Orrestranden og Revestranden sammen med broderen.

[REJOHN]

Det var en kald og klar dag. Broderen ville på tur, men med gårdsrommet som en skøytebane, ville han helst ikke opp i høyden. Selv om det har blitt mange turer langs stranden, så var det fortsatt den beste plassen med is og glatte forhold andre plasser. Broderen hadde besluttet at vi skulle til Orrestranden. Det betød en kjøretur på 15 minutter eller der omkring. En kort kjøretur for en kort tur. En tirsdag i begynnelsen av desember er det normalt ikke mange på tur. Denne dagen var det fullt opp av biler parkert lang nordsjøveien. Det er lett å komme ned stil sjøkanten lange stykker nedover mot Orre.

Mange som hadde parkert var antakelig ikke spesielt interessert i sand, men bølger. Jærkysten er stedet for surfere, og denne dagen var det bølger og flott vær. Ikke rart at mange tok ut. Det var mange biler på parkeringsplassen ved friluftshuset, og vi kunne se folk både på vei mot stranden og folk som var ferdig med turen. En del av disse hadde nok vær sammen med Bestyrerinnen på en kjapp tur til munningen av Orreelva og tilbake, men innlagt stopp for tøy og bøy. Det er Frivillighet-sentralene i kommunene i nærheten som organiserer turene og det kan være mange deltakere. Hver tirsdag klokka 10.30.

Denne dagen bestemte vi oss for å følge i fotsporene til Bestyrerinnen og gjengen. Vi tok mot elvemunningen på innsiden av sandstranden. Det er et landskap av runde sand-dyner som er dekket av gress og lite annet. Greit å gå på, men for det meste er stien slitt ned til sanden. Det gjør det lett å følge med på hvor vi skal gå. Fra elvemunningen er det 3,5 kilometer flat sandstrand til neset innenfor Jæren Rev. Så er det rullestein et lite stykke før det igjen blir sandstrand 1,5 kilometer. Denne dagen var sanden ikke helt samarbeidsvillig. Av og til er det flatt og fint og sanden er hard å gå på. Omtrent som å gå på vei. Denne dagen sank vi litt ned i sanden, og det er nok en del tyngre. Broderen var i utgangspunktet ikke innstilt på en lengre tur, men det gikk greit, og vi var kommet til enden av Revesanden da vi snudde.

Nå er det mulig å gå oppe i dynene. Det går flere stier på innsiden av den flare stranden. De første gangene var det litt forvirrende med så mange «muligheter». Det er likevel ganske umulig å gå seg vill. Det er aldri mer enn 100 meter til sjøkanten og mindre til dyrket mark på innsiden. På tilbakeveien gikk vi like under «galgehaugen». Det blir sagt at det var her «spekemennene» hang. Det skal være noen som ble hengt for røveri fra skipsvrak. 

Sola kom lavt på slutten av turen og vi fikk sol-lyset i øynene. Det gjorde et ikke lettere å se ned i de dype skyggene, men sandstrand gir aldri noen overraskelser. Det her ikke mye som kan gå galt der. Etter 10,5 kilometer var vi tilbake ved bilene. Det hadde tatt oss to timer. En fart på 5 kilometer i timen er ikke så veldig fort.,men i løs sand så følte vi at det tross alt hadde vært en grei treningstur.