Gå til innhold
  • Bli medlem

Gisle Uren

Anbefalte innlegg

Annonse

Herlige bilder og turrapport og en fin start på dagen for meg. Satte veldig pris på orienteringen og tipsene underveis i bildekavalkaden. 

Rørte ved noe i langtidshukommelsen min og fikk en ordentlig mimrestund hvor tankene gikk tilbake til min tid i OMTK. Hele plassen oppstallet med Grønnlandshunder som mesteparten av døgnet var helt stille, men et svare leven ved foring og når det var tid for tur. Eget sledeverksted hadde vi også hvor sleder ble reparert og nye bygget. Mimre mimre, takk for at du delte. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Flotte fotos fra en fin tur! Jeg har selv gått samme turen med telt, pulk 2 huskyer, men et år i Skarvheimen og et annet år på Hardangervidda. Flotte hunder og en fin slede!!

Jeg ville egentlig ha bygget en lett sprintslede i tre, men klarte ikke å finne frem til asketre i de rette dimensjoner. Så det ble i aluminium, som jeg heller ikke kunne finne i små mengder i Alu-produserende Norge. Endte med å kjøpe hos skipssmeden i Hirtshals på heisatur til Danmark. (prosjektet beskrevet på DIY tråden).

Elgen

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Flott artikkel Gisle! Alt for sjelden man kan lese om litt lengre skiturer med grønlandshunder. Er selv eier av 2 grønlandshunder og etter å ha vært nesten 4 mnd sammenhengende på skitur gjennom Norges vakre natur i vinter er det utrolig gøy å se hvordan de oppfører seg og reagere i all slags vær. Interessant også å lese om fôring og om hvordan du gjør dette. Under langturen i vinter har hundene fått kun tørrfôr med høyt protein innhold (Canimat heter foret). Valgte bort å bruke vom fordi med det hadde pulken blitt for tung med mat for 2-3 uker i slengen (frysetørket vom er jo et alternativ men er også litt vel dyrt). Men synes dette har fungert fint. T.o.m har unghunden på  2,5 år lagt på seg litt (noe som ikke har skjedd tidligere😉). Tenkte før turen å bruke noe fett eller liknende men vanskelig å få tak i det så droppet det. Har du eller noen andre her på forumet noen tips på hvor jeg kan få kjøpt noe sånt? Bor i Finnmark så må jo gå an å bestille på nett eller liknende😁

Apropo fôring og væskeinntak, ene hunden heller alltid ut vannet når han får det med tørrforet så litt vanskelig å få i han nok vann på vinteren når d er kaldt. Har du selv (eller andre her😊 hatt noe erfaring med dette? Kanskje bruke skyllevannet fra middagen våres hadde vært noe. Eller noe olje som ikke fryser. Har jo gjort dette litt før og det har jo fungert bedre i form av at bikkja har drukket opp vannet med for i. Så egentlig er det jo innlysende hva jeg bør gjøre😉 Uansett er det jo et interessant tema. Man har sikkert masse å lære (også) når det gjelder foring 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎01‎.‎05‎.‎2019 den 12.35, Turøystein skrev:

Tenkte før turen å bruke noe fett eller liknende men vanskelig å få tak i det så droppet det. Har du eller noen andre her på forumet noen tips på hvor jeg kan få kjøpt noe sånt? Bor i Finnmark så må jo gå an å bestille på nett eller liknende😁

Apropo fôring og væskeinntak, ene hunden heller alltid ut vannet når han får det med tørrforet så litt vanskelig å få i han nok vann på vinteren når d er kaldt. Har du selv (eller andre her😊 hatt noe erfaring med dette? Kanskje bruke skyllevannet fra middagen våres hadde vært noe. Eller noe olje som ikke fryser. Har jo gjort dette litt før og det har jo fungert bedre i form av at bikkja har drukket opp vannet med for i. Så egentlig er det jo innlysende hva jeg bør gjøre😉 Uansett er det jo et interessant tema. Man har sikkert masse å lære (også) når det gjelder foring 

Takk for skryt. Ja, jeg er enig det er alt for sjelden man får høre/lese om folk på langtur med grønlandshunder, eller med andre polarhunder for den del. Dessverre er vi nok ikke så veldig mange som driver med det, til tross for inntrykket man kan få i sosiale medier. De fleste som driver med hundekjøring også de med renrasede polarhunder, fokuserer på løpskjøring og langdistanse. Friluftsentusiastene er det alt for langt i mellom.

