Gå til innhold
  • Bli medlem

Ikke-røytende hunder for turbruk - erfaringer? (lagotto, puddel, portis,cobberdog etc)


Olav2

Anbefalte innlegg

Igjen, takk for veldig gode kommentarer! Supert at en diskusjon som holdt på å bli hissig kan bli konstruktiv igjen :) Tusen takk for det.

@Olav Nilsen Da er vi nok egentlig ganske enige om en del ting! Og kanskje litt uenige fortsatt ;)

Jeg er enig i at det ikke har vært gjort noen forskningsdesign som undersøker hybridhunder direkte, altså sammenlikner feks labrador og puddel med labradoodle, eller puddel/cocker med cockerpoo. Jeg synes nok kanskje at Occam's razor-prinsippet tilsier at slike hybridhunder rent logisk bør ha bedre helse, alt annet likt, gitt hva man vet om betydningen av bredde i genpoolen. Men det er ikke alltid at Occam-prinsippet gjelder... det kan selvfølgelig oppstå ting hos hybridene som man ikke har forutsett. Og det er grunn til å anta sånn apriori at 1. generasjons-mix vil være friskere enn 2. og 3. generasjons-mixer av samme raser slik som Cobberdog - der man plutselig risikerer å få helt nye issues!

Du har ellers helt rett i at den studien - og andre -  indikerer at størrelse er viktigere enn renraset status. Det er også en grunn til at jeg tenderer til heller å ha en mellomstor enn en stor hund, slik jeg også skrev i trådstarten. Men min magefølelse er at "hybrid vigor" faktisk blir underestimert i slike studier, fordi blandingshunder starter med en god del handicap i forhold til renrasede hunder. De er oftere eid av folk lenger ned på den sosioøkonomiske rangstigen, og får derfor antakelig dårligere for og mindre mosjon og veterinærhjelp. De vil oftere være avlet av useriøse oppdrettere, og de er oftere omplasseringshunder med alt hva det innebærer av psykisk stress. Når de likevel scorer såpass bra sammenliknet med renrasede hunder, synes jeg det er imponerende. Men ja, du har rett i at vi fortsatt mangler virkelig gode forskningsdesign som ser på dette. Så høver seg nok med en anelse mindre skråsikkerhet fra meg, tror jeg (det sier i hvert fall kona mi titt og stadig, men hun tar selvfølgelig feil på det punktet).

 

@elgen Tusen, tusen takk! Det var virkelig ekstremt nyttige innspill. Du klarer å si ting ang dette med blanding osv på en mye mykere og mer dialogisk måte enn meg. Noe av det du sier har jeg tenkt over, og noe er nye tanker jeg må grunne litt på. Det er veldig nyttig å høre ang dette med ulike typer pels.

Ang barn og valp osv: Ja, det må vi tenke over. Kanskje er det et bedre alternativ å adoptere en voksen omplasseringshund som allerede er godt oppdratt, hvis vi finner en slik - for ikke å få valpe/unghundsoppdragelse for tett inn på baby-perioden.

Ang det med barn og trafikk: ja, absolutt. Nå er vi så heldige at vi bor i et nabolag/rekkehus-borettslag i utkanten av Oslo som er dominert av gangstier og stier, og der barn kan rusle langt rett fra huset uten å se en eneste bil. I hvert fall når de blir store nok til at de skjønner hvor de får lov til å gå med hunden og hvor de ikke får gå med hunden (forøvrig er Holmlia mye bedre enn sitt rykte på veldig mange vis - kunne ikke tenkt meg å bo noe annet sted). Men ja, det er en ting å tenke over.

Ellers tenderer jeg nok mer og mer mot en mellomstor hund, selv om det begrenser kløvmulighetene. Håndterbarheten virker rett og slett enklere. Jeg kommer nok til å ta med hunden på jobb i blant feks, fordi jeg ikke er komfortabel med å la en hund være alene mer enn fem timer (svensk dyrevelferdslovgivning anbefaler det som maks). Da er det en fordel om jeg kan putte hunden i en sekk og ta hen på ryggen, og ikke trenge å labbe den med inn og skremme kolleger som er redde for hund. Så får jeg heller bære litt tyngre på ryggen på tur. Jeg er relativt vant med å bære tungt, så tror det skal gå.

----

sånn ellers, ang oppdrettere: Jeg tror det er viktig å nevne at det finnes gode og dårlige eksemplarer på begge sider av rase/blandings-gjerdet! I går og i dag har jeg feks snakket med to oppdrettere, en bladingsoppdretter (Cockerpoo) og en raseoppdretter (av en sjelden rase som jeg ikke skal nevne, siden det er så få slike oppdrettere). Cockerpoo-oppdretteren imponerte meg stort med sin ryddighet og skikkelighet. Hun spurte og grov masse om hvordan vi evt ville oppdra hunden, og nektet plent å selge en hund til oss hvis vi ikke kunne love at hunden ikke skulle være en eneste time alene de første månedene. Hun fortalte også åpent om både styrker og svakheter ved cockerpoo, og hvilke utfall vi kunne forvente med pels osv. Hun fortalte også at de gjorde svært grundig helsesjekk av foreldrene, og at de konsekvent avlet 1. generasjonsmix, fordi de har bedre helse og er mer forutsigbare enn 2. generasjons-mix. Rase-oppdretteren, derimot, spurte ikke noe om hvordan vi skulle oppdra valpen. Jeg fikk inntrykk av at hun hadde vanskelig med å få solgt dem. Hun nærmeste bønnfalt meg om å komme og se på dem, sa ingenting om hva som krevdes i oppdragelsen, og lovpriste bare rasen opp i skyene. Ingenting om hva som trengtes å ære obs på i oppdragelsen.

