Gå til innhold
  • Bli medlem

Ti-meter-topper over 2000m


Gjest Anonymous

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Når jeg skrev Langvasshø, så mente jeg Langvasstind, altså den på Dovre - jeg ser at det er dukket opp en topp vest for denne som jeg ikke forstår.

sorry for misforståelsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  • Svar 122
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Gjest Anonymous

Et spørsmål: jeg husker at før i tiden var det en liste med pf > 30 meter som inneholdt 230 topper, nå har det blitt 231, hvilken ny topp er med???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke dette er noen idiotisk diskusjon, men tvert imot festlig lesing ;)

Og morsomt at det er flere som synes det er litt merkelig at det skal være nødvendig å registrere alle 10 meters steinblokkene i Jotunheimen som ligger i høyder over 2000 m.

Men så har jeg lyst å korrigere et tidligere innlegg her:

I Himalaya er det for 8000 meters toppene vanlig å brukke 500 m som krav til primærfaktor for å være en separat topp. Dermed blir det 14 av dem, og Lhotse kommer såvidt med på den listen. I den sammenheng blir det vel patetisk å regne 10 meters toppene :wink:

På den andre siden er jeg dypt uenig med de som rakker ned på Munken som har primærfaktor på cirka 10 m. Toppen har en flott nordside som tar seg fint ut fra veien over Valdresflya, og det er god utsikt derfra og ned i Leirungsdalen. Om fjellet har for lav primærfaktor, spiller vel ingen rolle, fjellet er likevel mer staselig enn Rasletind !

Og en ting til: De høyeste toppene i Norge finnes ikke i Jotunheimen, vel OK da, jeg gjør unntak for de rundt Utladalen. De som har vært i Lyngsalpene, stått i Romsdalen eller i Norangsdalen og kikket på Jiekkevarre, Store Lenangstind, Trollveggen, Romsdalshorn, Venjetindane, Slogen, Kvitegga eller Smørskredtind tar muligens poenget.

For de som ønsker å bestige de høyeste fjelltoppene i Norge kan jeg vise til Petter E Bjørstad sin side:

http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/norway_finest.html

De fleste fjelltoppene i Norge med primærfaktor over 1000 m ligger nemlig i Troms, Nordland og Møre & Romsdal ! Hvis man bare samler 2000 meter topper går man glipp av disse !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vestre Langvasstinden på Dovre har en svært markert topp like vest for seg, den har ganske sikkert 30 meter i primærfaktor. Jeg vil kalle den for V-2. Den er iallfall med på en 10-meters liste!

Det er en artig liste du viser til Erling. Jeg er enig at toppene med hav rundt seg er imponerende, fantastiske fjell! Men i Jotunheimen står du tross alt på de høyeste toppene i landet og i Norden. Det er noe eget med det, uten tvil.

Jeg gikk rundt en stund og tenkte at Sunnmørsalpane var mye flottere enn Jotunheimen, men etter å ha gått på de aller fleste toppene i Jotunheimen synes jeg ikke Jotunheimen er noe mindre imponerende, tvert om. Men dette blir også en litt usaklig diskusjon. Opplevelsen av topper og tinder er svært subjektivt!! Vi får bare fastslå at Norge har det meste, også for de kresne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Vel, uansett, tilbake til det dette innlegget handlet om:

På mine lister figurerer disse toppene, jeg håper noen kan kommentere disse!

Sagi, N2 (helt sikker, jeg tror denne er nesten 20 meter)

Kalvåhøgda, V3 (målt med barometer)

Kalven, V (denne er med på flere "uoffisielle" lister, helt sikker etter min mening)

Eggi, S (barometermålt)

Leirungskampen, N2 (helt sikker - 15 meter)

Leirungskampen, N1 (denne er litt mindre, men jeg tror den holder. Barometermålte til 10 meter)

Skeiia, Ø (barometermålt, nevnt tidligere)

Storebjørn, N2 (barometermålt, nevnt tidligere)

Slettmarkhø, N2 (ser at du ikke godkjenner den Kim, men jeg gir meg ikke så lett :wink: Jeg barometermålte den til 10 meter, men den er vel kanskje litt usikker ja.)

