Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hei godtfolk. 

Har havnet i den situasjonen at jeg trenger et par nye fjellski. Til bla Amundsen extreme neste år. Så blir mye pulk trekking over flere dager, I tillegg blir det turer med mye oppover og nedover:-) Har frem til nå kjørt 75mm binding system. Dette på grunn av at jeg ikke er så sabla god på planker. Kommer nå til å gå over bc system og vurderer da noen ordentlig brede ski for "bedre kontroll" i kommende nedfarter. Så det jeg funderer på nå er å gå for Åsnes sine falketind 62??men blir det for mye kjøre ski å velge som "traske" ski med og uten pulk? Noen som har noe erfaringer med disse eller tilsvarende ski med bc system og denne type bruk? Tilbakemeldinger og tanker rundt dette tas imot med stor takk 😊

J

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Amundsen Extreme, er der Expedition Amundsen du mener?

Er det fjellski til lange pulkturer? Hva slags terreng tenker du å vandre i? (Område?).

De to skiene du har nevnt er totalt forskjellige. Amundsen er en rask fjellski med mye spenn laget for å gå med. Falketind er for meg en toppturski/telemarkski laget for lett adkomst og bratte nedkjøringer.

Amundsen funker med BC og 75mm, mens på falketind ser jeg ikke vitsen med noe annet enn 75mm (med avtagbar kabel). 

Jeg er ikke utstyrsekspert, men siden ingen andre har svart enda, så er dette det jeg tror.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusen takk for innspill.  Trenger litt sparring :-)

Ja det er expedition Amundsen jeg mener. Men i tillegg til dette blir det en god del dagsturer på Vestlandet med mye stigning og utforkjøringer. Er enig at falketind bikker mere over i type topptur skitet men tenker at det kan gi fordeler opp og ned kjøring?? Men lurer vel da mest på hvordan Falketind vil fungere ved lange etapper med pulk og BC bindinger?

Åsnes sin Ingstad er vel kanskje et mer fornuftig valg men….

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå har jeg fulgt dårlig med på utstyrsfronten de senere årene, men i de tider jeg gjorde så var det slik at jo bredere ski, desto stødigere sko/bindingskombinasjon trengte man. Jeg har derfor lite tro på at å øke skibredden for å øke kontrollen med spinklere sko/binding er noen god løsning. Snarere tvert i mot.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du kan jo se på Åsnes Nansen. De er litt bredere enn Amundsen med litt mer innsving men ikke så brede som Falketind. Har dog ingen erfaring med de selv. Har Breidablikk selv som er brede. Fine og kjøre ned med så lenge det ikke er hardt siden de ikke har stålkanter. Men med feller på så er det dårlig glid. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mange bra innspill. Tusen takk.

 Så da kan jeg, som fryktet konkludere med at falketind 62 med BC bindinger til mitt bruk da er ingen god ide.

Takk for Nansen tipset. Det er veldig interessant og aktuelt. Men dukker da opp et nytt (og mulig velkjent) dilemma for meg:-) Nansen eller Ingstad? Vet disse to er satt opp mot hverandre gjentatte ganger før men noen tanker rundt forskjellen på disse til mitt bruk som nevnt over?

 

Takk igjen for hjelp. Settes STOR pris på;-)

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Brede ski med innsving og lang pulktur i flatt terreng er muligens ikke ønskekombinasjonen. 

Har i likhet med Borgern et par Breidablikk (bredere enn Ingstad) som har vært i bruk over flere år, mye med pulk og hund foran, uten hund ville jeg trolig gått for Amundsen til den bruken, hadde Nansen (eller de står i garasjen) i en hundefriperiode og det blir litt mye kompromiss for min del, litt vel mye kjøreski til pulk, litt for smale til å kjøre på litt (det siste fant jeg ikke ut før jeg endte opp med Breidablikk og senere Kongsvold.)

Hadde et par Åsnes Skarven (stålkantfriversjon av Sondre - som omtrent tilsvarer Amundsen) i flere år og til lengre gåetapper var de fine, i likhet med enhver treski med litt bredde... må egentlig innrømme at til flere dagers pulktur i kaldt vær ville jeg nok valgt et par gode gamle treski. Gjorde det på Svalbard for noen år siden, og hadde bedre feste enn turfølget med halvparten av smøringen, og bedre gli en med feller.  

Kjøpte i fjor et par Åsnes Kongsvold -  da kanten på Breidablikk begynte å se litt herpet ut. Disse er bredere, med hund går det utmerket å få fart og jeg går greit fra fruen på hennes Nansen (så lenge hunden trekker). Uten hundekraft foran tror jeg det ville være tungt, men nedkjøringsegenskapene er enda bedre enn Breidablikk. Jeg har sett noen som setter BC på Kongsvold, og jeg tenker at det må skyldes manglende ønske om å kunne kjøre på litt nedover. Men selv har jeg et hemmelig ønske om en smalere ski med BC til de lange pulkturene...   

Jeg tror du er nødt til å gå for et kompromiss der du vekter for og i mot på hva du skal gjøre mest. Er det pulktrekking i flatt terreng Amundsen eller Nansen med BC, er det mye opp og ned Nansen eller Ingstad - evt Breidablikk, med 75 mm Voile 3-pin cable eller en gammel Riva. Prioriterer du begge deler, så tror jeg du ender på Nansen, muligens med 75 mm. 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Digger tanken på treski:-)

men..

