En bra tur til Blåfjellenden

[REJOHN]

Det skulle ha vært en mørk og stormfull aften på Blåfjellenden, etter en våt og forblåst tur inn, men heldigvis tok YR litt feil. Så sent som i slutten av oktober betyr været en god del. Med frost og snø i heia, så blir det, for min del, heller turer nede i lavlandet. Alene i heia i dårlig vær er ikke helt min stil. Denne fredagen ville YR ha det til at det skulle regne, og blåse. Det ble nevnt vindstyrke opp mot stiv kuling – 15 m/sek. Med regn i tillegg, og lav temperatur, er slikt vær så avgjort ingen spøk.

Vinden og været skulle komme fra sørøst. Det betyr rett bakfra på turen inn til Blåfjellenden. Selv lav temperatur, regn og vind er omtrent greit, så lenge det kommer bakfra. Jeg tenkte det skulle gå greit å komme inn. Været ville være litt bedre midt på dagen, og derfor startet jeg tidlig fra Hunnedalen. I lett regn, men som ble lettere og omtrent forsvant inne i mellom. Vinden var i hvert fall ikke noe problem. Den kom aldri opp mot frisk bris en gang. Selv Leitevannet var omtrent uten bølger da jeg kom inn der. Det ble en helt grei tur innover. Selvsagt uten spor i sorpa, og uten at jeg traff andre. Så sent på året er det ikke mange andre som tar på tur.

Egentlig var det en helt ordinær tur innover. Det kunne omtrent ha vært mye tidligere på året. Det var mer forventningene om dårlig vær som var forskjellen. Etter en stund kom det gode turhumøret og det ble en flott opplevelse. Selv om det var sent på året. Nå er det ikke mulig å ta feil av årstiden, for myrene er brune og brunrøde. Det er ikke mye grønt å se. Det er ikke sauer, og småfuglene er dratt for lenge siden. Det er stille i heia. Det er bare lyden av bekker og fosser som kan høres. Det er litt underlig at lyden av bekken ofte kan høres ut som snakking.

Nå var det andre på vei mot hytta. Det var bestilt et par senger. Da jeg kom ned til hyttene, var det alt folk der. Det var to karer som hadde tatt turen fra Flørli til Blåfjellenden på torsdag – i dårlig vær. Og skulle, etter to netter på hytta, videre mot en støl opp av Frafjord. Guttene hadde fyrt i hovedhytta. Der var det 25 grader inne. Jeg trakk bort til annekset og mitt eget rom. Inne på annekset var det 6 grader. Hytta sto som jeg hadde forlatt den forrige lørdag. Vannbøtta var ikke rørt. Stolene sto som før og ovnen var kald....

Det tok litt tid å få opp varmen i stua. Det var helt greit å ta en tur bort til de to andre for en liten prat mens ovnen - og rommet, ble varmt. Så var det tid for de vanlige skolebollene og varm drikke. Jeg valgte kakao denne gangen. Det virker «varmere» enn te, antakelig på grunn av sukkeret. Yr hadde mye bedre vær på lur for lørdagen, og denne gangen fikk de nesten rett. Temperaturen ute kom omtrent ned til null på morgenen. Det var så vidt snerk på de minste pyttene, og gangplankene var spinnglatte. Der var det is.

Det var blå himmel og sol – bak Grønanuten. Blåfjellenden ligger litt utsatt til for østavind. Det kan blåse ganske hardt rundt hyttene. Denne dagen var det blå himmel og vind. Det var kaldt utenfor hytta. Det var bare å hive på seg vinterutrustningen. Selvsagt ble det likevel alt for varmt opp bakken i le for vinden. Det hadde vært frost øverst, men der sola hadde kommet til, var det ikke spor av is. En enslig liten hvit flekk lå fortsatt igjen fra forrige ukes snøfall. Lørdag var det vind rett i mot for meg som skulle mot bilen. For å ta litt igjen for den manglende vinden dagen før, blåste det mer denne dagen. Opp mot 10-11 m/sek, frisk bris. 

Det var en kald fornøyelse øverst, men ble straks mye mer behagelig nedover mot Hunnedalen. En tur i sol og vind over heia fra Blåfjellenden til Hunnedalen, er vel verdt å få med seg så sent i sesongen.