Gå til innhold

Anbefalte innlegg

På 9.8.2019 den 10.16, Martin HJ skrev:

Vellykket tur? Turrapport? 

"Takk for meg"

2016.  Jeg er på hjemvei, og det er sen kveld.  Hele dagen hadde jeg tilbrakt i teltet, det regnet og en kraftig vind fra sør, motvind, gjorde at jeg ville vente med å gå.  Og nå hadde jeg søkt ly bak en stor stein.  Der og da fikk jeg en innskytelse:  «Ta en selfie»  Og der på bilde så jeg en trett, sliten, sulten og våt, og lykkelig Tom, som etter litt hvike ankom Synken i fint driv.

0.JPG.f6cb29d8e726689a11b3e5ad4075c3fb.JPG

 

2019:  Ennå en gang var jeg på hjemvei, det var strålende vær og ingen vind, men jeg trengte ikke å ta en selfie for å dokumentere situasjonen:  Ulykkelig.  Og som om ikke det var nok, min trofaste følgesvenn gjennom mange år var avlivet.

7.thumb.JPG.0913a534738026ca5be4e90b69451a8a.JPG

Egentlig begynte turen så bra, riktignok var det en endring.  Det som begynte som et lite mirakel 6 april, med en stram gelpakning surret rundt kneet, som gjorde at jeg igjen kunne gå uten smerter, endret gradvis karakter - til det verre. Til tross for at jeg har gått ned 9 kg.

10.JPG.f517a711ce7de7d44790b3b3425bc901.JPG

Men da jeg gikk ut fra parkeringsplassen ved Synken, ved Mårs bredd gikk det overraskende bra.  Og ikke minst sendte jeg en takk til Skjult lenke - logg inn for å se den som så sterkt anbefalte gåstaver.  Tror aldri jeg har gått så raskt opp Mårshallene noen gang.  Snart bikket jeg toppen og så mot målet Holken.  Ennå lå vannet skjult , ennå, ennå og ennå.  Jeg kom visst ikke så høyt at jeg så speilflaten.

1x.JPG.bdc147f93669ccd5a8baa1fd2ebd1981.JPG2x.JPG.305c47d954086035a4b6a8e2cb3725ac.JPG3x.JPG.1ff65a5790d0518456c18553ac28ae28.JPG

Og "vei" oppe gjorde jeg den genistreken og ta av meg sekken for å finne et par kvadratmeter til teltet.  Men fant jeg den igjen?  Nei da,  Joda, til slutt.  Heldigvis så jeg blinkingen fra SPOTen.

På dette tidspunktet var jeg sliten, grusomt sliten, men jeg hadde minimalt med vond.  Jeg krysset bekken og en ur i mørket, og snart var jeg på vei mot teltplassen.  Og nok en gang talte jeg antall dyregraver som lå kloss inntil stien. 

4x.JPG.d940f0a052a80b1f17b70b22ff0437f2.JPG

4a.JPG

5x.JPG.16a857f8ba24b7a61fe32886c5dbcde1.JPG

Og det er nå elendigheten starter.  Ifm med teltoppsetting, gjorde at jeg måtte ned i knestående.  Og da ødela jeg alt.  Joda, jeg hentet ved, jeg lagde en stol og bord av steiner,  men hovedretten heretter var Paralgin Forte og Paracet 1 gr.  Gjett om ikke jeg hadde treg mage!

6.thumb.JPG.84afd8a8a81f455bd98cbde64374e243.JPG

Ennå engang et joda, joda jeg tok frem stang og snelle, "Truet" meg rundt vannet, men så la jeg fiskesakene vekk for godt, og ble sittende ved bålet.  Og heller ikke det som jeg elsker ble den store susen.

9.JPG

Litt sus forresten.  Jeg elsker sjokolade, men spiser den opp med en gang. Nå kjøper jeg en boks Nugatti.  godt på maten og god som kaffesnacks.

Og så kl 03 ett eller annet fikk jeg nok.  Rev teltet og pakket sekken og satte nesa hjemover. 40 skritt, så pause, så var det på`n igjen. 

Men så kommer det rareste.  Vel hjemme, henger, jeg alt vått opp til tørk. 

11x.JPG.e9e55d1f0c54ce8df659d18f71dc02c4.JPG

Vasker opp kopper og kar – og så legger jeg alt på plassen sin – klart til ny tur.  Men jeg har en, min fru hustruen, som står over meg.

13x.JPG.be525c8fc8454396f114d0fcbdd568f2.JPG

PS.  Har et håp:  I morgen skal jeg på Smertepoliklinikken i Drammen, og der kan, håper jeg, få et innplantet, likt en pacemaker som skal blokkere nervesmertesignalene til hjernen.