75mm er nok ikke noe alternativ. Hadde noen nye alfa 75mm støvler og slet med å få de til å passe i bindingene. prøvde først i voile 3-pin, der var de alt for trange og slet med å få støvel ordentlig inn, byttet over til Rottefella sine og de bokstavelig talt spiste opp støvlene slik at de ble fulle av store hull. Alfa var bra på service! De mener at det kan være grunnet den store størrelsen(45). De sendte meg nye støvler, men denne gangen da BC varianten da dette gjorde at jeg ikke lenger ville gå for 75mm. grunnen til at jeg tidligere brukte 75mm var jo nettopp for litt bedre kjørekontroll. Derfor er jeg på utkikk etter en ski som kan "veie opp" for kjøreegenskaper i BC vs 75mm. (Om dette henger på greip)

Foreløpig da virker jo Nansen som valget... 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det må ha vært støvlene det var noe feil med, ikke 75mm bindingssystemet. Jeg går mye på 75mm Voile med Crispi Svartisen og Scarpa T4.

BC er en gåorientert binding, der blir ikke så bra med en kjøreorientert ski og en binding som ikke henger med. Støvlene er superviktig for i det hele tatt ha noen form for kontroll med BC. Er støvlen for myk kan du like gjerne skrudd flip-flops på skia. Crispi Stetind er en bra BC støvel om den passer foten din.

Helårsdekk til bil fungerer ikke, samme gjelder en fjellski til alt. Det blir mange kompromisser.

Skal du gå å trekke: Amundsen, for øyeblikket er det bra pris på de på fjellsport med binding og fell (du må også ha mohair). Det fine er at det ser ut som 25% rabattkoden biter på den allerede gode prisen, da er det et knallkjøp.

Til kjøring holder du på tanken om Falketind, setter på en 3pin Traverse og finner en god støvel som matcher.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg må innrømme jeg ikke har satt meg inn i ski-språket. Vet hverken hva BC eller noe betyr:roll: Det kommer en tid for å lære det også!

kan godt være jeg har misforstått, men kan ikke disse skiene med de bindingene brukes med dine vanlige fjellsko? (Trodde det var litt av gleden med disse, at man kan bruke våre favorittstøvler i de?)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gjorde et bittelite Google-søk, og forskjellen på BC og 75mm binding ser jeg nå! (Alt er vanskelig og uforståelig når man ikke har lært det, hehe:sweat:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
59 minutter siden, Rogavel skrev:

Hva med treski fra Rønning?

Jeg kan lite om ski, men dette er noe jeg vurderer... kanskje noen her inne har noen innvendinger?167073B3-57E5-449E-AFB2-2BA61864F8FF.thumb.png.c3d68298883c75d39b7d353d831d6e96.png89A3063A-3299-4413-8681-D5308575071D.thumb.jpeg.86cbee0011fb0443b44a2e169a9e76e4.jpeg

 Jeg har brukt treski en del. Kjøpt på Fretex eller Rødekors. De lyse på bildet gikk jeg med i flere år, deriblant lengre tur på Svalbard, helt til de knakk i en bekk i Sulitjelma. Erstatningsparet foran teltet ble jeg aldri helt fornøyd med. De lyse pusset jeg helt ned, lakkerte opp og byttet binding, godt spenn og god gli. Men; det krever stabilt og kaldt vær, fuktig nysnø, kramsnø og annet er generelt ikke morsomt. Krever en del vedlikehold før og etter sesong med tjære og voksing, men som gå ski på rett føre er det lite som slår gode treski. 

Ski2.PNG

Ski.PNG

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
38 minutter siden, Fjellbiff skrev:

Digger tanken på treski:-)

men..

75mm er nok ikke noe alternativ. Hadde noen nye alfa 75mm støvler og slet med å få de til å passe i bindingene. prøvde først i voile 3-pin, der var de alt for trange og slet med å få støvel ordentlig inn, byttet over til Rottefella sine og de bokstavelig talt spiste opp støvlene slik at de ble fulle av store hull. Alfa var bra på service! De mener at det kan være grunnet den store størrelsen(45). De sendte meg nye støvler, men denne gangen da BC varianten da dette gjorde at jeg ikke lenger ville gå for 75mm. grunnen til at jeg tidligere brukte 75mm var jo nettopp for litt bedre kjørekontroll. Derfor er jeg på utkikk etter en ski som kan "veie opp" for kjøreegenskaper i BC vs 75mm. (Om dette henger på greip)

Foreløpig da virker jo Nansen som valget... 

 

45 er jo ikke stor størrelse... Alfa kan da virkelig ikke mene at det er grunnen - da ville jo alle voksne menn måtte gå med BC.... Hvor kom de hullene? 

Jeg har størrelse 48, fronten skal være lik uansett, har dog opplevd en dårlig tilpasset St.Andrews såle, men den ble byttet og erstatningen løste problemet.. (Det er godt du sier det er Alfa, for det finnes også en skotype som blant annet Lundhags har som er helt lik 75 mm fronten, men tilpasset 87 - 90 mm Kandahar og liknende, tror ikke Alfa har den, er vel mer en gammel svensk standard.).  Nærmeste jeg har kommet et problem er at kablen på gamle Rottefella med kandahar ble liggende under skoa, og det samme skjer med voile fjæra av og til, ellers ligger den jo parallelt med sålen.

