overlevelse Finne karbohydrater i en overlevelses situasjon i Norge

[+Blaser 1 444]

Hey,  vi lever jo i en høyteknologisk verden. Ta med bare en Garmin InReach mini så løser alt seg innen rimelig tid. 

 

[Robinson 708]

Rart at ingen har nevnt navlelav. På en nettside jeg sjekket akkurat nå gir ett kilo navlelav rundt 2000 kalorier. Man skal samle en stund før man har ett kilo , men jeg vet i allefall flere plasser her i sørvest som jeg bor , der det er mye navlelav på steiner. Og jeg må innrømme at jeg av og til, når jeg er litt småsulten og på jakt i disse områdene , og kommer over en stein med fin lav , tar noen flak og spiser. Det smaker ingenting. Kanskje litt potet ? Som jo heller ikke er så smakfull akkurat. Jeg har aldri kokt den , men jeg har ett lite lager i bua mi på kanskje ett halvt kilo som jeg tok med hjem for å prøve akkurat det. Når jeg tenker meg om brukte jeg nok ikke mer enn ett kvarter å samle det sammen , men det var fordi jeg kom over noen steiner med mye fin lav. På rett plass skulle jeg fint samlet ett par kilo på ett par timer. Og da hadde jeg dekket kaloribehovet for den dagen.

 

 

[Vallers 25]

Hvis jeg var i Norge, og sto overfor en situasjon hvor jeg innså at jeg faktisk blir helt nødt til å skaffe meg mer mat for å kunne overleve en periode, så ville jeg konsentrert energien min mot å se på kartet etter koier, hytter, bebyggelse og sette kursen i den retningen tidsnok. Det er såpass mange av disse i norsk natur og villmark, at jeg tror gangavstanden til en slik ville vært mindre energikrevende enn å bruke disse kreftene på å lete etter karbo i naturen.

Oddsen for å finne en hermetikk-boks eller noe annet skikkelig energirikt der, er nok mye bedre enn å bruke energien på å lete etter røtter/planter som gir nok næring til å dekke behovet. Samtidig ville jeg funnet le for vind og vær, og kanskje også en mer brukbar varmekilde. Kanskje er det nada matrester igjen i koia, så da ville jeg prioritert å finne nok vann.

Jeg tror det skal ekstremt mye til å ikke bli funnet i en koie/hytte i Norge innen 2-3 uker av hjelpemannskaper, så lenge man har fulgt regelen: "Meld fra hvor du drar" og oppdaterer pårørende underveis som man forflytter seg hvis man er på lengre turer. Regner med at koier/hytter er noe letemannskaper sjekker tidlig i prosessen, hvis de vet sånn ca. i hvilket område du befinner deg.

^Er man så tom for energi at det er risikofullt å forsøke og nå frem til en koie/hytte, så er man nok for tom for energi til å lete etter karbo i naturen også. Så ville jeg oppsøkt nærmeste vann-kilde, lett etter best mulig le for vind/vær der og holdt meg i ro til hjelpen høyst sannsynlig kommer. Det samme vile jeg nok gjort hvis jeg hadde mistet kartet og været var usikkert.

Hadde jeg derimot vært med i en konkurranse om å overleve i disse trakter, så hadde jeg nok satset hardt på fisking uansett sesong, og supplert med det jeg fant av bær osv. hvis det var sesong for det. 

[famjsv 193]

Det finnes jo bøker om dette, da:

Skjult lenke - logg inn for å se den

Skjult lenke - logg inn for å se den

Skjult lenke - logg inn for å se den

Lett er det nok imidlertid ikke.

[+Bjørn J 1 818]

Jeg satt i kveld å leste ei bok om spiselige planter, og harerug (Bistorta vivipara) er vel den fjellplanten som har mest karbohydrater, røttene har rundt 25 prosent, og yngleknoppene (nederst på blomsterakset) har 17 prosent. Harerug er veldig vanlig (bortsett fra i lavlandet sørpå), og vokser høyt til fjells, den er funnet på over 2000 meter i Norge.