Tidligere har jeg hatt motsatte erfaringer med cobberdog-oppdrettere, som sagt. Mens @ost her i tråden hadde positiv erfaring med sin cobberdog-oppdretter. I sum: Det er ikke svart-hvitt :) (og det sier jeg like mye til meg selv!)

Endret av Olav2
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For å svare på det opprinnelige spørsmålet ditt. Jeg har hatt lagotto, og skal ikke ha det igjen. En fantastisk, fin hund, bortsett fra når han ikke var fin... Passe størrelse, barna kunne gå med ham (eldste var ti da vi fikk ham, ingen problem med å holde ham igjen.) Med på tur, ingen problemer med å løpe i timesvis. Det var jeg som ble sliten selvfølgelig, ikke han. Veldig førerorientert, fokuset hans var på meg. Andre mennesker - eller dyr- var ikke spesielt interessante. Ingen problem å ha løs. Men han var redd det meste. Søplekasser, ukjente barn, bærplukkere i skogen. Ikke aggressiv, bare lyd på min, men har hørt om andre som også biter. Veldig slitsomt å leve sånn. Og jeg har inntrykk av at det er et utpreget problem på rasen, selv om ingen vil si det høyt. 

Angående pelsstell og skitt og møkk. Jeg klippet min omtrent hver tredje måned. Burde oftere, men det var MYE jobb. Gjorde det selv, klippet ham helt ned. Likevel måtte jeg vaske ham hver dag, enkelte dager flere ganger daglig. Pelsen var som en svamp, sugde til seg alt! Heldigvis tålte han det bra, ingen eksem. Brukte bare lunkent vann, noen ganger mild såpe. Og om vinteren, i snøen, ble han til en snøball. Spesielt når det var ganske kaldt. 

Men fin, det var han :)

DSC_7341.thumb.JPG.b72196efd05646103a9ba760ea4f5a2c.JPG

14089021_1108647889183333_3745266762426918743_n.jpg.9e0ebed94449ca8bf2965153fa8e19b8.jpg

575713_400582703323192_197558823_n.jpg.a56a8273c92cbaebcb41635a97a6896e.jpg

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men jeg må bare, da jeg ser mange daglig som har gått i samme fella ang blandingshund, og da spesielt denne copperdog/labradoodle..

Problemet med å kjøpe blandingshund er at du ofte står uten hjelp hvis evt problem oppstår senere (selv de som driver med såkalte copperdog har lite interesse av å hjelpe deg senere, som flere venner klager på). Og igjen, jeg kjenner ingen blandingshunder som er helsesjekka med hd, øyer osv, som er friske, appsolutt ingen. Jeg har maange hunder inn til behandling stadig vekk, og der er flesteparten blandingshunder som sliter. 

Så jeg ville heller gått til en seriøs oppdretter av renrasa hunder, en seriøs oppdretter har ikke en masse krav om ditten og datten, men sier at de ville ha vært glade for om du feks kunne ha stilt ut hunden 1-2 ganger eller helsesjekke (for ja, det hjelper jo oppdretter i videre avl for å hele tiden gjøre rasen bedre). 

Og en ting ang copperdog; der vil du ønske å ha en som røyter, fordi en som ikke røyter har en pels som tover seg såpass at det lugger konstant for hunden om du ikke grer den flere ganger om dagen. Og her har du en liten uttalelse fra han som starta dette: https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201404/designer-dog-maker-regrets-his-creation

  • Liker 1
  • Takk 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Snutemor skrev:

For å svare på det opprinnelige spørsmålet ditt. Jeg har hatt lagotto, og skal ikke ha det igjen. En fantastisk, fin hund, bortsett fra når han ikke var fin... Passe størrelse, barna kunne gå med ham (eldste var ti da vi fikk ham, ingen problem med å holde ham igjen.) Med på tur, ingen problemer med å løpe i timesvis. Det var jeg som ble sliten selvfølgelig, ikke han. Veldig førerorientert, fokuset hans var på meg. Andre mennesker - eller dyr- var ikke spesielt interessante. Ingen problem å ha løs. Men han var redd det meste. Søplekasser, ukjente barn, bærplukkere i skogen. Ikke aggressiv, bare lyd på min, men har hørt om andre som også biter. Veldig slitsomt å leve sånn. Og jeg har inntrykk av at det er et utpreget problem på rasen, selv om ingen vil si det høyt. 