Nansen er nok sikkert greit, tross alt må bindingen være tilpasset skia. Men det kan hende noen har gode erfaringer med brede ski og BC. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Helt enig det med størrelse ja. Det var nå det som ble hevdet og jeg stusset også på dette. Bruker jo normalt str 43-44 og dette er jo ikke akkurat stort, heller normalen. Men ble gla for at jeg fikk byttet de da jeg var redd jeg måtte ut med 3k til for nye støvler. Der jeg kjøpte de var det null hjelp å få så kontaktet da alfa direkte. hullene kom på begge sider foran, på begge støvler. samt en oppå "leppa" på en av de inntil skotuppen. Kjenner nå kanskje jeg angrer på valget av å gå over til BC. Ser det er mange som bruker Nansen, Ingstad o.l meg BC bindinger. Noen erfaringer her ute med brede ski og BC??

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja dette blir jo ikke en topptur/bakkeski men er ute etter en ski med bra kontroll nedover og da med BC.. Så Nansen med BC på bordet igjen da;-) fikk for øvrig tilsendt Alfa skarvet GTX. (hadde Greenland)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har Crispi Svartisen i 45, tåjernet gnager litt på gummien på høyre støvel nederst mot sålen. Fikset det ved å file litt på tåjernet (Voile 3pin)

Alfa Skarvet GTX i BC? Eller den nye modellen Alfa Skarvet Advance BC? Den første er heldigvis gått ut, er alt for myk såle på den, vrir seg som en kokt makaroni. Gir dårlig skikontroll og greier ikke kante ski (Amundsen) ved traversering på hardt underlag. Byttet til Crispi Stetind etter en halv sesong, var som natt og dag.

Hold i tuppen på skoen og ta tak i hælen, da skal ikke sålen kunne vris nevneverdig.

Endret av Omnilite

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har stort sett benyttet BC bindinger de senere år. De fungerer bra, også med 'bredere' ski. Har brukt Fischer E109 i smørefri versjon i flere år. Etter at Fischer sluttet å produsere E109 i smørefri har jeg benyttet Fischer Excursion 88 som er litt bredere enn E109 (levetiden på mine ski er relativ kort). Bruker E99 / E89 i smøreversjon. Effekten av crownmønsteret er selvsagt veldig avhengig av føret så i praksis blir det bruk av langfell når det er behov for det. Min erfaring med Åsnes er begrenset til Ingstad - de har etter min mening for lite spenn. Smøringen forsvinner raskt og kortfell (selv i klippet versjon) gir for dårlig glid (i forhold til crownmønsteret). Når det gjelder BC sko så er Crispi Stetind definitivt stivere enn Alfa Skarvet. Alfa har oppdatert Skarvet til en ny versjon i 2019, som skal være stivere, men de har jeg ikke prøvd. Dog - min erfaring er at 75mm (med 'nyerere' bindinger) er mer kjørevennlig en BC uansett. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 13.3.2019 den 10.51, Fjellbiff skrev:

Mange bra innspill. Tusen takk.

 Så da kan jeg, som fryktet konkludere med at falketind 62 med BC bindinger til mitt bruk da er ingen god ide.

Takk for Nansen tipset. Det er veldig interessant og aktuelt. Men dukker da opp et nytt (og mulig velkjent) dilemma for meg:-) Nansen eller Ingstad? Vet disse to er satt opp mot hverandre gjentatte ganger før men noen tanker rundt forskjellen på disse til mitt bruk som nevnt over?

 

Takk igjen for hjelp. Settes STOR pris på;-)

 

 

Av alle ski eg har prøvd er Nansen og Finnmark truleg dei beste allround-skia eg har hatt. 

Finnmark er Gamme utan stålkant. 

Eg har Nansen, Amundsen, Finnmark og eldre Fischer e99 og e89.

Har tidlegare og gått på lånte e109 og Ingstad. 

Gjer alt frå bratte vårskiturer på Vestlandet til lengre turar med pulk, og skulle eg valgt ei ski til alt ville det blitt ei av dei to som eg nevnte innleiingsvis (eller Gamme om ein er utan hund). 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om det er Expedition Amundsen som er målet ville jeg gått for Gamme som allround ski, er ganske lik Amundsen bare bedre å kjøre nedover med, også ville jeg hatt ett par med Mountain Race i tillegg, dette fordi du uansett må ha med deg ei ski i reserve, så da sparer du mye tid på å ha ett par med langfell og ett par med kortfell, mindre sjangse for trøbbel med å få fellene til å sitte ordentlig også da. Brukte denne komboen under årets løp og er meget fornøyd selv ihvertfall, må inrømme at jeg brukte Mountain Race med kortfell storparten av løpet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk igjen for gode innspill:-)

 

Så EXA var extra tung i år:-) Grattis med plass og gjennomføring:-)

Har jo også vurdert Gamme skien men grunnet overgang til BC slo jeg egentlig den fra meg da jeg ville ha en breiere ski. Har et par Mountain Race stående (uten bindinger foreløpig) som jeg kuppet på xxl i fjor, så de er dekket. Må jo som du sier ha et par extra med uansett.

Vil jo bruke skiene utenom EXA også og da vil det bli mye med type dagstur sekk og peise rund utenom løypenett på fjellet.

 

Henger da fortsatt Nansen på topp og deretter Gamme:-)

 

Valgets kval.

