Gå til innhold
  • Bli medlem

rayun

Anbefalte innlegg

Annonse

 

 

Andre dag

Jeg bråvåkner i seks tida. Tranens rop ljomer gjennom den stille morgenen. Det høres nesten ut som den er i forteltet. Litt i ørska trekkes glidelåsen forsiktig opp. Jeg vil gjerne få et nært møte med denne villmarkens majestet. Duken åpnes til en smal sprekk og øynene saumfarer området utenfor. Men ute er det helt stille og ingen Trane å se. Vaktsom som den er sanset den nok et eller annet mistenkelig. Jeg drar igjen glidelåsen og ruller tilbake i den varme posen. Ligger og døser en stund og føler meg heldig som får oppleve en sånn start på dagen.

Noe senere lar jeg fyrstikken fly over ripa og primusen blusser opp. Dagens første kaffe tas fra posen mens jeg holder øye med solens stråler som stadig får bedre tak på motsatt bredd. Fortsatt litt småkjølig på denne siden, men det varer nok ikke lenge.

375043506_Bikepackingfrokost.thumb.jpg.c99086b7a6f0773c1ead864f5b217e26.jpg

Frokosten forberedes og består av 75 gram havregrøt etter egen oppskrift. I dag er den ekstra god for her mellom furua bugner det av blåbær.

Posen er luftet, teltet pakket og jeg er klar til å dra. Jeg forlater denne fantastiske campen ved Bakkefløyta like rein og fin som før.

For å komme meg videre nordover må jeg først litt sydover. Ikke langt, bare et par hundre meter.

1240554339_Bikepackingsydoverelva.thumb.jpg.e21957a735d1e0764fccd2db2fbe46bd.jpg

Austvassåa som opprinnelig har sine kilder langt nordafor, blir til Bakkefløyta her jeg står. Stor og sakteflytende breier den seg ut. Det skyldes nok demningen et par hundre meter lengre ned.

Og takket være demningen kan jeg komme over til neste veisystem og fortsette min reise.

220360271_Bikepackingavreise.thumb.jpg.3b3a0ecc1b50513257e179eaa71dc34e.jpg

Sykkelhjul på myk sti. Jeg kjenner at jeg liker det, nesten litt sånn barnlig glede.

1763830404_Bikepackingmyksti.thumb.jpg.91ecbb8b4fca2f50b6fe3790fba90e90.jpg

Dessverre varer det ikke lenge og så er jeg på demningen. Den er pent pyntet med røde blomster i ei kasse og straks bortenfor er det en svær fin gapahuk.

Bakkefløytdammen står det på et skilt. Huken kan skilte med langbenker langs de tre veggene og krakker og bord med friske blomster i midten. Stedet bærer tydelig preg av godt vedlikehold. På bordet finner jeg «hytteboka» til Austvatn Vel. Det er så fint her at jeg tar en 5 minutter mens jeg leser litt i boka. Noen fotturister på vei nordover for noen dager siden har lagt igjen en hilsen. De takker for overnattingen, myggen og at de grytidlig ble vekket av Tranene. Artig.

533569019_Bikepackinggapahuk.thumb.jpg.184f6a616ca2cf269701c2db4c371688.jpg

Jeg skriver en hilsen selv og sender en varm tanke til Austvatn vel for jobben de har lagt ned for å skape denne trivelige plassen.

Nå er jeg ute på neste veisystem og skal etter planen tilbringe de neste timene på den.

Det er intet mindre enn nydelig også på denne siden av Bakkefløyta. Ved Sillerfossen får jeg et siste glimt av elva. Det glitrer som i tusen diamanter før den blir borte for meg i neste sving.

1131285303_Bikepackingsillerfossen.thumb.jpg.480cbe99f53577d544fbaa932e720c91.jpg

Når jeg stopper og skal sette kamera på stativet oppdager jeg at det er borte. Jeg kikker på klokka. Det er ikke lenge siden jeg dro og kanskje ligger stativet bare noen meter tilbake. Det skulle jo ikke hefte så alt for mye.

