Gå til innhold
  • Bli medlem

Finsk Lapphund


Bokhylla

Anbefalte innlegg

Heisann!

Etter å ha kikket gjennom diverse av hundebildene her inne, ser jeg at det er en del som har erfaring med Finsk lappund. Jeg lurte på om noen har mulighet til å si litt om hvordan de opplever den idt bjeffing, jakt/gjeter instinkt kontra det å kunne gå løs, mosjonsbehov, behov for plass ( må den ha hus med hage eller fungerer den i leilighet dersom den får nok aktivisering/tur) etc.

Har ikke planer om ny hund selv nå, men en av rasene jeg har falt litt for, og som står på listen over fremtidig drømmehund 😉

Jeg er klar over at mange av disse tingene både er individuelt, og mulig til å påvirke gjennom trening og altså.

 

Takk for svar🙂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Bokhylla skrev (22 timer siden):

Heisann!

Etter å ha kikket gjennom diverse av hundebildene her inne, ser jeg at det er en del som har erfaring med Finsk lappund. Jeg lurte på om noen har mulighet til å si litt om hvordan de opplever den idt bjeffing, jakt/gjeter instinkt kontra det å kunne gå løs, mosjonsbehov, behov for plass ( må den ha hus med hage eller fungerer den i leilighet dersom den får nok aktivisering/tur) etc.

Har ikke planer om ny hund selv nå, men en av rasene jeg har falt litt for, og som står på listen over fremtidig drømmehund 😉

Jeg er klar over at mange av disse tingene både er individuelt, og mulig til å påvirke gjennom trening og altså.

 

Takk for svar🙂

Bra spørsmål. :) Lurer på det samme!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg finsk lapphund, men lapsk vallhund som var mye av det samme før utstillingsverden la sin elsk over finnens lange pels og «mindre motor». 
Det er utpregede spisshunder når det kommer til trening; utrolig spennende hunder å trene. Lettlærte, men ekstremt sære på hva de ønsker; det er ikke en typisk people-pleaser (for oss som er vandt med retrievere og gjeterhunder for øvrig). Jaktinstinktet varierer nok mye, men med sterkt gjeterinstinkt så skal de teknisk sett ha høy drift, men avbrutt jaktmønster (gjeting går i stor grad ut på at hunden holdes i første del av jaktfasen). Bjeffing er helt naturlig del av livet til disse hundene og MÅ jobbes aktivt med. Selv har jeg jobbet veldig systematisk med dette siden vår var valp, og det har resultert i at hun bjeffer som bare det når hun får halsmelding og når hun er i fri lek med de andre bikkjene, men at hun er stille ellers. Var to uker på camping på div plasser nå nettopp med tre bikkjer, ingen lyd fra dem, men vi hørte nok av pommer og bulldogger. Så dette med lyd blir mye hva du gjør det til, men det er helt klart raser som krever en bevisst tanke rundt dette. 
Det er aktive hunder som skal ha skikkelig tur (i min mening i likhet med alle andre raser), og det er ikke hunder som trives med et liv uten nok aktivitet (her er nok den finske mer tilgivende for et bedagelig liv enn den lapske). 
Vi har enebolig med stor hage, men jeg opplever på ingen måte at det er et must for disse rasene. Husk at dette er hunder som er avlet frem i gammer, og da måtte klare å holde roen innendørs. Dette merker vi godt ved at vår er veldig bedagelig og fin inne så lenge hun får tilfredsstilt behovene sine ute ellers. 
Å skulle gå løs blir som mye annen innlæring litt opp til deg. Dette er ikke hunder som er problematiske å ha løs i det hele tatt, du sitter ikke med en støver som er over alle heier idet den ser noe interessant. Vår kommer uten blunk på innkalling og går stort sett diltende rundt oss når vi er på tur i skogen om det ikke er noen grunn til å farte i front (våre andre bikkjer). 
Jevnt over opplever jeg at det er en veldig fin hund å ha med å gjøre, men som klart har sine særtrekk (noe som på mange måter er ganske artig og fascinerende). Men det er hunder som krever mye og som ikke bør kjøpes fordi de er fluffy og søte. En understimulert og dårlig dressert spisshund blir fort en skrekk for alle rundt den, så det må man være bevisst. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@EspenBO takk for langt og utfyllende svar 😃

Ja tror desverre det er en del som kun kjøper hund ut i fra utseende og ikke hva som faktisk passer livsstilen deres. Så nettopp en 12 uker gammel finsk lapphund valp på finn.no, som var til salgs, da den "ikke passet livvstilen" til selgerne. Trist da de jo toppen har hatt den en måned, men samtidig bra at den forhåpentligvis får nye og passende eiere i såpass ung alder, så kanskje mindre risiko for at den vil preges av det.

