Vintertur på Jæren

[REJOHN]

Med Sigbjørn og Anne Lise som turledere.

Det var en kald morgen på Jæren. Minus 6 hjemme og antakelig ned mot ti kuldegrader i dumpene langs Figgen. (Figgjoelva) og det var nettopp der Sigbjørn hadde tenkt å legge torsdagens tur. Værmeldingen for dagen var enkel: stille, kaldt, sol og blå himmel. Kulden var en av årsakene til at Sigbjørn kunne tenke seg å legge ut på tur i nærområdet. Varmegrader ville bety mye tråkking i myr og søle. Kuldegrader, slik som nå, gir hard bakke og greit å gå. Bortsett fra at det også betyr «ruglede» forhold, noe min skakkjørte ankel ikke setter spesielt pris på.

Bestyrerinnen var ikke i tvil om at hun ville være med på turen da Sigbjørn og Anne Lise kom med forslaget. Det ville gi hun anledning til å – igjen – se plasser hun hadde vært - for mange år siden. En del av torsdagens løype var kjent og omtrent kunne sjekkes fra stuevinduet hvor hun vokste opp. I løpet av årene er det kommet opp både hus og trær som skjuler Vasshustjørnet, men det er likevel «nesten» riktig, bare en liten løgn eller to.

Turen startet fra Voll og gikk forbi Voll Ysteri og til Vasshus Skule. På andre siden av veien fra skolen går det en gardsvei innover mot Snelleberget. Tidligere var dette utmark, men nåe er det meste dyrket. På vei mot elva gikk vi langs Vasshustjørnet. På en liten høyde ute ved vannkanten var det satt igjen en vogn. For meg virket det noe underlig, men for Bestyrerinnen og Sigbjørn var dette helt greit. Det var en vogn som var plassert ut som sitteplass for å kunne skifte fra sko til skøyter, - selvsagt.

Det var vanskelig å få opp varmen denne dagen. Nede ved elva, ikke mer en litt over en meter over havet, var det kaldt. Selv med sol og lite trekk kunne kulden kjennes i ansiktet. Fra der elva renner ut i Grudavannet og videre omtrent til Hellebergshølen og grensen mot Sandnes fulgte vi elva. Bare helt i starten måtte vi litt inn i landet for å finne en liten bru over Stangelandskanalen. Fra der og videre gikk vi over «dyrket mark», selv om det enkelte steder normalt var ganske vått. Denne dagen var det hvitt av rimfrost og hardt. Turen tok oss forbi Svarthøl, Gardhøl, Steinhøl, Krokhøl og mot Asperhøl. Alle disse plassen antakelig gamle fiskeplasser. Rett før Aperhøl gikk vi forbi – ikke over – de gamle «gangsteinene» som gjorde det mulig å komme over elva før brua kom på plass. De var dekket av is, jeg jeg hadde ikke likt å måtte gå over der under slike forhold.

Ved Hellebergshølen tok vi opp til hovedveien og krysset over og opp en bakke (i utmark) mot Helleberget. Vi tok opp bakken og rundt Helleberget på nordsiden og opp på toppen. Det var skikkelig god utsikt på toppen, og på en informasjonsplakat nedenfor berget, fant vi ut at det hadde vært en bygdeborg på toppen – for veldig lenge siden. At det også var andre som hadde funnet plassen brukbar, viste de ikke fullt så gamle bunkerene. Vi fortsatte rundt berget til selve helleren. Den lå fint plassert mot sør og en flott plass for en pause. Helleren har vært utgravd, og det har bodd folk der for 6-8000 år siden.

Fra Helleberget gikk vi mot nord og Kuberget. Over dette, endte vi ut i et lite skogholt, og fra der var det gårdsvei og vei tilbake til utgangspunktet ved Vasshus skule. Det ble en skikkelig kjekk tur, i et flott vær. Det var adskillig mindre kaldt opp i høyden og med sola i mot, ble det faktisk litt varmt. For Bestyrerinnen hadde dette vært en av de kjekkeste turene på lenge. Hun fikk sett steder hun ikke hadde besøkt på mange år, og turen brakte henne også på plasser hun aldri hadde vært, selv om det egentlig er i «nærområdet».

Vi brukte omtrent tre og en halv time på turen, som var 13-14 kilometer. En god økt på en flott torsdag. Det er bare å takke Sigbjørn og Anne Lise som drar oss med på slike kjekke turer.