Gå til innhold
Fjellfilmeren

Sykling i norske nasjonalparker 2017

Anbefalte innlegg

3 timer siden, Egil_S skrev:

Jeg er en som bruker mye tid i skog, mark og fjell, og på «alle» måter; på sykkel, til fots enten ved å gå eller løpe, eller på ski som tur eller trening. Mitt friluftsliv har utviklet seg fra jeg var yngre og gikk i fjellet med sekk og telt, til nå hvor jeg har blitt mer aktiv på andre måter også.

Når jeg leser gjennom tråden så kjenner jeg igjen denne diskusjonen fra andre arenaer; i avisinnlegg, på nett og fysisk. Og jeg kjenner igjen argumentene for og imot, de er alltid de samme. Og derfor i denne diskusjonen som i andre så kunne jeg ønsket at flere hadde forholdt seg mer til hva som er faktisk er fakta, og ikke lagt frem synsing og egenkomponerte meninger som om de er fakta. Eller som jeg mistenker mange for (synsing fra min side); å bruke vikarierende motiver i stedet for å være ærlige med hva de mener. Og for å være klar på det; jeg synes ikke det er noe galt å mislike at det åpnes for sykling i nasjonalparker fordi man ikke liker tanken på sykling der man selv skal gå i det man ønsker å oppfatte som urørt natur fri for mekanikk.

Samtidig kjenner jeg meg godt igjen på hvordan jeg selv tidligere tenkte og argumenterte når det gjelder friluftsliv, med en tanke om at det er en uraktivitet hvor innslag av noe nytt er et fremmedelement som man ikke ønsket. Med årene har jeg vel innsett at det er en holdning preget av redsel for utvikling og av egoisme. Hvorfor skal ikke andre få oppleve det jeg gjør, selv om det ikke skjer på eksakt samme måte.

Jeg er medlem av NOTS, på samme måte som at jeg har vært medlem av skiklubben,NAF eller andre interesseorganisasjoner. For det er nettopp det NOTS er; en interesseorganisasjon som jobber for de som ønsker å sykle utenfor bilveinettet. Jeg ser noen kaller det ekstremistorganisasjon, men det er et argument basert på følelser, fordi man ikke liker det NOTS jobber for. Og det er vel ikke mer rimelig med en slik karakteristikk der enn det er å kalle NAF, fagorganisasjoner eller Norsk Pensjonstforbund for ekstremistorganisasjoner. Nå er ikke jeg noen tillitsvalgt i NOTS, og jeg er heller ikke nødvendigvis enig i alt som gjøres der, men jeg oppfatter i hvert fall ikke NOTS som en organisasjon som jobber for at det skal være lov å sykle overalt, alltid, uavhengig av konflikter og potensiell skade. Tvert i mot så jobber NOTS i stor grad for at beslutninger skal være faktabaserte når det gjelder sykkelforbud, noe som langt fra er tilfelle i dag. Beslutninger har nok i stor grad så langt vært basert på å videreføre praksis, uten å stille spørsmål ved grunnlaget for denne. Nå er heldigvis dette på tur til å endres, og beslutningstakere kan begynne å se litt mer på det som finnes av tilgjengelig informasjon. Det er gjort mange undersøkelser på slitasje fra sykling rundt i verden, og ikke bare fra USA/Australia som noen tror, men også fra mer sammenlignbare steder som New Zealand og Sverige. Konklusjonen så langt fra departementet kan leses i Friuftsmeldingen ( Skjult lenke - logg inn for å se den ) og i dette dokumentet fra NINA:  Skjult lenke - logg inn for å se den I tillegg ser man også at det er behov for enda mer informasjon, og velger å foreta flere undersøkelser. Og da har NOTS kommet et stykke på vei med det man jobber for, uansett hva konklusjonen blir til slutt.