Jeg snur og sykler nedover mens jeg bruker øynene og prøver å huske hvor på veien jeg lå på vei oppover.

Det ikke langt igjen til gapahuken nå og jeg har ennå ikke sett stativet. Fargen er skarp orange og burde være godt synlig. Jeg krysser over demningen og inn på furunålstien. Og så, 100 meter fra der jeg hadde camp skinner det skarpt i blåbærlyngen.

I en mer nøytral farge er det ikke sikkert det hadde endt godt. Stativet sikres og så er jeg på hjul igjen. Om ikke furunålstien er lang, får jeg til gjengjeld 3 runder på den.

Etter at jeg igjen runder svingen ved Sillerfossen tar jeg fatt på en ganske lang dal. Det stiger jevnt uten å være bratt før helt på slutten. Oppe ved Krokmyra skal jeg skarpt til høyre. Det var et av tipsene fra i går kveld.

Legger meg på minne at det også her står en ganske bra gapahuk. Kan jo hende jeg har veien forbi en annen gang.

Det går diagonalt opp Hesleberget, men er likevel for bratt for meg. Det blir dagens første pushbike nesten helt til topps.

1491202486_Bikepackingfrstepushbike.thumb.jpg.328590a4a2c7c2e71ebc90aa6d1361fe.jpg

Etter å ha bikka toppen lar jeg tyngdekraften rå. Uten å trå kan jeg prøve å få igjen pusten. Ruller nesten ned til Trekkoppbakkmyra hvor andre pushbike begynner. Ser litt av Nøkktjennet ned til høyre. Fin grus og variert sykling fram mot Gransjøen og Lognsjøen som begge passeres på god avstand.

Det begynner så smått å stige igjen, men jeg holder meg stort sett på sykkelen. Det er grei temperatur og blåser litt bakfra som jo ikke er en uting når en er på sykkeltur. I dag spiller ikke det noen rolle for her mellom trærne hjelper det meg lite.

410188473_Bikepackingrnnasstra.thumb.jpg.cee88ba49109f8967c8665668f1232a4.jpg

Godt i le av Lauberget og på trammen til Rønnåssætra blir det kort pause før jeg tar fatt på siste rest av bakken.

Jeg er på høyde med Nøklevatnet da jeg oppdager å ha syklet feil og for langt. Jeg har nettopp hatt en herlig utforkjøring og det betyr pushbike når sykkelen snus.

712165154_Bikepackingnklevatnet.thumb.jpg.c62fac78c3e2a7269384a24b345fe396.jpg

Vel over kulen er jeg igjen på sykkelsetet og raser forbi Rønnøssætra. Oppdager avkjørselen til høyre litt seint, men med kraftig bremsing unngår jeg såvidt å havne i grøfta. Dette er mer kjerrevei enn grusvei og er langt mer rufsete. Det gir herlig variasjon til den fine grusen jeg kom fra.

1038173039_Bikepackingrufsetvei.thumb.jpg.ba3f75765fc61856f7225416eea588e0.jpg

Det er noe eget med sykkeltur i skauen. Ikke bare er det en stadig endring av naturen du ferdes i, men også underlaget skifter. Asfalt, grus, kjerrevei, på sti eller utenfor. Sansene pirres til stadighet og kroppen får sitt. Det er ingen ting med sykkeltur i skauen som er kjedelig og monotont. Ja, det kan være slitsomt, men kjedelig, nei det er det aldri.

Jeg passerer Aurtjenn og holder så til venstre i neste kryss hvorpå jeg straks etter finner benk og bord i veikanten.

Full stans for kartsjekk med vann og Anton Berg. Pausen er ganske velkommen selvom jeg ikke gjør den spesielt lang. Jeg føler jeg er i godt driv og vil gjerne utnytte det.