Jeg føler de finske lapphundene jeg har møtt har vært enten eller ift bjeffing- noen bjeffer med en gang de ser meg og hunden min, andre bryr seg ikke en døyt. Usikker på om de som bjeffer hele tiden enten har veldig sterkt gjeter innstinkt og vil "gjete" eller bare varsle om oss, er noe understimulert, eller en kombo.

Hvordan har du egentlig jobbet for å unngå bjeffing? Har lest veldig mange ulike meninger/teknikker om det, til dels motstridene.

Jeg har ingen planer om ny hund nå, men fasinert over rasen siden jeg var liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å jobbe med bjeffing (uavhengig av rase) så begynner jeg med å finne en «glad-trigger» for hunden som får den til å bjeffe. Med lapphundene er ikke det så vanskelig akkurat... Så gjør jeg det sånn at jeg legger på kommando for bjeffing og roser på samme måte som man gjør når man trener inn annen dressur. Når man da har halskommandoen inne kan man legge til en «stille»kommando veldig lett. Hunden lærer seg da at måten å få belønning på er å «nette ned» og slutte med bjeffingen. Det gjør det mye lettere når man skal ta tak i bjeffesituasjoner ved at hunden vet hva du ønsker og du slipper eskalering. Personlig prøvde jeg å unngå typiske uønskede triggere i alderen 6-12 mnd om jeg ikke kunne være der for å distrahere fra bjeffing. Det som og er viktig å ha med i bakhodet er at dette er hunder som «skall bjeffe og fremfor å jobbe for å få en lydløs hund så må man heller hjelpe hunden å skjønne hvilke settinger det er ønskelig å bjeffe i; for vår del er det ved halsmeldinger og når hun løper løs i lek. Da får hun tilfredsstilt behovet for å gjete og bjeffe samtidig som hun skjønner at hun ikke skal drive med slikt på jogge- og skiturer for eksempel. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
  • 2 måneder senere...

@Bokhylla

Hei.

Jeg har en finsk lapphund. Hun fyller 9 år nå i november, og er verdens beste turkamerat.

Vi bor i Oslo i leilighet, og det går kjempefint, men det beste hadde jo vært å ha hus med hage. Samtidig, er man flink og går mye tur med hunden spiller det jo egentlig ingen rolle hvordan/hvor man bor. Vi har en balkong hun ligger mye på. Stortrives der, og der bjeffer hun nesten aldri. Kun når hun ser katter. Hun elsker å jage katter.

Det med bjeffing er kompliserte greier med min hund. Så lenge jeg er hjemme med henne bjeffer hun ikke så mye, men om min samboer er alene hjemme med henne bjeffer hun mer. Bare sambo starter å lage middag starter bjeffingen, for da skjønner hun at jeg snart kommer hjem. Smart, ja, men utrolig irriterende at det er måten hun velger å glede seg på. Akkurat det har blitt en så stor utfordring at hun nå er på ferie hos mine foreldre da sambo og jeg ble foreldre i juli. Bjeffingen vekker ungen når hun sover, feks, så det ble ikke levbart. Ikke er hun glad i barn heller, men det er jo svært individuelt, og har garantert ikke noe med rasen å gjøre. Noen sånne "jeg tror jeg hørte en lyd-bjeffing" er det også.

I leiligheten vår bjeffer hun noe helt vanvittig når det ringer på. Hun er jo bare utrolig gira på å se hvem som kommer på besøk, men det er samtidig utrolig frustrerende. Hun bjeffer aldri på tur. Aldri. Ikke på andre hunder eller mennesker. Bjeffer kun hjemme.

Min konklusjon er at det er kjempefint med finsk lapphund. Hun er stille, avslappet og rolig, og på tur er hun aktiv og lydig. Jeg har hun løs når det er lov (ikke gjeterinstinkt på min hund, men noe jakt), og i bånd drar hun ingenting. Pelsstell er veldig enkelt, men det er svært viktig å gjøre det slik at pelsen blir luftig så den får den funksjonen den skal ha. Holde på varmen om vinteren og kjøle ned om sommeren. De har vanvittig mye pels.

Jeg kunne skrevet og skrevet om akkurat min finske lapphund. Jeg vet om andre finske lapphunder som elsker barn og ikke bjeffer, så det er jo mange individuelle forskjeller.

P1030206.jpg

Endret av aleks
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar @aleks 😃 Veldig fin hund dere har!

Hehe, ja har lest de er ganske smarte, så skjønner godt hun har gjort koblingen mellom middag og deg som snart kommer hjem.

Det med barn er nok veldig individuelt ja, i tillegg til at det sikkert er en stor omveltning for henne om hun har vært vant til å være alene med dere frem til nå. Hunden jeg har nå er null interessert i barn hun ikke kjenner, men liker de hun kjenner godt. Samtidig er hun ikke interessert i dem (annet enn når de spiser og det kan falle litt mat ned, hehe).

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.