Angående pelsstell og skitt og møkk. Jeg klippet min omtrent hver tredje måned. Burde oftere, men det var MYE jobb. Gjorde det selv, klippet ham helt ned. Likevel måtte jeg vaske ham hver dag, enkelte dager flere ganger daglig. Pelsen var som en svamp, sugde til seg alt! Heldigvis tålte han det bra, ingen eksem. Brukte bare lunkent vann, noen ganger mild såpe. Og om vinteren, i snøen, ble han til en snøball. Spesielt når det var ganske kaldt. 

Men fin, det var han :)

DSC_7341.thumb.JPG.b72196efd05646103a9ba760ea4f5a2c.JPG

14089021_1108647889183333_3745266762426918743_n.jpg.9e0ebed94449ca8bf2965153fa8e19b8.jpg

575713_400582703323192_197558823_n.jpg.a56a8273c92cbaebcb41635a97a6896e.jpg

Tusen takk for nyttig input! Ja, nydelig hund :)

Det er veldig interessant det du forteller. Den beste systematiske og troverdige kilden jeg har kommet over for å finne ut hva som rent faktisk er tendenser til gemytt hos ulike hunderaser er planleggingsdokumentene for avl til den svenske kennelklubben. I motsetning til de fleste norske hundeklubbene er det mange svenske raseklubber som har har begynt å bruke mentaltester svært aktivt. Jeg leste avlsdokumentet for Lagotto etter at jeg så kommentaren din, og den viser at det du beskriver går igjen relativt systematisk: https://www.skk.se/globalassets/dokument/rasdokument/ras-lagotto-romagnolo.pdf

Det du skriver tyder på at dette gjelder linjene i Norge også.

 

Nå kan det jo være de etter hvert klarer å få bukt med dette i Sverige hvis de systematisk avler på tisper og kull som ikke viser redsel (evt blander inn noen andre hunderaser med mindre redsel, men det skjer nok ikke). Uansett virker det som det kan være litt risky å gå for lagotto nå med det aller første. Det er jo veldig store variasjoner innad i raser også, så man kan helt sikkert finne lagottoer som ikke sliter med dette. Men jeg tenderer nok da til å se etter andre hunder (selv om jeg synes den ser veldig fin ut, og liker at den er såpass sterk i forhold til størrelsen!).

 

@Vimsehue Tusen takk for innspill :) Men tror jeg nå skal la være å fortsette den diskusjonen for og mot å velge blandingshund, for det ser ut til å skape så mye kontrovers.

95460227-B50F-486F-9240-74667DEF7D98.jpeg

Endret av Olav2
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

Det vanskelige ved avl - blandinger er jo de recessive gener som umiddelbart ikke gir utslag med helseskader før de opptreder dobbelt fra begge foreldre og det er visst ikke alt det kan og blir screenet for. Hoftedysplasi, øyekatarakt (bl.a hos puddel) er noe avlene er bevisst om. Annet (recessivt)oppdager man først senere, når det viser sig.

Du kan google deg blå etter hunde og helse og få ganske ulike resultater. Du ble anbefalt å bruke rasevelgere/raseoversikter. Det er vel og bra, men en god del av kildematerialet stammer fra spesialklubbene under kennelklubbene - og de er jo stort sett bare positive overfor egen rase - noen likefrem rasefanatikere. Jeg hadde svart buhund i 17 år - meget bra hund! - men røyter aldeles voldsomt. Dele av Buhund miljøet mener at svart buhund burde slettes fra buhunde standarden og forsvinde. Min hadde en ekstra fortann. Oppdretteren mente jeg kunne få den trukket, så jeg kunne utstille hunden. Vel- genet for ekstra tann forsvinner jo ikke med tannen. Den levde altså 17 år med den tann. Grønlandshund kom fra Svalbard og Grønland og det ble avlet noe på de her i Norge og godkjent i kennelklubben. Da relativt få ville noen ta ny individer hjem fra Grønland - men nei- kennelklubben ville ikke anerkjenne dett, da de grønlandske hunder var noe ymse i utseende. Ja, sådan er hundene altså på Grønland, hvor det iøvrig er innførsels forbud mot hunder, nettopp for å holde Grønlandshunden "typisk". Andre hunder ville så nok hurtig bli spist. 

