Forskning på stisykling i nasjonalparker

[+Fjellfilmeren 883]

En sti er ikke per min definisjon ødelagt natur 😗

[+Fjellfilmeren 883]

4 timer siden, Anders_G skrev:

Stien opp mot Trolltunga:

Skjult lenke - logg inn for å se den

Tja, er det en sti?

Hvor går skillet mellom sti og motorvei? Spurte han filosofisk.

Dog, som du selv sier, sykling på lange og flate partier vil være noe for sære folk og spesielt interesserte. Det er også viktig å huske på at slitasjen fra Ultrabirken er et løp, og ikke normal sykling. Slitasjen etter løpeløp eller triatlon er minst like forferdelig, særlig i våtmark.

I Trollheimen naturreservat (tror det er klassifisert som det), er det ulovlig å sykle utenfor etablerte veier. Da jeg ringte vernemyndighetene hadde vi en fin samtale og hun sa da at de hadde konkludert med at T-6 mellom Trollheimshytta og Jøldalshytta var lovlig å sykle på. Men i de våte partiene på myra så var det ulovlig, så der måtte vi trille for å skåne landskapet. Hun ønsket oss en strålende fin tur.

Slike begrensninger er helt ok for meg. Som terrengsyklist så er jeg fremdeles først og fremst fremdeles en turgåer, DNT-dugnadsfyr, naturverner, og delevillig med mine naturgleder. Det er fint at andre kan komme etter og oppleve det samme. Men det er svært få av oss som driver med terrengsykling såpass langt bort fra huset. Det er særinger som gjør slikt.

Når man sykler skånsomt så ruller faktisk dekket bare over terrenget. Jeg pleier å trille sykkelen oppover, hvor jeg antar dere tenker at vi spinner hull i stien, og jeg går heller ved siden av den. Det krever sin kondis å peise på i første gir opp stier 🤣

Den typen terrengsykling jeg ønsker fra nasjonalparkene f.eks., er mer tydelig i denne filmen her. Lettpakkertelt, tynn quilt, fiskesene i lomma. Høres ut som Fjellforum mat 😎

 

 

Endret Februar 27 av Fjellfilmeren

[+Fjellfilmeren 883]

Men jeg kunne ikke la være, siden jeg kjenner ditt standpunkt fra tidligere diskusjoner 😀

Jeg synes brukeren Ynot på Terrengsykkel-forumet hadde noen gode innlegg. Det er mye kunnskap hos stibyggerne i NOTS (Norsk Organisasjon for Terrengsykling). Kanskje enda mer enn hos dugnadsfolket som bygger DNT stier enkelte steder.

Sitat

NINA-forskeren lyver når hun sier at vi ikke vet, eller hun er biolog og ikke spesielt bevandret i geofysikk.
I og med at fysikkens lover er like alle steder til enhver tid, både på mikro- og makro nivå
(1 av naturvitenskapens 3 store paradigmer (Euclids geometri, lovmessighet, og konstant lyshastighet)) 
vil denne studien vise det samme som studiene fra utlandet, nemlig at det er hvordan stien går i terrenget, (altså hvordan stien håndterer vann) som avgjør hvor mye bruk den tåler, siden det er vann og vind som hovedsaklig står for erosjon. Syklisme medfører tverrkrefter ved hard oppbremsing og svingning, og fotgjengere graver dypt i underlaget på løs grunn(høgere marktrykk), spesielt i motbakke, ellers er den fysiske på påvirkningen fra fotgjengere og syklister på underlaget nogenlunde lik.

Stier som ikke tåler sykling på grunn av underlagets beskaffenhet og/eller dårlig drenasje vil heller ikke tåle mer enn sporadisk fotgjengerbruk.

Sitat

Det store trollet i esken er jo at mange av stiene i nasjonalparkene IKKE er bærekraftige og ikke vil tåle økt bruk, og bør rutes om og gjøres mer bærekraftige.
Eneste grunnen til at erosjonen er tolererbar mange steder er at bruksfrekvensen er lav og sesongen kort. Med våtere klima, lengre sesong, og større interesse og/eller markedsføring av områder/stier må man enten legge begrensninger i allemannsretten, eller legge om en god del stier.

Og der kommer IMBAs/NOTS konsepter for «sustainable trail design» inn. Skal det gå tusenvis av folk gjennom nikkersheimen må stiene forvaltes bedre enn rødmaling straka vegen mellom hyttene, og da må folk forstå stierosjon før stiene merkes opp.

 

[+Fjellfilmeren 883]

Jeg leste en sak om forstyrrelse av roen og freden når regjeringen lanserte at vi skulle få sykle i nasjonalparkene.

Sitat

Se for deg en endeløs vidde.

Du slår leir på en myk gressmatte ved et speilblankt vann. Her vil du finne roen. Den roen mennesket bare kan finne i naturen. Mens du sitter der og filosoferer over dette, blir stillheten brutt. Plutselig – ut av skodda – hører du rop. Så farer fire offroad-syklister nedover stien rett ved deg og vrenger rundt den store steinen ved bålplassen. Du skvetter. Søla skvetter. Dette blir det mer av i framtida om regjeringen får det som den vil.

Dette var inspirerende for meg. Så etter litt tankevirksomhet har jeg kommet frem til følgende som fremover vil irritere meg:

- Fiskere som brøler og ræler over fangst. Hold kjeft da folkens! Andre prøver faktisk å nyte stillheten her.

- Jegere som plaffer i tide og utide. Kjøp lyddempere, eller hold dere hjemme. Andre telter i området, takk.

- Fotturister med røde telt. Det er forstyrrende på naturopplevelsen min. Helsport-grønn er eneste tillatte teltfarge.

- Kiter som flakser og bråker i vinden. Dette er noe herk. Dragene kan også ligne på vindmøller der de suser bortover horisonten. Likerikke!

- Fotturister som fremdeles går med pakkrammesekk. Lettpakkeren inni meg får vondt i sjela og jeg blir plaget med fæle tanker ved synet av disse 130 liters sekkene.

- Kvinnfolk på tur. Snakk om kakling. Prøv å hold praten til et minimum, eller bli hjemme. I naturen skal vi nyte lyden av stillhet, og kun den.

- Babyvræl. Jeg skal be Norrøna kutte ut bæremeis fra sitt sortiment. Disse hører ikke hjemme hverken på fly eller i kano.