Personlig har jeg ikke så sterke meninger om akkurat det å åpne for sykling i nasjonalparker. Jeg kunne godt ha tenkt meg at det var lov på et mer prinsippielt grunnlag, men har ikke noe stort behov for det selv. Det jeg derimot misliker er at man skal stenge ut grupper fra en hvilken som helst mulighet kun fordi man ikke liker det denne gruppen driver med eller står for. Det gjelder uansett på hvilken arena i samfunnet det skjer. Skal det være noen form for forskjellbehandling av grupper så må det være basert på fakta og fordi det finnes saklige og vektige grunner til det. Historisk praksis, følelser, synsing, anekdoter og enkeltpersoners personlige meninger er ikke grunnlag som er holdbare i offentlige beslutninger, men akkurat dette har så langt vært mye av grunnlaget for å nekte sykling i nasjonalparker. Nå har det heldigvis blitt endringer i hvordan departementet ser på dette, og de støtter seg nå i det minste til det som finnes av informasjon rundt temaet.

Når det gjelder selve argumentene så skrev jeg at det jeg kjenner igjen de fra enhver diskusjon om temaet, og at de dessverre ofte er basert på feiloppfatninger og følelser. Det er ikke det samme som at jeg ikke kan se at det finnes gyldige argumenter heller, For eksempel:

-          Stor fart kan forstyrre dyrelivet.

I noen tilfeller ser jeg at dette kan være et argument, men da bør det ligge konkrete vurdering tilstede for de spesifikke områdene, og ikke en default holdning.

-          Stor gangtrafikk.

På stier med store mengder gående, og hvor det innbys til høy fart for syklister kan det være grunnlag for å forby sykling (på samme måte som at man vurderer sykkelforbud på fortau). Samtidig; om du ser den norske fjellheimen totalt sett er dette noe som vil være aktuelt på et fåtall svært begrensede strekninger.

 

De fleste argumentene som oftest fremlegges er fra et objektivt ståsted ikke gyldige etter mitt syn:

-          Sykling sliter mer enn gående gjør.

Dette er ofte hovedargumentet fra folk. Uten at de har noe objektivt holdbart å legge frem som underbygger argumentet. I beste fall er det som man har gjort likt det lenger oppe i diskusjonen, man legger ut bilder av syklister som sykler i gjørma og sier at «jo, syklister sliter mer på stier enn gående». Nå er det for de fleste ikke vanskelig å se at det er et argument som er like gyldig som at «røyking er ikke helseskadelig da min bestefar ble 105 år og røyket hele livet». Slike anekdoter kan ikke brukes til noe som helst i en slik sammenheng unntatt å illustrere nettopp det bildene viser; at det finnes noen syklister som akkurat her syklet i gjørma. Bildene sier ingenting om hvor mange som har syklet der, om det er syklister som har gjort området gjørmete, om kanskje det faktisk er gående som gikk der først og skapte gjørma, eller hva tilsvarende alternativ fottrafikk hadde gjort. Det samme gjelder de som hevder å «se» at sykling sliter mer på stiene enn fottrafikk gjør. Det er sikkert fint for å underbygge ens egen eksisterende oppfatning (det finnes et navn for det; «Confirmation Bias»), men ut over det er det lite brukbart til noe som helst.

Nå er det jo ikke slik at ikke sykling sliter på underlagt, for det gjør det. Noe som naturligvis betyr at om trafikken i et område økes med sykkeltrafikk i tillegg til gående, så vil slitasjen øke. Det kommer man ikke bort fra, men jeg mener det uansett ikke er et argument for å diskriminere grupper av brukere. Om man mener slitasjen blir for stor så får man heller se på andre tiltak for å få ned slitasjen; klopping, steinlegging, omdirigering av trafikk med merking, eller i verste fall stenge et område i perioder hvor det for eksempel er mye nedbør.

Så langt er konklusjonen fra NINA/departementet at argumentet med at slitasje fra sykling er større enn fra gående ikke har generell gyldighet (se mine lenker lenger oppe). Der skrives det at sykling i noen tilfeller sliter mindre enn gående, i noen tilfeller mer, og i noen tilfeller er det ikke noen forskjell. Og så får vi se hva de endelige konklusjonene blir.

Så er det nok mange som uansett hva som er fakta nekter å innse seg til det, men slik vil det alltid være uansett hvilken side man står på i en diskusjon.

 

-          Det blir konflikter mellom gående og syklende.

Helt sikkert. Konflikter blir det lett mellom ulike brukergrupper, uansett arena. Men konflikter bunner i de aller fleste tilfeller i at:

a.       Noen misliker det andre gjør

b.       Noen oppfører seg på en måte som ikke passer tid og sted.