Hvalpe selges normalt i 8-10 ukers alderen. Det er altså en lille hundebaby, som moren ennå ikke har satt et helt ordentlig hundepreg på. Jeg har hat stor glede av buhunden vokste opp til ca. 9 mdr. i sin hundefamilie, fordi de voksne hunde setter god hundekustus på unghundene. Det blir litt røft i bland. Nåværende husky-hann kjøpte jeg da den var ca. 10 uker, men avtalte å la den bli i hundefamilien (+12 hunder hos hundekjører) og vokse sig til i hundegården til den var ca. 4 mdr. Vi besøkte så meget ofte og gik tur med den og sosialiserte. Det har jeg fått en meget bra hund av. Men han vet godt å slåss med store hannhunder. Sikkert lærdom fra onkel Ferrari. Når jeg i bland svinger inn om hundekjøreren, så blir det voldsom gledelig familiegjensyn - bortsett fra et par nytilkomne hunder, som er svært skeptiske til den "fremmede". Så de har altså familie gjenkjenning. Tispen fik jeg som nesten 2-åring og det gik en stund før vi fikk helt kontakt og det er visse ting hun ikke lærer fx "sitt" da hun ikke har den refleks lenger for innlæring. Huskyer er ikke dummer enn andre hunder, de kan alle deres "husky"ting høyre, venstre stå holde høyre(i løypen) mm i alt ca. 20-30 ulike kommandoer og tilsnakkinger. MEN de glemmer ALT om innkalling og alt annet, når jaktinstinktet slår inn - og det gjør ved alt fra mus til elg - ikke minst sau. Andre hunder skal også undersøkes nøye. 

Kommentar til noen nevnte raser: Riesenschnauzer ble forsøkt som trekkhund en gang, da det er store sterke hunder, men funket ikke, da det ble alt for mye internslagsmål og baluba med andre spann. Det er sterke og ganske skarpe hunder. En hyttenabo driver kennel med sådanne -og de vil utvilsom ete opp alle forbipasserende. Når jeg møter henne under snørekjøring sikte hun mot nærmeste tre og klamrer sig med arme og bein, men jeg passere med huskyene. Dobermann, rottweiler og til dels airdalen er også skarpe hunder, som sikkert vil kreve en konsekvent oppdragelse, men de er jo også avlet som vakt- og brukshunder. Jeg har selv positive erfaringer med de jeg mødt, men jeg pleier også å kunne få positiv kontakt med narkomanhundene ved Sentralbanen.

Du har selv tenkt på storpuddel, som jeg tro kan være et bra valg etter det du har opplyst. Storpuddel har også været forsøkt som trekkhund, men hadde visst ingen særlig flokk - samarbeidsevner og ble muligens for våte i snøvær. Jeg har ingen særlig aning om rasens helsetilstand bortsett fra naboen som fikk Katarakt/stær som ca 3-åring. Ble operert. Men synet er uansett ikke så viktig for hund. 

Prøv å google BBC Pedigree Dogs Exposed og se den på Vimeo og samme three years on. Skremmende mht avl. Du kan også finne fotos/malerier av raser før og nå med helse opplysninger. Så kn du se at man har avlet overdrevne særtrekk frem til det parodiske. Mange veterinærer er begynt å kommentere det - også i Norge, hvis du har en vet. i kontaktnettet.

Elgen

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For nok en gang å forsøke å pense temaet tilbake til det du opprinnelig spør om, så har kjæresten min en cockapoo. Det er verdens hyggeligste og triveligste hund, men jeg er litt usikker på om den passer til det aktivitetsnivået du beskriver.

Jogging 10 km går bra. Det samme gjør turer i nordmarka på 4-5 timer. Men f.eks. på skiturer så blir den veldig sliten når vi passerer ca 20 km. Og jeg ville nok ikke tatt den med på fottur f.eks, i Jotunheimen, til det er den rett og slett for liten av størrelse, og ville fått problemer når det blir mye klyving i ur o.l. Kløv vil jeg nok si den også er for liten for.

Som andre har vært inne på, er det også individuelle forskjeller mellom hunder, som er vanskelig å vite mye om når man får dem som valper. Hunden til kjæresten min er for eksempel ikke så glad i barn. Den er ikke aggresiv eller noe slikt, men går helst og legger seg et annet sted når det er barn i nærheten. Det trenger ikke ha noe med rasen å gjøre, men kan være noe som gjelder akkurat dette individet. Og det er nok en sjanse man tar når man anskaffer hund.

Og som andre har vært inne på, bør du nok realitetsorientere samboeren din ang hunder og rengjøring. Selv om de er ikke-røyende, så drar de med seg mye møkk og annet inn. Kjæresten min støvsuger leiligheten annehver dag, og hun er ikke rengjøringsnazi. I tillegg må hun klippe hunden 3-4 ganger i året.

Men om du bare vil ha en fantastisk hyggelig hund, som elsker å kose og gå turer i marka, så er definitivt cockapoo et god valg!

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, bossanova skrev:

For nok en gang å forsøke å pense temaet tilbake til det du opprinnelig spør om, så har kjæresten min en cockapoo. Det er verdens hyggeligste og triveligste hund, men jeg er litt usikker på om den passer til det aktivitetsnivået du beskriver.

Jogging 10 km går bra. Det samme gjør turer i nordmarka på 4-5 timer. Men f.eks. på skiturer så blir den veldig sliten når vi passerer ca 20 km. Og jeg ville nok ikke tatt den med på fottur f.eks, i Jotunheimen, til det er den rett og slett for liten av størrelse, og ville fått problemer når det blir mye klyving i ur o.l. Kløv vil jeg nok si den også er for liten for.

