Gå til innhold
  • Bli medlem

Ikke-røytende hunder for turbruk - erfaringer? (lagotto, puddel, portis,cobberdog etc)


Olav2

Anbefalte innlegg

Men angående forskning osv på blandingshunder. Mange av de «eksisterer» ikke. De blir ikke registrert eller forsikret. Langt mindre forsket på. Spør du enklere veterinærer så er det oftest blandinger de avliver tidlig. Da ofte større hanner. Når de er i ett-to årsalderen og sliter mentalt samtidig som de er pubertale, så blir de avlivet. Eller havner på gårder ala FOD. Men de «eksisterer» ikke og havner utenfor alle statistikker. 

Min hund var fysisk sett den mest perfekte hunden. Rask som fy, utholdende, lettbent og sterk. Pelsen var selvrensende, så det var lite skitt inne hos meg. Hun var sunn og sterk i alt av ledd og smidig som en katt. Hun var også skarp og på og fantastisk enkel å trene på absolutt alt. Snill som dagen var lang også. Og utrolig høflig. Men totalt f***a i hue pga avl og oppvekst. Du vil IKKE ha en hund med så store mentale problemer.  

Ofte blandes hunder med noe motstridende egenskaper og da blir de plingplong i nøtta. Noe av det verste jeg ser er bc/settere. Du kan ha flaks og få en hund som har ene egenskapen mer fremtredende eller du kan ha uflaks og få en hund som mister forstanden helt fordi den ikke skjønner seg selv. Sett og kjent tilfeller av slike som bare uten videre kan løpe rett i veggen. Min var antagelig en miks av gjeter og driver. Ikke den verste kombinasjonen men nok til at det gikk helt galt. 

Cobberdog derimot er jo blandet med to typer retrivende vannhunder. Så sånn sett innafor. Men helt enig med seriøsiteten her i landet hos visse oppdrettere. Det er ikke bra. Btw de jeg kjenner med hund fra en av de største der sliter alle med hunder med ekstrem separasjonsangst. 

Så ett aspekt er det fysiske men for all del ikke glem det mentale. 

Som sagt skal jeg aldri (men man skal aldri si aldri 🤪) ha hund med en så ukjent og brokete fortid. Det å se sin perfekte fine følgesvenn slite så voldsomt, rev meg i fillebiter. Hun var en ung omplasseringshund med mange hjem før hun kom til meg. Typisk liv for en blandingshund. 

  • Liker 1
  • Takk 1
  • Hehe 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå har vel denne tråden sklidd litt ut fra TS sitt opprinnelige spørsmål, og jeg hadde ikke tenkt å si mer; men så kommer det drypp fra begge sider her som fyrer opp diskusjonsparten i meg...

Som jeg har sagt - jeg har en blandingshund. En labradoodle. En fy-fy i puddelkretser pga av avl mellom blanding og puddel, og en FY-FY i kennelkretser pga av innkjøpsprisen på en ikke-renraset hund. 

Da vi lette etter hund hadde vi flere kriterier. Vi var opptatt av størrelse, bruksområder, gemytt, helse osv. Ikke skulle vi jakte, ikke skulle vi på utstilling. Hunden skulle være familiemedlem, og fremfor alt et lykkelig friskt sådan. Vi vurderte omplasseringshund, men landet etterhvert på at en valp var det vi ville starte med. I jakten ble diverse raser utelukket i stor grad takket være oppdretterne selv. Dette skyldes flere faktorer. Herunder kontrakter som binder kjøper, krav om utstilling, jakt, rett til oppdrett, ikke oppdrett, osv.

Omplasseringshunder fra FOD som bare selges dersom kjøper garanterer for at dyret ikke skal brukes i avl. Settere som ikke kan selges hvis ikke kjøper kan vise jaktkort og våpenlisens og fryser full av egenskutt mat. Krav om at dyr skal stilles ut innen så og så lang tid. Osv.

Listen er lang. Det oppleves som om jeg skulle ønske meg en bil, men jeg ikke får BMW fordi jeg ikke har tenkt å kjøre på Autobahn, Jeep fordi jeg ikke kjører i terrenget osv. 

Er det rart at man ender opp med en blandingshund? 

Jeg forstår at en som avler på type A vil vise til valpekullets prestasjoner for siden å kunne selge mer, men det er det eneste argumentet jeg kan se som gyldig for krav om ditt og datt. Når kennel etter kennel klager over at blandinger selges for fantasipriser, men ikke selv kan innrømme at begrensningene de setter selv er der for markedsprisen? Hva er poenget? 

Jeg er godt fornøyd med hunden vi fikk. Oppdretteren har ikke kennel, men valpeperioden var seriøst gjennomført, og dyret er chippet, forsikret og fulgt opp etter kunstens regler. Han er lærevillig, hengiven og ved ni måneder ett fullverdig familiemedlem. Og da kan jeg vel ikke be om mer. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ost. Skjønner godt hva du skriver. Og det viktigste er at dere har en hund som passer dere! 

Sånn for ordens skyld. Det er stor forskjell på avl og det å parre to hunder. Derfor skrev jeg også man aldri skal si aldri. 

Og så virker det som oppdretter blir litt koko oppi alt dette her, fordi det er så mye rart som skjer på markedet. Alt fra valpefabrikker hvor de spyr ut valper, til seriøse oppdrettere som har milelange ventelister og så har du alle kjøkkenoppdrett i mellom. Det er en jungel der ute 🙈

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, ost skrev:

Nå har vel denne tråden sklidd litt ut fra TS sitt opprinnelige spørsmål, og jeg hadde ikke tenkt å si mer; men så kommer det drypp fra begge sider her som fyrer opp diskusjonsparten i meg...

Som jeg har sagt - jeg har en blandingshund. En labradoodle. En fy-fy i puddelkretser pga av avl mellom blanding og puddel, og en FY-FY i kennelkretser pga av innkjøpsprisen på en ikke-renraset hund. 

Da vi lette etter hund hadde vi flere kriterier. Vi var opptatt av størrelse, bruksområder, gemytt, helse osv. Ikke skulle vi jakte, ikke skulle vi på utstilling. Hunden skulle være familiemedlem, og fremfor alt et lykkelig friskt sådan. Vi vurderte omplasseringshund, men landet etterhvert på at en valp var det vi ville starte med. I jakten ble diverse raser utelukket i stor grad takket være oppdretterne selv. Dette skyldes flere faktorer. Herunder kontrakter som binder kjøper, krav om utstilling, jakt, rett til oppdrett, ikke oppdrett, osv.

Omplasseringshunder fra FOD som bare selges dersom kjøper garanterer for at dyret ikke skal brukes i avl. Settere som ikke kan selges hvis ikke kjøper kan vise jaktkort og våpenlisens og fryser full av egenskutt mat. Krav om at dyr skal stilles ut innen så og så lang tid. Osv.

Listen er lang. Det oppleves som om jeg skulle ønske meg en bil, men jeg ikke får BMW fordi jeg ikke har tenkt å kjøre på Autobahn, Jeep fordi jeg ikke kjører i terrenget osv. 

Er det rart at man ender opp med en blandingshund? 

Jeg forstår at en som avler på type A vil vise til valpekullets prestasjoner for siden å kunne selge mer, men det er det eneste argumentet jeg kan se som gyldig for krav om ditt og datt. Når kennel etter kennel klager over at blandinger selges for fantasipriser, men ikke selv kan innrømme at begrensningene de setter selv er der for markedsprisen? Hva er poenget? 

Jeg er godt fornøyd med hunden vi fikk. Oppdretteren har ikke kennel, men valpeperioden var seriøst gjennomført, og dyret er chippet, forsikret og fulgt opp etter kunstens regler. Han er lærevillig, hengiven og ved ni måneder ett fullverdig familiemedlem. Og da kan jeg vel ikke be om mer. 

Bra innlegg!

Raseoppdrettere er jo (forståelig nok) frustrert over doodlenes fremvekst feks. Men jeg tror de kunne gjort veldig mye selv! Det er jo slik du skriver ofte legitime og normale grunner til at folk velger doodles, ikke minst at folk bare vil ha en frisk familiehund, og ikke er interessert i utstillinger m.m.

Puddelklubben kunne feks laget en ny rase som het "Norsk familiepuddel". Den rasen kunne:

- utelukkende avles på gemytt og helse, med strenge krav her, men ikke på eksteriør (annet enn puddelpels og omtrentlig størrelse)

- nennsomt blande inn andre raser for å øke den genetiske variasjonen, slik man blant annet har gjort med norsk buhund, men der man prøver å beholde puddelens pels

- "rasestandarden" skulle kutte ut showklipp, barbering av snuten og barbariske etterlevninger som å klippe værhårene

- stille strenge krav til oppdrettere om et standardisert program for sosialisering av valper

Hvis Norsk puddelklubb gjorde noe slikt, er jeg helt sikker på at "Norsk familiepuddel" veldig raskt ville blitt mer populær enn doodle-blandingene, gitt at kjøpere da reelt sett ville fått kvalitetssikret hundene, og man ville fått hunder med godt lynne som passet familier.

Men hva er ståa i dag? Ikke bare finnes ikke noe sånt, men Norsk puddelklubb stiller helt bisarre krav for avl, nemlig at man MÅ ha vært på utstilling og fått "2 x excellent". Andre farger enn de som er godkjent av klubben kan ikke selges med klubbgodkjenning. Surrealistisk og dyrefiendtlig, det er det denne praksisen er. Så lenge de fortsetter på den måten er jeg helt sikker på at doodles bare vil bli mer og mer populære. De har gravd sin egen grav rett og slett, og det gjelder de aller fleste raseklubbene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der ble veldig sort/hvitt Olav. Litt for klinisk. 

Nå er jo utstilling en kvalitetssikring av hundens eksteriør og pelskvalitet, fordi en pels som ikke funker er et slit for hunden og en skakk hund vil få fysiske problemer. 

Så kan man heller stille spørsmålstegn til hva de forskjellige dommerens vektlegger her. Eksteriør ifm bruk eller hva de selv liker. Da velger man så klart dommere/utstilling som vektlegger hundens funksjonalitet. Samtidig burde også avlshunder mentaltestes. 

Utstilling kan gå på både show-faktor for gøy, eller kvalitetssikring for avl. Greit å se forskjell på disse to. 

Jeg kan ikke mye om de forskjellige benevnelsene innenfor hundeutstilling men jeg har mange års erfaring innenfor gammet innen hesteavl og også bedømt eksteriør og bruksegenskaper. Og en god showhest er ikke nødvendigvis en god avlshest. Samme med en god brukshest. Om eksteriøret har avvik vil jo ikke hesten være holdbar uansett hvor snill og grei den er. Det er ganske så mange faktorer som skal vektlegges før et dyr kan og bør godkjennes for bruk i avl. Og så skal man finne en match til denne. 

Så finner man en oppdretter som vektlegger alle faktorer (eksteriør, pels, mentalitet, bruksegenskaper) så kan man sjekke disse videre. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig ikke det er for svart/hvitt, Gittiamo. Puddelklubben feks krever eksplisitt IKKE mentaltester for avl, men de har svært strenge krav til eksteriøret. De snakker gjerne om mentalitet osv i festtaler, men når man leser nærmere hva de skriver ser man noe annet. Her er hva de skriver om mentaltester og avl:

"Vi har foreløpig ikke utviklet en MH-ønskeprofil for puddelen, men klubben mener dette kan gjøres etter hvert".

https://puddelklubb.no/aktiviteter/mentalbeskrivelse/

Dette betyr i praksis at puddelklubben IKKE har et spesielt ønskelig gemytt de avler ut fra. Den eneste måten å avle målrettet på gemytt er å ha en MH-profil som mal. Og MH-tester er ikke en gang obligatorisk! All avl på gemytt skjer derfor fullstendig på måfå, i motsetning til avlen på utseendet, som er svært målrettet, med klarer kriterier. 

Jeg kan ikke skjønne hvordan hundefolk kan forsvare dette. Det er dyrefiendtlig, og det bidrar til at flere hunder blir omplassert fordi flere hunder innenfor rasen viser adferd som ikke er i tråd med hva rasestandarden foreskriver ang gemytt. Jeg synes det er på høy tid at flere hundefolk tar til motmæle mot dette systemet.

(ja, nå har tråden kommet på avveie fra det opprinnelige temaet...)

Endret av Olav2
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Olav2 skrev:

(ja, nå har tråden kommet på avveie fra det opprinnelige temaet...)

Ja, for du har jo allerede bestemt deg for at renrasede hunder er helt feil.
Så kjøp en Labradoodle og kos deg med den!
Og blir du fornøyd så send en takk i tankene til oppdretterne av Puddelen og Labradoren som er det genetiske
opphavet til din Labradoodle. For det er de som har jobba i mange år slik at du får en frisk hund med bra gemytt!
 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, tubbs skrev:

Ja, for du har jo allerede bestemt deg for at renrasede hunder er helt feil.
Så kjøp en Labradoodle og kos deg med den!
Og blir du fornøyd så send en takk i tankene til oppdretterne av Puddelen og Labradoren som er det genetiske
opphavet til din Labradoodle. For det er de som har jobba i mange år slik at du får en frisk hund med bra gemytt!
 

Som sagt i trådstarten er jeg åpen for rasehund også, selv om jeg helt klart foretrekker blandingshund, på grunn av helse-issues. Det jeg lurte på opprinnelig var altså hvilke erfaringer folk har gjort med ulike typer ikke-røytende hunder til turbruk... inklusiv både rase og blandinger. Men finner jeg en storpuddel fra en brukslinje der man utelukkende har prioritert gemytt og helse og ikke det eksteriøre, og der oppdrettere har smuglet inn litt ekstra genetisk variasjon fra andre rasee i smug, ville jeg ikke nølt med å sette meg på venteliste :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Olav2 skrev:

Som sagt i trådstarten er jeg åpen for rasehund også, selv om jeg helt klart foretrekker blandingshund, på grunn av helse-issues.:) 

Men det er jo ikke mere helseplager på renrasede om man finner de riktige linjene. På lik linje som med blandingshunder.
Ei veninne fiksa pelsen på terriern min i går (hun driver hundesalong) Spurte om hun hadde noen Doodles.
Ja svarte hun, 5 stk. 2 med bra pels og 3 med elendig pels. 2 av de har kraftige allergier som er de samme som de sliter med på enkelte linjer hos Labrador! 
Så fasitt er at man finner friske og syke individer på både blandingshunder og renrasede.
Som skrevet før: Tar man 2 forskjellige raser som har genetisk sykdom og parrer de så vil valpene få samme
sykdommer. Man kan faktisk få mere sykdommer da f.eks Labrador og Puddel ikke sliter med samme genetiske sykdommer.
Så på en Labradoodle så kan man få FLER sykdommer enn på enten en Labbis eller en Puddel !

 

Endret av tubbs
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Gittiamo skrev:

Men når begynte de å mentalteste blandinger da? Og vurdere eksteriør i forhold til holdbarhet? 🤔 

Den svenske brukshundsklubben begynte med mentaltester av hunderasene de har ansvar for tidlig på 2000-tallet, hvis jeg ikke tar feil. I Sverige har flere og flere andre hunderaser også begynt med det, også utenfor brukshundene. Norge kommer nok etter, tror jeg. Men det er bare første steg. Andre steg er å la mentaltester være viktigst i avlen, foran det eksteriøre. Noen få brukshundsraser i Sverige er der, men ikke mange. Eller kanskje det allerede gjøres på enkelte raser her også? Tredje steg er, slik NKK sin hovedveterinær anbefaler, å åpne opp stambøkene og øke den genetiske variasjonen gjennom å avle inn hunder utenfra, slik man gjør med norsk buhund. For at det skal skje må det nok komme en del press utenfra, jeg tviler på at raseklubbene vil begynne med det på egenhånd (for norsk buhund ble det nødvendig fordi rasen holdt på å dø ut pga innavl og få individ).

Endret av Olav2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, tubbs skrev:

Men det er jo ikke mere helseplager på renrasede om man finner de riktige linjene. På lik linje som med blandingshunder.
Ei veninne fiksa pelsen på terriern min i går (hun driver hundesalong) Spurte om hun hadde noen Doodles.
Ja svarte hun, 5 stk. 2 med bra pels og 3 med elendig pels. 2 av de har kraftige allergier som er de samme som de sliter med på enkelte linjer hos Labrador! 
Så fasitt er at man finner friske og syke individer på både blandingshunder og renrasede.
Som skrevet før: Tar man 2 forskjellige raser som har genetisk sykdom og parrer de så vil valpene få samme
sykdommer. Man kan faktisk få mere sykdommer da f.eks Labrador og Puddel ikke sliter med samme genetiske sykdommer.
Så på en Labradoodle så kan man få FLER sykdommer enn på enten en Labbis eller en Puddel !

 

Takk, dette var interessant!

Og jeg mener ikke nødvendigvis å forsvare labradoodle her. Jeg er helt enig i at mye avl på doodles er kommersiell, og ikke forsvarlig. Men det at det foregår mye dårlig blandingsavl, betyr ikke at blandingsavl i seg selv er dårlig, og det betyr heller ikke at raseavlen slik den tradisjonelt har foregått ikke kan forbedres. Mitt primære anliggende er at man bør avle hunder for optimal helse og optimalt gemytt. Det gjøres omtrent ikke i dag, verken i doodle-avlen eller i rase-avlen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at de avler inn andre raser er pga snevert avlsmateriale. Gjelder endel harehundraser.
De bruker da andre raser som er genetisk veldig like. Disse valpene havner under ett strengt regelverk for videre
Avl. Raseklubb må da søke kennelklubben og legge frem ett veldig seriøst avlsprogram der kun utmerkede hunder fra begge raser
brukes.  Dette er en meget lang prosess for ikke å miste endel nasjonalraser

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Olav2 skrev:

Takk, dette var interessant!

Og jeg mener ikke nødvendigvis å forsvare labradoodle her. Jeg er helt enig i at mye avl på doodles er kommersiell, og ikke forsvarlig. Men det at det foregår mye dårlig blandingsavl, betyr ikke at blandingsavl i seg selv er dårlig, og det betyr heller ikke at raseavlen slik den tradisjonelt har foregått ikke kan forbedres. Mitt primære anliggende er at man bør avle hunder for optimal helse og optimalt gemytt. Det gjøres omtrent ikke i dag, verken i doodle-avlen eller i rase-avlen.

Nå har jeg venner og kjente innen veldig mange raser. De er seriøse oppdrettere som har dette som en livsstil
og ikke for å tjene penger.
Fellesnevneren for alle disse (Dette gjelder harehunder, terriere, gjeterhunder, elghunder, drivende hunder og fuglehunder)
Samtlige av disse avler på helse, gemytt, bruksegenskaper og eksteriør.
Og jeg hadde kjøpt valp av samtlige. Det hadde jeg aldri tatt sjansen på om jeg hadde trodd at jeg fikk en hund med dårlig helse eller gemytt.
For slike individer lever ikke lenge hos meg!
For det er grenser for hvor mange ganger jeg gidder å betale 15 000 kr for en hund som ikke holder mål!

Endret av tubbs
  • Liker 1
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Olav2 skrev:

Takk, dette var interessant!

Og jeg mener ikke nødvendigvis å forsvare labradoodle her. Jeg er helt enig i at mye avl på doodles er kommersiell, og ikke forsvarlig. Men det at det foregår mye dårlig blandingsavl, betyr ikke at blandingsavl i seg selv er dårlig, og det betyr heller ikke at raseavlen slik den tradisjonelt har foregått ikke kan forbedres. Mitt primære anliggende er at man bør avle hunder for optimal helse og optimalt gemytt. Det gjøres omtrent ikke i dag, verken i doodle-avlen eller i rase-avlen.

Igjen - det er forskjell på avl og det å parre to bikkjer. 

Forskjellen/bakdelen med blanding er at de som parrer i vei her ikke har noen krav på seg til noe.  Annet enn at bikkja blir søt og kan selges for mye penger. Dette er den vanlige blandingen her i landet. Det verste er at de tjener mer enn de som driver med avl, fordi de slipper å bruke penger på helsesjekk av foreldrene, bedømmelse av eksteriør og røntgen av ledd og øyelysing. Ikke støtt den næringen. Enkelt og greit. 

  • Liker 3
  • Takk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Gittiamo skrev:

Igjen - det er forskjell på avl og det å parre to bikkjer. 

Forskjellen/bakdelen med blanding er at de som parrer i vei her ikke har noen krav på seg til noe.  Annet enn at bikkja blir søt og kan selges for mye penger. Dette er den vanlige blandingen her i landet. Det verste er at de tjener mer enn de som driver med avl, fordi de slipper å bruke penger på helsesjekk av foreldrene, bedømmelse av eksteriør og røntgen av ledd og øyelysing. Ikke støtt den næringen. Enkelt og greit. 

Men det jeg ikke skjønner... Hvorfor kan ikke løsningen på dette være å la blandingsoppdrettere bli godkjent hos NKK, i så fall? Det er jo den opplagte måten å få regulert og forbedret denne avlen? Slik at blandingsoppdrettere, for å få NKK-stempel, også må foreta helsetester for foreldrene? Om man er bekymret for at blandingsavlen er uregulert er jo det den opplagte løsningen. Eller er du/dere uenige i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Olav2 skrev:

Men det jeg ikke skjønner... Hvorfor kan ikke løsningen på dette være å la blandingsoppdrettere bli godkjent hos NKK, i så fall? Det er jo den opplagte måten å få regulert og forbedret denne avlen? Slik at blandingsoppdrettere, for å få NKK-stempel, også må foreta helsetester for foreldrene? Om man er bekymret for at blandingsavlen er uregulert er jo det den opplagte løsningen. Eller er du/dere uenige i det?

Nå er det vel litt over 400 hunderaser underlagt FCI og det er faktisk noen "blandingshunder" som i løpet av de siste 20 årene som har blitt godkjent.  Jack Russel Terrier ble vel godkjent tidlig 2000 tall. Men dette var en gammel "rase" som via egen uoffisiell raseklubb var blitt stambokført i veldig mange år. Allikevel så måtte alle hunder som skulle registreres godkjennes av spesialistdommere for at man skulle få en relativt like individer som tilfredstilte den nye rasdestandarden.
Jack Russel hadde også Norsk Terrierklubb bak seg i arbeidet.
Først må man avle frem en jevn type hund, så søke Norsk Kennelklubb som igjen må søke FCI.
En kjempejobb som må gjøres og som koster endel. Og som fellesskapet i Norsk Kennelklubb må være
med å betale.
Og da kommer spørsmålet: Hvorfor skal jeg som har vært rasehundeier og som har jobbet for endel terrierraser
i 30 år være med på å betale for at noen ønsker seg en blanding av Labrador og Puddel f.eks ?
Og hvorfor skal Labrador og Puddelfolket være med på dette?

For å være helt ærlig: Om man ikke finner en egnet hund til sitt bruk blandt de 400 godkjente rasene så bør kan
muligens la være å kjøpe hund?

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Olav2 skrev:

Men det jeg ikke skjønner... Hvorfor kan ikke løsningen på dette være å la blandingsoppdrettere bli godkjent hos NKK, i så fall? Det er jo den opplagte måten å få regulert og forbedret denne avlen? Slik at blandingsoppdrettere, for å få NKK-stempel, også må foreta helsetester for foreldrene? Om man er bekymret for at blandingsavlen er uregulert er jo det den opplagte løsningen. Eller er du/dere uenige i det?

Uenig. Vi trenger ikke lage enda flere hunder når det er hundrevis av raser avlet frem for akkurat sine egne bruksegenskaper. Faktisk burde man heller avslutte enkelte raser. 

Vi trenger ikke lage noe vi allerede har. Mye bedre å heller konsentrere seg om det som er bra, og utvikle/forvalte dette. 

Alle hunderase har blitt til for en grunn. Og mesteparten for en bruksfunksjon. Men all den tid vi ikke lengre trenger egenskapene til hunden så trenger vi ikke hunden heller. Da må i så fall vi gå inn og si «Hva kan jeg tilby denne hundens egenskaper?» Så man skal da handle hund utifra hva den er skapt for å gjøre. Og en blanding av ofte motstridende egenskaper er jo ikke blanda for en egenskap men stort sett utseende. 

Fikk tilsendt en annonse i dag fra Finn der det var blanding mellom boxer og husky og salgsargumentet - valpene hadde blå øyne 🤦🏼‍♀️🤦🏼‍♀️ 

Endret av Gittiamo
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hvor mye vits det er i å fortsette denne diskusjonen akkurat nå, for å være ærlig. Jeg føler at jeg begynner å gjenta meg selv. Jeg har allerede forklart flere ganger hvorfor jeg synes blandingshund er et pluss i seg selv, alt annet likt. Jeg synes også at det er direkte ufint av deg  @tubbs å si at "man muligens kanskje bør la være å kjøpe hund" hvis man ønsker blandingshund. Jeg er helt ny her på forumet, men hvis man skal få høre slikt når man prøver å diskutere saklig og høflig er jeg usikker på hvor lysten jeg er på å fortsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Olav2 skrev:

Jeg er litt usikker på hvor mye vits det er i å fortsette denne diskusjonen akkurat nå, for å være ærlig. Jeg føler at jeg begynner å gjenta meg selv. Jeg har allerede forklart flere ganger hvorfor jeg synes blandingshund er et pluss i seg selv, alt annet likt. Jeg synes også at det er direkte ufint av deg  @tubbs å si at "man muligens kanskje bør la være å kjøpe hund" hvis man ønsker blandingshund. Jeg er helt ny her på forumet, men hvis man skal få høre slikt når man prøver å diskutere saklig og høflig er jeg usikker på hvor lysten jeg er på å fortsette.

Mulig at du føler at jeg er ufin, men du nærmest idioterklærer endel folk som driver med hund !
Bare måten du omtaler Puddelfolket irriterer meg.  Jeg kjenner noen av de og de veit jaggu hva de driver med.
De har jobbet for rasen i MANGE år og disse kritiserer du??
Man bør ha litt erfaring innen ett emne før man kritiserer andre. Og da helst ikke bare ting man selv har funnet på nettet!
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, tubbs skrev:

Mulig at du føler at jeg er ufin, men du nærmest idioterklærer endel folk som driver med hund !
Bare måten du omtaler Puddelfolket irriterer meg.  Jeg kjenner noen av de og de veit jaggu hva de driver med.
De har jobbet for rasen i MANGE år og disse kritiserer du??
Man bør ha litt erfaring innen ett emne før man kritiserer andre. Og da helst ikke bare ting man selv har funnet på nettet!
 

Ja, da synes jeg det er bedre å si dette direkte. Det er helt fint at du sier slikt. Jeg er ikke redd for å få kritikk, tvert i mot. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes vel kanskje det var å dra den litt langt å si at man bør vurdere å ikke skaffe seg hund om man vil ha blandingshund. Er masse blandingshunder som blir helt supre hunder. Det er bare at man har ingen forutsetning for å vite noe om hvordan egenskaper hunden har ved kjøp som valp, man må bare krysse fingrene og håpe det går bra. Er man komfortabel med det så kan man fint kjøpe en hvilken som helst blandingshund på finn.no og gjøre noen antagelser om hvordan den blir ut i fra hva den er blanding av (er man da litt fornuftig så kjøper man ikke en blanding av raser som kræsjer helt totalt i bruksegenskaper. Utseende på en hund er tross alt ikke så viktig så lenge man holder seg innenfor noenlunde funksjonell, kræsjende bruksegenskaper derimot, det kan gi noen skikkelige utfordringer). Ønsker man seg blandingshund så får man lett tak i det. Jeg syntes likevel ikke man bør støtte planlagt blandingsavl som gjerne lover "litt" mer enn de bør til en ublu pris. Man ser jo også at blandingene etterhvert ønsker seg inn i det gode selskap som rasestandard gir (Cobberdog vs. Labradoodle) og det er jo for å få like egenskaper på individene. 

Jeg har hatt blandingshunder (omplassering) i mange år, veldig heldig med forrige. Den jeg har nå har "noen" mentale utfordringer, men jeg vet ikke om jeg skal skylde på arv eller miljø eller en uheldig kombinasjon. Jeg kan med hånda på hjerte si at hunder med mentale utfordringer det anbefaler jeg ikke for noen.       

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Heriks skrev:

Synes vel kanskje det var å dra den litt langt å si at man bør vurdere å ikke skaffe seg hund om man vil ha blandingshund. Er masse blandingshunder som blir helt supre hunder. Det er bare at man har ingen forutsetning for å vite noe om hvordan egenskaper hunden har ved kjøp som valp, man må bare krysse fingrene og håpe det går bra. Er man komfortabel med det så kan man fint kjøpe en hvilken som helst blandingshund på finn.no og gjøre noen antagelser om hvordan den blir ut i fra hva den er blanding av (er man da litt fornuftig så kjøper man ikke en blanding av raser som kræsjer helt totalt i bruksegenskaper. Utseende på en hund er tross alt ikke så viktig så lenge man holder seg innenfor noenlunde funksjonell, kræsjende bruksegenskaper derimot, det kan gi noen skikkelige utfordringer). Ønsker man seg blandingshund så får man lett tak i det. Jeg syntes likevel ikke man bør støtte planlagt blandingsavl som gjerne lover "litt" mer enn de bør til en ublu pris. Man ser jo også at blandingene etterhvert ønsker seg inn i det gode selskap som rasestandard gir (Cobberdog vs. Labradoodle) og det er jo for å få like egenskaper på individene. 

Jeg har hatt blandingshunder (omplassering) i mange år, veldig heldig med forrige. Den jeg har nå har "noen" mentale utfordringer, men jeg vet ikke om jeg skal skylde på arv eller miljø eller en uheldig kombinasjon. Jeg kan med hånda på hjerte si at hunder med mentale utfordringer det anbefaler jeg ikke for noen.       