Skal man utestenge hele grupper fordi enkeltpersoner misliker andre menneskers aktiviteter på følelsesmessig grunnlag, eller fordi enkeltpersoner ikke klarer å påføre seg som folk, da har man et problem som samfunn som er mye større enn sykling i nasjonaparker, fordi dette kan videreføres til omtrent alle andre arenaer i samfunnet også.

-          Stor fart er en fare for andre mennesker.

Om det går galt er det nok det, men jeg har fremdeles til gode å høre om at noen har blitt syklet ned i markaområdene rundt de store byene våre, og der er sykkeltrafikken og gangtrafikken på stiene mye større enn den noengang vil bli i fjellet. Ikke det at det ikke kan ha skjedd at noen har blitt syklet ned i marka, men hadde dette vært et reellt problem så hadde det nok vært mer om det i media.

 

En annen sak er jo å diskutere om det at en aktivitet sliter mer enn en annen betyr at den aktiviteten som sliter mest skal forbys. Det at aktiviteter har forskjellig påvirkning ser man jo overalt i samfunnet, og på alle arenaer. Og om det er slik at man skal forby alle aktiviteter unntatt den som sliter minst; hvor mange er klare til å forby gåing i fjellet om det viser seg at sykling eller andre aktiviteter sliter mindre enn de som går? For departementet skriver jo at i noen tilfeller sliter sykling mindre enn gangtrafikk, og i de tilfellene bør jo sykling da være den aktiviteten som man kan få lov til å utøve. Jeg tipper at kun få av de som argumenterer mot å åpne for sykling i nasjonalparker ser for seg at det er OK at de ikke skal få lov til å gå til fots i de. Og i såfall er det vel relevant å stille spørsmål ved hvor ærlige de er i sin argumentasjon?

Og så det siste (som sikkert sender kaffen i vrangstrupen på enkelte): hva er problemet med slitasje på en sti? En sti er slitasje, og om man aksepterer at vegetasjonen i marka eller fjellet blir ødelagt så har man jo allerede godtatt miljøødeleggelse. Av en eller annen merklig grunn virker det for at mange godtar at en sti blir så bred og dyp og gjørmete som bare det, eller at det går stier overalt, så lenge dette skjer på grunn av gående. Men straks man ser en sykkel så ropes de om overdreven slitasje. Enkelte tror jeg bør tenke igjennom logikken i sine argumenter, og også gjerne tenke igjennom om hva som er det virkelige argumentet for hvorfor de ikke ønsker sykling i fjellet. Ut over det ser jeg ingen problemer med at stier blir så «nedslitte» («» fordi jeg mener det er feil å snakke om slitasje på en naturlig sti som ikke er opparbeidet med grus eller lignende) som de bare kan bli. Det eneste logiske argumentet jeg kan se i de fleste tilfeller er det rent estetiske, og det er det kun vi mennesker som bryr oss om, ikke naturen forøvrig. Fauna og flora bryr seg ikke, og om stien ikke brukes vil den forsvinne.

NOTS, skiklubben og mye annet representerer særinteresser som på ulikt vis ønsker tilrettelegging av naturen. Ikke"ekstremisme" som du sier, langt i fra, men hver for seg enkle og harmløse ønsker, ikke sant? Men alle ønskene påvirker og setter spor.

Når man ønsker å bevare noe natur fri for slike spor, er man da egoist? Hvem er den svake part som trenger beskyttelse, NOTS og skiklubben, eller naturen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
16 timer siden, Martin Gjellestad skrev:

Men er ikke NOTS, Skiklubben, og naturen på lag med DNT og alle andre mot de ekstreme ødeleggelsene fra skogbruk, kraftutbygging, og gruvedrift?

Mens vi sitter her og diskuterer det estetiske ved et sykkelspor over Hardangervidda, så blir vern opphevet for å gjøre plass til permanent destruksjon av vakker natur et eller annet sted i landet. Hele fjell blir gjort tilgjengelige for gruvedrift, og slammet skal dumpes i nasjonale fjorder.

Det er ikke syklistene som er utfordringen til norsk natur. Det er ikke kiterne, padlerne, telterne, vandrerne eller noen som helst som utøver friluftsliv (unntatt snøscooter og ATV operatører ;-) ). Det er næringslivet som er utfordringen, og det har vunnet i hundrevis av år.