 

 

 

Endret av Fjellbiff

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for det. Var tungt i år ja, men er slik det skal være👍 

Nansen har jeg ikke testet selv men vil nok tru den er hakket bedre på løst underlag enn Gamme siden den er bredere, så det er nok kansje ett bedre valg for deg, spesielt om du skal gå mye med sekk😊 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er jo ikke sånn at det er automatikk i at en bredere ski er bedre å svinge med. Det handler om å få satt sammen en kombinasjon hvor binding, støvler og ski harmonerer, og er i riktig lengde og stivhet for deg. Utstyret skal også være godt å gå med. Jeg synes det høres litt defensivt ut å si at du ikke er "så sabla god på planker".  Er du så sprek at du skal gå Expedition Amundsen, så er du sikkert sporty nok til å få opp nivået på nedkjøringen. Så vidt jeg vet så deles det ikke ut stilpoeng.. :) 

Jeg ville ikke valgt en "flat ski" uten smørespenn til den bruken. Det vil koste krefter bortover. En ski med smørelomme vil man også kunne gå uten feller, eller med feller som ikke subber så mye som på en flat ski. Siden du allerede har Åsnes så ville jeg gått for det som nr 2 også, så kan feller byttes mellom parene. (Hvis ikke kunne Fischer E99 vært et alternativ) Gamme er vel Åsnes' mest hensiktsmessige variant om du synes Amundsen er for vanskelig å svinge med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


  • Lignende innhold

    • Av jobjor
      Har hørt fra div. hold at det har vært økt fare for steinsprang på normalruta til Falketind de siste årene. Fins det noen oppdatert info på dette? Gjelder dette langs hele Andrevannet, eller kun på spesielle steder?  
    • Av Dalagrisen
      Åsnes anbefaler at bindingen monteres i balansepunkt på sine ski. Men så fikk jeg  tipset at på just denne modellen var det anbefalt å montere bindingen noe bak BP, tanker om dette?
      Hva er fordelene og ulempene med montering noe bak balansepunkt?
      Skien er en grønn Åsnes Gamme 54, tror det er årsmodell 17/18, og bindingen blir en Rottefelle BC.
       
    • Av Klatremusen
      Jeg og en venn planlegger en tur (7-8 dager) med telt og pulk på Finnmarksvidda. Har noen her tips til rutevalg? Vi tenkte i utgangspunktet en rundtur med utgangspunkt i Kautokeino, men åpen for andre forslag. Vi unngår gjerne hytter, scooterløyper osv. da vi ønsker å være mest mulig i "villmarka". Er det fint å gå feks østover mot Øvre Anarjohka nasjonalpark? Vi kommer til å ha med isbor og fiskeutstyr, så vi går gjerne forbi noen fiskevann også. Noen som er kjent i området?
    • Av Haavard Haaskjold
      Bilde 1: Idyll ved Hansbuflåten i kaldt norsk vintervær
      Her følger en turrapport fra tur alene over vidda fra Finse til Rjukan i perioden 2.2.18 til 11.2.18. Jeg har valgt å inkludere en del detaljer og erfaringer rundt rutevalg osv som kanskje kan være til nytte for andre som planlegger å gjennomføre denne turen
      Hilsen Haavard Haaskjold
       
      Dag 1: Finse 1222 - Hansbuflåten
      Etter å ha tatt nattoget fra Tronhdiem til Oslo S fikk jeg en flott togtur mot Finse i strålende solskinn. Etter en liten halvtime med forberedelser på Finse startet turen i to-tida fredag ettermiddag. På Finse hadde det snødd mye de siste dagene så det var relativt tungt å gå i dyp nysnø, men været var helt fantastisk. Blå himmel, nesten vindstille. Teltet ble satt opp ved Hansbuflåten noen kilometer sør for Finse. På perrongen i Oslo hadde jeg blitt kjent med en annen fjellvandrer med pulk som skulle til Finse og vi slo følge denne dagen før han returnerte dagen etter. 
      Soveposen som jeg bruker er en helt ok vintersovepose, ikke en veldig dyr en. Men selv i netter med 30 minus hadde jeg det komfortabelt. Til liggeunderlag bruker jeg reinsdyrskinn og et «vanlig» enkelt liggeunderlag. Det duger fint. Både reindsdyrskinn, liggeunderlag og sovepose var pakket i en «arctic bedding» som er utrolig kjekk på slike turer. I denne kan en pakke mye av det en trenger inne i teltet. Beddingen ligger oppå pulken og dras bare rett inn i teltet. Da er det bare å åpne den og vips så ligger både underlag og sovepose ferdig utrullet.  Inne i soveposen bruker jeg en hjemmelaget dampsperre av søppelposer. Jeg sover da med tynt ull på kroppen inne i denne plastposen. Dermed blir all fuktigheten fra kroppen fanget i denne posen og gjør ikke soveposen fuktig. Det blir litt klamt inne i plastposen, men det venner en seg fort til. Dette har jeg brukt på vinterturer  tidligere (bla i fjor når jeg gikk en uke i Sylan) og det fungerer utmerket. Jeg hadde ikke problemer med kulde selv om det var flere netter i minus 30. Soveposen holdt seg tørr og fin. En liten varmeflaske med varmt vann puttet jeg nederst i posen for å gi litt ekstra varme på bena. Jeg hater å fryse på bena, så da er det skikkelig god komfort med varmen  fra varmeflaska. Inne i teltet har jeg laget meg en hjemmelaget «ekstra bunn» av tynn enkel bobleplast som lå løst inne inne i teltet når jeg rullet det sammen. Denne fungerte greit og ga et ekstra isolasjonslag mot bakken inne i teltet. Vottesystemet jeg bruker er ullvott innerst, deretter en fleecevott utenpå og så en vindvott ytterst. Tanken her er at fuktigheten går gjennom ullvotten ut i fleecvotten. Dermed blir fleecevotten fuktig, men ikke ulla. Fleecevotten tørker jeg også på kroppen. Selve vindvotten rensens for ispartikler hver kveld (både innside og utside). Dampsperre bruker jeg også i skoene. En tynn ullsokk innerst, en rema1000 plastpose og så en tykk ullsokk. Dermed holdes den tykke ullsokken og selve skoen seg tør mens den innerste tynne ullsokken blir «søkk våt». Denne sokken tørker jeg hver natt på kroppen (i lysken). Utenpå skiskoene har jeg tredd en gammel ullsokk, det gir også ekstra isolasjon. Mange av disse detaljene har jeg lært fra boka til Børge Ousland (Ekspedisjonshåndboka). Her deler han av sine erfaringer om hvordan håndtere problemet med kondens og fuktighet i kulda. En bok som absolutt kan anbefales.
      Dag 2: Hansbuflåten - Finsbergvannet (1190)
      En god natt i teltet , selv med temperatur på ned mot -30 var det godt og varmt i posen. Klarte faktisk å forsove meg til klokka 8.30! Først klokken 10.30 var jeg klar til å gå. Fra nå av ble vekkerklokka satt til 05.20 sånn at jeg er klar til å sette avgårde når det lysner i halvåttetida hver morgen. I dag var det skikkelig kaldt og da tar ting tid. I tillegg var det mye dyp snø så jeg sneglet meg videre sørover med utallige pulkvelt i den dype snøen. Det var klar blå himmel og lett å navigere etter kartet. Vinterruta mot Krækkja er ikke kvistet så tidlig på året, men jeg gikk en trase tilnærmet lik der denne vanligvis går. Brattefonnsvatnet (1381)-Midnutevatnet (1323) deretter ned til  Finsbergvannet (1190).  Opp fra Finsbergvannet er det en bratt stigning på seksti høydemeter. Jeg har blitt fortalt at denne bakken visstnok omtales som «Wiesel bakken» ettersom det en gang i tiden var et  femtitalls personer som måtte til for å trekke opp en Wiesel beltevogn som hadde kjørt seg fast her. Uansett. Klokka var 16.30 og mørket falt på så jeg bestemte meg for å  slå leir i bunn av denne Wiesel-bakken og heller starte på den neste morgen når jeg var uthvilt. 

      Bilde 2: Tining av Japp i sprengkulda 
      Dag 3: Finsbergvannet (1190) - RV7 ved Fagerheim
      Frisk og rask etter en ny god natt i teltet gikk det greit å komme seg opp Wiesel-bakken. Det tok en liten time i gode spor etter to sporty jenter som hadde forsert bakken dagen før og snudd på toppen.  Nå fortsatte turen i kupert terreng sørøst over vannene 1239 og 1210 før jeg dreidde sør og gikk rett vest av Andersbunuten og krysset Drageidfjorden (1176). Dreide øst mellom høyde 1206 og 1216 og satt deretter kursen sørøst ned mot Storekrækkja (1151). Her kunne en lett se Fagerheim Fjellstove og Rv7 i horisonten så det var bare å gå rett på over vannet. Også her var det mye dyp nysnø, så spesielt fort gikk det ikke! Her fikk jeg også besøk av kjentfolk. Min far og kona var på hytta på Maurset og gikk en liten søndagstur fra Fagerheim for å gå meg i møte. Her fikk jeg servert en kald cola og litt sjokolade. Topp service. Etter å ha krysset Rv7 ved Fagerheim vinket jeg farvel og satt opp teltet så i si brøytekanten. Kanskje ikke den mest idylliske teltplassen men pyttsann. Inne i teltet var det uansett trivelig og jeg sovnet til lyden av et og annet vogntog som krysset Hardangervidda i vintermørket. 