Takk for det, fint innlegg med fornuftige råd! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.8.2019 den 10.50, Olav2 skrev:

Til det du skriver om blandingsavl og helse @Olav Nilsen: Akkurat her er jeg nok ganske overbevist om hva jeg mener forskningen forteller meg... Som sagt finnes det etter hvert mye forskning som dokumenterer at blandingshunder er sunnere. Beklager om det likevel blitt litt forskningsnerding her nå. Den enkle årsaken til det er at det finnes veldig mange genetiske lidelser hos hunder, og at sjansen for at de slår ut hus en bestemt hund er betydelig større når foreldrene er nærmere hverandre genetisk, enn når de er langt fra hverandre. I normal raseavl klarer man bare sjekke for en veldig liten andel av disse lidelsene før avl. Dette kan man se i flere ulike studier. Studier fra USA og England og andre land har vist at blandingshunder og hybridhunder lever lenger: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1090023313004486

https://www.jaaha.org/doi/abs/10.5326/JAAHA-MS-6763

Hvorfor det er slik har blitt overbevisende dokumentert på gen-nivå, i en fersk studie som viste at blandingshunder nettopp ikke får utslag av lidelser så ofte, selv om de bærer på dem: https://journals.plos.org/plosgenetics/article?id=10.1371/journal.pgen.100736

Er forskerutdannet, så har det med å nerde meg ned i ting selv ;) Har lest det som jeg finner av forskning på området, og jeg får en følelse av at du ser deg blind på et eller annet. 

Som jeg eg sa: Selvsagt vil en vesentlig større genpool gi færre sykdommer. Det er jo bare å se på hvordan det gikk med Europas kongehus for noen hundreår siden. Og som jeg sa: En blandingshund er ikke bare en blandingshund. Og da sier igjen: Jeg har ikke sett noen som helst forskning som skulle tilsi at å blande puddel med cocker, labrador, golden eller hva det nå måtte være.

Det er ikke spesielt nyttig å bare kalle alt fra labradoodle til 11. generasjon blandaball for "blandingshund" ("crossbreed"). Det blir rett og slett litt tullete. Det vil være enorme foskjeller på hva en kan forvente avhengig av hvilke og hvor mange raser som en blandingshund slekter på. Og ser du på resultatene i den første artikkelen så ser du at det er flere raser som lever lengre enn "rasen" blandingshund. Og så er det jo i praksis ikke forskjeller før man kommer langt ned på lista. Skulle man være bekymret for noe etter å ha lest den artikkelen der - foruten studiedesignet - så er det om man har en hund som bikker 30, 40 eller 50kg. Det betyr mer (spesielt 40 og 50 kg) med tanke på risikofaktorerer for å leve kort.  

På 4.8.2019 den 10.50, Olav2 skrev:

Når det er sagt er selvfølgelig problemet, som du sier, at mange doodle-valper selges av svært useriøse oppdrettere! Har også svært lite sans for løftene de gir osv. Har også spurt et par cobberdog-oppdrettere om hva som var innavlsprosenten, siden de bare avler på andre cobberdogs, uten å få svar...

Det er nok mange som mener godt, men de er ikke genuint interessert i hundeavl (de bedriver på ingen måte avlsarbeid) så da blir det sånn ymse. Vil du han blandingshund så ville jeg heller sett på Alaska Husky eller rett og slett funnet en skikkelig blandaball.  

Endret av Olav Nilsen
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

jeg tenkte egentlig ikke å blande meg i debatten, men den er kommet noe bort fra dine opprinnelige spørsmål. Jeg er vokst opp med hund og hat hund det meste av voksenlivet - altså bortsett fra en periode med småbarn og jobb med en mye reiseaktivitet. Da ville kona henge på alt. Merkelig nok er mit første hundeminne som ca 3-årig Airdale liksom et par andre her. Har kun sett 2 airdale de siste ca. 20 år! Men det er flere ting du må tenke over før anskaffelse og velge.

Du planlegger barn, når hunden er unghund. Husk på at hunden da stadig er en ganske uvorn "tenåring",og når man får hund kommer man til å leve med en "3-åring" i ca. 14 år.

Størrelse? Mellomstor hund er enklest å håndtere samtidig at de kan bli med overalt på tur og bære noe kløv. Jeg har kløv, men bruker dem egentlig lite. Mellomstor hund for at barn skal kunne gå med den? Selv en mellomstor hund vil kunne rive sig løs fra barn, når jakten tar den, eller ser en lekker tispe på den annen side av gaten. Endelig det veletablert faktum blant trafikk forskere, at barn ikke forstår trafikk før de er ca. 10-12 år. Hunde forstår slett ikke trafikk. Så mine barn gikk ikke med hund alene før den alder. Endelig kan andre mer aggressive hunder gå løs på dem. Det takler barn vanskelig.

Hannhund eller tispe? Vanskelig tema. Hannhunde er som regel enkle og greie, men kan briske sig mer eller mindre overfor andre hannhunder og bli helt tullete med løpske tisper i nærheten. Tisper kan være snille og blide, men du kan også få en alfa tispe som gir andre tisper juling av prinsipp - og det vet du ikke, at du har, før hunden er ca. 1,5 - 2 år gammel. Jeg har en alfa tispe, så jeg vet om dette. Det er hunn som er farlog ikke hannen, som bare reagerer, hvis andre hannhunder brisker sig for mye - men så kommer hann da som et skudd.

