Gå til innhold
  • Bli medlem

Trist film fra Femundsmarka


Martin HJ

Anbefalte innlegg

Annonse

men visst dette viser seg og være i regi av en eller annen skole så burde kanskje oppsynet ta en telefon dit også.. for om detter er ei linje som har noe med villmark og gjøre så burde første time være og orientere seg om regler i en nasjonalpark..

 

 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaahan skrev (På 12.7.2020 den 15.33):

Kan være lurt at noen laster ned den videoen før den fjernes fra youtube. Den kommer garantert til å bli sletta hvis de får snusen i at politiet er involvert.

Jeg har lastet den ned dersom det skulle være bruk for det @Bjarne H.S.

Er det Jan du har kontakt med? I så fall kan jeg skrive til han direkte. 

Endret av Sovjetunionen
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sovjetunionen skrev (1 time siden):

Jeg har lastet den ned dersom det skulle være bruk for det @Bjarne H.S.

Er det Jan du har kontakt med? I så fall kan jeg skrive til han direkte. 

Jeg sendte lenken til filmen til Tore Stengrundet. Jeg har også hatt kontakt med Sindre Valan som er nasjonalparkforvalter. Han opplyser meg i dag at det vil komme en reaksjon fra dem på dette. :)

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker kanskje det ikke er så dumt om man måtte søke tillatelse for å oppsøke de mest utsatt områdene som nasjonalparken i Femunden slik som det gjøres i USA: Hvor man må sette seg inn i regler som gjelder etc og hvor man får en merkbar smekk på baken for å bryte reglene. Selv om det høres byråkratisk ut for de fleste nordmenn 😉

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skogens Stønn skrev (1 time siden):

Nei, dette er jeg svært uenig i. Hvordan skal en søknad gjøre at du må sette deg inn i regler? En søknad er bare et spørsmål om du får tillatelse eller ikke. Skal du få noen form for garanti for at den som søker også setter seg inn i regelverk må du ha en form for intervju eller eksamen. "smekk på baken" er det allerede åpning for i lovverket. Det bør brukes mye mer. Miljøkriminalitet har tradisjonelt hatt lav prioritet, men de siste årene synes jeg å ha sett at trenden på dette er i ferd med å snu.

Nei, det høres ikke bare byråkratisk ut. Det ville etter min mening være svært så upraktisk og også ta bort mye av spontaniteten i friluftslivet. Hvis jeg er på ferie ett sted, og så får lyst til å gå en tur i det fine været, så må jeg først sjekke om det er en nasjonalpark/naturreservat der. Så må jeg finne ut hvordan jeg skal søke for å få lov til å komme dit. Så må jeg eksamineres, eventuelt møte opp ett sted og få høytlesning av reglene for gjeldene område. Og så kan jeg dra på tur, kanskje. For nå har det vel gått så lang tid at jeg antakelig har reist hjem.

Søknader og dispensasjoner kan være greit for å regulere mengden av og kanalisere trafikk i et utsatt område, men er etter min mening ikke en løsning for å få folk til å sette seg inn i regelverk. Jeg har mye mer tro på holdningsskapende arbeid, gjerne allerede i barneskolen. Det vil egentlig forundre meg om ikke skolebarna lærer det allerede (men foreldrenes oppførsel betyr som regel mer). Det var det når jeg gikk på barneskolen (1965-1975). Mulig det var fordi vi hadde en lærer som var veldig glad i naturhistorie og friluftsliv. Han tok oss med i 6. klasse på en ukes telttur i Nordmarka og en ukes telttur året etter i Vassfaret, da med en spantebygget kano trukket med seilduk som vi barna i klassen selv hadde laget i sløyden. Er det slutt på sånt for dagens barn eller?

Jeg er svært glad for at vi har fri ferdsel for fotturister i naturen i Norge. Jeg ønsker på ingen måte at det skal bli som i USA, eller i England for dens saks skyld (Skotland og Irland er mange steder mye mer likt med Norge)

;-)

Jeg kunne ikke vært mer enig @Skogens Stønn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen ønsker vel å innføre begrensinger på allemannsretten.

Samtidig så vet man at holdningskampanjer knappest gir utslag. Og i alle fall ikke for de det ofte gjelder. Ser man på trafikken så er det en ting som virker og det er bøter som svir og at man vet at man risikerer å bli tatt om man bryter reglene. 

