Gå til innhold
  • Bli medlem

Åsnes Falketind 62 & 68.


Onatopp

Anbefalte innlegg

God vinterdag til alle - break a leg!

Åsnes Falketind.

Fjellski - Åsnes Falketind 62 eller 68 - hva egner seg best til turer med 3/4 bortover og 1/4 oppover, og hva er egentlig forskjellen mellom disse to modellene (smørespenn, stabilitet i nedoverbakke, bortovergange) ?

Bindinger:

Voile Switchback eller Voile Hardwire, hva passer best til nevnte tildragelse med mest bortovergange  og litt oppovertur ?

Sist, men ikke minst, hvordan er forholdet mellom lengde på ski og lengde på skigåer på hvor breie ski (hva om skiene er kortere enn skigåer) ?  Skjønner at en dyktig snemann vil kunne kjøre selv telemark på lange tannpirkere, der er ikke jeg, har til nå begrenset seg til ploging og fellegåing i nedoverbakke (!), dette tar jeg nå høyde for å endre litt på - med hjelp av erfarne utstyrsbrukere på forumet.

Info:

Sko: Crispi Svartisen.

Energi:  Greier 1800 moh-topper med litt strev på sommeren (fra null moh).

Høyde/vekt: 1.82m/70 kg.

Erfaring:  Mye av årets tre sesonger -vinter har begrenset seg til bortoverski - dagsturer og en og annen overnattingstur ute på vinter.

Mål:  Bli kvitt dødsangsten på ski i nedoverbakke.

 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Erafring med Åanes Falketing 68 og Voile Traverse (med løs kabel), scarpa T4 støvler.

Veldig gode ski å gå med, jeg bruker mohair kortfeller og pomoca race helfeller. Bruke de på det meste av fjellturer hvor nedkjøringene blir for utfordrende med fjellski. Der nedkjøringene er for utfordrende med fjellski, så er vanligvis oppstigningen også så bratt at falketind gir bedre feste med større feller oppover.

Jeg er ikke så veldig god på fjellski, men jeg bruker falketind 68 som bakkeski fordi jeg synes de er gøyere enn randiskiene. Paralellsvinger er skikjøring, telemarksvinger er dansing ;) 

Jeg kommer meg alltid ned med disse, men på vanskelig føre funnes det definitivt bedre nedoverutstyr (men da blir det ofte tyngre å gå med).

Kortfeller er ganialt å ta av/på uten å ta varmgang skiene! :) 

Men jeg synes det er alt for mye styr å ta av/på kabelen, men det går ok å kjøre ned snille bakker uten kabel, og ok å gå med kabel korte stykker hvis du ikke allerede har gnagsår.

Tåjernet MÅ klemmes hardt ned, for å unngå at T4 støvelen spiser opp pinnene på 3-pin bindingen, men det blir allikevel litt slitasje. Dette problemet slipper du med lærstøvler.

Jeg har i år skiftet til Swttchback for å gjøre det enda enklere å skifte mellom gå/kjøremodus, og for å unngå at støvlene spiser opp pinnene. jeg synes det er alt for mye kav med å ta av/på den løse wiren, men med hardwire blir problemet mindre. Med switchback er det ingen gåmotsrand, og kanskje mindre kjangs for gnagsår i plaststøvlene. De anbefaler ikke lærstøvler i switchback, pga. slitasje rundt tåen (og mulig skoen vrir seg lettere ut av bindingen).

Men det fungerer med lær i switchback, og plast i 3-pin også, det har bare noen ulemper man må være klar over. Jeg har sett begge deler flere ganger, men jeg føler at poenget med switchback blir borte når man har lærstøvler. Da ville jeg heller valgt hardwire, og evt. supplert med plaststøvler på de bratteste turene.

Jeg synes overgangen fra lærstøvler til plaststøvler er som natt og dag når det gjelder nedoverkjøringen. Når det gjelder gåegenskapene er de også ganske forskjellig, men kanskje ikke så stor som man skulle tro.

Falketind 68 går litt «rundtomkring» på hardt underlag når man skal gå bortover, fjellski styrer mer rett fram.