Som andre har vært inne på, er det også individuelle forskjeller mellom hunder, som er vanskelig å vite mye om når man får dem som valper. Hunden til kjæresten min er for eksempel ikke så glad i barn. Den er ikke aggresiv eller noe slikt, men går helst og legger seg et annet sted når det er barn i nærheten. Det trenger ikke ha noe med rasen å gjøre, men kan være noe som gjelder akkurat dette individet. Og det er nok en sjanse man tar når man anskaffer hund.

Og som andre har vært inne på, bør du nok realitetsorientere samboeren din ang hunder og rengjøring. Selv om de er ikke-røyende, så drar de med seg mye møkk og annet inn. Kjæresten min støvsuger leiligheten annehver dag, og hun er ikke rengjøringsnazi. I tillegg må hun klippe hunden 3-4 ganger i året.

Men om du bare vil ha en fantastisk hyggelig hund, som elsker å kose og gå turer i marka, så er definitivt cockapoo et god valg!

Tusen takk for dette! Veldig nyttig! 

Kan jeg spørre hvor stor og tung hunden til kjæresten den er, og hvordan blanding det er? Amerikansk eller engelsk cocker i genene? Engelsk cocker er jo større. Hun cockerpoo-oppdretteren jeg snakket med var helt åpen på at størrelse er det minst forutsigbare hos deres valper (første generasjon mellom engelsk cocker og mellompuddel), fordi mellompuddel i Norge avles fra både mellom- og liten puddel. Hun sa "potensielt fra 8 til 20 kg", og det er jo ganske stor forskjell på 8 og 20. Men mange havner fra 11-12 til 14-15. 

Jeg skulle tro at en hund som havner på 15 vil klare Jotunheimen, mens en hund på 10 kanskje vil slite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Olav2 skrev:

Tusen takk for dette! Veldig nyttig! 

Kan jeg spørre hvor stor og tung hunden til kjæresten den er, og hvordan blanding det er? Amerikansk eller engelsk cocker i genene? Engelsk cocker er jo større. Hun cockerpoo-oppdretteren jeg snakket med var helt åpen på at størrelse er det minst forutsigbare hos deres valper (første generasjon mellom engelsk cocker og mellompuddel), fordi mellompuddel i Norge avles fra både mellom- og liten puddel. Hun sa "potensielt fra 8 til 20 kg", og det er jo ganske stor forskjell på 8 og 20. Men mange havner fra 11-12 til 14-15. 

Jeg skulle tro at en hund som havner på 15 vil klare Jotunheimen, mens en hund på 10 kanskje vil slite...

Jeg tenker det går mer på beinlengden på hunden om hvor mye den orker + kondisjon. Gjennomsnittshunden er ikke godt trent til så mye turer desverre. Selv er min whippet på 10kg med på alt av turer, galdhøpiggen, hardangervidda, jotunheimen osv, uten noen problem.

Jeg hadde feks styrt unna småhunder (selvom jeg vet noen fungerer utmerket der også), og så sett på retning mellomhund ++. Men igjen; god trening av hunden gir større forutsetning for å klare ting :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Vimsehue skrev:

Jeg hadde feks styrt unna småhunder (selvom jeg vet noen fungerer utmerket der også),

Kjøper man en langbeint liten hund så orker de elegant like mye som en mellomstor.
Jeg hadde enten gått for en stor hund som kan bære endel i kløv eller en liten en som tar minimal plass
i teltet, spiser lite og som orker like mye tur som veeeldig mange mellomstore raser.
Men en kortbeint ville jeg styrt unna mtp fremkomligheten i litt ulendt terrerng

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, tubbs skrev:

Kjøper man en langbeint liten hund så orker de elegant like mye som en mellomstor.
Jeg hadde enten gått for en stor hund som kan bære endel i kløv eller en liten en som tar minimal plass
i teltet, spiser lite og som orker like mye tur som veeeldig mange mellomstore raser.
Men en kortbeint ville jeg styrt unna mtp fremkomligheten i litt ulendt terrerng

Enig. Et kvadratisk eksteriør er mest «brukanes». At rygg og bein er i samsvar med hverandre. God og dyp bringe og romslig bak for plass til en god motor. 

En DSG vil oftest takle lange og raske turer bedre enn dagens cocker for eksempel. Unntaket må være dachs da. Den går jo på uansett. De er kule 😎 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tubbs skrev:

Kjøper man en langbeint liten hund så orker de elegant like mye som en mellomstor.
Jeg hadde enten gått for en stor hund som kan bære endel i kløv eller en liten en som tar minimal plass
i teltet, spiser lite og som orker like mye tur som veeeldig mange mellomstore raser.
Men en kortbeint ville jeg styrt unna mtp fremkomligheten i litt ulendt terrerng

 

58 minutter siden, Gittiamo skrev:

Enig. Et kvadratisk eksteriør er mest «brukanes». At rygg og bein er i samsvar med hverandre. God og dyp bringe og romslig bak for plass til en god motor. 

En DSG vil oftest takle lange og raske turer bedre enn dagens cocker for eksempel. Unntaket må være dachs da. Den går jo på uansett. De er kule 😎 

Gode tips! Forslag til flere langbeinte små til mellomstore hunder? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Olav2 skrev:

 

Gode tips! Forslag til flere langbeinte små til mellomstore hunder? :)

Shiba Inu 😂 de er ganske så geniale. Selv om pelsen er pels og ikke hår. Men det er en rase som er «lett» å holde ren. 

Eller buhund og lundehund. Mer ull på buhunden, men begge er raser som bør fremmes og få en «ny vår». 

 

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Olav2 skrev:

 

Gode tips! Forslag til flere langbeinte små til mellomstore hunder? :)

Jeg hadde lyst på lapsk vallhund, kona ville på død og liv ikke ha en gjeterhund så vi gikk vekk fra det. Tror det passer kriteriene dine.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Olav2 skrev:

Gode tips! Forslag til flere langbeinte små til mellomstore hunder? :)

Jeg vet ikke, men det slo meg plutselig at du har definert og tenkt på dette med helse og bruksområde, men ikke sagt noe som helst om hvilken type hund du liker. Det er enormt langt fra en urhund som shiba inu til en førerorientert, lettlært puddel. Og ganske langt fra en dsg til en cockapoo.

 

 

Endret av Olav Nilsen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Olav Nilsen skrev:

Jeg vet ikke, men det slo meg plutselig at du har definert og tenkt på dette med helse og bruksområde, men ikke sagt noe som helst om hvilken type hund du liker. Det er enormt langt fra en urhund som shiba inu til en førerorientert, lettlært puddel. Og ganske langt fra en dsg til en cockapoo.

 

 

Ja, viktig spørsmål! Jeg tror mitt perspektiv er litt sånn som dette: Når man får en valp vil det uansett utvikle seg til et unikt individ, som ikke lar seg predikere ut fra rasestandarden fullt ut. Det betyr at man må tilpasse både oppdragelse og livsstil og aktivitetsnivå ut fra den hunden man faktisk får. Og så kan man selvsagt prege en valp med sosialisering for å få den til å utvikle seg slik man ønsker, så langt man klarer. Men det betyr at jeg ikke tar for gitt hvordan hunden vil bli, dersom jeg da velger å gå for en valp og ikke en opptrent voksen omplasseringshund.

Grunnen til at jeg tenker sånn handler dels om forskning jeg har lest (ja, er en uforbederlig nerd), og dels om hva jeg selv har sett hos de hundene jeg har hatt mye å gjøre med de siste årene. Siden vi ikke har hatt tid til å ha hund selv, har jeg fått dekket mitt behov for hundekontakt ved å være reserveforeldre for hundene til noen venner og bekjente i ferier osv. Alle disse er erfarne hundefolk som vet hvordan de trener opp en hund. Likevel har, pussig nok, alle disse hundene en adferd som skiller seg ganske betydelig fra rasestandarden:

- tanten og onklen min har en storpuddel. Nydelig hund. Men der rasestandarden sier at pudler skal være livlige og lekende, er denne sky og sjenert og blir veldig lett redd. På tross av ideell sosialisering og ekstremt erfarne eiere.

- en venn av meg har en amerikansk cocker. I motsetning til hva rasestandarden sier, er denne rett som det er småaggressiv, både mot fremmede og eieren selv.

- noen bekjente i nabolaget har en samojed som jeg har begynt å gå tur med. I motsetning til hva rasestandarden sier er dette en bedagelig anlagt latsabb som har null drive til å trekke, løpe, eller gjøre noe som helst systematisk form for aktivitet. Den vil bare spise og rusle sakte rundt og snuse. Herlig hund ellers, men vil nok være vanskelig å trene han opp til å bli jogge-kompis feks.

Alle disse hundene er fra ordentlige oppdrettere, og bor altså hos mennesker med masse hundeerfaring. Likevel har de altså endt opp helt forskjellig fra rasestandarden. Det har vært en tankevekker for meg.

Så hva jeg tenker om valg av rase osv er mer at man kanskje øker sannsynlighten for at hunden blir på den ene eller andre måten. Pri 1 er å ha en hund med lite frykt og lite aggresjon, siden det skal være en familiehund. Pri 2 er å ha en hund som kan være med på krevende turer og vil like å løpe på joggetur rett som det er. Pri 3 er å ha en hund med relativt lavt jaktinstinkt og som ikke bjeffer på fremmede, fordi jeg ønsker å ha den med på kontoret i blant, og det da ikke er optimalt hvis den bjeffer når kolleger går forbi utenfor døra.

Derfor vil jeg helt sikkert ikke gå for en hund som har mye vokterinstinkt i seg. Og noe av det viktigste er - uavhengig av rase - at det er fra en oppdretter som gjør en inni hampen god jobb med tidlig sosialisering, og fra foreldre som viser null anlegg for aggresjon. Det jeg også vil unngå er hunder fra linjer eller raser der systematiske mentaltester viser at det er tendenser til aggresjon og frykt. Nylig fant jeg altså ut at det gjelder for lagotto (og spansk vannhund, selv om jeg ikke nevnte det).