Med den store veksten i bruken av en del av de mest populære områdene med et friluftsliv som eksploderer i kjølvannet av sosiale medier-Instagram-bølgen og folk med stadig mer penger mellom hendene etc så kommer bruken av disse områdene fortsatt til å vokse stort. Så da må man spørre seg om hva slag utvikling man ønsker. At de mest utsatte områdene (Femunden, Lofoten etc) risikerer å bli tilnærmede søppelplasser nedslitte av folk? 

Da er det kanskje bedre at det tvinger seg fram noen begrensninger på de mest populære områdene for å bevare de noenlunde intakte. Og det vil kanskje være hyggeligere å bruke de også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

RoyN skrev (56 minutter siden):

Ingen ønsker vel å innføre begrensinger på allemannsretten.

Samtidig så vet man at holdningskampanjer knappest gir utslag. Og i alle fall ikke for de det ofte gjelder. Ser man på trafikken så er det en ting som virker og det er bøter som svir og at man vet at man risikerer å bli tatt om man bryter reglene. 

Med den store veksten i bruken av en del av de mest populære områdene med et friluftsliv som eksploderer i kjølvannet av sosiale medier-Instagram-bølgen og folk med stadig mer penger mellom hendene etc så kommer bruken av disse områdene fortsatt til å vokse stort. Så da må man spørre seg om hva slag utvikling man ønsker. At de mest utsatte områdene (Femunden, Lofoten etc) risikerer å bli tilnærmede søppelplasser nedslitte av folk? 

Da er det kanskje bedre at det tvinger seg fram noen begrensninger på de mest populære områdene for å bevare de noenlunde intakte. Og det vil kanskje være hyggeligere å bruke de også. 

Nå snakker du om noe annet, om å begrense tilgangen, altså at kun noen får tilgang til et område hvert år (eller en tidsperiode) for å unngå slitasje, og jeg ser dette poenget med en slik søknad. Det jeg lurer på er hvordan skal man avgjøre hvem som får lov å dra og hvem som ikke får lov å dra. Skal det være en venteliste, slik at du må søke i god tid (flere uker?) før du får tilgang, i verste fall kanskje flere år for stedene du nevner? Hvordan skal man planlegge turen? Og hvordan skal du klare å kontrollere at de som drar til Lofoten kun er de som har fått søknaden innvilget? Skal det være en bom der du må presentere en tillatelse?

Og tilbake til det opprinnelige problemet tråden tar opp: Hvordan hindrer dette at de som får søknaden innvilget hugger ned ei tørrfuru?

Jeg er ellers veldig uenig med deg i at holdningsskapende arbeid ikke virker. Det er det veldig mange eksempler på at virker. Har du sett at det på gamle busser, trikker, tog og fly er askebeger i armlenene (på fly og tog også på toalettet)? Har du sett noen bruke dem de siste 25 årene? Jeg har røkt på alle disse stedene før, men det kan man ikke i dag. Jeg røkte stort sett over alt, også inne i butikker og på tomannskontor, på lunsjrommet på jobben under felleslunsjen, ja, egentlig hvor som helst. Men ikke i dag (dessuten sluttet jeg for 12 år siden). Det ingen den gangen trodde ville være mulig ble gjort først og fremst gjennom holdningsskapende arbeid, og etter hvert fikk man gjennomslag for at man kunne lovregulere dette, fordi holdningene til røyking var endret. Men det finnes alltid enkeltindivider holdningsskapende arbeid ikke virker på, men det gjelder også forskrifter og regler. Alle vet vel at man trenger å gå kurs og lære seg trafikkregler for å få sertifikat. Men betyr det at alle følger disse trafikkreglene?