2105799037_Bikepackingpause.thumb.jpg.d6ab0b4a23a0898bc55da497992dada0.jpg

Det er et fint område å sykle i og jeg passerer diverse myrer i god fart, Vassmyra, Rokkestrutmyra, Hølbekkmyra. Noen av dem er lettere enn andre å skjønne navnevalget på. Med myrer følger som regel også et mer åpent terreng og stedvis er det skikkelig fint. Suser over Steinslitjenndammen og tar fatt på Lauvdalen.

1093136591_Bikepackingsteinslitjenndammen.thumb.jpg.3a82f401f3da8f932a010cf198dceb5a.jpg

Langt om lenge kommer jeg til Skurvsjøen og forserer en høyde før veien faller av mot vannet. Her går veien så å si helt inntil vannet så her blir vanning. Filtrerer og drikker en liter på styrten og så fylles begge flaskene helt til korken. Hadde det vært noe å sitte på hadde jeg tatt middag her, men  her er det bare å komme seg videre.

Jeg begynner å nærme meg slutten på god grus og er litt usikker på hva som venter lengre framme. Skulle gjerne hatt litt mat snart.

Jeg tråkker på videre, men det er ikke fullt så mye saft i beina lenger og det blir ny pushbike opp mot Myrhaugen. Nei nå må jeg ha mat.

Det går stadig saktere og jeg speider hele tiden etter et egnet sted.

Veien svinger såvidt nedom Skjeggvolltjernet. En avkjørsel og åpen grusplass ved tjernet får duge.

 

Fortsettes….

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Primusen fyres og posen fra Real plukkes fram. Setter meg på en stubbe og venter på oppkok. Merker det med en gang, et lite stikk. Tramper beinet i bakken for å få vekk myggen. I shorts og bare bein er det ikke annet å forvente når skyene skygger for sola.

Ett stikk til og jeg tramper beinet hardere i bakken. Det var da som bare,,,, og enda ett, før jeg mister tellinga. Jeg kikker ned på beina. Hele stubben lever og ut av stubbe og bakke velter en armada av små, røde Pissemaur. De er skikkelig forbanna og kravler oppover beina, over og under shortsen, ja helt opp til hals og nakke har jeg dem. Dette er ikke den søte kløe, for dette svir noe hinsides.  Jeg hopper og spretter og vifter og klasker. At sånne små kryp kan få en så gammal mann så aktiv…

Jeg flytter hele sulamitten lengre ut på den åpne plassen og fordriver ventinga med å børste vekk krypa.

1514851808_Bikepackingprimus.thumb.jpg.5c66cc30e09d4c00d4a1f196196f09a8.jpg

Og så kommer regnet. Det viser seg å ha en god og en dårlig effekt. Den gode er at det lindrer svien, den dårlige er at jeg rekker å bli våt før jeg får på meg jakka.

Når lokket begynner å vippe og slå og til slutt faller ned på grusen vet jeg at vannet har kokt lenge. Føler det er helt innafor å koke vannet fra Skjeggvolltjernet lenge. Gleder meg til mat nå og fyller vann i Real´en og resten i koppen. Glovarm solbærtoddy nytes halvveis i le fra ei buske mens jeg betrakter Real´en som står og godgjør seg. Det er småkaldt i lufta og solbærtoddy´en varmer godt.

518659141_Bikepackingsolbrtoddy.thumb.jpg.304774b2907345e266b6a0ac9d6dadf8.jpg

Jeg får igjen varmen i bakkene opp mot Elgenes og snart etter er jeg ved Øvre Gåsvatn. Det er her god grus ender, det har jeg sett på kartet. Det har også sett ut til at den fortsetter som kjerrevei og sti.

Nå står jeg her og kan ved selvsyn se at det ikke stemmer. Der grusen slutter overtar gresset. Dette ser ut som ei skiløype og den er skikkelig våt.

