Jump to content
IGNORED

Videodiskusjon : Hundekjøring på Hardangervidda


Isak Knutsen
 Share

Recommended Posts

58b1870c61179_DogsleddingHaukeli.jpg.161

Navn: Hundekjøring på Hardangervidda
Kategori: Instruksjonsvideoer - forumet
Dato lagt til: 2017-02-25
Innsendt av: Isak Knutsen

 

Sjekk ut min

Hidden Content

på på min nye Youtube kanal (

Hidden Content

). På denne kanalen vil det komme mye variert innhold, alt fra toppturer til fisking, følg med!


Hundekjøring på Hardangervidda

 

 

Link to comment
Share on other sites

Hei

Jeg kjører selv med huskyer - helst daglig, hvis vær og føre tillater. Og jeg har da også et hjelmkamera og vet derfor at hundekjøring video meget lett blir veldig mye hunderumper. Dette forsøker du jo å redigere deg bort fra, så det blir se verdig video.

Men jeg lurer veldig på, hvor den er kategorisert som instruksjonsvideo? Den inneholder ingen instruksjon om hundekjøring, oppspenning, oppstalling, svingteknikk med bremsematte eller styring av hund med kommandoer. De følger pyntelig etter sjefen i første slede.. Dere kjører en vanlig "turisttur" med Haukeli Huskies, hvilket jo er en spennende opplevelse. 

Elgen

Link to comment
Share on other sites

8 timer siden, elgen skrev:

Hei

Jeg kjører selv med huskyer - helst daglig, hvis vær og føre tillater. Og jeg har da også et hjelmkamera og vet derfor at hundekjøring video meget lett blir veldig mye hunderumper. Dette forsøker du jo å redigere deg bort fra, så det blir se verdig video.

Men jeg lurer veldig på, hvor den er kategorisert som instruksjonsvideo? Den inneholder ingen instruksjon om hundekjøring, oppspenning, oppstalling, svingteknikk med bremsematte eller styring av hund med kommandoer. De følger pyntelig etter sjefen i første slede.. Dere kjører en vanlig "turisttur" med Haukeli Huskies, hvilket jo er en spennende opplevelse. 

Elgen

Har akkurat startet med å lage videoer, så dette var den første jeg ha ut her på forumet. Når jeg trykket på at jeg skulle opprette et nytt emne valgte jeg video, så stusset jeg over at det kun fantes en kategori, og det var den som het instruksjons videoer for forumet. Hvis du vet en annen måte å gjøre det på slik at man får kategorisert riktig så hadde det vært fint om du kunne forklare meg det:) Det er jo mulig å droppe å lage en videodiskusjon, og isteden for lage et vanlig emne som kan kategoriseres riktig og deretter legge videoen inn der.

Takk for at du tok deg tid til å se videoen min!

Isak 

 

Link to comment
Share on other sites

41 minutter siden, Isak Knutsen skrev:

Når jeg trykket på at jeg skulle opprette et nytt emne valgte jeg video, så stusset jeg over at det kun fantes en kategori, og det var den som het instruksjons videoer for forumet.

Jeg flyttet videoen din til rett kategori.. Jeg sjekket og det så OK ut for meg, men om du får trøbbel neste gang så gi meg et signal. Man velger kategori med en gang man åpner for å legge inn video..

Link to comment
Share on other sites

6 timer siden, Kjell Iver skrev:

Jeg flyttet videoen din til rett kategori.. Jeg sjekket og det så OK ut for meg, men om du får trøbbel neste gang så gi meg et signal. Man velger kategori med en gang man åpner for å legge inn video..

Har sendt deg en melding hvor jeg forklarer hva problemet er litt nøyere....