Pels? Som mange her har sagt, så røyter korthår stikkehår som sitter godt fast, pelshunde som de 2 huskyer jeg har får stuen til å likne på noe i snøvær, men da enkelt å støvsuge. Hunder samler også skitt og møkk - værst er nok det svarte piggdekke asfaltstøv om våren. Pelsen kan såmenn være selvrensende i sig selv, men støv og skitt blir slept inn i våt vær. Og så ruller de sig i råtten tang, fisk og selkadavre på stranden, spiser heste- og elgbæsj som lakriss. Så du bør ta den alvorlige og ærlige samtale med din kone, så dere er enig om hva dere går inn til. 

Rase-blanding: Dette opphisser av prinsipp kennelklubb folk! Jeg har deltatt noen ganger på hundeshow. Vel, dette er en form for missekonkurranser, hvor bare utseende inkl. ganglag blir bedømt. Noen brukshunde raser har også brukstester (jakt, gjetning mv.) De siste ville jeg være noenlunde trygg på å kjøpe. Det er ikke uten grunn at flere raser er blitt delt i show(fx. kelpie) og working (kelpie) (australsk gjeterhund, bra hunder!) Etter kennelklubbene hadde tatt tak i kelpien ble den snart uanvendelig som cattledog. Working kelpier må ikke stille til Show, men kun til konkurranser i gjetning og kan så i øvrig se ut som en hyene. Nesten alle flatsnute hunde er avlet til misfostre, som ikke kan puste, har ganespalte eller kranie som er for lite til hjernen, så de får epilepsi (king Charles spaniel) Schæfere skal av uransakelige årsaker ha fallende bakkropp, så de dårlig kan springe og er kalvbeinte. Hvem har set en ulv eller husky med sådan bakparti? BBC har gjort 2 dokumentarer om hundeavl i regi av British Kennel clubb, som jo er førende i verden og en oppfølger "5 years later", for å se om noe endret sig. Jeg skal se om jeg kan finne link/youtube til dem. Mange raser er herget av cancer, eksem allergier mm. blandt mange individer.

De blandinger, du nevner, er vel en form for "ønskede" blandinger eller en form for ønsket avl. Faktisk er ganske mange av de nå Kennelubb autoriserte raser fremstået på presis samme måten. Mendels arvelære in mente er det som flere nevner her måske tvilsomt, om de er så mye sunnere enn "rasehunner"  av god herkomst. Vaskeekte "gatekryss" av bred herkomst er til gjengjeld nok ganske sunne. Så er der endelig mine 2 alaska huskyer. De er avlet utelukkende fra bruksegenskaper som trekk og noenlunde omgjengelighet og kan se ut som settere på steroider til hyener. De fleste langdistanse huskyer har dog klare polarhundetrekk bl.a tykk pels med megen underull, som vil fylle huset ditt i store mengder. Ellers er de nok noen av de sunneste hunder du får tak i. De dårlige indiver blir simpelt hen faset ut av hundekjørerne. Alaska huskyer er utenfor kennelklubbene, men har sit eget stamtavla register. Endelig må du ha det klart, at individ forskjellen kan være mye større enn raseforskjeller. Mine 2 huskyer er veldig forskjellige både i utseende og personlighet. Så har jeg aldri fått så mye komplimenter for mine andre hunder enn for disse 2 "bastarder".

Hvilken hvalp? Så kommer det aller vanskeligste valg: Du har funnet en seriøs avler med den hundetype du ønsker og står så overfor 6 nydelige hvalper. Hvilken skal du ta? Ingen kan vel gi deg absolutt gode råd. Skarpeste mest frempå hvalp kan bli en problemhund, som må holdes "stramt" , blideste hvalp kan bli litt for forsiktig på sikt, men en vet egentlig aldri helt. Politiet bruker dette som rettesnor, men ikke enklere av den grunn:

Rangering av valpene

  1. Ekstremt dominerende og aggressiv valp, som lett provoseres til å bite. Hunden kan bli tøff å få til og krever en erfaren og konsekvent fører.

  2. Dominerende og selvsikker. Den kan provoseres til å bite, men aksepterer en bestemt fører, som vet hva slags hund man har med å gjøre.

  3. Utadvendt og vennlig, elsker regelmessig trening og mosjon. Temperamentet kan lett tilpasses ulike miljøer. Velegnet til alle aktive hundeførere.

  4. Lett å kontrollere og den tilpasser seg lett. Dens underdanige natur vil gjøre at den konstant overlater styringen til sin fører. En førsteklasses familiehund. Egnet til en hundefører som kan «løfte» hunden.

  5. Ekstremt underdanig og usikker. Knytter seg nært til sin fører, og krever selskap og oppmuntring for å blomstre. Egnet til eldre par eller enslige.

  6. Uavhengig og uinteressert i mennesker. Vil ha meget lite behov for selskap av mennesker. Vanskelig å sosialisere og trene, hvis den ikke selv vil. Trives best alene.

Kilde: Politihøgskolen

Håper du få deg hund, for det kan være til stor glede - også for små barn

Elgen

 

  • Liker 6
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.