Gå til innhold
  • Bli medlem

Min tøffeste og beste fjellopplevelse


Gjest Turlyst

Anbefalte innlegg

Gjest Turlyst

Som 15-åringen gikk en kamerat og jeg over Hardangervidda, med start Ustaoset og stopp Haukeliseter. Som helt ferske på området var ruta ambisiøs nok, tatt i betraktning at vi bar med oss alt for overnatting i telt. Sekken var +/- 25 kg ved start, noe som var mye for en kropp på 60 kg. Det var blytungt opp fra Ustebergstølen til foten av Ustetind - glemmer det aldri. De andre etappene gikk overraskende bra, med unntak av de 28 km fra Rauhelleren til Sandhaug. Vi var dønn slitne ved ankomst 200 meter før Sandhaug. Vi satte oss i skjul før Sandhaug, hvilte og spiste før vi spratt spreke inn på hytta. Til vertskapet fortalte vi at vi bare hadde gått en liten tur fra Rauhelleren :) Denne dagen stiftet vi også bekjentskap med hvordan erfarne fjellfolk vurderer avstand. En kort bit over et par høydedrag viste seg å være 15 km igjen :( 

Dagen etter var vi dønn stive, og heldigvis skulle vi bare til Besså. Turen fra Besså til Litlos gikk som en drøm da sekkene var lettere og vi var i dytten. Siste del av turen gikk bra, selv om det var tåke og en del snø. På Haukeliseter opplevde vi den ultimate lykkefølelsen.

Poenget med innlegget er å tenke tilbake på den enorme fjellgleden turen ga, tiltross for blodslitet og minimalt med utstyr. Jeg har lyst til å gå ruta igjen :)Denne gangen lettpakk og kamera.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde en tilsvarende opplevelse. Vi var fire gutter, 13-15 år gamle, som gikk fra Tolga til Hjerkinn på en uke. Vi tillot oss haik med traktor, dette ga oss en boost første dagen. Ellers var det lange etapper, bom på matplanleggingen, sene kvelder og knall vær. 

Idag er det bare gode minner, skulle gjerne hatt igjen den fordomsfrie turgleden og urokkelige troen på at alt går...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Turlyst
4 minutter siden, ost skrev:

Ellers var det lange etapper, bom på matplanleggingen, sene kvelder og knall vær. 

Idag er det bare gode minner, skulle gjerne hatt igjen den fordomsfrie turgleden og urokkelige troen på at alt går...

Vi bommet også på matplanleggingen, både mengde og type mat.

Den urokkelige troen på at alt går kan "flytte fjell". Det hjalp oss mye. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.