;-)

Endret av Skogens Stønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kompromissløsning kunne kanskje vært tilrettelagte, kanskje avgiftsbelagte, leirplasser med grue, utkjørt ved, do og søplekasse i de mest trafikerte områdene? Risikoen med det er kanskje at det vil tiltrekke seg fler instacampere, men da har man formodentlig en slags kontroll med uhumskhetene. Så kan de av oss som har lært å ta med søpla og ikke bæsje på stien bruke resten av marka som vanlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå innser jeg at jeg sporer denne tråden helt av, men det får være. Jeg har tenkt på det samme etter å ha vært i USA i seks måneder. Her er det jo nettopp det @humbug skriver om og det funker forholdsvis bra. Minuset er at frihetsfølelsen er begrenset i forhold til Norge. I min "lokale skog" White mountain national forest kan du campe hvor du vil, men så og så langt unna elver, stier og ikke over tregrensa. Det er tilrettelagte leirsteder rundt omkring og det er godt skiltet ift hva som er lov og ikke lov (f eks når du går inn i verneområder, så er det et skilt med tydelig info om hva du kan gjøre og ikke gjøre her, det samme gjelder når du går ut av verneområdet igjen). 

Pluss er at slitasjen på naturen er LANGT mindre. Folk holder seg på stiene og lager ikke nye campsteder i hytt og pine (lurer på om det er litt kulturelt, de har bare mer respekt for rangere og regler kanskje?). Det er langt flere teltplasser enn de som er avmerket på kartet, forskjellen er at folk ser ut til å ha langt mer respekt for naturen og å holde seg til de allerede oppretta plassene.

Jeg liker det i grunn veldig godt selv, som en person som elsker skog, gammelskog og urørt natur så ser jeg klare fordeler med å gjøre det på denne måten selv om min personlige frihet selvfølgelig blir noe begrensa. MErker at jeg egentlig ikke bryr meg om leirplassen er her eller der så lenge jeg får være ute i den flotte naturen.  Sånn blir det når vi er mange om plassen, jeg tror vi i Norge skal tenke og svært godt om før vi bygger ut hele landet vårt med fine hyttetomter, vindkraft og praktiske veier. Det betyr at trafikken på den naturen vi har blir så høy at vi kanskje må innføre sånne regler. 

 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skogens Stønn skrev (15 timer siden):

Nå snakker du om noe annet, om å begrense tilgangen, altså at kun noen får tilgang til et område hvert år (eller en tidsperiode) for å unngå slitasje, og jeg ser dette poenget med en slik søknad. Det jeg lurer på er hvordan skal man avgjøre hvem som får lov å dra og hvem som ikke får lov å dra. Skal det være en venteliste, slik at du må søke i god tid (flere uker?) før du får tilgang, i verste fall kanskje flere år for stedene du nevner? Hvordan skal man planlegge turen? Og hvordan skal du klare å kontrollere at de som drar til Lofoten kun er de som har fått søknaden innvilget? Skal det være en bom der du må presentere en tillatelse?

Og tilbake til det opprinnelige problemet tråden tar opp: Hvordan hindrer dette at de som får søknaden innvilget hugger ned ei tørrfuru?

Jeg er ellers veldig uenig med deg i at holdningsskapende arbeid ikke virker. Det er det veldig mange eksempler på at virker. Har du sett at det på gamle busser, trikker, tog og fly er askebeger i armlenene (på fly og tog også på toalettet)? Har du sett noen bruke dem de siste 25 årene? Jeg har røkt på alle disse stedene før, men det kan man ikke i dag. Jeg røkte stort sett over alt, også inne i butikker og på tomannskontor, på lunsjrommet på jobben under felleslunsjen, ja, egentlig hvor som helst. Men ikke i dag (dessuten sluttet jeg for 12 år siden). Det ingen den gangen trodde ville være mulig ble gjort først og fremst gjennom holdningsskapende arbeid, og etter hvert fikk man gjennomslag for at man kunne lovregulere dette, fordi holdningene til røyking var endret. Men det finnes alltid enkeltindivider holdningsskapende arbeid ikke virker på, men det gjelder også forskrifter og regler. Alle vet vel at man trenger å gå kurs og lære seg trafikkregler for å få sertifikat. Men betyr det at alle følger disse trafikkreglene?

;-)

Hvordan det rent praktisk kan løses er ikke så lett å komme opp med. Men begrensningene fra USA er en måte( man søker en tillatelse hvor man underskriver på at man har satt seg inn i reglene for bruk av marka). I Norge så har vi den fantastiske allemannsretten som gir oss tilgang til naturen. Samtidig så vet man at den også misbrukes enkelte steder med folk som overnatter i innmark, tar seg tilrette og forsøpler etc. Og i større grad en i naturreservater i USA feks virker det som. Det virker som om bevisstheten om disse områdene og sårbarheten og reglene for bruk er større der enn i Norge om man ser Youtubevideoer derfra. 

Humbug skisserer noen løsninger som kanskje kan brukes. Og det ville ikke gjøre meg noe å betale et par hundrelapper for å oppsøke de mest sårbare områdene i Femundsmarka om jeg visste at pengene gikk til ekstra tilsyn og oppsyn med naturen der. Ikke for å gjøre det vanskelig for folk, men rett og slett fordi jeg synes områdene der er for spesielle og særegne til at de kan slites ned slik det er på vei til i dag. 

Så en praktisk løsningen kan kanskje være en slags kombinasjon av allemannsretten slik vi kjenner den i dag og noen særegne begrensninger på de mest sårbare og populære områdene? 

 

Endret av RoyN
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig imot at det skal koste penger, det bør være en menneskerett å ha tilgang på natur. En ting jeg tenker, som er lett å gjennomføre, er bra skilting. Store skilt der det står tydelig hva som er lov og ikke lov. Både på veg inn i vernede områder og på veg ut igjen. Kanskje også med henstilling om å bruke allerede oppretta leirplasser. Ikke over alt, men på de mest trafikkerte områdene. I USA har de rangers som står på parkerinsplassen og informerer også, det er knallfint, en sånn trivelig skogelsker som kan preke om svartbjørn, camping og hvorfor man ikke kan campe over tregrensa. Tenker også at et par klekkelige bøter kan virke avskrekkende. 

Endret av Sovjetunionen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at betaling høres kjipt ut. Men å forflytte seg i bil vil jo mange også hevde er en menneskerett, men reguleres i dag i byer for å unngå at for mange gjør det samtidig ved avgifter. Og rangere skal jo ha betalt. Om en avgift gikk direkte til ekstra oppsyn så ville kanskje folk være med på en spleis slik man spleiser på andre ting i samfunnet og man ville kanskje sette ekstra pris på tilgangen til natur og ikke ta det for gitt? 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sovjetunionen skrev (4 minutter siden):

Jeg er veldig imot at det skal koste penger,

I USA har de rangers som står på parkerinsplassen og informerer også

Gratis er selvsagt bra, men uten inntekter forsvinner kanskje disse rangerene og en del av vedlikehold av stier og skilting osv også. Regner med de får statstøtte av noe slag, men også bruker inntektene sine til drift, lønninger og vedlikehold.

Jeg hadde ikke hatt noe i mot et "amerikansk opplegg" på flere av de høytraffikerte stedene her til lands, der man måtte betalt for en tillatelse for å dra på tur. Ingen har vel så hastverk at man ikke kan vente en halvtime eller to for å betale, lese regler eller se en kort infovideo osv for å slippe ut i marka. Har sett flere videoer på youtube fra turfolk som viser dette amerikanske systemet i praksis og det ser ut til å fungere veldig godt. Er jo veldig kjekt for de som er nye innen friluftsliv når alt er tillrettelagt og man vet hvor alt av teltplasser langs ruta er osv. Eller for de som bare vil ut i marka uten å måtte planlegge hele ruta selv eller måtte lete etter teltplasser.

Men jeg er for begge deler, noen steder som er åpne og noen steder som er tilrettelagt og mer "lukket". Men da må man regne med at der det er tilrettelagt så bør det koste litt penger.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele prinsippet bak allemannsretten er at naturen og opplevelsene den tilbyt tilhører oss alle. Å måtte betale er stikk i strid med dette. Jeg ser ikke hvilket problem dette hadde løst heller. Man kunne jo betalt og så herpet naturen.

Jeg tror den mest hensiktsmessige løsningen hadde vært å i særlig slitasjeutsatte områder kun tillate telting og bålfyring ved bestemte plasser, og kjøre ut ved dit. Da hadde man kanalisert 3/4 av folket på telttur i samme område, hvor man lettere kunne utført oppsyn ved regelverk, og hvor tilretteleggingen forhindrer slitasje. Hvem gidder å sage ned et tre der det ligger ferdig ved? Og da står 90% av nasjonalparkene igjen til de som vil oppsøke de mindre populære områdene, hvor det er fri camping og normale bålregler. Ingen trenger å betale noe.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel bra merking i nasjonalparker og vernede områder i Norge generelt? Har aldri vært spesielt i tvil om reglene for ferdsel. F.eks naturreservat har skilt/plakater som er lett gjenkjennelig langs veier eller naturlige startsteder så akkurat det fungerer godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

foroll skrev (30 minutter siden):

Hvem gidder å sage ned et tre der det ligger ferdig ved? 

