Jump to content
IGNORED

Noen som har tegninger til Nansenkjelen?


 Share

Recommended Posts

dsk skrev (3 timer siden):

Nansens bokk "Farthest North"

Westminster : Constable, 1897 har ikke målsatt skisse. 

Har ikke boka selv.

"Fram over polhavet" (som den heter på norsk) ligger på nb.no, tegning av "kogeapparatet" på s 19:

Hidden Content

Link to comment
Share on other sites

Nils-Are skrev (54 minutter siden):

Her er en moderne utgave med en moderne pris 😀

Hidden Content

Er ikke hele poenget med nansenkjelen at man kan koke mat samtidig som man smelter snø, der maten kokes i en kjele i midten mens snø smeltes i en kjele som går i ring rundt matkjelen pluss en kjele som sitter over matkjelen? Varmen ledes da mellom matkjelen og "ringkjelen" og videre opp til et lokk under toppkjelen som har et hull i midten slik at varmen går videre innunder toppkjelen og ledes utover til sidene før den ledes ned igjen på utsiden av "ringkjelen" og ut i friluft i nerkant. Avgassene er da så avkjølt at den nesten er romtemperatur så vidt jeg har skjønt.

;-)

Link to comment
Share on other sites

Thomas Ulrich sin er en koke-willy, der ledes varmen først opp langs kjelen, så ned i veggen, før den ledes opp igjen. Det gjør at «vindskjermen» ikke kjøler ned flammen/avgassene før dem treffer kjelen, så det er ikke så mye varmluft som kommer ut av denne heller. Men man må på litt mer enn en helgetur før kjelens effektivitet gjør opp for kjelens vekt

Link to comment
Share on other sites

Sig Man skrev (5 timer siden):

Thomas Ulrich sin er en koke-willy, der ledes varmen først opp langs kjelen, så ned i veggen, før den ledes opp igjen. Det gjør at «vindskjermen» ikke kjøler ned flammen/avgassene før dem treffer kjelen, så det er ikke så mye varmluft som kommer ut av denne heller. Men man må på litt mer enn en helgetur før kjelens effektivitet gjør opp for kjelens vekt

Ja, Thomas Ulrich sin løsning er et lag isolasjon mot lufttemperaturen rundt kokeaparatet. Dette minsker varmetapet ut til sidene (jeg tipper det like gjerne kunne vært vakuum mellom de to ytterste veggene i stedet fro at varmen skal gå ned og opp). Absolutt en interessant løsning i det øyeblikket man sparer mer drivstoff enn den ekstra vekten i forhold til en vanlig aluminiumskjele med en tettsittende vindskjerm.

Men spørsmålet gjaldt jo tegninger til nansenkjelen som altså er et helt annet konsept (selv om han sier det er tatt utgangspunkt i denne). Nansenkjelen har rett og slett utvidet overflaten som varmen fra primusen kan avgi varme til. Dette er gjort ved å dele opp i tre kjeler der en brukes til å koke mat og to brukes til snøsmelting. Som kjent vil en blanding av snø (eller is) og vann forbli 0 grader inntil all snø (is) er smeltet. Dermed vil selv en nokså avkjølt avgass fra primusen avgi varme til disse to snøsmeltekjelene. Matkjelen står jo i midten rett over primusen og får alltid mye varme tilført. I stedet for å isolere mot varmetap lar man altså varmen strømme over en mye større overflate mot innhold som skal varmes opp. Dette er det samme konseptet som de såkalte "varmevekslerkjelene" er designet etter, bare at disse har kun en kjele og har utvidet overflaten ved hjelp av finner ned mot varmekilden. Egentlig er det i mitt syn missvisende å kalle dette for varmeveksler med mindre man betrakter enhver kjele for varmeveksler (noe man forsåvidt kan gjøre). Nansen sier selv om dette konseptet:

Sitat

Vort kogeapparat hadde den fordel at udnytte varmen af brændselet til det ytterste; desuden var det i stand til på samme tid, og forholdsvis kort tid, både at koge vor mad og at smelte rigeligt med drikkevand, så vi morgen og kveld kunde få drikke så meget som vi bare lysted. [...] Talrige forsøg udført af professor Torup på hans laboratorium hadde vist at kogeapparatet under almindelige omstændigheder udnyttet 90-93 % af den varme som den brugte petroleum teoretisk var i stand til at udvikle. Et bedre resultat tror jeg det er vanskeligt at opnå. (Fridtjof Nansen: "Fram over polhavet"  1897, H. Aschehough & Co)

Thomas Ulrich sin kjeleløsning (som vel egentlig er Willy Gautvik sin konstruksjon) er et bedre eksempel på varmeveksler siden den jo i prinsippet har en slags utveksling av varme mellom to motgående varmluftstrømmer der den ene er varmere enn den andre (selv om denne varmevekslingen altså skjer "gale" veien, vekk fra kjelen, men den blir mindre enn om man bare vekslet varmen direkte med omgivelsene, derfor er isolasjon en vel så bra, kanskje bedre beskrivelse). Resultatet blir at avgassen ledes opp langs den innerste kjeleveggen og i tillegg ikke avkjøles like fort mot ytterveggen slik at den forblir varmere mot toppen av kjelen og man dermed får overført mer varme oppover kjeleveggen. I tillegg blandes det ikke inn kald luft slik som med en vanlig vindskjerm. Jeg tipper at den største effekten er fra at man leder varmen opp langs kjelen uten innblanding av kald luft og at selve isolasjonen bidrar relativt lite (men dette vet jeg altså ikke, det kan godt være helt feil).

De to løsningene bygger altså på to forskjellige konsepter. Det hadde vært artig å få et tilsvarende tall på hvor mye av den teoretiske energien man får utnyttet i Thomas Ulrich sin løsning.

Edited by Skogens Stønn
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy