Gå til innhold
KurKra

Si opp jobben. Ønsker meg en pause og noen langturer, før jeg finner ut av hva jeg vil gjøre videre.

Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Skjult lenke - logg inn for å se den Godt poeng! Men nå går jo jeg fra OK årslønn til ingen lønn om jeg velger å ta et pauseår.

Skjult lenke - logg inn for å se den Tenker akkurat som deg, at 1.prioritet er å vandre med sekken og oppleve norges langstrakte land. Forskjellen er at jeg er endel eldre enn deg.. og i en litt annen fase i livet. Jeg får heller ikke innvilget permisjon (noe jeg har forklart tidligere i tråden). 

Man brenner vel uansett ikke broer til samfunnet... da man alltid vil være endel av det, og jeg alltids kan søke ny jobb. En 6mnd lang NPL-tur tenker jeg uansett vil være fint å ha på CVen. 
Jeg er jo absolutt instillt på å komme tilbake i jobb, men kanskje i noe helt annet, om 3mnd... 6mnd .. 12mnd.. hvem vet..:) Rent økonomiske har jeg spart meg opp noen årslønner, så skal kunne klare meg relativt bra en stund fremover.

Ellers tror jeg nok at jeg vil angre resten av livet om jeg ikke går for dette pauseåret mitt.. selv om jeg ser at det kan bli utfordrende å komme tilbake i en relevant jobb.. og at jeg er litt redd for at den bekymringen skal henge ved meg på turen min.

Endret av KurKra

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skjult lenke - logg inn for å se den Dette virker som noe du brenner for -kanskje noe du til og med trenger, eller hvert fall hatt godt av? Kan veldig fort hende du får et mye klarere perspektiv på livet etter et slikt modig og kult "stønt".
Du har, etter min mening, økonomisk stabilitet i livet og det virker ikke som om det er hverken unger eller kjæreste/kone som holder deg igjen fra å oppleve en slik tur mange ville kalt for en drøm i oppfyllelse. Sett deg ned og skriv på et ark FOR og IMOT dersom du er veldig i tvil:-)

Ettersom hva jeg leser, av det du skriver, så holder jeg med deg i å gi dette en sjanse! Dersom jobben deg nedtrykt og kanskje deprimert(?) så har du ikke stort å tape! Om jeg var en arbeidsgiver ville jeg sett på en NPL tur som modig - en initiativtaker!
Plutselig får du deg en ny jobb som en såkalt Vloger:grin:

Jeg holder med deg og heier på deg!!:cheer:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 3/14/2019 at 5:54 PM, KurKra said:

Skjult lenke - logg inn for å se den Godt poeng! Men nå går jo jeg fra OK årslønn til ingen lønn om jeg velger å ta et pauseår.

Skjult lenke - logg inn for å se den Tenker akkurat som deg, at 1.prioritet er å vandre med sekken og oppleve norges langstrakte land. Forskjellen er at jeg er endel eldre enn deg.. og i en litt annen fase i livet. Jeg får heller ikke innvilget permisjon (noe jeg har forklart tidligere i tråden). 

Man brenner vel uansett ikke broer til samfunnet... da man alltid vil være endel av det, og jeg alltids kan søke ny jobb. En 6mnd lang NPL-tur tenker jeg uansett vil være fint å ha på CVen. 
Jeg er jo absolutt instillt på å komme tilbake i jobb, men kanskje i noe helt annet, om 3mnd... 6mnd .. 12mnd.. hvem vet..:) Rent økonomiske har jeg spart meg opp noen årslønner, så skal kunne klare meg relativt bra en stund fremover.

Ellers tror jeg nok at jeg vil angre resten av livet om jeg ikke går for dette pauseåret mitt.. selv om jeg ser at det kan bli utfordrende å komme tilbake i en relevant jobb.. og at jeg er litt redd for at den bekymringen skal henge ved meg på turen min.

Sommeren kommer fort! Npl trenger minst 3 mnd planlegging og trening ikke minst! anbefaler deg å sette hjula i sving snart skal du få noe annet enn en to ukers tur og en en ukers tur her og der! Man må ta å satse så det kjennes ! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gratulerer !! Jeg ble for sen til å komme med innspill før avgjørelsen ble tatt :) 
Jo eldre vi blir, dess mer ser vi at livet engang tar slutt. Og hvor viktig det er å LEVE, uansett hvor flosklete det høres ut.
Jobb får du deg når du er ferdig med å være på tur, og jeg kan umulig tenke meg at et år eller to gjør at du ikke har til smør på brødskiva når du blir pensjonist.
Jeg har kommet dithen at jeg tenker innimellom " hvis jeg er så heldig at jeg får bli pensjonist ". 
Så derfor velger jeg å gjøre det jeg har lyst til stort sett, og bruke de pengene jeg har. Barna mine har fått beskjed om at jeg forhåpenligvis er blakk når jeg dør, men at de får arve en gjeldfri leilighet. 
Tøft og kult valg du har tatt, lykke til :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du har ingenting å frykte, bare masse å glede deg over. Det er fantastisk å lese at du har tatt denne avgjørelsen. Vær ute, og vær tilstede i øyeblikket. Ikke tenk på hva du skal gjøre når dette året eller disse årene er over, for det vil ordne seg til slutt uansett. Vi lever i en velferdsstat og du kommer ikke til å sulte i hjel, og med en bakgrunn i IT har du hvert fall ikke noe å bekymre deg over. 