Jeg er heldig og får kjøpt fett/nyretalg fra storfe på det lokale slakteriet. Jeg kjøper en stor plastbakk på omkring 15 -20 kg om gangen. Deler den opp i mindre biter som jeg har i fryseren og supplerer med etter behov. For alle som ikke bor i nærheten av et slakteri så kan frysedisken på dagligvarebutikken være et sted å leite. Velassorterte butikker har gjerne pakker/poser med svinespekk til salgs. Om du er heldig har de kanskje også ister av svin tilgjengelig. Ister er merkbart billigere enn spekk. Ister er innvollsfettet, spekket er det fettet som ligger mellom musklene og skinnet. Om du ikke finner det i butikken så kanskje de er villige til å bestille for deg.

Væsketilførsel funker best gjennom foret, enten som helt oppbløtt tørrfor, råfor av kjøtt eller som smaksatt "suppe". Mine hunder viser svært liten interesse for rent vann om vinteren. På tur har jeg sluttet å ha med skåler til hundene. Åtte ulike skåler blir så uhåndterlig å holde på med. Foret får de rett på snøen og så blander jeg suppe i en kraftig 10-12 liters murerbøtte som jeg har med på sleden. Da blander jeg en halvliter eller mer til hver hund. Jeg bruker da varmt/lunket vann som jeg blander noe smakfullt oppi. Det aller meste funker som smakstilsetting; tørrfor, råfor, egne middagsrester, potetmospulver osv. Hundene er kronisk sultne på tur og setter pris på det meste. Når blandingen er ferdig går jeg fra hund til hund på langkjettingen og lar dem drikke. Jeg står ikke så lenge ved hver hund, men går heller frem og tilbake et par ganger så jeg er sikker på at det blir nok til alle.

Bøtten får fort et mat/fettlag inni, men det går ganske greit i kulden. Olje unngår jeg for det synes jeg er mer grisete å holde på med. Når jeg pakker sleden har jeg snøpluggene oppi bøtten for å utnytte tomrommet. Og utover turen har jeg søppelpose og lignende oppi bøtten også. Tørrfor foretrekker jeg å pakke i porsjonsposer pr hund/dag. Da er det raskt å fore, og raskt å holde oversikt over at det er nok hundemat også til siste dag på turen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Gisle har jo gitt det ultimative svaret, men jeg kan ikke la være å referere til forhold på Grønland.jeg har selv 2 alaska husky. Bortsett fra at de er mindre skal de vel grunnleggende fores på samme måten og jeg sjekket derfor i sin tid.

Det er tildels er noe røft hundehold på Grønland, så distriktsveterinæren i Jakobshavn ga i sin tid ut en veiledning (kan ikke lenger finne den på nett). Foring med angmasetter (liten torskefisk) = for mye protein. Foring med HEL helleflynder = ok blanding av protein og fett. Foring med hel sel inkl. spekk = bra. Hunnes fordøyelse er sådan, at de danner vann av fett. Hunde vil faktisk foretrekke fett % opp mot 60% under hardt arbeid, hvis mulig.

På tur (ikke lenger enn max 1 uke) forer jeg selv med kraftfor (hundekuler) med litt høyt fettinnhold (activ) De får som regel diarre av det Superactive - for mye fett). Dertil frysetørket Vom, som er ganske dyrt, men ganske drøyt. Og så skal det jo stå til svelling i rikelig vann gjerne 20-30 min. Dermed får de en del vann - og er ville med det. Prøver at stjele det under svellingen, hvor de en gang klatret opp på toppen av en stein, hvor jeg tenkte det var i sikkerhet. Jeg snacker med Kronch Pemmikan fra Hennes. Ekstremt dyrt i Norge 80-90 kr, billigere i Danmark.

Men så denne:  /www.zoopermarked.no/henne-pet-kronch-pemmikan?gclid=Cj0KCQjwtr_mBRDeARIsALfBZA5VqgirWsU_6I2vJftRrn-Y9-4MhpNnAdT2NhjXHyPjcOdrdys5nCEaAoPzEALw_wcB  ???????

Ekstrem foring:

Den eneste offisielle statsdrevne hundepatrulje i verden jeg vet om drives av den danske marinen (nu arktisk kommando) i Nordøst Grønland, hvor hvert hold  patruljerer med hundeslede fra østkysten nord om til Thule ca. 3-4000 km pr. tur. Det er depoter underveis, men sleden veier 3-400 kg og trekkes av 12-14 hunder ofte i ekstrem kulde. De 2 mann kjører "Nordisk" på ski ved siden av sleden enten i oppstander eller tau.

Sirius patruljen forer således:

Ved Slædepatruljen Sirius affodres hundene normalt i tre omgange fordelt hen over aftenen. Hver hund får først 400 gram pemmikan, når der er slået lejr, lidt senere 350-400 gram tørfisk og sidst på aftenen en klump svinefedt på 125-250 gram (jo koldere, desto mere fedt). Tørfisken ligger hunden og bider i og leger med, og fortæring af fisken kan vare fra 15 minutter til en time. Fra tørfisken får hunden vigtige proteiner. Fra Pemmikan, der groft sagt består af fedt og sukker, får den masser af brændstof til musklerne.

Kronch Pemmikan

Kronch Pemmikan består af fedt (fedtprocenten er helt oppe på 58,5 % procent!), fiskemel, byg, majs, ølgær og forskellige vitaminer og mineraler. Det er en ekstrem kalorieplade, som indeholder ca. 6000 kcal. pr. kilo, eller ca. 2400 kcal. pr. plade.

Jeg har selv fremstillet en pemmikan av smult fra frysedisken (litt dyrt her i Norge faktisk), stekt og tørket kjøttdeig, havregryn, tørket kålrabi tern. Hundene likte det - og det var faktisk mulig å spise selv i nødstilfelle. For mye fiske avfall i Kronch til at jeg vil spise det!)

Sirus patuøje lar hundene ta oppvasken, dermed får de litt ekstra vann.

Elgen

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glimrende innspill Elgen!

Ja, alle hundetyper har i utgangspunktet samme preferanse/krav til innholdet i foret. Aktivitetsnivået, klimaforholdene de bor under og hundens tilpasning til disse avgjør mengden for de trenger.

Jeg har lest om et forsøk som ble gjort der en gruppe hunder selv fikk velge mellom fortyper som hadde ulikt blandingsforhold mellom fett, protein og karbohydrat. Det var hunder av flere typer/raser, både store og små. Resultatet tror jeg ble at så godt som alle hundene foretrakk blandingen som inneholdt 63 % fett, 30  % protein og kun 7 % karbohydrat.  Jeg har dessverre ikke link til denne rapporten, og har heller ikke klart å finne den igjen når jeg har søkt etter den.

Det er viktig å påpeke at det dreier seg om prosentvis energimengde, og ikke prosentvis volum eller vektmengde fra fett, protein og karbohydrat. Fett inneholder rundt dobbelte med energi pr gram som det både protein og karbohydrat har. Det er også viktig å være klar over om en skal supplere fettmengden i foret til sin egen hund en rask og stor økning fettmengde i foret kan føre til diaré hos hunden.

Resultatene fra foringsforsøket synes jeg er utrolig interessant og er ganske retningsgivende for hva jeg prøver å fore mine egne hunder med. Om en sammenligner med samtlige tørrfor i handelen, så ser en jo at de er milevis unna å treffe i forhold til det hunden foretrekker, og dermed også trolig har best av. Selv ekstremfor-typene har jo sjelden mer enn omkring 20 % fett og 30 % protein. Resten er jo da karbohydrat som hunden har mindre nytte/godt av og det som i praksis blir fyllstoff som hunden ikke klarer å fordøye, men som bare går rett til avføring.

Sammenlignet med frosset råfor som eks. Vom & hundemat, som inneholder en blanding som er svært nær 63 % fett, 30 % protein og 7 % karbohydrat, er jo det nesten nøyaktig det hunden ønsker og trenger. Dette merkes også i både mengde og konsistens på avføringen. Jeg ser på hundene mine at når de fores påråfor så får de relativt lite og fast avføring, mens på tørrfor får de betydelig mer og løsere avføring. En mye større andel av råforet blir utnyttet som energi hos hunden enn det gjøres av tørrfor.

En annen interessant og egentlig helt naturlig sammenheng er jo at dietten til viltlevende ulver også havner svært nær fordelingen 63 - 30 - 7, hvis man beregner gjennomsnitt av det de får i seg fra sine byttedyr. Ikke da vanskelig å forstå at hunder også naturlig foretrekker den blandingen.  

Og som Elgen skrev, så vil forbrenning av fett frigi en del vann som er med å hjelpe å holde hunden hydrert. Dette kalles metabolsk vann; metabolisme = kroppens stoffskifte/forbrenning. Og her er det greit å vite at det ikke er fordøyelsen som foregår i mage og tarm som frigir metabolsk vann, men den delen av stoffskiftet som foregår på cellenivå. Søk på celleånding eller oksidativ fosforylering for å lese mer. Jeg mener å ha lest at forbrenning av 1g fett gir 1,5 g vann. Forbrenning av karbohydrat og protein gir også metabolsk vann, men fett gir vel omkring det dobbelte av både protein og karbohydrat.

 

  • Liker 2
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Vi har visst lest samme forsøk, som jeg i sin tid indirekte fant ved å google "test av hundefor". Selv minste "teppetisser" ville foretrekke denne fordeling. Jeg husket bare ikke % så presist som gisle.

De som er interessert i Grønlandshund kan jo google "Siriuspatruljen" og få en del svar frem både fra Forsvaret og ex. medlemmer som har diverse hjemmesider og holder fordrag mm. 

Elgen

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Pipen på teltet er helt suveren synes jeg. Den får kondensen veldig effektivt ut. Dette er Helsport sin egen løsning, og noe de ettermonterer om du sender teltet inn. Pipen har snorlukking i åpningen og blir snøtett/vindtett, men trolig ikke helt regntett. Det er en tilsvarende løsning på innerteltet som også kan lukkes.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.9.2019 den 9.21, Gisle Uren skrev:

Pipen på teltet er helt suveren synes jeg. Den får kondensen veldig effektivt ut. Dette er Helsport sin egen løsning, og noe de ettermonterer om du sender teltet inn. Pipen har snorlukking i åpningen og blir snøtett/vindtett, men trolig ikke helt regntett. Det er en tilsvarende løsning på innerteltet som også kan lukkes.

Ja dette var ikke dumt. Sendte Helsport en mail om denne løsningen, og de svarte at man kan velge om man ville ha pipen fra bare ytterduk, eller både inner- og ytterduk. Hvilken løsning valgte du? Ser for meg at man mister en del av effekten om man har den kun ifra ytterduk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi valgte på både inner- og yttertelt for å være sikret maks effekt. Bare ytterteltet vil også ha ganske god effekt tror jeg, fordi det jo er her kondensen primært samles. Men betjeningen blir jo noe lettere om du kan gjøre det fra innerteltet uten å måtte åpne døren ut til ytterteltet. Vi plasserte også pipen i "hodeenden" av teltet siden vi smelter vann og koker all mat i innerteltet, med primuser plassert mellom oss i fremre halvdel av innerteltet. Da blir det kort vei for damp opp av grytene og ut pipen.

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.