      Bilde 3: Utsikt ned mot Finnsbergvannet (1190)
      Dag 4: Fagerheim - Vest for Heinsæther
      I løpet av natten hadde været slått om og det iskalde klarværet var erstattet med lavt skydekke og ti minusgrader. Dagens rute var betydelig mindre kupert enn strekket fra Finse til Rv7 og fulgte i stor grad vannene Veslekrækkja (1148), Heinungen (1138) og Øvre Hein (1113) før jeg slo leir i skråninga oppe i lia på vestsida av Heinsæther.  Sikten denne dagen var dårlig da det meste var hvitt, men med god disiplin med kart og kompass gikk det greit å navigere. Dette var viktig da dagens rute gikk over flere vann med tilknyttede elver som var åpne, så her var det viktig å være sikker på at jeg holdt trygg avstand til både elver og innløp/utløp. Spesielt området sør på Øvre Hein (1113) og Heintjønn (1112) er guffent. Dette området er da også spesielt merket på iskart.no som et område hvor en kan forvente usikker is. Jeg hadde på forhånd skravert inn alle slike områder fra iskart.no inn på papirkartene mine som jeg hadde med på turen. Dette var svært nyttig og ga meg god oversikt i løpet av turen, spesielt i de områdene hvor det er regulerte vann til vannkraft.
      Bilde 4: Nyttig informasjon fra www.iskart.no
      Dag 5: Vest for Heinsæther - Skrykken (1158)
      Dagen startet som vanlig med vekkerklokka 05.20. De neste tyve minuttene går med til å skrape av all isen som har samlet seg på innsida av teltduken, på soveposen osv løpet av natten. Dette er fast rutine som jeg gjennomfører nøye hver morgen i teltet for å hindre fuktighet. På lange turer blir dette veldig viktig for å holde ting tørt. Etter å ha skrapet teltet fritt for is er det tid for å fyre opp primusen og få opp litt varme i innerteltet. Frokosten består av ferdiglaget pose med havregrøt og tilberedes i forteltet, hvor jeg også smelter snø til drikkevann og fyller termosene for dagens etappe. Rundt kl 07.30 er morgenrutinene ferdig og jeg pakker fort ned teltet og er klar til marsj. Lunsjposen ligger i lomma og kan spises med votter på.  Også denne dagen var det mye hvitt og lite sikt, men ikke verre enn at det gikk greit å navigere sørvest opp til Butjønn (1128) og deretter stikke ut en kurs sør-sør-øst mot Geitsjøen hvor jeg spiste lunsj like ved hytta som ligger på sørsida av vannet.  Stigninga opp mot Hølen (1157) var slakk og gikk greit med pulk selv om snøen også her var dyp. Generelt var det stort sett dyp snø hele turen og pulken gravde seg godt ned. Snøen var såpass dyp at jeg hadde utallige pulkvelt på flat mark og vann rett og slett fordi pulken grov seg så dypt ned i puddersnøen at den gradvis la seg over. Litt frustrende til tider, men sånn er det å gå i høyfjellet vinterstid.  Oppe ved Høen (1157) er det utrolig flatt og fint. Her fikk jeg også to timer hvor skydekket lettet litt og jeg så Hårteigen langt mot vest før det ble grått igjen. Etter å ha krysset hengebrua over elva som renner ut av Høen(1157) var det en flat og fin etappe resten av dagen og jeg slo leir ikke langt fra noen hytter som ligger på nordsida av vannet Langvannet/Skrykken (1158).

      Bilde 5: Mange åpne elver på vidda. Her fra broa over Hølen (1157)
      Bilde 6: Magisk norsk vinterlandskap åpner seg når solen bryter opp skydekket innimellom. Her viser fjellreven(?) veien.
      Dag 6: Skrykken (1158)  - Mårbu (1130)
      Nok en dag med whiteout, men fin temperatur på minus 15 og svak vind. Denne morgenen fikk jeg trøbbel med primusen. Et forsøk på feilsøking og reparasjon i teltet ga ikke noe videre suksess. selv om jeg kjenner primusen min godt, er det begrenset hva en får til å reparere med kalde fingre i forteltet. Uten primus er en ganske sårbar, spesielt da en ikke får smeltet snø til drikkevann. Ideelt sett bør en jo ha med seg en identisk reservebrenner på slike lange turer, men jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe det. I stedet har jeg som back-up med to liter rødsprit og en liten rødsprit-brenner fra et gammelt stormkjøkken som jeg har hatt liggende lenge. Denne brenneren brukte jeg derfor denne morgenen for å få smeltet vann til dagens etappe.
      Første del av dagens etappe går i virkelig historiske omgivelser. Det var her på Skrykken at Joachim Rønneberg landet i fallskjerm med sine fem medsoldater i gruppen «Gunnerside»  i Februar 1943 for å sprenge tungvannsanlegget på Vemork. Også på flukten mot Sverige etter aksjonen var de innom dette området da de blant annet hadde lagret mye utstyr i terrenget her. Dagens etappe gikk rett sør over Skrykken (1158) før jeg dreidde sør-sør-øst og fulgte Skjortedalen mot Mårbu. Her brukte jeg kart og kompass flittig for å sikre at  jeg hele tida holdt en linje litt øst i dalen et titalls høydemeter over dalbunen hvor det går et uryddig elveløp i myr-terrenget med en del åpne råk. Klokka 14 var jeg fremme med Mårbu og jeg bestemte meg for å avslutte dagen og ta inn for natten på den selvbetjente sikringsbua til DNT. Her fikk jeg fort opp varmen med vedovnen og hadde det riktig så fint. I slike omgivelser var det en god anledning til å gjennomføre ordentlig reparasjon av primusen. Etter en liten time hadde jeg fått byttet og smurt alle pakninger og primusen var god som ny. Det var også deilig å få varmet opp vann til en skikkelig vask og ikke minst pleie noen såre ben. Kvelden ble avsluttet med hodelykt i soveposen og boka jeg hadde tatt med om tungtvannsaksjonen.Bilde 7: Flittig bruk av kart og kompass.
      Dag 7: Mårbu (1130) -Kalhovd (1087)
      Frisk og uthvilt etter en natt på Mårbu startet jeg på dagens etappe mot Kalhovd. I dag blåste det friskt og det var lavt skydekke. Spesielt kaldt var det ikke (rundt minus 10). Sikten var vekslende, men dagens etappe ble svært enkel å navigere da det nylig var satt opp kvister for sesongen helt til Kalhovd!  Løypen går over Mår (1121-1100) frem til den dreier inn over land ved Storodden. Mår er et regulert vann hvor en skal være varsom. Det er i hovedsak området rundt Synken i Sørenden som er skumlest da inntaket til kraftanlegget går her. Det var derfor ekstra betryggende at dagens rute over Mår var kvistet for sesongen.  Fra Storodden følger den kvista løypen en fin trase med jevn stigning østover opp til Oppnestjønni (1203) før den dreier sørover over Gryvletjønnan (1207), Store Gloppetjønn (1197) og Vestre Flottetjønni (1212). Her oppe blåste det friskt og sikten var tidsvis såpass dårlig at det var vanskelig å se mer enn til neste kvist.  Jeg valgte derfor å følge kvistinga helt frem til Kalhovd, selv om den tar en liten «omvei» bakom Hesteviernuten før den dreier vestover igjen tilbake til Kalhovd turisthytte. I bedre vær hadde jeg nok vært fristet til å dreie sør mot Kalhovd tidligere for å unngå denne omveien. Men jeg vet at det området er bratt og med dårlig sikt var det en unødig risiko å ta slik jeg vurderte det når jeg hadde en trygg kvistet løype og følge. Jeg slo opp teltet i nærheten av  Kalhovd turisthytte og fant litt ly for vinden som hadde begynt å ta seg opp.  Jeg var ekstra nøye med bardunering og retning på teltet denne ettermiddagen. Teltet har jeg pakket i en lang pølse på toppen av pulken. Stengene er tapet sammen bortsett fra ett ledd på midten for å lett kunne sette det opp. I enden har jeg festet en lang stropp som er det første jeg drar ut av posen. Denne stroppen sikrer jeg med en karabinkrok til meg selv eller pulken. Teltet er pakket slik at den første enden som kommer ut er den lave enden som jeg ønsker opp mot vinden. Da kan jeg rulle ut teltet «med vinden» mens jeg setter det opp. Hele operasjonen tar dermed noen få minutter og lar seg gjøre alene i vind uten å ta av vottene eller risiko for å miste teltet i vindkast.  Det var godt å komme seg inn i varmen og få i gang primusen som oppførte seg eksemplarisk etter reparasjonen på Mårbu. Det ble en god natts søvn i posen mens kong vinter herjet på utsiden. 
      Dag 8: Kalhovd (1087) -Nedre Strengetjønn (1087)
      Det hadde snødd mye i løpet av natten så teltet måtte spades frem. Denne dagen startet med turens hardeste etappe med nesten 200m stigning opp til Vøgårhovde. I dyp nysnø var det skikkelig tungt å få med seg pulken på 40kg opp her og det var tre timer med regelrett blodslit.  Også her var det kvistet helt frem mot Strengen. Det blåste frisk og sikten var dårlig så jeg hadde flere pauser hvor jeg ventet på nok sikt til å se neste kvist.  Selve Strengen er imponerende damanlegg bestående av en flere demninger hvor vannet fosser ut i bunn i en voldsom elv fra den ene. Det finnes to måter å krysse anlegget på. Enten å bruke brua i bunn eller gå opp på selve demningene. Det var dårlig sikt og lite oversiktlig så jeg var litt usikker på hva som var mest hensiktsmessig, så siden det var mobildekning her benyttet jeg muligheten til å ringe DNT sitt lokalkontor i Telemark, samt en kjentmann på Krossobanen i Rjukan. Disse var var begge kjent i området og bekreftet at begge alternativer var greie, men at sommeruta gikk over demningen og det var kanskje det enkleste hvis snøforholdene var greie der. Alternativet med brua går litt lenger nede så en sparer litt høydemeter med å følge demningen. På demningen lå det mye snø opp til høyden på rekkverket, men ikke verre enn at det var trygt å passere den. Hadde det vært en liten halvmeter til med snø hadde jeg nok valgt brua.  Demning nummer to var full av snø og ikke mulig å komme opp på med pulk, men her går sommerruta rett på nedsida av demningen hvor det ikke går noen elv så det var trygt å følge samme trase. Etter å ha krysset damanlegget slo jeg leir ved enden av Nedre Strengetjønn (1087) da klokken var blitt halv fem.
      Bilde 8: Det snødde og blåste mye de siste dagene av turen
      Dag 9 Nedre Strengetjønn (1087) - Helberghytta 
      Også i dag blåste og snødde det med dårlig sikt. Fra Strengen var det slutt på kvisting så dette ble en etappe  hvor kompasset ble brukt flittig. Ruta gikk sørover i greit terreng opp den slake stigningen til Skånevatn (1132) før en starter den litt brattere stigningen opp mot Ljostjørn (1203). Det siste strekket her var forholdsvis bratt og tungt med dyp nysnø. Det var spesielt viktig å treffe riktig med navigeringa i dette partiet for å finne riktig rute mellom toppene. Her plukket jeg frem GPSen for å dobbelsjekke koordinatene. Jeg har en enkel GPS uten kart som jeg i slike tilfeller kan bruke for å dobbelsjekke posisjonen min på papirkartet (tar ut WGS84 kart koordinater fra GPS og sjekker mot kart). Generelt så liker jeg best å navigere uten GPS og bare benytte kompass, kart og klokka (marsjhastighet), men det gir en ekstra trygghet å ha med GPS og kunne dobbelsjekke posisjonen i situasjoner hvor sikten er dårlig og terrenget er utfordrende.  Etter å ha krysset Ljostjørn (1203) dreidde jeg  rett vest og startet nedrennet mot Butjønn (1135). Her hadde jeg en skikkelig engelsk brems i altfor stor fart inn i en snøfonn. Engelsk brems beskriver jo som kjent det å bremse med hodet først i snøen! (Dansk brems er forøvrig å sette seg på rumpa). Det må ha vært et komisk skue for fjellreven hvordan jeg kavet meg nedover denne lia uten å se mer enn et par meter foran meg. Heldigvis skadet jeg hverken meg selv eller noe av ustyret. I finvær er nok dette et flott nedrenn, men i snøbyger og vind var det rett og slett ikke like idyllisk. Siden sikten var dårlig fulgte jeg den enkleste ruta å navigere etter frem mot Helberghytta ved å gå over Butjønn (1135) rundt Ormshovde og dreie sør ved Sudtjønn (1131). I bedre vær er det sikkert mulig å spare litt tid ved å legge ruta oppe i lia sør før Butjønn og dreie sør mot Helberghytta før Ormshovde. Uansett, vel fremme ved Helberghytta luktet jeg røyk fra peisen i den minste av de to hyttene og inne i hytta møtte jeg to trvilige karer fra forsvaret som benyttet hytta i forbindelse med en vinterøvelse i fjellet. Her ble jeg møtt med en fantastisk gjestfrihet og fikk servert salmalaks og risotto. Virkelig en høydare etter ni dager med Real turmat. Disse to karene var forøvrig de første menneskene jeg hadde sett siden jeg krysset RV7 på dag 3. 

      Bilde 9: Stø kurs mot Rjukan
      Dag 10 Helberghytta-Gvepseborg 
      Fra Helberghytta er det bare 9km ned til Gvepseborg i greit terreng, men ute herjet vinden som var oppe i kuling så det krevde fullt fokus også denne siste etappen for å komme trygt frem.  Karene fra forsvaret opplyste om at det var kvista løype fra sørenden av Våervatn (1079) og de anviste på kartet nøyaktig hvor denne kvistinga startet. Etter noen timer med nøye navigering med kart og kompass gikk jeg rett på kvistene akkurat der de sa. Da var jeg rett og slett litt imponert over navigeringa mi i så dårlig sikt. På veien hit opplevde jeg faktisk å miste speilkompasset mitt. Vinden var såpass sterk at kartmappa fløy fram og tilbake og kompasset må regelerett ha blåst over hodet mitt i et vindkast. Jeg har alltid med et ekstra kompass på tur, men dette var første gang i mitt liv jeg har fått bruk for det. Det var surt å miste et kostbart speilkompass, men samtidig var jeg sjeleglad for at jeg hadde med ekstra kompass. Uten ekstra kompass måtte jeg nok slått leir og ventet på bedre vær siden dette skjedde før jeg nådde den kvista løypa og det ville vært vanskelig å navigere trygt videre uten kompass i så dårlig sikt.  Sikten var såpass dårlig at selv når jeg nådde kvistinga så måtte jeg flere ganger vente opp til et kvarter før jeg kunne se neste kvist 30m fremme, men jeg hadde god tid så det var bare å ta ta tiden til hjelp. Humøret var på topp og etter noen timer i kupert terreng forbi Ormetjønn (1080), Damtjønn  (1091) rundet jeg Pignatten på nordsiden før nedrennet startet. Her kom en fort ned til hyttefeltet og hadde et fantastisk nedrenn til Gvepseborg, øvre stasjon av kabelbanen Krossobanen som ble bygget i 1928 for at Rjukans befolkning skulle lett kunne komme seg opp på fjellet og få sol.  Etter en flott tur ned fra fjellet med kabelbanen var det tid til en burger på den lokale kiosken før retur til Oslo med Rjukan ekspressen som korresponderte med nattoget til Trondheim. 
      En fantastisk tur var over, og jeg gledet meg virkelig til å komme hjem til kone og barn som ventet i Trondheim.  Det å krysse Hardangervidda tidlig Februar er en fantastisk opplevelse og det var artig å få oppleve flere sider av norsk vintervær på høyfjellet. Jeg har stor respekt for norsk vinter på høyfjellet, men samtidig så vet jeg at ved å gjøre fornuftige vurderinger, være godt forberedt og har riktig kunnskap og utstyr så er det fullt mulig å ferdes trygt alene her oppe vinterstid og få noen utrolige opplevelser. 

      Bilde 10: Deilig å være fremme etter ti dager på tur!

      Bilde 11: Mye nyttig informasjon var tegnet inn på papirkartene før avreise
      Bilde 12: Klar for start på Finse 1222
    • Av sarawm
      Hei! På fredag skal jeg på min første vintertur (med ski og pulk!). Gleder meg veldig, men gruer meg også litt; fått anbefalt å bruke fjellski, men har ikke det.. Ikke fått tak i heller. Så tenker å låne mammas gamle klassiskski (selv har jeg skøyteski, men ser for meg at klassisk må være bedre?). Fått inntrykk av at vi skal gå i ganske flatt terreng, men anbefales fjellski siden vi skal gå utenfor løyper og med noe tung oppakning, samt at fjellski-sko jo er varmere.. Risikerer jeg at denne turen blir helt fiasko hvis jeg bruker langrennski? Jeg er i god form og har gått langt på ski før. Samt meldt mildvær, så tror ikke skoa blir alt for kalde. Har ellers randoski, men det er jo en del tyngre, samt at tar jo litt tid med av og på feller..
      Ellers noen tips? Hørt man kan bruke gaffatape som feller?
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder og sporingslenker

Fjellsport Fjellsport

Milrab Milrab

Skitt Fiske

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.