439608755_Bikepackingslilype.thumb.jpg.d089d2d7e143ae82257e98c6f8e85da6.jpg

Å snu for å komme rundt er utelukket, det vil ta mange, mange timer. Nei jeg kommer til å gi alt for å komme meg fram her.

Prøver å sykle, men dekka synker såpass nedi at jeg ikke kommer av flekken. Her er det bare å ta beina fatt.

Etter et par meter er jeg kliss blaut. Skoene fra Salomon er vanntette, det skal de ha. Men det hjelper lite når vannet renner over og inn. Vann har en egen evne til å samles i bånn og denne løypa er bånn, i hvert fall i dag. Bare en åpning i skauen, naturlig anlagt langs laveste punkt i terrenget og formet av myr og ryddesag. I tillegg til at jeg går i konstant rennende vann, går det jammen meg oppover også.

152313434_Bikepackingmyr40min.thumb.jpg.fef2510b3c2ba7fadf5b77e28cd1b202.jpg

Etter 40 minutter er jeg ikke kommet spesielt langt selv om jeg har gått lengre enn langt. Jeg prøver å unngå de våteste partier og da blir det mye fra side til side. Ikke overraskende er det bra med vegetasjon langs kanten av løypa og det tar tid å få med sykkelen. Det er som om skauen lever og strekker sine krokete fingre etter meg. Jeg slipper noen ganger lettere unna og når de skjønner det, er det sykkelen de klår etter.

Etter noe som føles som en evighet flater det ut og løypetraseen blir utydelig der myra breier seg ut. Jeg er rimelig glad i myr, det skal sies. Jeg syns de er fascinerende og pene. Altså, å se på. Jeg er ikke så glad i å bevege meg på dem. Det er egentlig ganske tungt og vått og noen ganger endog skummelt.

En annen ting som forekommer på myr er bær. Mange er helt ville etter dem, men jeg syns rett og slett ikke disse gule greiene er spesielt gode. Serveres de i sosiale lag prøver jeg å unngå dem vist jeg kan. Men i dag, her og nå, er neven stadig nede. Det er virkelig mengder av dem her. De fleste fortsatt litt rød, men mange nok er gule og jeg gumler meg framover.

I skyggen av Nordfjellkampen ligger Opptrekkern, 555 meter over havet. Stedet har kanskje ikke så mye å skryte av, men Opptrekkern kan skilte med et løypekryss ute på myra og ei bu i kanten.

251588457_Bikepackingopptrekkern.thumb.jpg.067903034a38a4d334abb5b002414a17.jpg

Å endelig få se krysset gleder meg, for det betyr at jeg er halvveis til Oppsangen. Å se bua gleder meg også, for det betyr at jeg kan ta 5 minutter uten å bli våt i rompa.

Jeg stabler meg opp trappa spent på om den er åpen. Jeg er nysgjerrig og har lyst til å sjekke hva bua på Opptrekkern kan tilby en farane fant.

462530387_Bikepackingbuaute.thumb.jpg.c9acb215ce0efec6645bdcd5480805d6.jpg

Jeg åpner haspa og stiger inn. Den er finere enn jeg forventet. Langbenker langs veggene som kan tjene som seng ved behov. Noen nedfellbare plater over langbenken blir bord for 2.

1850304167_Bikepackingbuainne.thumb.jpg.2633a2597b8da34b1bbd8552ba846317.jpg

En vedovn er sentralt plassert midt på gulvet og selvfølgelig er det en gjestebok her. Alt man trenger for en hvil og litt kos. Her skulle jeg gjerne tilbragt natta, fått tørk på bein og sko og litt varme i kroppen. I stedet blir det til at jeg vrir opp sokkene på benken ute. Tar litt vann og tar fatt på neste strekk.