Falketind 62 har jeg ikke prøvd. Jeg har inntrykk av at 62 blir mer like vanlige fjellski som jeg har, og derfor valgte jeg 68 for å få bedre flyt i løs snø.

Jeg er ingen skiekspert, men akkurat disse skiene har jeg gått på en god del og trives veldig godt med :) 

Endret av Marius Engelsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Marius og takk for tilbakemeldingen.

Ta skigleden tilbake - utenfor trikkeskinnene.

Vil tro det er veldig mange i samme situasjon som meg, en fjellski som i all hovedsak skal brukes til bortoverski, men også være stabil i en og annen nedoverkjøring uten (alt for meget) tryning. Ett slikt skisett som kjøpes og kan brukes i mange år uten at utstyret skal skiftes ut.  Mine 12 år gamle Fischer 99E smørefrie fjellski duger ikke til annet enn islagte vann, selv etter to lag med glider.

 

Skistøvler.

Har veldig gode erfaringer med Crispi sine kraftige lærstøvler, brukt på bortoverski på gamle smørefrie Fischer 99E i nesten tredve kuldegrader, litt antydning til kalde tær, men ikke noe å bekymre seg over (og jeg er en skikkelig froztpinne).  Derfor blir det Crispi Svartisen på dette nye settet med fjell- og litt nedoverski.  Plaststøvler (Crispi T4) forekommer meg mer for de som verdsetter stabilitet og kjøreegenskaper i nedoverbakke - som i mitt tilfelle vil være litt nu & da og ikke helt aktuelt for primærbruken - bortoverski.

 

Åsnes Falketind 62 eller 68.

Da må det nesten bli Åsnes Falketind 68 (med litt mer innsving enn 62) tenker jeg, ofrer gjerne en bitteliten smule bortovergangekomfort mot en litt bedre stabilitet i de nedoverbakkene som måtte dukke opp, spesielt hvis Falketind 62 bare er marginal forskjellig i fra litt litt breie vanlige fjellski med innsving som du nevner.  Men hvordan er det med skismurning på Falketind 68, er det noe spenn i disse som gjør dem til smøreski også (på blå dager), eller snakker vi bare feller her ?

 

Bindinger.

Her må jeg nesten tenke litt mer på saken, men som sagt, det må bli kraftige lærstøvler av typen Crispi Svartisen med passende bindinger, gåkomfort er 3/4 av gleden her.

 

Her må det jobbes litt mer med tentakkelkoordineringen!

tentakler.JPG.1414eea5401089146631d0fad267c849.JPG

Endret av Onatopp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marius Engelsen oppsummere bra, sett i lys av hans bruksområde er det i litt kjøreorienterte enden av skalaen. Også at lærstøvler ikke fungerer i Switchback.

Siden du har Svartisen er det kun Voile 3pin, eller fortrinnsvis Traverse med 10mm plater som gjelder. Med lærstøvler i Switchback vil presset i fjærene mer eller mindre "krølle" sålen på støvlene.

Jeg har Svartisen og bruker de på Ingstad (forrige utgave) med Traverse, Ingstad er +10cm på kroppshøyde. Denne komboen er fenomenal på gåkomfort og jeg har vel årlig 3-500km på de. Støvlene strammer jeg lissene stramt på, så har jeg plastspennene løse når jeg går. Tåjernet klemmer jeg ned i trinn 1 eller 2. Avhengig av snøforhold og glid er det ikke alltid jeg endrer på dette om terrenget er kupert (nedover). I enkelte bakker klemmer jeg tåjernet ned i trinn 3 og strammer plastspennene, da blir det litt stivere. Unntaksvis bruker jeg wire, kanskje bare 1-2 ganger på en tur, men oftest er wiren ikke i bruk selv på en 25km tur. Går fortrinnsvis sør-vest i Jotunheimen, så uansett er det ikke flatt, og jeg må alltid bratt opp minst 200 høydemeter for å komme noe sted. Disse skal jeg også ned igjen.

