Gå til innhold
  • Bli medlem

Si opp jobben. Ønsker meg en pause og noen langturer, før jeg finner ut av hva jeg vil gjøre videre.


Anbefalte innlegg

Annonse
2 timer siden, KurKra skrev:

I dag sa jeg opp jobben. Litt uvirkelig og skummelt, men mest av alt føles det riktig.

Takk alle tilbakemeldinger her inne. Det har absolutt vert medvirkenden til valget jeg nå har tatt.

Spennende.... Håper du holder oss oppdatert med aktivitetene du velger å fylle dagene dine med framover :-) Skulle ønske fler tok seg samme friheten som du :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, KurKra skrev:

I dag sa jeg opp jobben. Litt uvirkelig og skummelt, men mest av alt føles det riktig.

Takk alle tilbakemeldinger her inne. Det har absolutt vert medvirkenden til valget jeg nå har tatt.

Herlig 👍 masse lykke til og hold oss oppdatert! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Det kan synes vare ekstremt å si opp jobben før å dra på tur. Men er det det? Er det ikke ganske ekstremt å stå opp i ottan, sitte i kø, sitte på kontor hele dagen, sitte i kø og sedan se på TV og gå å legge seg... Hver dag. Hmmm... Det er ju slik de mage har det. Selv har jeg ikke tagit fri eller sånn, ekonomin sier ifra + at det skulle vare umulig å få jobb igen i min branche (men jeg kan gjøre noe annet, egentlig). Kan man programere kommer det altid at finnes jobb. Men det var et  par år som jeg tok 12 resp 11 ukers ferie. Dette ledde seinere til at jeg fikk fyken hvilket i sin tur ledde til et mye lykkosamt jobb, lang seinere. Men det var ganska tøfft i mellomperioden (med en masse turer i nærområdet, lav budget.). 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Johan2000 skrev:

Det kan synes vare ekstremt å si opp jobben før å dra på tur. Men er det det? Er det ikke ganske ekstremt å stå opp i ottan, sitte i kø, sitte på kontor hele dagen, sitte i kø og sedan se på TV og gå å legge seg... Hver dag. Hmmm... Det er ju slik de mage har det. Selv har jeg ikke tagit fri eller sånn, ekonomin sier ifra + at det skulle vare umulig å få jobb igen i min branche (men jeg kan gjøre noe annet, egentlig). Kan man programere kommer det altid at finnes jobb. Men det var et  par år som jeg tok 12 resp 11 ukers ferie. Dette ledde seinere til at jeg fikk fyken hvilket i sin tur ledde til et mye lykkosamt jobb, lang seinere. Men det var ganska tøfft i mellomperioden (med en masse turer i nærområdet, lav budget.). 

Det er hodeløst å nesten litt sinnsykt at vi har normalisert galskapen. Å sløse vekk 2 - 4 timer om dagen på kø fram og tilbake på jobb, er sinnsykt! Det blir mange timer i løpet av året det. I dagens samfunn er alt lagt opp til at du skal jobbe mest mulig, tjene mest mulig å ha store mengder stash som du kan imponere folk du ikke kjenner. Forstå det de som kan. Jeg nekter å tro at folk trives med å leve slik. Det er noe vi har gradvis vent oss til og bare akseptert. Å med en gang noen gjør noe radikalt i andre enden av skalaen så er det modig, tøft, vågalt, sett inn så mange ord du vil. 

Mens jeg vil si at det er motsatt :-P 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns denne passer veldig bra i denne tråden.

Bruk dagene du lever og har helsa på din side til noe fornuftig.

14 minutter siden, Johan2000 skrev:

masse turer i nærområdet, lav budget

Det er ikke prisen, ei heller at det er nærområde som turen går i. Grovt sagt, skau er skau, og fjell er fjell. 

Det er følelsen av turen som gjør det til en tur du husker. 

Men greier du å få et helt friår, legg en større plan, så du slipper å tenke på hva du skal gjøre når året et over, ellers blir det fort et surre år. Kjenner et par som tok et år fri, men i praksis ble det ikke flere turdager i sum enn det er ferie og fridager i et år. Lengere sammenhengene turer er veldig fint for hode også. Gjør du det så lag gjerne en dag for dag tråd - slik at vi kan være med på den indre reisen også. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, tshansen skrev:

Det er hodeløst å nesten litt sinnsykt at vi har normalisert galskapen. Å sløse vekk 2 - 4 timer om dagen på kø fram og tilbake på jobb, er sinnsykt! Det blir mange timer i løpet av året det. I dagens samfunn er alt lagt opp til at du skal jobbe mest mulig, tjene mest mulig å ha store mengder stash som du kan imponere folk du ikke kjenner. Forstå det de som kan. Jeg nekter å tro at folk trives med å leve slik. Det er noe vi har gradvis vent oss til og bare akseptert. Å med en gang noen gjør noe radikalt i andre enden av skalaen så er det modig, tøft, vågalt, sett inn så mange ord du vil. 

