimeligheten i argumentasjonen din, og vil overveie holdningen min.

Til Torgier: For meg vil det altid være Skagastølstind og Gjertvasstind.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke problem med bokmål og nynorsk, men visse dialekter kan være vanskelige.

Angående gl. kjente og innarbeide navn som Tverrådalskyrkja og Kyrja, er det holdningen min at de ikke må endres!

Andre steder går det greit... Kyrkjetaket vs Kirketaket

5110 treff http://www.google.no/search?hl=no&q=kyrkjetaket&meta=

693 treff http://www.google.no/search?hl=no&q=kirketaket&meta=

www.kirketaket.com

Selv bruker jeg navnene om hverandre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ein bør gå etter lokalnamn, og unngå at bytullingar namngjer fjell i det heile tatt.

Nesten enig. Der finnes veldig innarbeidede navn som ikke brukes av lokale. F.eks Jønshornet i Molladalen kalles Ramoen lokalt. Likevel er det Jønshornet som blir brukt. Slingsbys topp ble visstnok navnsatt for å "hedre", selv om han aldri var på den toppen. Lokalt heter den Ytstenestinden, men Slingsbys topp blir mest brukt. Slike eksempler er det mange av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt enig med Svein her, og så har man de fjellene hvor lokalbefolkningen knapt har hatt noen befatning, og hvor turistene er dem som har vist interessen og gitt navn, ofte på fjell som fra før hadde ingen eller altfor generelle navn.

Det går jo fint an å ha et prinsipp om lake navn, men med unntak der dette mangler eller det av andre åpenbare grunner er mest hensiktsmessig med et annet navn. Relativt sett dreier trolig dette seg om en nokså liten del vil jeg tro, dette unntaket altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 14 år senere...
Lyngve skrev (På 3.1.2007 den 22.33):

Mulig at noe av dette har blitt diskutert tidligere. Men jeg skjønner ikke hvorfor man skal bruke bestemt form på fjelltopper når man lager en liste over fjelltopper, f.eks Austabotntinden og ikke Austabotntind. Det skulle da være helt unødvendig å putte på 2 bokstaver ekstra. Ser at bibelen til Morten nesten er rendyrket hva angår bruk av bestemt form. Det kan imidlertid være artig å høre begrunnelsen for hvorfor man har gjort et unntak for Falketind. Hvorfor heter ikke denne Falketinden????

 

Det blir jo ennå rarere med bestemt form på engelsk. Skulle man laget en liste over verdens høyeste fjelltopper ville den sett slik ut:

 

The Mount Everest - 8850m

The K2 - 8611m

The Kangchenjunga - 8586m

etc

 

Dette ser jo håpløst dumt ut, ikke sant?

Men først må Morten svare på hvorfor han har gjort et unntak for Falketind :)

Er så enig så enig. Hva er det som gjør at Kartverket kan bestemme hva fjellene skal hete? Her i nord er det ingen som uttaler -en-endingen på fjell. Det er helt unaturlig. Da jeg utga Turboka for Nord-Troms i 2016 og Lyngsalpanboka i 2013 skrev jeg konsekvent alle fjellnavn uten -en-endingen. For det er slik folk uttaler og skriver det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke komme på et eneste eksempel i mitt laaaange turliv der gramatikken på turkartet har hatt noen som helst betydning for utfallet. Det har hendt at noen har korrigert meg når jeg har nevnt ett navn. Det som forundrer meg da er at de finner det nødvendig å gjøre det siden de jo forsto hvilken topp eller dal jeg mente – ja siden de hadde en mening om hva det korrekte navnet skulle være altså.

Sånn går nu dagan her! Nu er det bare 97 dager igjen til sola snur og det går mot mørkere tider. Bruk de dagene godt!

;-)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skogens Stønn skrev (1 time siden):

Jeg kan ikke komme på et eneste eksempel i mitt laaaange turliv der gramatikken på turkartet har hatt noen som helst betydning for utfallet. Det har hendt at noen har korrigert meg når jeg har nevnt ett navn. Det som forundrer meg da er at de finner det nødvendig å gjøre det siden de jo forsto hvilken topp eller dal jeg mente – ja siden de hadde en mening om hva det korrekte navnet skulle være altså.

Sånn går nu dagan her! Nu er det bare 97 dager igjen til sola snur og det går mot mørkere tider. Bruk de dagene godt!

;-)

Haha, ja det er jo en ubetydelig sak egentlig. Men når man sitter her og snekrer i hop nok en turbok og glaner på kart fra morran til kveld, så blir man jo stadig minnet på dette med navn. Det stor jo i linken jeg fikk lengre oppe at "Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen", så skjønner ikke helt hvorfor de ikke følger sine egne regler da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.