Stornubben, NØ2 (min klokke viste 15 meter, begge gangene jeg målte. Toppen er en flat steinhaug bakenfor Stornubben NØ (2049m))

Midtronden, M (er på flere lister, også hedmarken-lista)

Vær så snill og vær forsiktig med å avskrive disse, jeg har allerede ført dem inn på min liste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fineste toppene i Norge er nemlig lavere enn 2000 m.o.h.

Uenig. Jeg synes Jotunheimen er finest. Kan du som er så skråsikker bevise at jeg tar feil? Nei, det kan du selvsagt ikke. Poenget er at dette er subjektivt. Man kan gjerne diskutere smak, men da blir man aldri enige. Høyder kan man imidlertid bli enige om, og derfor er det dette som er naturlig å ta i betraktning når man skal lage lister. Om noen vil diskutere hvor pen toppen er, hvor langt det er til bonden som bor under toppen osv. er helt greit, men dette egner seg ikke til å lage lister av.

Jeg foretrekker å gå i et område med nærmest arktisk klima, der jeg slipper å se bilene på veien like under meg. Jeg foretrekker fjell der trærne ikke når langt oppover mot toppen. Jeg foretrekker områder der det er minusgrader om nettene året rundt. Jeg foretrekker områder uten mobildekning. Jeg foretrekker områder som har spennende historier knyttet til seg, gjerne fra pionerenes tid. Jeg foretrekker områder der man kan gå langt uten å komme ned i neste lavlandsdal. Jeg foretrekker områder der man kan støte på reinsdyr. Jeg føler meg ikke på fjellet når jeg ser fiskebåter i kikkerten. Jeg synes mange av toppene i Jotunheimen er flottere enn Romsdalshorn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig diskusjon som jeg merkelig nok har klart å holde meg unna - inntil nå...

Jeg kan ikke huske at noen har satt toppsamling inn i en historisk ramme. Etter det jeg har lest begynte farsotten i Alpene med tindebestigeren Karl Blodig's bok "Die Viertausender der Alpen" (1923). Boken introduserer fenomenet bestigning av alle 4000 meters topper i Alpene. Blodigs toppbestigningskarriere startet i 1880-årene og i 1911 hadde han som den første klart å bestige alle 4000 meters topper på den daværende gjeldende listen på rundt 60-70 topper. Siden har primærfaktorkravet blitt senket og listen blitt utvidet igjen, og igjen, og igjen..

For noen år siden fant jeg en bok på Tanum med en liste med ca 150 topper over 4000 meter. Enkelte med primærfaktorer på under 5 meter!! Antageligvis dreier dette seg om f.eks. en rygg hvis laveste endepunkt kan ses fra en annen dal eller et annet land, hvor den har har fått et eget navn og fra den vinkelen betraktes som et selvstendig fjell. Forfatteren poengterte litt ironisk at listen ikke måtte tas som en evig sannhet.

Såvidt jeg har skjønt var det Buchardt som lagde den første autorative listen for norske fjell (1950). Primærfaktoren var 50 m. I tillegg tok han med noen topper med lavere primærfaktor etter en skjønnsvurdering.

Røyne (1985) opererer med flere lister, både 10 og 30 meter for topper over 2000 meter. (Spesielt interesserte kan som meg stikke innom Deichmanns i Oslo, gå inn i et eget avlukket avdeling og be om å se på blekka. Man får ikke låne den med hjem. De har bare et par kopier igjen som da bevoktes deretter.)

Nå har vi blitt opplyst (av Morten) at Kartverket har sin egen liste med en ukjent primærfaktor (5 m?) og med totalt 396 topper.

Det jeg vil frem til er at hver tidsepoke senker kravene til primærfaktor og antallet topper øker tilsvarende. De som samler på 10-meters topper vil om noen år sikkert bli skuffet når andre begynner å gå etter Kartverkets liste. Hvilken liste man måtte ta utgangspunkt i er etter min mening likegyldig. Det vil uansett på et senere tidspunkt dukke opp tilføyelser eller endrede krav. Det viktigste er tross alt følelsen av å ha besteget samtlige 2000 meters topper som man SELV mener er verdige topper.

Jeg har egentlig sansen for Buchardts tilnærming. Ett eller annet sted må det imidlertid gå en objektiv (verifiserbar) grense og jeg bruker Røynes 30 meters liste (korrigert for 2 feil). Når disse er unnagjort er jeg ferdig!

Naturligvis bestiges også alle kule topper med lavere primærfaktor som av en eller annen grunn muligens kan anses som "skikkelige topper". Disse regner jeg imidlertid ikke med på den egentlige listen. Alt annet er ikke verdige topper. Da kjører jeg heller til Sunnmørsalpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alf B. Bryn har en enkel klassifisering av tinder i sin bok "Tinder og Banditter - Opplevelser i Alperne og på Corsica", Johan Grundt Tanum 1943:

"Tindebestigere deler stort sett fjell i 3 klasser. I den høyeste klasse, som forøvrig er meget sjelden, finnes det tinder som er vanskelige å komme opp på i det hele tatt. Den annen klasse, som i grunnen er den alminneligste, omfatter tinder og fjell som det i hvertfall er vanskelig å komme opp på fra en eller annen kant. Den tredje og laveste klasse dannes av de fjell som det overhode ikke er vanskelig å komme opp på - uansett hvor man går.

Den tredje klasse har ingen interesse, og det er i grunnen ikke lett å finne noen fornuftig forklaring på hvorfor slike fjell finnes i det hele tatt."

En morsom bok som kan anbefales !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man blir jo nesten filosofisk av dette...

Hva jeg lurer på er: Hvis en eller annen har fullført lista på 300 og et eller annet 2000 meter topper. SÅ oppdages det at Østre Uglebugletind v2 er 2004 meter med en PF på 10,32 og således sklir inn på 337 plass på lista...

Betyr det at stakkaren ikke lenger har vært på alle toppene over 2000 ?

Må alle som har fullført lista sprinte opp i Jotunheimen for å være først på denne tinden også, for liksom å beholde statusen som førstemann/kvinne på alle topper over 2000 ??

Eller blir dette for dumt ?!?!

PS.. Pytteggi er omtrent 1999,5 meter.. Landhevningen på vestlandet er opp imot 1 centimeter i året. Om 50 år er dette en 2000 meter topp så det er bare og vente...

Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg vil frem til er at hver tidsepoke senker kravene til primærfaktor og antallet topper øker tilsvarende. De som samler på 10-meters topper vil om noen år sikkert bli skuffet når andre begynner å gå etter Kartverkets liste. Hvilken liste man måtte ta utgangspunkt i er etter min mening likegyldig. Det vil uansett på et senere tidspunkt dukke opp tilføyelser eller endrede krav. Det viktigste er tross alt følelsen av å ha besteget samtlige 2000 meters topper som man SELV mener er verdige topper.

Jeg har egentlig sansen for Buchardts tilnærming. Ett eller annet sted må det imidlertid gå en objektiv (verifiserbar) grense og jeg bruker Røynes 30 meters liste (korrigert for 2 feil). Når disse er unnagjort er jeg ferdig!

Helt fullstendig enig med begge punktene!

Sjansen for at nye topper med mer enn 30 meter primærfaktor dukker opp i Norge er (heldigvis?) ikke så stor, så her gjelder det nok heller nøyaktigheten av målingene. Jeg prøver jo å få med meg alle sekundærtoppene selv også, men til nå har jeg ikke funnet den store opplevelsen ved å bestige noen 10 meters topp: rent bortsett fra at utsikten mot andre topper selvsagt kan gi besøket merverdi (jeg vet at jeg med denne tilføyelsen delvis ødelegger det forrige argumentet for å ikke samle på 10 meters topper).

Spørsmål: hvilke to topper er det som ikke stemmer på Røynes liste + hva er korrekt?

Dette for å være sikker på at jeg selv bruker en korrekt (basert på hva som nå er kjent selvsagt) liste.

Kjell-Erik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge boken til Thommessen m.fl. har Hesbrepigg Ø-2 en primærfaktor på 5 m og ikke 50.

Jeg har hørt/lest ett eller annet sted at det skal være en 30 meters topp på Maradalsryggen som Røyne ikke oppdaget.

Listen kan sikkert korrigeres ytterligere. Jeg for min del har ingen planer om å ta med laservater på mine 30 m toppturer. På toppturene får jeg imidlertid med såpass mange sekundærtopper og ymse artige "utvekster" på fjellsiden at de fleste eventuelle andre kandidater dermed også bestiges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langvasstinden, V-2 på Dovrefjell er ikke med i det hele tatt på Røyne sin liste. Den har nok faktisk hele 30 meter i primærfaktor.

Forresten er nok ikke landhevingen i området hvor Pyttegga ligger 1 cm i året, den er nok bare på 1/3 av det. Hvilket betyr 150 år før Pyttegga kan få være med på 2000-meter lista. Så lenge lever nok ingen av oss som samler i dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har frå sikre kjelder at toppen er 1999,68, og avrunding til heile meter gjer vel at toppen blir 2000 :) .

Elles kan det jo bemerkast at i diskusjonen over/under 2000 må det hugsast at ein del av målingane til kartverket ikkje er nøyaktige (toppar utan trigg). Kartverket oppgjev då at usikkerheita er pluss/minus tre meter. Noko som vil seie at td Stølsnostind Ø-1 kan vere 1998... eller 2004. Korleis usikkerheita er fordelt, td normalfordeling, vert det ikkje sagt noko om.

Berre for å få litt matematikk inn i dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Anonymous

Ny topp?

I 2002 var jeg vei på opp Brui på vei mot Besshø på ski. 50 meter under denne ryggen, på sørøstsiden, la jeg merke til en pinakkel som sto rett opp av røysa. Jeg gikk ikke ned og sjekket, fordi det så litt bratt ut på snøføre. Men, jeg mener ganske bestemt at ikke den er over 10..

Er det noen som har lagt merke til denne, og kanskje kikket nærmere? Jeg tillater meg å refere til et bilde på din side, Kim (håper det går greit):

http://www.bergtatt.net/turer/2000m/030530_bessho/main.htm

Bildet nederst til venstre viser noe svart noe oppunder Brui, kan denne lure seg inn på lista?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig sansen for Buchardts tilnærming. Ett eller annet sted må det imidlertid gå en objektiv (verifiserbar) grense og jeg bruker Røynes 30 meters liste (korrigert for 2 feil). Når disse er unnagjort er jeg ferdig!

En artig diskusjon som aldri blir ferdig... :)

De som samler topper etter 30m-lista, klager ofte på oss timeterfanatikere. De kan ikke forstå hvorfor noen vil ta turen opp på disse "grushaugene"/"steinene"/"meningsløse toppene". De holder frem Røynes liste, og peker på denne som den ene store sannhet.

Det er der dere tar så inderlig feil. Og biter dere selv i halen gang på gang... Røynes liste er full av feil på primærfaktor, selv etter korreksjoner. 21 topper over 2000m er oppført med 30m primærfaktor. Hvem tør spå feilmarginen på disse..? Hva med de 6 med 35m primærfaktor? Eller de 17 stakkarene som er oppført med 25m..? Poenget er at det er gjort få målinger med tanke på primærfaktor i Norge. Dermed er ingen av dagens topplister grantert korrekte.

Skal dere bruke denne lista, så får dere si at dere går etter Røynes liste. Ikke "topper med primærfaktor over 30m". Det vet dere ingenting om. Tror heller ikke noen kommer til å gjøre målinger på alle disse på lenge. Flott hvis noen ser det som sitt kall i livet, men det er tross alt enklere å måle inn 10m-toppene.

Avslutter med et bilde av en artig topp som dere går glipp av når dere går etter Røynes liste :wink:

Austanbotn-egg.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Ja, i skråningen mot Bessvatnet stikker det en tann opp fra røysa 40-50 meter under kanten på Brui, tviler på at den har nok, men er litt urolig likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.