 

 

 

 

12x.JPG

Endret av Tom42

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 26.8.2019 den 15.12, Tom42 skrev:

"Takk for meg"

2016.  Jeg er på hjemvei, og det er sen kveld.  Hele dagen hadde jeg tilbrakt i teltet, det regnet og en kraftig vind fra sør, motvind, gjorde at jeg ville vente med å gå.  Og nå hadde jeg søkt ly bak en stor stein.  Der og da fikk jeg en innskytelse:  «Ta en selfie»  Og der på bilde så jeg en trett, sliten, sulten og våt, og lykkelig Tom, som etter litt hvike ankom Synken i fint driv.

Skjult lenke - logg inn for å se den

 

2019:  Ennå en gang var jeg på hjemvei, det var strålende vær og ingen vind, men jeg trengte ikke å ta en selfie for å dokumentere situasjonen:  Ulykkelig.  Og som om ikke det var nok, min trofaste følgesvenn gjennom mange år var avlivet.

7.thumb.JPG.0913a534738026ca5be4e90b69451a8a.JPG

Egentlig begynte turen så bra, riktignok var det en endring.  Det som begynte som et lite mirakel 6 april, med en stram gelpakning surret rundt kneet, som gjorde at jeg igjen kunne gå uten smerter, endret gradvis karakter - til det verre. Til tross for at jeg har gått ned 9 kg.

Skjult lenke - logg inn for å se den

Men da jeg gikk ut fra parkeringsplassen ved Synken, ved Mårs bredd gikk det overraskende bra.  Og ikke minst sendte jeg en takk til Skjult lenke - logg inn for å se den som så sterkt anbefalte gåstaver.  Tror aldri jeg har gått så raskt opp Mårshallene noen gang.  Snart bikket jeg toppen og så mot målet Holken.  Ennå lå vannet skjult , ennå, ennå og ennå.  Jeg kom visst ikke så høyt at jeg så speilflaten.

Skjult lenke - logg inn for å se denSkjult lenke - logg inn for å se denSkjult lenke - logg inn for å se den

Og "vei" oppe gjorde jeg den genistreken og ta av meg sekken for å finne et par kvadratmeter til teltet.  Men fant jeg den igjen?  Nei da,  Joda, til slutt.  Heldigvis så jeg blinkingen fra SPOTen.

På dette tidspunktet var jeg sliten, grusomt sliten, men jeg hadde minimalt med vond.  Jeg krysset bekken og en ur i mørket, og snart var jeg på vei mot teltplassen.  Og nok en gang talte jeg antall dyregraver som lå kloss inntil stien. 

Skjult lenke - logg inn for å se den

4a.JPG

Skjult lenke - logg inn for å se den

Og det er nå elendigheten starter.  Ifm med teltoppsetting, gjorde at jeg måtte ned i knestående.  Og da ødela jeg alt.  Joda, jeg hentet ved, jeg lagde en stol og bord av steiner,  men hovedretten heretter var Paralgin Forte og Paracet 1 gr.  Gjett om ikke jeg hadde treg mage!

6.thumb.JPG.84afd8a8a81f455bd98cbde64374e243.JPG

Ennå engang et joda, joda jeg tok frem stang og snelle, "Truet" meg rundt vannet, men så la jeg fiskesakene vekk for godt, og ble sittende ved bålet.  Og heller ikke det som jeg elsker ble den store susen.

9.JPG

Litt sus forresten.  Jeg elsker sjokolade, men spiser den opp med en gang. Nå kjøper jeg en boks Nugatti.  godt på maten og god som kaffesnacks.

Og så kl 03 ett eller annet fikk jeg nok.  Rev teltet og pakket sekken og satte nesa hjemover. 40 skritt, så pause, så var det på`n igjen. 

Men så kommer det rareste.  Vel hjemme, henger, jeg alt vått opp til tørk. 

Skjult lenke - logg inn for å se den

Vasker opp kopper og kar – og så legger jeg alt på plassen sin – klart til ny tur.  Men jeg har en, min fru hustruen, som står over meg.

Skjult lenke - logg inn for å se den

PS.  Har et håp:  I morgen skal jeg på Smertepoliklinikken i Drammen, og der kan, håper jeg, få et innplantet, likt en pacemaker som skal blokkere nervesmertesignalene til hjernen.

Det ble intet inplantat, og når jeg så hva det vikke bety er jeg glad til.  I stedet har jeg bestemt følgende.  "Reduser lystene".  Så om jeg klarer å unngå knestående så kanskje det blir ny tur likevel.  

 

 

 

 

12x.JPG

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.