1431318391_Bikepackingluftefot.thumb.jpg.550f152f3a2da0c7b1d0c9f9e1e9b884.jpg

Det viser seg straks etter at krysset på Opptrekkern er passert, at dette blir verre enn i stad. Både skiløypa og myrene er våtere her og jo nærmere Oppsangen jeg kommer, dess verre blir det. Det eneste positive er at det nå går nedover. Men jeg må stadig lengre ut langs kanten av løypa og det er betydelig mer vegetasjon.

400060397_Bikepackingvatmyr.thumb.jpg.6c66463889119bc78b17e039a1a036a7.jpg

På siste myra før oppstigningen over vollen er jeg ganske kjørt, men også oppstemt. 31 kilometer på 2 timer? Det var slitsomt, men jeg kom fram.

1184831765_Bikepackingmyrsliten.thumb.jpg.276b58e27128716f4cb1e47ee5916cdd.jpg

Oppsangen ligger fint til. Tunet består av velstelte pene bygninger, men de ser ikke veldig åpne ut. Uansett, her kommer Rondanestien inn fra syd, gjennom dette flotte tunet og fortsetter mot fjellene i nord. Et skilt peker til en drikkevannskilde. Jeg trenger vann og leter ganske lenge, men finner den ikke.

735402979_Bikepackingoppsangen.thumb.jpg.b1a5e7df08b47bf6aabd93aa2dd7cc78.jpg

Jeg er iskald på beina og gjennomvåt av svette etter å ha bakset meg fram med sykkelen. Når jeg nå står stille kommer frosten i kroppen. Jeg skjelver i perioder ukontrollert og tenna klaprer.

Nei nå er det bare å komme i gang.

Jeg er ei pingle på stisykling, det skal sies, men jeg har syklet litt sti og husker med glede stisyklinga på flyktningeruta. Nå gleder jeg meg til å prøve meg på Rondanestien.

385549375_Bikepackingoppsangensykkel.thumb.jpg.a27aa91cbb788adf9a2de63f55614411.jpg

Kommer meg på sykkelen og tar over tunet og ut gjennom grinda mot syd.

342070775_Bikepackingrondanestiensyd.thumb.jpg.c4875a1714a18ee1d69c6fab18429671.jpg

Det stopper litt opp etter noen meter. Litt vel kupert her i begynnelsen, men det bedrer seg nok. Stien er smal og litt for dyp til å få pedalene rundt. Mye stein som stien snor seg rundt er det også.

1236162627_Bikepackingsliten.thumb.jpg.d44b3d8cba1bc2403809931add575154.jpg

Det er en stund siden jeg forlot Oppsangen. Jeg kaver meg fram og er kommet til et punkt hvor det ikke er noen retur. Jeg beveger meg vestover som er på tvers av åsryggene. Det er noen steder så bratt at jeg nesten ikke greier å dytte sykkelen opp. Så ned på andre siden over myrsøkk og opp neste. Rondanestien fra Oppsangen til Malungen er 13 km lang og jeg innser at dette kommer til å bli slitsomt og ta tid. Jeg avtaler henting med kona, men aner ikke når jeg er ute skauen. Det beste jeg kan anslå er: Ikke stress og ikke kjør fort, dette tar tid.

952754304_Bikepackingbrattbakke.thumb.jpg.ff5b2b94c4a7d6db90729f637aecee9d.jpg

Det er ikke plass til både meg og sykkelen i den smale stien. Noen ganger bruker jeg stien, andre ganger er sykkelen der. Krysser en vei og ser skilt til Busvollsætra. Ikke fullt så mange åser å dytte opp og ned lengre, men mye blaut myr. Jeg er sliten, men er i hvertfall på rett sti. Kona og guttungen er på vei og de vil parkere ved Malungen og vente på meg der.

Kommer ut på vei ved Busvollsætra og sykler en liten stubb før det er inn på ny sti og fortsette dyttinga. Kona ringer og sier de er kommet fram og at guttungen har begynt å gå meg i møte. Jeg ringer guttungen og forteller at jeg er på stien mot Busvollsætervadkoia. Ber ham holde seg på Rondanestien og ikke miste den. Vist vi begge holder oss på riktig sti vil vi møtes. Jeg gjør samtalen så kort jeg kan for jeg begynner å fryse med en gang jeg stopper.

I ti-tiden begynner det å mørkne og hodelykta må på.

Jeg er sulten og sliten og flere ganger vurderer jeg å legge igjen sykkelen. En helt idiotisk tanke siden det er den som frakter alt jeg trenger av mat og klær, ja alt jeg kan tenkes å få behov for. Alt unntatt vann, for det har jeg for lengst drukket opp.

Tanken på at guttungen går meg i møte og ikke kan være langt unna gjør at jeg holder en viss stil. Håper virkelig vi er på samme sti.

Det er skikkelig mørkt nå og jeg bakser meg videre i lyset fra lykta. Nå og da lar jeg lyskjeglen sveipe terrenget for å  få litt oversikt. Syns med ett jeg hører noen rope. Jeg stopper opp og lytter, nei,,,, jo der kommer det igjen.

Og så, ut av mørket og inn i lyset fra lykta kommer han. Hvordan han har funnet fram og holdt seg på riktig sti uten lys fatter jeg ikke.

Klokka 23:30 møtes vi. Han har med seg 2 bananer og vann til meg. Fantastisk, det skal virkelig smake. Han overtar sykkelen og jeg ramler nesten over ende når jeg slipper den. Vel har den vært tung å dra på, men den har også vært noe å støe seg til.  Den har på en måte vært med å holde meg på beina tross alt.

De siste 6,5 kilometerne bakser han med sykkelen og jeg sjangler lettet etter.

01:30 er vi endelig nede til ventende kone og varm bil. 8 timer etter at jeg gikk av sykkelen der grusveien sluttet.

Dagen har vært lang og hard, men nå kan jeg endelig sette meg ned, i baksetet, i en varm bil.

 

Jeg bråvåkner av at de rusker i meg. Vi er på Essostasjonen på Skarnes. Stasjonen jeg forlot i går. Foran meg har jeg en varm bagett og en iskald cola.

 

Og med dette avslutter jeg mitt friluftsår 2020 og ønsker alle på Fjellforum et riktig Godt Nytt (tur) år. 

 

  • Liker 8
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@rayun takk for nok en artig turrapport. Men du - drar du noen gang på tur hvor du ikke blir hentet av kona? Ikke bli fornærmet nå, men jeg syns stadig du skriver om halsbrekkende avslutningsetapper, skader og lignende som gjør at turene avsluttes noe annerledes enn hva jeg antar var planlagt. Eller planlegger du kanskje for det?

  • Hehe 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst takk for kommentar @ost Dette er det sikkert fler som har lurt på😀

He-he, nei blir ikke fornærmet. Tema er en gjenganger ikke bare i familen, men også blandt venner og kolleger(før AFP). Og blir gjerne gjenstand for litt latter i all vennskapelighet. Jeg har sterkt blitt  anbefalt at neste tur bør bli fra bussholdeplass til bussholdeplass🤩

Nei, planen var noe helt annet enn det som ble resultatet.  SPOT´en jeg fikk av kona for noen år siden gjorde at jeg fikk varslet dem før jeg fikk telefonkontakt. Da hadde de litt tid på seg før de måtte dra. 

Fun fact, og det er ikke tull, men både bror og svoger har skaffet seg sykkelstativ om kone og barn ikke har anledning. Jeg har vel sagt litt om det tidligere også, men det skorter litt på gjennomføringsevnen.  Drømmene er like store som før i tiden og jeg planlegger som jeg gjorde for 10-15 år siden. I tillegg er det nok en noe optimistisk kartlesing som fører til utfordringer jeg ikke alltid takler lenger. Har litt vanskelig for å erkjenne at det i tillegg til alder har dukket opp noen maskinelle problemer de seinere åra. 

Går stort sett greit på dagsturer da.👍

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.