Mens jeg vil si at det er motsatt :-P 

Vi lever i verdens beste land å leve i. Vi har mest rikdom og tryggeste vilkår for helse, jobb og bo. Og allikevel blir den psykiske helsen verre og verre sies det (eller får mer fokus? Litt usikker her). 

Det er galskap ja. Det er et helvetes rotterace for å forbruke mest og ødelegge mest på kortest mulig tid. Man blir pepra dagen lang med at man må leve mens man kan. Ta for seg av livets goder. Og bare det der er jo et jævla mas i seg selv 😂 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis/når du finner ut at du vil jobbe igjen er det viktig at du selger inn historien riktig. Ikke fokuser på det du har skrevet her med at du ikke var motivert for jobben, ikke levde livet du kunne tenke deg osv. Fint at du deler med oss, men det skaper et negativt inntrykk for en fremtidig arbeidsgiver. Jeg hadde aldri ansatt en person som ikke var veldig dyktig og heller ikke motivert. Fortell historien som noe positivt. Kanskje for seint om du har sagt for mye til din forrige arbeidsgiver, men fortell at du ønsket å realisere drømmene dine, at du var glad i jobben og kollegaene dine, og kommer til å savne dem, men du ønsket virkelig å gjennomføre dette mens du hadde helse til det. Du hadde planlagt i mange år, passet på å ordne økonomien og alt det praktiske. At det var nytt og spennende, men noen ganger må man tørre å satse likevel og gi slipp på det trygge. Det er selvfølgelig en risiko, men du hadde kalkulert den og gjort tiltak for å minimere risikoen hvor det var nødvendig. F.eks med ingen lån på huset. Den historien er lettere å kjøpe og vil høres mye bedre ut for en fremtidig arbeidsgiver. For all del. Ikke selg det inn som: Jeg er deppa, slutter i jobben og legger meg i skogen (for å dø).

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Takk for alle tilbakemeldinger. Har lest grundig gjennom hver og en.
De siste to dagene har jeg fått en liten "reaksjon".. kjent på at eg har angret på å ha sagt opp jobben.. kjent litt på redselen for framtiden.. om dette er det riktige valget.. om jeg vil klare få meg en bra jobb igjen.. hva jeg ønsker meg i livet.. etc etc. Det har vert noen tunge dager.. og mange tanker som har svirret i hodet.

Sjefen min har også uttrykt sterkt ønske om å beholde meg, og er villig til å strekke seg langt. 

Store valg er virkelig ikke en enkel sak.

  • Forvirret 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror (vet ikke) at en slik reaksjon er helt vanlig. Og etter man har begynt å angre, så kverner hodet for å finne argumenter for at man har gjort det rette valget, og så vil man etterhvert roe seg.

Er det ikke mulig å ta permisjon fra jobben ett halvt år eller ett år? Eller 2-3 måneder?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være stor sjanse for at denne redselen blir omgjort til mestring- og god-følelse når man endelig står og ser fremover når man skal ta de første stegene av turen. Kanskje før dette og, når man er godt i gang med planlegging er mer "i boks" og man kjenner at man er klar for å komme seg avgårde.

Og så kan man jo stille seg spørsmålet: Kommer du til å angre på hvis du IKKE fullfører dette? Og hva er da det værste å tenke på av disse to?

Har fulgt med på denne tråden med stor beundring over at noen tør satse på noe slikt, men har og forståelse for at det fort kan bli skummelt og at tankene du nevner kommer. Uansett hva det ender med, så er det full støtte herifra! :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, KurKra skrev:

Takk for alle tilbakemeldinger. Har lest grundig gjennom hver og en.
De siste to dagene har jeg fått en liten "reaksjon".. kjent på at eg har angret på å ha sagt opp jobben.. kjent litt på redselen for framtiden.. om dette er det riktige valget.. om jeg vil klare få meg en bra jobb igjen.. hva jeg ønsker meg i livet.. etc etc. Det har vert noen tunge dager.. og mange tanker som har svirret i hodet.

Sjefen min har også uttrykt sterkt ønske om å beholde meg, og er villig til å strekke seg langt. 

Store valg er virkelig ikke en enkel sak.

Om sjefen din er villig til å strekke seg langt vil vel kanskje dette også innebære permisjonsmuligheter? Godt mulig han ikke ser det som ideelt, men hvis alternativet er å miste deg stiller det seg sikkert annerledes. Legger du en god plan er det ikke sikkert du trenger så lang tid borte heller. Du får mye tid til refleksjon på fire, fem eller seks måneder. Etter dette vil du fremdeles kunne si opp, men da har du hvertfall alle muligheter åpne - noe som også kan gjøre at du har mer indre ro i permisjonstiden.

Endret av Jkmt
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som @Jkmt skriver, dersom arbeidsgiver uttrykker sterkt ønske for å beholde deg så bør dere klare å møtes på et felles alternativ hor du tar ut en permisjon og går tilbake til samme jobb etterpå. 

I min forrige jobb, før jeg ble for "senior", så hadde jeg nesten årlig 2-3 måneder avspassering innimellom prosjekter. I tillegg gikk mesteparten av helger og ferie til tur.

F.eks. 3 måneder sammenhengende i alpene, elller 2 måneder på tur i Asia osv. gjør godt. For min del så er kjenner jeg veldig godt forskjellen på når man har tid til å vente ut dårlig vær og tid til å utforske et område sammenlignet med å ta en langhelg i alpene hvor man kan risikere at halvparten av dagene utgår pga været eller man har dårlige forhold hele turen, og man skal rekke mest mulig ila noen får dager. Det gir en helt annen ro/trivsel.

De tankene du har nå er uansett sunt å gå igjennom innimellom, sjekke kompasset litt, kjenne etter om du er der/er på vei dit du vil i livet. Ofte er det små korrigeringer i hverdag som trengs, en gang i blant trenger man kanskje å kaste alle fortøyninger, andre ganger er det godt å ha en livline tilbake til hverdagen mens man utforsker nye ting. Trenger du det siste så gå i dialog med jobben du hadde, trenger du å i ikke ha en trygg horisont langt der fremme så går du for opprinnelig plan. Tankeprosessen er uansett sunn å gå igjennom.

Endret av Terka
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arbeidsgiver vil strekke seg langt, men permisjon er uaktuelt (noe jeg også har forståelse for) fordi vi nå er inne i en krevende periode hvor min jobb og kunnskap er helt sentral.

Unasett er jeg "grunnleggenden" usikker på om det er dette fagområdet jeg vil jobbe videre med i livet.. og motivasjonen til å utføre jobben ikke er helt til stede.. (selvsagt kan det svinge litt dag for dag).

Men som sagt, arb.giver er villig til å strekke seg lang, både når det gjelder lønn, fleksibilitet m.m... så det er med andre ord uhorvelig mange faktorer både for og imot..:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, KurKra said:

Takk for alle tilbakemeldinger. Har lest grundig gjennom hver og en.
De siste to dagene har jeg fått en liten "reaksjon".. kjent på at eg har angret på å ha sagt opp jobben.. kjent litt på redselen for framtiden.. om dette er det riktige valget.. om jeg vil klare få meg en bra jobb igjen.. hva jeg ønsker meg i livet.. etc etc. Det har vert noen tunge dager.. og mange tanker som har svirret i hodet.

Sjefen min har også uttrykt sterkt ønske om å beholde meg, og er villig til å strekke seg langt. 

Store valg er virkelig ikke en enkel sak.

Jeg er litt i samme båt.. Har satt av 2.5mnd i år og 4.5 neste år for å gå NPL. Sa faktisk opp jobben min nå på fredag for å få enda mere frihet og forandring,. Men de vil gi meg ny og bedre kontrakt på jobb. Still krava dine og kanskje heller ta en 2-3 mnds tur i år? Da har du faktisk tid til å bare rusle av gårde med det du har, og ta justeringer langs veien. Og en ting som har gitt meg litt kalde føtter er faktisk å sitte for mye her på forum og bruke for mye internett til planlegging. Hodet gjør at vi begynner å angre.. Men husk at det er mange år med å være ufornøyd som har gjort at vi har sagt opp jobben! Kan ikke trekke oss nå! Men obs viktig, å ikke brenne broer til samfunnet da.. Vi vil jo en dag komme tilbake igjen til verden... Jeg starter å gå NPL om 2 mnd, NPL er prioritet nr 2. Prioritet nr 1 er nemlig det å ut å vandre med sekken og teltet i lang nok tid til at mann ikke skal føle noe press fra samfunnet,.., 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.