På bryllupsreise i Vestafrika med 3 nasjonstopper

[snilen]

Petter giftet seg i helgen. Etter at bruden hadde fått sitt i helgen, falt ingenting mer naturlig enn å reise på guttetur til Ghana grytidlig mandag morgen. Etter overnatting på et fint hotell i Accra fortsatte ferden innover i landet, til den lille landsbyen Gbledi Gbogame, ved foten av Afadjato som mange regner som Ghanas høyeste fjell. Vi hadde i forkant en del akkedering med vår turoperatør om hva som var høyeste fjell i Ghana, men ble for ordens skyld opp på denne toppen. Vi var også i kontakt med den norske ambassadøren til Ghana, Gunnar Holm, som er en fjellmann. Etter en svett og bratt og kort oppstigning var vi oppe på 587 meter over havet ifølge GPS. Toppen skal visstnok være 885 meter over havet, men hvordan de måler denne høyden er helt uvisst. Etter å ha gått et stykke står et skilt med 221,25 meter, som skal markere at man har gått en fjerdedel av turen. Tja – ikke vits i å diskutere høyder med vår lokale guide. Petter tok med seg min GPS og sprang videre opp på luretopp nummer 2, Aduado som ble målt til 757 moh. Ingen av disse er høyeste fjell i Ghana

Våte av svette kom vi ned igjen og gikk etterpå en tur inn til Wli-fossen. Her ble vi dusjet av et skikkelig regnskyll og jeg tok et bad i den lille sjøen under fossen før vi fant en plass i Wli for overnatting.

 

Aduado sett fra Adafjato

 

Skilt på Adafjato

 

Runar på Adafjato

 

Wli-fossen, 50 meter høy. Fint å bade under fossen.

 

Dag 2:

Dagen startet i Wli i Ghana. Derfra kort kjøring til nærmeste grensepost og inn i Togo. I Togo er det nødvendig med visum, noe som kan fås på flyplassen og store grenseoverganger nede ved kysten. Vi hadde ordnet visum på forhånd, for å kunne krysse inn i landet på denne lille grenseposten. Passering gikk greit og vi fortsatte innover på en dårlig grusvei.

Etter en god stunds kjøring kom vi til et stort skilt, der vi kunne kjøre til Kpalime 35 km eller Kpalime 50 km. Vi valgte siste mulighet og tok til høyre oppover mot toppen av Ghana som ligger på grensen til Togo. Flere kryss ble passert, veien ble mer og mer utfordrende. Med en liten minibuss og 2hjulstrekk var dette på grensen av hva som var mulig. En meget stødig sjåfør sørget for at vi tok oss greit frem uten problem. Regnværet fra dagen før hadde tørket opp for en stor del, men får du vått føre her, er firehjulstrekk nødvendig. God bakkeklaring er nødvendig uansett. Omsider dukket toppen opp. Vi spurte lokale folk om navnet på toppen, og fikk bekreftet at Afadja var det de brukte. Like syd for toppen, på veiens høyeste punkt var det parkering. Herfra bare noen minutter å gå på sti gjennom bushen. Vi fant en grensemarkering i betong, og høyeste punkt er svært nær her. Gps-høyden roet seg ned på 907 moh. Muligens noen cm høyere på Togo-siden av grensen, men helt marginalt. Vi fortsatte ca 500 meter nordover langs stien og kom opp på en ny topp, denne målt til 904 moh. Her var bush kuttet ned og det var fint utsyn. Verdt en avstikker, selv om den er lavere.

 

Toppen sett fra "veien"

 

Gutta på toppen

 

GPS på grensesteinen, 907 moh målt. Merk at GPS er plassert på Ghana-siden av grensen.

 

Brudgommen på toppen av Ghana ved grensesteinen

 

Bilen med en stolt sjåfør som klarte brasene på mange mil med elendige veier, om man skal kalle det vei i det hele tatt da... Kun 2WD, 4WD hadde vært nødvendig hvis vått vær.

Turen fortsatte videre ned til Kpalime og til Agou, Togos høyeste fjell. Flott asfaltert bilvei helt til topps. Kort pause her, før lang kjøretur nordover til Kara, langt nord i Togo for overnatting.

 

Agou sett fra hovedveien

 

Lokal bensinstasjon ved hovedveien

 

Den tyske toppmarkøren på Agou

 

Gutta ved den franske toppmarkøren på Agou. Denne er høyest, vi målte ca 980 moh. Punktet er ved parkeringsplassen på toppen.

 

GPS på toppen

 

Mye artig lasting av bil å se...

Turen fortsatte ned fra fjellet på andre siden, gjennom to landsbyer og ned til Kloto. Her var et sjekkpunkt og noen papirer vedrørende bilen måtte ordnes. Dette tok tid, da betjenten sleit med å forstå at vi hadde kjørt over grensen ved Wli og kom ned fra fjellet her. Det ordnet seg til slutt, det tok bare litt tid.

 

Dag 3:

Fra Kara nord i Togo dro kara over grensen til Benin. Kort etter grensepassering gikk turen sydover igjen, i retning Benins høyeste fjell Sokbaro. Støvete veier med masse hull var det. Ved landsbyen Aledjo-Koura siktet vi inn mot fjellet og bilen ble parkert ved skolen i Tchimberi. Herfra 2 kilometer opp til toppen, den første kilometeren var kjørbar, derfra mer gjengrodd. Noen damer satt og hugget pukkstein for hånd under et tre, og vi fikk forsøke oss. Rester av en vei helt til topps, der det stod en mast. Ingen har kjørt på denne veien på lenge, termitt-tuer var i ferd med å bygge seg opp flere steder. Litt foto og seremonier på toppen, før vi returnerte.

 

Toppen i det fjerne, sett fra like etter at vi startet å gå. Termitter i veikanten

 

Kara på toppen, radiomast bakom

 

Gps på toppen

 

Vaktmann på toppen fra Rambo Securities. Hyggelig kar. Han fortalte det hadde vært en toppmarkør her før masten kom opp

 

På vei ned igjen

 

Damene drev manuelt pukkverk

 

Skolen der vi startet å gå

 

Lokalt postkontor, like moderne som norske banker. Her hadde de ikke frimerker, i norske banker har de ikke penger Postmesteren kledelig antrukket. Fikk nok ikke sendt postkortene herfra nei.

Lang kjøring ned til voodoo-byen Abomey, på dårlige veier, med mange forhindringer. Det hadde vært noe opptøyer for en tid tilbake, og mange trær lå ute i veien, noe kronglete. Vi tok en stopp underveis ved byen Bante, der vi gikk opp på en tøff klippe med flott utsyn over store arealer regnskog. De lokale hadde aldri sett at noen hadde gått opp på toppen den direkte ruten vi valgte, så vi kalte ruten norskeruta. Noe bratt og sleipt på fuktig lav.

 

Klippen sett fra veien

 

Regnskog så langt øyet kunne se

 

Utsikt i retning landsbyen Bante

 

Standsmessig overnatting i Abomey

 

Gammel stil på hotellet i Abomey. Vi hadde hele hotellet for oss selv

Dagen etter fortsatte vi til Cotonou. Petter og Runar fortsatte til Kamerun og noen andre nasjonstopper. Petter reiser til slutt til Seychellene for å treffe igjen bruden. Jeg dro hjem fra Cotonou via Addis Ababa, lang og slitsom flytur.

 

Fra hotellet i Cotonou

 

Fra hotellet i Cotonou

Endret 6. oktober 2019 av snilen