På våren når snøen blir transformert til Slush, setter jeg vekk Ingstad og bruker Tind 76, de er på kroppshøyde. Bindingene er fortsatt 3pin, men platene er 20mm i stedet for 10mm. Støvlene er fortsatt Svartisen. Å gå med er faktisk ikke Tind så veldig mye "tregere" enn Ingstad (selvsagt er føret også anderledes). Selv med en såpass bred ski og forsåvidt "myke" støvler greier faktisk jeg å holde de på kant oppover om underlaget er hardt. Må jobbe litt med det, men ikke sånn at jeg har følt behov for å stramme plastspennene eller sette på wiren for å føle mer "trygghet". Bredere ski er værre å holde på kant når det er hardt. (Mulig at jeg har høyere plater hjelper til litt)

Jeg har også ski med BC og Crispi Stetind støvler, skal jeg veldig langt bruker jeg de siden de er litt lettere. Har også Scarpa T4, de gnager som nevnt på pinnene. De er betydelig tyngre enn Svartisen, og gir på langt nær samme gåkomfort som Svartisen. Svartisen bøyer seg veldig fint i bindingen og kommer tett på i gåfølelse mot BC bindinger og sågar langrennski. T4 flexer ikke like mye i skaftet, og ganglaget blir uansett litt anderledes på grunn av dette. Jeg har et par ski som er temmelig like Tind som jeg har switchback sammen med Scarpa T4, de bruker jeg om jeg en skjelden gang er i bakken. Skal jeg gå mer toppturorientert bruker jeg rando.

For å konkludere, så er Voile 3pin Traverse og Svartisen gåmessig en vinner. Er 3/4 gåing så er det et bra valg. Hva som er best i forhold til Falketind 62 og 68 blir kanskje mest ut fra hva du føler for, husk bredere ski er værre å kante, smalere ski er også litt raskere å gå med. Men hvor lett de svinger har ikke bare med innsving og radius, spennet i skien virker også inn. Bredere ski flyter noe bedre. Lengden bør kanskje være kroppshøyde, de leveres i 8cm intervaller, personlig ville jeg ikke gått nedover i størrelse og gått heller opp om jeg var 2-3cm lavere ennen størrelse. Siden du er 182 burde 180 fungere fint. (Falketind 68 heter vel forøvrig Rabb 68 nå)

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da begynner det å fylke seg.

 

Da kan jeg for egen del oppsummere følgende utstyr, sånn til mitt bruksområde, d.v.s. 3/4 bortover & 1/4 oppover, med en og annen toppings etter innfallsmetoden.

  • Ski: Åsnes Falketind 68, 180 cm - akkurat min høyde/lengde på ski, men aller viktigst bæreevne på ski med hensyn på min vekt + moms (tekstiler og dagstursekk).
  • Bindinger: Voile 3-pin Traverse.
  • Sko:  Crispi Svartisen.
  • Staver: ja.
  • Kort- og langfeller: Type - her må det undersøkes litt, starter med kortfeller og ser hvordan behovet for eventuelle langfeller kan melde seg etter hvert.

Nå er jeg mindre merkebevist, det som er viktig er at kvaliteten er bra.  Etter å ha lest mangt & meget så forekommer det meg at det stort sett er Åsnes-ski som nevnes og omtales, finnes det ingen andre merker som kunne tilsvare lengde/vekt/innsving og bruk ala Åsnes Falketind 68 med samme kvalitet (!), hva med Fischer ?

Da gjenstår det bare å hanke inn utstyr, får holde ett halvt glassøye åpent for pakketilbud og/eller noe brukt.  Har det ikke travelt med innkjøpt enn så lenge, er fremdeles noen måneder med lys & værforhold som gjør mine Fischer smørefrie fjellski (BC Magnum) gangbare, men når våren og solen atter en gang bakom fjello varmer, da satser jeg på litt mer spenstigere takter.

 

Kommer forøvrig tilbake med en aldri så liten bilde- og tekstrapport etter at det har festet seg noen inntrykk etter overgangen fra Fischer smørefrie fjellski til nevnte skipakke.  Dette kan ta noe tid, men det kommer.  Takk for innspill fra Marius & Omnilite.

 

 

image.thumb.png.f27f227b3d47f8f7bacf5b639478dbf0.png

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boggabogg & venner.

 

Staver:

Her tror jeg at jeg holder meg til mine litt eldre trinsestaver (aluminium) inntil videre, det er tross alt ikke stavene som til nå har vært den helt store prøvelsen på nedovertur til nå, men har fått med meg slike stavers fortreffelighet for eventuelle dedikerte toppturer.

 

Feller:

Mohair kortfeller er notert som ett alternativ.

 

Åsnes Falketind 62 versus Åsnes Rabb 68 (tidligere Falketind 68).

Som tidligere nevnt i tråden, så er Åsnes Falketind 68 erstattet med Åsnes Rabb 68, selv om begge disse skiene er å finne på oversiktskartet til asnes.com.

Her er forresten en interessant artikkel om forskjellen mellom Åsnes Falketind 62 & Åsnes Rabb 68 (tidligere Falketind 68).

https://www.telemarktalk.com/viewtopic.php?t=2453

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teleskopstaver er best 2delt, 3delt mister litt for mye stivhet. Med fjellskitrinse er ikke utvalget så stort, men:

Av staver kan jeg ambefale Black Diamond Traverse, de fås i 155cm lengde. De leveres med "piddertrinse", men kjøper du "Åsnes reservetrinse" løst ved siden av, så passer disse. Da konverterer du de til en god fjellskistav. Jeg bruker mine til all fjellskibruk og til rando. (Fjellsport har hyggelig pris (699,-) på de for øyeblikket

Ps. Fisher Sbound (112 og 98) og Excursion 88 er bredere fjellski, de er med crown mønster og mulighet for kortfell. (Målene er tuppbredde)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du spurte om smørning.

Jeg har glider skiene mine, og smurning holdt dårlig.

Ski som ikke er glidet, og rubbet med litt sandpapir holder kanskje bedre på smurningen.

Jeg gikk fra Finse til Hallingskeid med en turleder som brukte Åsnes Storetid (gamle falketind), tech bindinger og plaststøvler, og smurte hele sålen på skiene. Gikk som bare juling det 🤷‍♂️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Hei igjen folkens.

Nå skjer det ting & tang.  

Etter at jeg begynte å se litt på utvalget av ski, sko og bindinger til mitt bruk (se opprinnelige innlegg), så fant jeg fort ut at det er en sann jungel der ute, både av utstyr, tester og meninger,  det spriker gjerne i alle retninger, bare det leses og letes lenge nok.  Trodde planen over utstyr var mer eller mindre fastsatt, men slik ble det ikke.

 

Bindinger.  

Fikk en 3/4 aha-opplevelse etter å ha lånt ett par Åsnes Nansen med kortfeller og Riva 3-binding.  Overgangen fra mine 12 år gamle Fischer smørefrie BC og Alpina lærstøvler var formidabel for å si det meget forsiktig, skigleden var atter en gang i ferd med å komme tilbake.  Turen, turen var bare 7 km på flatmark, men det var tilstrekkelig for test.  Skoene og Riva 3 fungerte utmerket, veldig god gå-modus, det måtte bli Riva 3.  Fant fort ut at Riva 3 bindinger var gått ut av produksjon for lenge siden. Fikk tak i  lite brukte Riva 3-bindinger fra tidlig 2000-tall som jeg kjøpte og fikk eier til å skru av skiene, trengte bare bindingene.

 

Sko.

Planen var opprinnelig Crispi Svartisen, men da jeg kom over brukte Andrew St.Moritz til halv pris, da måtte det bli disse.  Nå skulle jeg egentlig hatt noe å sammenligne disse skoene med, men min tilårskomne Alpina (ukjent modell) er liksom ikke helt i samme liga til denslags.

 

Ski.

Planen var egentlig Åsnes RABB 68, men etter litt undersøkning, så ble valget Åsnes Falketind 62, mest fordi jeg fikk ett inntrykk av at førstnevnte kanskje er hakket mer for de som setter pris på nedoverbakke, selv så har jeg aldri tatt to svinger i nedoverbakke etter hverandre på fjellski.  