Men tenker kanskje i økende grad at det kan være en god idé å overta en voksen hund - spesielt med tanke på bjeffing, som jeg tror er noe av det som er aller vanskeligst å predikere når hunden er valp.

Endret av Olav2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle raser har sine egenskaper og sine mentale tilnærminger. Og så kommer individ i tillegg. Og oppvekst. Og opplæring. Du må først velge egenskap/type/gruppe. Så kan du sjekke rasestandarder. Og så kan du legge til dine evner til å trene hunden. Og så har du alle grånyanser mellom her. 

Teori i hundeverden er ikke det samme som det praktiske  

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg tror vi alle ønsker, at du skal komme i mål med den rette hunden for deg og til ditt bruk - uten for mye røyting. Men det finnes jo et veld av raser og blandinger + individ forskjeller og vi har aller bare kunnskap om et begrenset antall hunder, vi har mødt. Men du etterlyser jo konkrete foreslag.

For meg i middels størrelse er det buhund forever (muligens tilsvarende spiss fx. lappsk vallhund), den kan bli med overalt- til alt, men røyter. Til gjengjeld skal den ikke kles på om vinteren her i Norge. Stor nok til mindre kløv, for lett til å trekke: snørekjøring, slede. Derfor gikk jeg trinnet opp til husky = enda mer røyting. Du nevner selv samojed om hvilken det sis å være trekkhunden, som har å være trekkhund. Det er gåt "show" i rasen. Jeg kjenner dog noen som kjører slede med samojed.

Beagle er en litt mindre medium hund. Korthåret, skal ha dekken om vinteren - i hvert fall i hvile. Lett kløv, for liten til å trekke, men kan sagtens springe lenger enn du. Du skal ikke undervurderet jaktevnene. Det er visst både jakt- og showlinjer blant dem. Var prototypen på forsøkshund den gang sådan var tillatt, fordi den var omgjengelig, lettstelt og sund. Jeg vet ikke om den stadig er sund. Min onkel i England hadde 2 av disse og jeg har sett dem forsvinde på harespor med hylende med halen rett opp som antenne. 

Omplasseringshund kan være litt svært, da noen har en "vanskelig" fortid, som det ikke altid er oplyst om. Det kan være mer vanskelig å få den tette kontakt med en voksen hund enn en du har fra (stor) valp - unghund. Min tispe fik jeg som knapp 2 årig, men hun kom fra hundekjører, som normalt holder hund på noenlunde samme måten. 

dyrebar.no har en raseoversikt, hvor de tilsynelatende opplyser noenlunde lojalt om helseproblemer ved rasene, har sjekket med de raser jeg vet litt om.

Elgen

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 8/6/2019 at 4:41 PM, elgen said:

Grønlandshund kom fra Svalbard og Grønland og det ble avlet noe på de her i Norge og godkjent i kennelklubben.

Hvalpe selges normalt i 8-10 ukers alderen. Det er altså en lille hundebaby, som moren ennå ikke har satt et helt ordentlig hundepreg på. Jeg har hat stor glede av buhunden vokste opp til ca. 9 mdr. i sin hundefamilie, fordi de voksne hunde setter god hundekustus på unghundene. Det blir litt røft i bland. Nåværende husky-hann kjøpte jeg da den var ca. 10 uker, men avtalte å la den bli i hundefamilien (+12 hunder hos hundekjører) og vokse sig til i hundegården til den var ca. 4 mdr. Vi besøkte så meget ofte og gik tur med den og sosialiserte. Det har jeg fått en meget bra hund av.

For det første.

Ingen hunder kommer fra Svalbard, hunder har ikke vært naturlig her oppe og er en innført art.

Hva gjelder valper bør de overlates til eieren når de er 8 uker gamle, ikke når de er 9, 10 uker, 4 mnd eller 9 mnd. 8 uker. Dette da det i gjentatte studier har vist seg at hunder som er overlatt til ny eier senere fører til større sannsynlighet for adferdsproblemer. Når det gjelder hundekjørermiljøet er jo denne typen adferdsproblemer ofte ikke så nøye, så der er det mye rart å se..

Tidligere enn 8 uker vil uansett ingen seriøse oppdrettere overlate valpen til ny eier da den trenger såpass lang tid med mor og søsken for å utvikle seg den første perioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, kennethj skrev:

For det første.

Ingen hunder kommer fra Svalbard, hunder har ikke vært naturlig her oppe og er en innført art.

Hva gjelder valper bør de overlates til eieren når de er 8 uker gamle, ikke når de er 9, 10 uker, 4 mnd eller 9 mnd. 8 uker. Dette da det i gjentatte studier har vist seg at hunder som er overlatt til ny eier senere fører til større sannsynlighet for adferdsproblemer. Når det gjelder hundekjørermiljøet er jo denne typen adferdsproblemer ofte ikke så nøye, så der er det mye rart å se..

Tidligere enn 8 uker vil uansett ingen seriøse oppdrettere overlate valpen til ny eier da den trenger såpass lang tid med mor og søsken for å utvikle seg den første perioden.