Ja, det er den ukritiske vekstpolitikken med tilhørende næringsutvikling som er det bakenforliggende hovedproblemet. For sittende regjering er svaret  på ethvert politisk spørsmål næringspolitisk; gir det arbeidsplasser så er svaret ja.

Denne regjeringen har vært den verste for natur og miljø på mange år. Spesielt maktoverføringen til kommunene og lokalt næringsliv er ille. Denne regelendringen gir uoverskuelige negative konsekvenser for naturen. Snøskuter-frislippet, dumping av gruveavfall i norske fjorder og statstøttet utbygging av et enormt og ulønnsomt vindkraftanlegg på nordvestlandet  (Europas største) kommer også høyt opp på listen. Endringen i 2014 av navnet på Miljøverndepartementet til Miljødepartementet sier også sitt.

NOTS, Skiklubben, DNT har vel sammenfallende interesser i endel saker, men til syvende og sist er det bevisstheten rundt natur og miljø hos hver enkelt som er avgjørende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 minutter siden, perbl skrev:

Merkelig dette, hvordan jeg som også går mye i marka (jeg sykler faktisk ikke hele tida) sjelden opplever alle disse livsfarlige situasjonene folk som er skeptiske til sykling visstnok knapt kan gå en liten tur uten å støte på.

Andre synes bikkja di er et farlig element som stresser ut dem, da de ikke er sikre på den fordi de har møtt på en uansvarlig hundeeier tidligere. Vet av flere som virker å møte på skumle hunder like ofte som folk her ser ut til å møte på mannevonde syklister, men av en eller annen grunn har jeg som hundeglad aldri hatt en negativ opplevelse med hund i marka. Jeg tror vi ser det vi vil se, og det er derfor viktig at man heller ser etter de store tallene og uavhengige undersøkelser framfor å generalisere utfra personlige anekdoter, enten det er for eller mot en ting eller aktivitet.

Vi må hvertfall slutte med denne gruppetenkningen og fokusere på samhandling. Idioter finnes i alle leire, enten det er aggressive skigåere som kjefter på barnefamilier fordi de ødelegger treningsturen på søndagsformiddagen, uansvarlige hundeeiere, eller sykkelnisser som mangler evne til å se at man ikke kjører maks på tett befolkede stier.

Holdningskampanjer og gjerne aktivt oppsøkende tiltak i marka er i mine øyne et mye bedre verktøy enn å forby hele grupper adgang til å bruke naturen sålenge det ikke er tungtveiende argumenter som f.eks slitasje og generelt ødeleggende naturopplevelser for andre brukere (som f.eks skuterstøy etc). At en eller annen idiot sykler som en idiot er dessverre ikke tilstrekkelig for meg til å stenge ute de tusenvis av seriøse syklende fra naturen, akkurat som jeg vil ha hunder tillatt på turstiene rundt byene vår.

Stillhet er ikke bare fravær av støy i form av lyd. Støy er alt som trekker deg ut at den tilstedeværelse og nærhet til naturen som stillhet gir. Støy kan opptre for alle våre sanser når vi er tilstede i naturen, det kan være lukt av motorolje eller vindturbiner eller sykler som farer forbi. Dette er ikke noe som varier fra person til person. Stillhet er den kvaltiet de aller fleste mennesker søker i naturen. Det viser undersøkelser, og det vil antagelig hver enkelt som leser denne tråden kunne bekrefte. Du ser heller ikke ut til å være glad i skuterstøy, så kanskje gjelder dette også deg.

Tilstedeværelse på et indre plan er nødvendig for å oppleve den vakre, magiske og "hellige" naturen. Denne tilstedeværelsen kan nok oppnås på ulikt vis, men stillhet i vid forstand viser seg å være nødvendig for de fleste. Store undersøkelser og statistikk bekrefter dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
21 minutter siden, perbl skrev:

Ok, jeg har sagt det meste jeg har å si, og så får folk her inne fortsette å late som om deres naturbruk skal ha monopol. Heldigvis er det stadig flere som innser at vi er forskjellige, og at vi bør tufte lovverk og naturforvaltning på rasjonalitet, generelle prinsipper uavhengig av aktivitet og god forskning. Så får heller jeg kalles trangsynt.

At holdningskampanjer nok ikke endrer folk totalt er jeg helt enig i. Men det er fortsatt i mine øyne et bedre tiltak enn forbudslinja mange virker å forfekte.

Å tufte lovverket på "rasjonalitet", er å tillate utbygging av det meste som har bedriftsøkonomisk verdi. Det er den bærende rasjonaliteten i dagens samfunn og i dagens regjering spesielt. Vi er ikke så forskjellige at alle særinteresser kan få lov til å tilrettelegge sentrale naturverdier etter eget behov, heller ikke syklistene. Vi er tvert imot så like at naturens grunnleggende verdi ser ut til  å være den samme for de aller fleste. Denne er stillhet, i vid forstand. Rasjonaliteten som du etterlyser er den som har brakt oss inn i det uføret vi nå ser, både globalt og lokalt.

Endret av qwer993

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, perbl skrev:

........

Forbud uten saklig begunnelse er ikke noe godt forbud. Uansett om det gjelder forbud mot fotturisme eller syklister. Samtidig skal man være åpen for at begge deler bør forbys om vi finner saklige grunner til det.

Her snus ting på hodet på klassisk liberalist-vis. Det er det enkle friluftslivet og naturen som trenger beskyttelse, ikke menneskenes endeløse tang til utfoldelse.

Tillatelse til sykling i nasjonalparker uten saklig begrunnelse er ikke noen god tillatelse.

 

Endret av qwer993

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
46 minutter siden, Martin Gjellestad skrev:

Hva med å forby alle andre enn lettpakkerne? De der 25 kilos megasekkene med samekniver og baconpakker oppi, de skader knærne vet du, og forårsaker slitasje på stiene.

Jeg kan forsikre alle som en av dere at jeg ikke kommer til å suse forbi dere i nasjonalparkene. Dersom noen vil slå av en prat, så stanser jeg gjerne. Men generelt sakker jeg uansett på farten for ikke å  skremme. Dessuten har jeg som syklist null kontroll å hva gående kan finne på å gjøre. Har de sett meg? Vil de bytte fil helt plutselig? Kan de finne på å prøve å stoppe meg? Hoppe ut foran meg? Eller snuble og falle? Spørsmålene er for mange til at det er hverken etisk forsvarlig eller trygt nok å bare suse forbi. Det er det samme som når man passerer barn på en smal grusvei med bilen. Man suser rett og slett bare ikke forbi.

 

Jeg tror du er inne på noe med at det er det enkle friluftslivet som trenger beskyttelse. Det gammeldagse må skånes fra nymotens herk. Men som jeg siterte en forsker på tidligere, så er nye generasjoner i fremvekst, og de tar med seg ny kultur og nytt friluftsliv. Det enkle friluftslivet vil etterhvert dø ut og fremstå som en bitteliten nisje. Hva da? Hvordan skal vi beskytte naturen når vi har tapt flere generasjoner til håndstøpte BMX baner i byene, til egne kite-arenaer, til store downhill-løyper i skianleggene, til de store ski-traseene i grøftet og tilrettelagt skog. Hvordan skal vi lære disse å ta vare på den urørte naturen? En natur de aldri en gang har fått se, for det er jo kun det enklere friluftslivet som får tilgang.

Disse bekymringene ble løftet allerede i 2004 av forskeren. 12 år senere er de definitivt mer reelle enn noen gang. DNT ser dette. Regjeringen ser det. Åpningen for nye måter å oppleve nasjonalparkene kommer. Enten neste år, eller om 10 år. Men de kommer :-)

Hvordan enkelt friluftsliv defineres vet jeg ikke, men jeg tenker på vandring (med ryggsekk) når jeg bruker ordet. Trodde det var den vanligste formen for friluftsliv og som de fleste her inne bedriver, og ikke at det er i ferd med å dø ut.

Ellers er ikke jeg noen stor motstander av sykling i naturen generelt, mye er verre enn sykling synes jeg.

Endret av qwer993

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
9 timer siden, perbl skrev:

Ok, så det at det per nå er ca INGEN større og nyere kvalitetsstudier som tilsier at sykling sliter mer på naturen er ikke en saklig begrunnelse for å tillate sykling der man kan gå?

For meg er alle måter å nyte naturen på, om det er på hjul, vinddrevet eller til fots aktiviteter som fortjener beskyttelse, gitt at vi ikke kan vise til vesentlige ulemper i form av forstyrrelser av dyreliv, slitasje, etc. Jeg respekterer dagens forbud i nasjonalparkene, men ser gjerne for meg at jeg vil ta en tur på hjul den dagen det tillates.

Man trenger ingen statistikk eller studier for å forstå at sykling sliter og derformerer underlaget mer enn føtter med støvler. Marktrykket fra et sykkeldekk i fart er mye større enn marktrykket fra en støvel i fart, fordi sykkeldekkets bæreflate er mindre enn støvelens og fordi farten på sykkeldekket gjevnt over er større enn støvelens. Sykkelen har også en egenvekt. Derfor vil 10 syklister på bløtt underlag i større grad ødelegge underlaget enn 10 fotturister. Så kan syklister kompensere ved å sykle i gåhastighet og bruke kjempestore ballongdekk med lite luft i, kanskje. Men det spørs om ikke poenget med syklingen forsvinner litt da.

 

Endret av qwer993

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
14 minutter siden, perbl skrev:

.....

Ingen seriøse syklister betviler at sykling sliter, og dette ser du også reflektert i NOTS stisykkelregler, samt i en etterhvert ganske omfattende samling med beste praksis når det gjelder utbedringer av eksisterende og eventuell design av nye stier der mange syklister ferdes. Lokale lag av NOTS har i flere år i samarbeid med andre marka- og naturbrukere gjort utbedringer og bærekraftig stidesign som har blitt godt mottatt, til og med av Østmarkas venner i Osloområdet (Pioneeren). 

Når begreper som "stidesign" er på vei inn, så er naturen på vei ut. Nettopp Pioneren viser dette om du tar en titt på den. Løsningen er et kompromiss for å samle syklistene ett sted. Men dette er vel bymarksproblematikk og ikke nasjonalparks- håper jeg.

 

Endret av qwer993

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
21 minutter siden, perbl skrev:

Ok, for å presisere: Jeg snakker ikke nødvendigvis om komplette stier som designes fra grunnen opp, ei heller først og fremst nasjonalparkspesifikt. Det var ment for å illustrere at slitasje er et problem syklister tar seriøst. 

Det handler om kunnskap for å identifisere sårbare områder og hva slitasjen vår faktisk gjør med naturen, og hva man kan gjøre med det. Ofte handler det gjerne om enkle tiltak som å flytte noen steiner som ligger noen titalls meter unna. Dette er tiltak som har vært gjort i mannsaldre der fotturisme har ført til slitasje. Sykling sliter annerledes, og kan kreve at man gjør litt andre tiltak for å sikre bærekraftig bruk. 

Skal man følge et fullstendig purisme-prinsipp, bør vi stenge mange områder som i dag er mye brukt av gående. 

Når det gjelder bymark er jeg ganske pragmatisk, og godtar både motorveier av flis på myrene for det tradisjonelle dieselpreppa skifriluftslivet og en sti som Pioneren som kan bidra til å få folk ut på sykkel, da jeg mener vi har så mye å vinne på å få folk ut i naturen og bruke kroppen.

Kunnskap og "studier" er ikke nøytrale, men blir brukt aktivt av Staten eller andre for å oppnå ønsket utfall. Hva en studie inkluderer som relevant for saken og hva som regnes for ikke-relevant (premissene) er alltid et godt utgangspunkt for avvise studier og utredninger. Å akseptere en utredning som "sann" er et verdivalg. Dette er helt elementært.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sykkel gir generelt mer slitasje enn støvler fordi

1) marktrykket fra et sykkelhjul i fart er mye større enn marktrykket fra en støvel
2) en syklist er ikke i stand til å plassere sykkelhjulet på de stedene der slitasjen vil bli minst
3) en som vandrer med støvler på beina er i stand til å ta hensyn til en bløt og slitt sti ved å plassere trykket på stein og røtter. Det greier ikke en syklist.

Dette er enkel og udiskutabel fysikk som ikke trenger noen undersøkelse.

Som JanRH er inne på så er dette kun politikk. Og Regjeringens politikk er som vanlig like banalt næringsvennlig som den er naturfiendtlig.

Endret av qwer993

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.