 

Alt henger sammen med alt

  • Ski: Åsnes Falketind 62, 180 cm (ny) + Åsnes X-skin Mohair 58mm (kortfeller).
  • Sko: Andrew St.Moritz (brukt)  
  • Bindinger: Rottefella Riva 3 (brukt).
  • Staver:  Mine gamle aluminiumsstaver m/runde trinser (brukt).
  • Summa Summarum: Sånn ca. 7300 kr.

Første tur: Bortoverski på tynn skare med sne over, merkbart hvor lett skiene flyter på underlaget, her vill jeg normalt sett gått i stampe med mine gamle ski, uten at dette, i rettferdighetens navn skal sammenlignes.  Konstaterer bare at det har vært en formidabel utvikling på skifronten siden jeg kjøpte mitt forrige skisett, nå kjenner jeg at skigleden atter en gang er i ferd med å komme tilbake.  Kanskje kommer det en mer utfyllende (what) rapport etter en litt lengre spankulering m/innlagt nedoverbakke.  Sist, men slettes ikke minst, takk til de sjeler som har bidratt med innspill i denne tråden.

 

...og hvordan gikk det med mine gamle Fischer-ski & sko?

Ski med bindinger gav jeg bort til noen som visstnok kanskje muligens en gang i fremtiden kunne ha bruk for de bindingene, skoene sendte jeg tilbake hvor de kom i fra  (første bilde).

IMG_0336.JPG.673ce5dcd8b2606fcd4e672bc8b3408d.JPG

Åsnes Falketind 62 med Rottefella Riva 3 (i stua for tillpassning av sko til bindingene).

P1300003.thumb.JPG.49fae7bc6bed7c90ee7d3e74cb076c49.JPG

Andrew St.Moritz (bruker vanligvis størrelse 44 i sko, disse er 45, men passer utmerket, litt luft i front til tærne)

P1300004.thumb.JPG.453d5d9fa6126c86d7701af7f66e917c.JPG

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk, skulle egentlig gå for de samme bindingene, Voile 3-pin Traverse, men etter litt fundering og etter en test av Riva 3 på nevnte Åsnes Nansen, så fant jeg ut at sistnevnte fungerte greit for mitt bruk. Her skal vell skoene også ha sin del av æren for veldig god gå-komfort/stabilitet.

 

Noen notater jeg gjorde underveis i valg av binding.  Dette er grovnotater og ikke nødvendigvis like matnyttig for alle, info på de enkelte bindingen bør du i alle tilfelle sjekke og ikke ta dette for god fisk (e-bein).

Binding til fjellski, 75mm:

  • Rottefella Riva Chili, gnager på tuppen og læret på siden (!) - bra til plaststøvler - ute av produksjon, men finnes brukt å få tak i.
  • Rottefella Riva 3 (uten 3-pin), bedre stramming på R3 enn R2), ute av produksjon, enkelt å få tak i brukt.
  • Rottefella Riva 95 STD (uten 3-pin). Stramming på siden, hel vidje.
  • Rottefella Riva 412 STD (uten 3-pin). Som gamle kandahar, stramming i front.
  • Rottefella Riva Z Comp (uten 3-pin), kraftigere binding, stramming bak, hel vidje.halve bakre del av vidje justeres (kan ha med ekstra vidje som sikring).
  • Rottefella 75mm med wire og 3-pin,helst såletykkelse mellom 12 og 15 mm. Vidje kan hektes av, stramming bak.
  • Voile 3-Pin cable telemark binding, vekt 810g, denne har også vidje, strammer på siden, kan ta av vidje.
  • Voile 3-Pin Traverse m/10mm plate, (veier nesten 1kg).

Rangert fra mykest til stivest: Rottefella Riva 3, Riva Z, Riva 412 og Chili (hentet i fra ett tidligere innlegg i fra dette forumet).

 

Sitat: Det enkleste og beste tipset for å få en bra tur er jo å være i god form så man har overskudd til å både nyte turen og leke underveis. Dessverre følger jeg ikke mitt eget tips.

 

 

Endret av Onatopp
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.