Det var veldig behagelig å komme til gapahuk i Sverige der det lå stablet beverfelt bjørk, og sag+øks hang i gapahuken, med oppfordring om å alltid la det ligge ferdig oppkappet ved på stedet når du forlot plassen.

Nå er det generelt ikke så lett å se for seg hva andre gidder og ikke gidder, noen vil jo felle et tre fordi det er noe de ikke har gjort før eller det er veldig lenge siden. Et annet aspekt er at i høysesongen når slike plasser gjerne er opptatt om det er mye trafikk, så vil en del bli tvunget til å fricampe uansett, og av egen erfaring så ønsker man ofte privatliv i naturen og da legger man seg ofte ikke til innen gåavstand til dette vedlageret.

I mine 10 år med friluftsliv så må jeg si jeg ikke har sett mye stubber etter felte trær, men det har vært tildels tydelige spor av at folk har tatt greiner på døde stående trær.  Skal ikke anta at det jeg har sett er representativt for snittet, men for meg så virker det som om det som skjer i videoen på ingen måte er noe som skjer veldig ofte. Jeg får inntrykk av at de aller fleste forholder relativt godt til regelverket. Litt av grunnen til at man har gapahuker med lovlige bålplasser i Sverige har jo sammenheng med at turistnæringen promoterte felling og bålbrenning over en lav sko for å lokke til seg turister, noe som fikk veldig uheldige konsekvenser. Slik praksis har vi ikke (hatt) her i Norge, noe jeg tror er en av grunnene til at det jeg oppfatter som de aller fleste ikke feller trær og brenner svære bål.

Men selvfølgelig, det kan hende jeg bare har vært på tur der dette er et ikke-eksisterende problem...

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjell Iver skrev (48 minutter siden):

Det er vel bra merking i nasjonalparker og vernede områder i Norge generelt? Har aldri vært spesielt i tvil om reglene for ferdsel. F.eks naturreservat har skilt/plakater som er lett gjenkjennelig langs veier eller naturlige startsteder så akkurat det fungerer godt.

Jeg tror ikke at alle folk vet hva de ulike typene vernede områder betyr. Det er mulig jeg er naiv, men jeg tror de fleste som bryter loven ute i Femundsmarka f eks, ikke vet hva slags ved de hr lov å ta. Et ekstra skilt der det står akkurat hva det innebærer ift bruk, tenker jeg kunne være bra. Som utlending i USA synes jeg iallfall det var veldig hjelpsomt. 

Ang betaling så merker jeg at dette er noe jeg er helt imot. I det øyeblikket der det skal koste penger sånn at familier med lav inntekt kanskje velger det bort, da er vi ute på et villspor mener jeg. Vedlikehold av nasjonalparker og vernede områder må i så fall gå over andre budsjetter. Det å kunne gå ut i naturen der det passer en og nyte den, skal og må være en menneskerett. Bare fordi vi har råd til det, betyr ikke at alle har det. 

Endret av Sovjetunionen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig at gjengen trivdes på tur. :) Men trist at de ikke vet mer om hvordan skaffe ved og hva som er tillatt. :( 

Ser det diskuteres lovligheten av trefelling i "vernede områder" og at reglene kan være forskjellig. Kanskje folk bør se litt på Friluftsloven hva "Allemannsretten" tillater, når det kommer til felling av trær. Det er da forbudt over alt (uten tillatelse av grunneier) , ikke bare i værneområder.

Men skal en inn i områder som er vernet, er det jo greit å vite om det er andre spesielle regler som en må forholde seg til. :) 

Noe begrensning i "allemannsretten", er jeg i mot.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tiur3 skrev (3 timer siden):

Det er da forbudt over alt (uten tillatelse av grunneier) , ikke bare i værneområder.

Ja, det er det, og forskjellen i forbindelse med denne filmen er vel at hvis dette skjedde inne i nasjonalparken så er det et garantert lovbrudd, mens det ikke nødvendigvis er det utenfor nasjonalparken siden vi ikke kategorisk kan slå fast at det ikke foreligger tillatelse fra grunneier. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.