Hvor sier de dette med valper? 

Det er en kjent sak at de preges best i 8-12 ukers alder og bør derfor sosialiseres i denne tiden. Men det er ikke dermed sagt de da bør taes fra flokken sin. Gode oppdretter som jeg kjenner, har valpene selv da, men tar de med ut på ting i denne perioden. I bil, buss, til byen, til andre dyr, menneskemengder osv. Mye jobb men helt klart verdt det. Og er man en dedikert kjøper så er det jo supert om man selv er med på prosessen. Myk overgang. Men skjønner også de som har store kull osv da det er krevende. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, kennethj skrev:

Hva gjelder valper bør de overlates til eieren når de er 8 uker gamle, ikke når de er 9, 10 uker, 4 mnd eller 9 mnd. 8 uker. Dette da det i gjentatte studier har vist seg at hunder som er overlatt til ny eier senere fører til større sannsynlighet for adferdsproblemer. Når det gjelder hundekjørermiljøet er jo denne typen adferdsproblemer ofte ikke så nøye, så der er det mye rart å se..

Jeg har 0 problem med å hente en valp hos en seriøs oppdretter der mor til valpen gjør en god jobb.
Enkelte raser ville jeg faktisk venta til de er 10 uker med å hente valp om valpen jeg skal ha er tøff og mor
til kullet gjør en god jobb med å få valpen til å oppføre seg!

Om valpen er 8 eller 10 uker gjør neppe noen forskjell på adferden senere.
Jeg har kjøpt/overtatt 5 hunder fra alder av 6mnd til 2,5 år.  Har selvfølgelig vært noen "justeringer" men samtlige
har blitt bedre både bruks og mentalt enn kullsøsken som ble levert 8 uker til valpekjøperne.
Det er kompetansen på den som overtar hunden som betyr noe, ikke noen få ukers aldersforskjell !
 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, kennethj skrev:

Ingen hunder kommer fra Svalbard, hunder har ikke vært naturlig her oppe og er en innført art.

Hei

Selvfølgelig finnes det ingen "Svalbard"hunder", men i tidens løp er det innført ganske mange grønlandshunder til Svalbard som har ynglet og hvor av noen i "gamle dager" sikkert er kommet med diverse fangstmenn til Norge og sammen med de andre fra Grønlad ble opphavet til Grønlandshund i Norge. Dette var meningen med det jeg skrev. Det finnes også grønlandshunder på Island, men de kommer selvsagt også opprinnelig fra Grønland. Og så er der de oprinnelige Islandske gjeterhunder "islandshunden" som minner en del om langhåret buhund.

8-ukers valper har andre svart på.

Elgen

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Gittiamo said:

Hvor sier de dette med valper? 

Det er en kjent sak at de preges best i 8-12 ukers alder og bør derfor sosialiseres i denne tiden. Men det er ikke dermed sagt de da bør taes fra flokken sin. Gode oppdretter som jeg kjenner, har valpene selv da, men tar de med ut på ting i denne perioden. I bil, buss, til byen, til andre dyr, menneskemengder osv. Mye jobb men helt klart verdt det. Og er man en dedikert kjøper så er det jo supert om man selv er med på prosessen. Myk overgang. Men skjønner også de som har store kull osv da det er krevende. 

Valper sosialiseres og tilvennes ting, de preges ikke. (Fugler preges)

Sosialiseringsperioden begynner allerede når de er rundt 3 uker gamle og varer til de er typisk 12uker (10-14 uker).

Gry Løberg er en av våre alt for få etologer, dette med leveringstidspunkt har jeg blant annet fra henne.

https://gryloberg.squarespace.com/manimal/salgsalder-hos-hund

https://gryloberg.squarespace.com/manimal/leveringsalder-pa-valp-igjen

Du må gjerne mene at det er gode oppdrettere som har valpen i den perioden og ikke vil overlate den til sitt permanente hjem, faktum er at oppdretteren rett og slett vet for lite om etologi til å ta denne avgjørelsen på et faglig grunnlag.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, tubbs said:

Jeg har 0 problem med å hente en valp hos en seriøs oppdretter der mor til valpen gjør en god jobb.
Enkelte raser ville jeg faktisk venta til de er 10 uker med å hente valp om valpen jeg skal ha er tøff og mor
til kullet gjør en god jobb med å få valpen til å oppføre seg!

Om valpen er 8 eller 10 uker gjør neppe noen forskjell på adferden senere.
Jeg har kjøpt/overtatt 5 hunder fra alder av 6mnd til 2,5 år.  Har selvfølgelig vært noen "justeringer" men samtlige
har blitt bedre både bruks og mentalt enn kullsøsken som ble levert 8 uker til valpekjøperne.
Det er kompetansen på den som overtar hunden som betyr noe, ikke noen få ukers aldersforskjell !
 

Du er heldig som har en slik kompetanse som åpenbart overgår årevis med omfattende forskning. Ved å vurdere enkeltindivider man selv har kjennskap til fremfor populasjonen vil man naturligvis få store avvik fra normalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.