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Similar Content

    • By sturela
      Noen som har erfaring med Greyster. Lurer på hvordan de er og ha løse, om de har et sterk jaktinnstingt, om de holder seg i nærheten av deg. Om de er greie og gå med i bånd , ikke trekker i bånde. Om de er greie mot andre hunder. Om de er stresset, nervøse,bjeffer mye. Har en glatthåret vorsteh .
    • By Tursel
      Hei!
      Noen som vet om det fortsatt finnes en mulighet for å få tak i klättermusen Noss parkas?
      Jeg tror den er gått ut av produksjon, og lite hell på Finn.no det siste året.
       
      Alle tips mottas med glede! 
    • By Gisle Uren
      Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50.
      Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder.
       

      Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. 
       
       
      En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere.
       

      Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv.
      Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte.
      Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer.  
       

      Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé.
       

      Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes.
       

      Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt.
       

      Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig.
       

      Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen.
       

      på vei gjennom Såtedalen.
       

      Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet.
       

      I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon.
      Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim.
       

      Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag.
       

      Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden.
       

      En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø.
       

      Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første.
       

      Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person.
       

      På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag.
      Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting.
      Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. 
       

      Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere.
       

      Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får.
       

      Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir.
       

      - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng.
       
       
      Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på.
       

      Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre.
       

      Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff.  Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet.
       

      Soloppgang ved Finnsbergvatnet.
       

      Soloppgang ved Finnsbergvatnet.
       

      Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.
       
       
    • By SDahl
      Hallo! 
      Er det noen her som bruker "kickbike fatmax" til hundetrening, og som kan dele litt erfaring med den? Lurer på hvordan den er i forhold til ulendt terreng siden den ikke har demper, hvordan den oppfører seg på litt løst føre (gjerne erfaringer på seinhøsten med frosne myrer og sne) osv.. 
      Valget står mellom en fatmax eller Crussis Cross 6.2.. Crussis Cross har demper som kan låses, og virker litt bedre til grusvei. Men fatmax ser ut som den kan funke litt lengere utover på seinhøsten/tidlig vinter etter at myrer har fryst (og kanskje halvfryst..) og det har kommet noen cm. sne. 
      Hvordan er tilgangen på piggdekk til kickbike fatmax'en? 
      Har forresten en trekkvillig korthårs vorsteh  
    • By elgen
      Hei
      Marit Kasin mistet hundespannet i den kalde stormfulle natt på Finnmarksvidda - heldigvis under Finnmarksløpet, for etter en halv time kom neste konkurrent og samlet hende opp. Spannet ble også funnet pent parkert. Men på alene treningstur eller alene langtur på Hardangervidda eller annet sted, er det farlig å være helt alene og forlatt og uten utstyr, som jo ligger i sleden. Og hundene kan være sprunget alle veier. Under løp vil de normalt fortsette i sporet etter de andre hunder. Med mindre de da er gått på jakt etter en reinsdyrflokk.
      Jeg kjører selv, men bare med 2 huskyer og vet, at det er lett å falle av sleden ved uoppmerksomhet mv. Kostet en brekket langfinger siste år på et islagt vann og i god fart. 
      For ikke å miste hundene kjører jeg med et alminnelig 5 cm bredt band om håndleddet festet i trekklinen. Når noe skjer stopper hundene umiddelbart og ser dumt på meg og viser en viss omsorg. Jeg er selvfølgelig klar over, at dette bare går med 2 hunder. Med et 12 spann vil man få rykket armen av. 
      Men som dumt spørsmål til forums erfarne hundekjørere. Kunne det være en mulighet å kjøre med en form for kroppsele fx svarende til de, som brukes ved off-shore kappseilaser? Disse seler er først og fremmest for IKKE å falle overbord = kort line i de. Men jeg vet, at det er en voldsom opplevelse å gå utenbords med selen i 12 knops fart, men man overlever.
      Når man har ropt og skreket en kort stund, er jeg egentlig overbevist om at hundene vil stoppe, for at se hva der foregår. Helt dumme pleier de ikke å være. 
      Har i øvrig kjørt en nydelig sledetur i dag i skogen for det blåser fælt på fjellet. 
      Elgen
  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy