Gå til innhold
  • Bli medlem

Grave ned toalettpapir


Anbefalte innlegg

Hva gjør dere med toalettpapiret (etter bruk...) når dere er på tur? 

Til sommeren skal jeg på kanotur med tre damer i alderen 3 - 36 år, og det sier seg selv at det genereres en del brukt toalettpapir.

Planen min er å grave et hull i bakken til å gjøre sitt fornødne i, men er det innenfor å grave ned papiret? Hvor fort brytes papiret

ned i naturen hvis det graves ned? Er det noe jeg kan gjøre, f.eks. kaste matrester i det samme hullet, for å fremskynde nedbrytningen?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å grave er jo en god praksis. I militæret gjør man det. Men når jeg går i fjellet har jeg ikke spade med, og uansett er det ikke lett å grave overalt her oppe i steinrøysa vår. I høyfjellet legger jeg en stein/steiner over styggeskapen. I lavlandet legger jeg gjerne mose over.   Vi er ett par kamerater som jakter hjort i ryfylke og der bor vi i ei enkel liten bu uten noen som helst fasiliteter. Vann hentes i bekken , og toalett er i skogen utenfor veggen. Etter en sesong bestemte vi oss for å lage en latrine. Vi festet en stokk mellom  to trær som en tverrligger i passe sittehøyde. Grov ingen grøft for det var bare stein, og litt makelig er man jo. Planen vår var å lage en ny plass ettersom det ble " fylt opp".Vi samlet mose som vi la over hver gang vi brukte latrinen. Og det vi oppdaget var at det ble aldri fullt. Når vi kom inn der høsten etter kunne vi ikke se spor etter noe som helst, med unntak av stokken.  Vårt menneskelige avfall er så viselig laget at det naturlig går tilbake til naturen etter forholdsvis kort tid.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som har litt mer en gjennomsnittet greie på historie mener at steinalderfolket plasserte sine etterlatenskaper utildekket i en ring rundt boplassen som et varsel til andre om at her bor vi, hold deg unna. I dag kaller vi dette for markering av revir og i den forbindelsen tenker vi vel helst på dyr.

For en del år siden drev jeg og sjekket opp muligheten for en fottur i Nepal, og da kom jeg over en rute som på folkemunne ble kalt "The pink haiway". Årsaken til dette navnet var alt det rosa dopapiret som hang rundt i busker og kratt. Toalettpapir i Norge er av en sånn type papir at det går i oppløsning når det kommer i kontakt med vann, og hvis det graves ned så går det nok ikke så lenge før det er borte. 

Vi her hjemme på berget er vel kommet litt lenger en turistene i Nepal. Det mest naturlige i dag vil vel være å grave dette ned hvis det er mulig, eller legge noe over slik at det ikke viser og slik at ikke andre turgåere kan komme til å sette sitt fotavtrykk i greiene.

Men det er visst forskjell på hvor fort forskjellige typer mennesker lærer. Vi har klart å oppdra hundeeiere til å fjerne hunnens etterlatenskaper, men hesteeiere er visst en del mer tunglærte.  Turfolk er også stort sett flinke til å skjule sine spor, men i områder hvor det er lett og komme til og hvor vanlige folk ofte tar seg en søndagstur, er det ofte fullt av skitt og papir i området rundt. Kanskje dagsturister ikke er kommet lenger enn til steinalderstadiet når det gjelder disse tingene.

Dette minner meg om en historie fra den gang tømmermenn som bygget hus rundt om i landet ikke hadde med seg arbeidsbrakker og toalett / garderobebrakke. Da brukte de bare en tom spikereske som ble kastet i søpla eller ned i grøfta rundt grunnmuren. En tømmermann skulle ha ha seg en tur på "spikereska", trakk ned kjeledressen og huket seg ned. Men da han var ferdig og trakk opp kjeledressen oppdaget han at spikereska var tom. ? ? ? ?. :oops:

Endret av REs
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiai. Endelig et tema som fanger min interesse ;)

Etter at vi begynte å samle på egen avføring i kjelleren, har jeg fått et helt nytt forhold til dritt. Eller feces som det heter i akademiske kretser. Det er nesten så jeg begynner å tro på mine egne skrøner om trollet som bor i tanken i kjelleren. Og for å ta digresjonen først som sist, det som slenges i do blir ikke borte. Det opphører ikke å eksistere. Jeg levde i den villfarelsen i ca 40 år. Mengden avføring er det vanskelig å gjøre noe med, men mengden av alt annet vi "tror" blir til bæsj bare det blandes med det, er en annen sak. Ned å hilse på do-trollet etter en tissetur er utrolig effektiv måte å lære ungene at det holder med 2 tørk. Halve rullen er ikke nødvendig. Forhåpentligvis vil "nok-er-nok" mentaliteten sementeres som en del av personligheten.

Uansett. Å grave ned papiret og dritten er akseptabel tilnærming. Men jeg har flere enn en gang ryddet plass til mine egne etterlatenskaper, bare for å finne ut at jeg har valgt nøyaktig samme fristed som en forgjenger. Det må være genetisk. Et slags kart inne i huet som til enhver tid har merket ut best egnet sted hvis behovet skulle bli akutt. Et felles, medfødt kart.

Mine løsninger er avh av terrenget.

1. Ruter/løyper/trails etc (hvor mange ferdes på samme smale sti): "bæsj and carry". Feks Poop-tubes som jeg ble introdusert til under klatreturer i USA. Et rør med lokk som kan henge etter klatrelaget/festes på sekken.

2. Steinete underlag/fjell: dekke godt til med stein. Alternativt smear. Altså gni dritten godt utover, så den forsvinner i løpet av kort tid. Dopapiret? Prøver alltid å få det brent opp.

3. Skog/jordbunn: Grave ned avføringen. Dopapir igjen helst brennes.

Summasumarum; jeg prøver alltid å få brent papiret. Faktisk i så stor grad at jeg forsøker å "time" dobesøket" til tilgjengelig bål. Eller samle papiret til bålet blir tilgjengelig eller pølsene ferdig grillet. Alternativt tar jeg papiret med meg. Det er tross alt bare besudlet med egen feces, og dermed ihht til moderne forskning om mikrobiomet, en viktig del av meg og min personlighet.      

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@REs  Angående hestemøkk. Etter å ha levd en kvinnealder i hestemøkk ser jeg jo også at dette brytes ned enormt mye raskere enn menneske- og hundedritt. Enkelt og greit fordi hestemøkk består av gress og ikke råttent lik (kjøtt). Og småfugler setter stor pris på kornrestene her. Men det skal så absolutt ikke ligge i veien for folk uansett.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bæsj er natur, og det kan ligge i naturen såfremt man dekker det så ikke andre uforvarende tråkker i det. Papir blir borte på 1-2-3 så sant det dekkes over og kommer i kontakt med jord.

Dette er noe helt annet enn septiktanken fumigatus snakker om.. I sånne kompakte drittlag dannes det et oksygentomt miljø som bevares utrolig godt, dersom det ikke tilføres luft og annen masse som bryter opp sementen. Jeg er arkeolog og har vært med på utgravning av dass fra middelalderen. Det luktet dritt, rett og slett. Det hadde ikke blitt omdannet på over 800 år..

Men en enslig bæsj i skogen er borte så fort atte..

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema  dette , og tydeligvis noe som folk har tenkt på. Jeg har ganske mange ganger etterhvert dratt uten å ta med dopapir i det hele tatt. Spesielt på Hardangervidda. Der er det enkelt å finne passende myrtrakter med perfekt mose, med akkurat passende fuktighet og konsistens. Mye mer hygienisk enn dopapir. Mose har faktisk antiseptiske egenskaper og bruktes i hine hårde dager til sårbehandling. Men selvfølgelig, det krever at man prøver å se litt rundt neste sving når man velger leirplass, og kanskje benytter anledingen når man er en plass med perfekt mose. Hvis magen begynner å boble når man har gått på stengrunn en times tid, skjønner jeg jo at toalettpapir er greit å ha i sekken. Men jeg prøver å unngå å bruke toalettpapir, selv om jeg har det i sekken. 

Endret av Robinson
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toalettpapir løser seg fort opp, og er helt greit å grave ned sammen med dritten. Og for all del, grav ned eller dekk over med noe tungt. Det er virkelig ikke moro når en hund finner "skatten", ruller seg i den, for så å komme stolt fram til eier for å få kos. ;)

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Øuar said:

Jeg gjør ingen verdens ting med dasspapiret. Det forsvinner på 1-2-3 etter et regnskyll eller to. Gå et par steinkast unna leiren eller stien og det er ingen problem. 

Heldig du er da! Her på vestlandet regner det så mye vi må laminere dopapiret før tur;)

Nei, om papiret ikke kan brennes der og da så sparker jeg bare et hull i myra og dyttern inn der.  

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste man desverre ikke har fått dressert mange hundeeiere til er hva de gjør med møkka når de har puttet den i posen.  Ser altfor ofte trær med poser hengende eller poser satt igjen i kant av grusvei/sti. I pose blir det ikke fort borte, hvertfall ikke posen. 

Når jeg er på tur i marka selv så går jeg et godt stykke unna leir og finner et sted hvor det er tvilsomt at noen ferdes, f.eks en sprekk mellom noen steiner. Da kommer heller ikke andres bikkjer til "parfymen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Gittiamo skrev:

@REs  Angående hestemøkk. Etter å ha levd en kvinnealder i hestemøkk ser jeg jo også at dette brytes ned enormt mye raskere enn menneske- og hundedritt. Enkelt og greit fordi hestemøkk består av gress og ikke råttent lik (kjøtt). Og småfugler setter stor pris på kornrestene her. Men det skal så absolutt ikke ligge i veien for folk uansett.

Det er ikke hestemøkken i seg selv som er problemet, men hvor den ligger. Før i tiden når bonden kom til byen med hest og et stort lass poteter og grønnsaker så hang det ofte en bøtte og en spade bak på kjerra. Det sies også at noen av husmødrene inviterte bonden inn på kaffe i håp om at hesten skulle legge igjen en ladning utenfor huset som de kunne bruke på potteplantene sine. I noen byer i utlandet hvor hest og kjerre brukes for å kjøre turister på sightseeing så har jeg sett at noen hester har en anordning, til å samle opp dritten, som henger mellom hesten og kjerra, andre steder har jeg sett smågutter løpe etter med en bøtte og en spade. Sikkert for å tjene litt lommepenger.

2-central-park-carriage_650.jpg

Her er en sånn ekvipasje med oppsamler og bøtter til hestemøkka.

Jeg har selv jobbet på en bondegård hvor de importerte hester fra Island. Disse ble temmet og ridd inn slik at de kunne selges som ridehester. Det ble i perioder daglige rideturer rundt i byggefeltet nedenfor bondegården og de ble etter hvert lei av hestemøkk i veien. Da var det bare å stoppe og sparke dritten ut i veggrøfta.

På mine sykkelturer til og fra jobb passerer jeg ofte småjenter på store hester som rir i sykkelbanen og ofte ligger det hauger med hestemøkk igjen etter dem. Problemet er størst om våren når hestene begynner å spise grønt gress. Da er dritten mye våtere, grønnere og glattere enn ellers. Ikke bare spurver, som det for resten nesten ikke er flere igjen av, er glade i hestemøkk, men kråker og skjærer passer også på å få spredd dritten godt utover og når man kommer syklende med "fantomdress" og en sykkel med smale hjul så skal det ikke mye til før det kan bli et "hallingkast" i møte med hestemøkka. 

(Kanskje jeg skulle finne opp en liten sammenleggbar måke i en dekorativ skinnpose som disse hestejentene kunne henge på salen når de er ute og rir.)

Endret av REs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hest og sparker alltid tilside møkka når jeg rir bortsett fra på stier som er market med ridesti.Men er det nært garden hender det jeg tar det på hjemtur siden jeg uansett hopper av hesten på slutten av turen.  Møkka brytes som det sies over veldig raskt ned men bør jo aldri ligge igjen på sykkelsti/vei.  Synd at noen ødelegger for oss andre. - og seg selv- for mye hestemøkk og plutselig blir det strengere regler om hvor vi kan ri...  Tror ikke løsning med spade og pose er noen vits I - å skyve møkka inntil kanten bør være ok nok - og en selvfølge spør du meg. Om hesten er for stor eller ikke står stille så en ikke kommer seg på - ja da bør en rett og slett ikke ri på tur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Gittiamo

Skrevet 1 minutt siden · 

@REs Enig i at hestemøkk ikke hører hjemme i veien der andre ferdes. Det har aldri vært noe problem for meg å snu hesterumpa ut i grøfta når ting begynner å skje baki der. Eller bare rett og slett hoppe av. 

I Stavanger har vi Store Stokkavann som er et populært sted for turgåere og joggere. Konflikten mellom sykkel og fotgjenger diskuteres stadig i media, men hester nevnes veldig skjeden. Dette kommer sikkert av at hver eneste vei som fører inn til vannet er tydelig merket med "Ridning og kjøring med hest forbudt". Likevel ligger det fra tid til annen hestemøkk i veien. Et par ganger når jeg har vert ekstra tidlig ute så har jeg møtt hest på denne veien. Jeg synes hester er flotte dyr og bryr meg lite og ingen ting om at noen, en gang i blant, bryter forbudet, men møkka kan de godt sparke ut av veien.

Endret av REs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Gisle Uren skrev:

Beklager å måtte knuse noen illusjoner her, men toalettpapir brytes ikke ned på et par tre dager. Det forsvinner heller ikke etter 2-3 regnskyll. Prøve selv, legg en dunge toalettpapir på plenen framom huset og se hvor lenge den ligger der.

Så fremt det er forsvarlig, så brenn papiret etter bruk. Asken forsvinner nemlig fort.

For å spikke litt fliser.. ;)

Ingenting forsvinner, det går bare over i andre former. Asken blir faktisk liggende mye lenger enn papiret, men det blir selvsagt mindre av den, og den blir mindre synlig.. På arkeologiske utgravninger av gamle boplasser er de tingene som er brent det eneste vi finner . Alt som kan råtne er borte.

Papir skal selvsagt ikke ligge åpent igjen etter at "jobben er gjort". Det skal heller ikke bæsjen. Jeg skjønner bare ikke dette med at man lar en bæsj ligge igjen, men er opptatt av å brenne papiret.. Alt må begraves og dekkes til. Så er det selvsagt i orden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja man skyter seg selv i foten ved ikke å ta hensyn til andre. Dette gjelder jo alle. Som rytter har jeg alltid vært bevisst på å skape hygge når jeg møter folk på tur. Jeg vil at folk skal ha et positivt inntrykk av hester (noe Sportsklubben Rye også burde lære seg). 

Men jeg har også fått huden full av kjeft for å ha ridd på godt merka ridestier. Øvrevoll galoppbane har egne stier kun for hest. Folk er snodige :P

Helt enig med deg Dede. Klarer de ikke å gå på hesten når de rir tur, så får de la være. 

Sånn. Det var dagens digresjon i denne drittråden :hadet:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Gisle Uren skrev:

Beklager å måtte knuse noen illusjoner her, men toalettpapir brytes ikke ned på et par tre dager. Det forsvinner heller ikke etter 2-3 regnskyll. Prøve selv, legg en dunge toalettpapir på plenen framom huset og se hvor lenge den ligger der.

Så fremt det er forsvarlig, så brenn papiret etter bruk. Asken forsvinner nemlig fort.

kjøp toalettpapir bergenet til bruk i fritidsbåt, den smuldrer opp på sekunder etter at den blir bløt, (og bruk aldri vannelig toalettpapir i båt, da tettner rørene veldig lett)

https://www.marineshop.no/VVS/Toalett-/-Septik/Rensemidler/THETFORD-Aqua-Soft-Toalettpapir-4-pk-106258-p0000068670

 

Endret av Trond Arvid Hagen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Hege P. skrev:

Toalettpapir løser seg fort opp, og er helt greit å grave ned sammen med dritten. Og for all del, grav ned eller dekk over med noe tungt. Det er virkelig ikke moro når en hund finner "skatten", ruller seg i den, for så å komme stolt fram til eier for å få kos. ;)

Jeg holdt på å sette igjen hunden i skogen etter en sånn opplevelse...

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.