Dette er noe mange mange flere mennesker burde ha gjort!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På ‎14‎.‎03‎.‎2019 den 17.54, KurKra skrev:

Ellers tror jeg nok at jeg vil angre resten av livet om jeg ikke går for dette pauseåret mitt.. selv om jeg ser at det kan bli utfordrende å komme tilbake i en relevant jobb.. og at jeg er litt redd for at den bekymringen skal henge ved meg på turen min.

Det er vel ikke så rart om det kommer en reaksjon på at du har tatt en sånn avgjørelse. Det ville vel heller vært underlig om det ikke gjorde det.. Jeg misunner deg. Også tvilen og tankene om hva fremtiden vil bringe. Det aller fineste med å kunne ta seg en sånn lang pause er kanskje at man kanskje vil definere på nytt hva som er en "relevant jobb".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 14.3.2019 den 17.54, KurKra skrev:

Ellers tror jeg nok at jeg vil angre resten av livet om jeg ikke går for dette pauseåret mitt.. selv om jeg ser at det kan bli utfordrende å komme tilbake i en relevant jobb.. og at jeg er litt redd for at den bekymringen skal henge ved meg på turen min.

Det er ingen ting som er så destruktivt som å sitte hjemme å stirre i pc'skjermen! Med en gang man begynner å gjøre noe kreativt, forsvinner de problemstillingene helt. Det handler om å lære å leve i nuet. Å tenke på hva som var, eller hva som kommer er en av de største folkesykdommene i Norge for tiden. Vi er så bekymret for alt mulig at nesten alle har en eller annen form for psykisk diagnose. 

Det er helt normalt å få en liten reaksjon, men løft deg ut av stolen, begynn å planlegg i det små, kom deg ut på tur, besøk nye steder, ta med deg telt... kom deg ut og vekk fra huset/bolig å kjenn hvordan tankene og eventyrene gradvis tar tak å du skaper en helt ny hverdag.

Personlig er jeg på tur hele tiden, enten er jeg på tur, ellers så drømmer jeg meg på tur. Å nesten uten unntak, får jeg en sinnsyk hjemlengsel på 3- 4 dagen! Nesten helt tullete emosjonelt. Griper meg noe helt fryktelig, å nesten tar vekk gleden av å være på tur den dagen. Men nå er jeg klar over det, jeg vet det kommer og tar brodden av det når jeg begynner å kjenne på det, samt blir destruktiv. For å avbryte turen er ikke aktuelt. Når man da kommer seg forbi den dagen.... Ja så kan jeg være vekke i 2 måneder uten å tenke så mye mer på det :-)

Vi frykter alle det ukjente? av en eller annen merkelig grunn. Kanskje derfor så mange er religiøse å vil tviholde på overbevisningen på at det aldri tar slutt. Vel livet tar slutt, det er vel det enste som er helt sikkert. Se tilbake på hvilke planer du hadde når du var 15? 18? 25? eller kanskje 30? Har de planene noen gang gått som planlagt? Livet er en merkelig dynamisk greie, vi bekymrer oss for en framtid som mest sannsynlig aldri blir å skje. Vi har en unik evne til å tilpasse oss og i verste fall overleve på! Så uansett hvor mange dører du lukker, vil det alltid åpnes et vindu eller en liten lufteluke i andre enden :-) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Litt gammel tråd, men det er jo et evig aktuelt tema.

Flere nevner at man mister pensjonsopptjening med ett eller flere friår. Det derimot ingen har skrevet noe om, er risikoen for at man blir ufør etter å ha vært uten inntekt i en lengre periode. Å ende opp med laveste sats uføretrygd resten av livet, er virkelig ikke noe å trakte etter. Om man da i tillegg ikke eier egen bolig, som jo er trådstarters situasjon, er det snakk om virkelig smalhans resten av livet.

Det er lett å tenke at penger ikke er alt, spesielt når man har nok av dem. Men det er viktig å tenke på å sikre seg en inntekt, på den ene eller andre måten. Jeg har tabba meg ut på dette selv, så synes det er riktig å nevne det. Risikoen for å ha skikkelig uflaks, og ende som ufør i relativt ung alder er ikke veldig stor, men den er reell. Og en ulykkesforsikring, som kanskje gir en million utbetalt, rekker ikke langt, om uhellet først er ute.

Mitt råd til trådstarter er å finne seg en ny jobb. Tenk gjerne litt utradisjonelt, og ta en jobb i en helt annen bransje enn den nåværende. Legg gjerne inn noen frimåneder mellom gammel og ny jobb, for å få ladet batteriene, men ikke gå lang tid uten inntekt. Undersøk i det minste hvilke rettigheter du har om det verste skulle skje, og ta et valg med de økonomiske realitetene i bakhodet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.