Gå til innhold
  • Bli medlem

Fjellski til dame


Sturesmyg

Anbefalte innlegg

Hei,

Vurderer å kjøpe fjellski til samboer. Hun har ski til å bruke i sporet, men ingen som fungerer utenfor preppen. Hun trenger et par ski som hun kan føle seg trygg på i skogen og på vidda. Hun er relativt god på ski i sporet, men har ikke så mye erfaring fra løssnø og skare. Hun er normalt bygd, 170 og 60 kg på strømpelesten. Stålkanter er et stikkord her.

Noen her inne som har noe tips? Lengde, merke/type, bindinger

Om noen i tillegg har tips til skisko mottas dette også med stor takk. Hun blir ekstremt fort kald på beina, så det er nesten førsteprioritet.

 

På forhånd takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ingen revolusjon på markedet. sjekk: http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet som gir bra info.

Dette er hva jeg vil kalle allround fjellski. Skal du ha fokus på bratt og nedover er det helt andre ski som gjelder.

Ellers er sko med litt størrelse for ekstra sokker og litt tykkelse i lær og isolasjon viktig, her må man prøve skoa om de passer foten.

Til eldstejenta 19 år, i samme vektklasse og høyde ble det Åsnes Ingstad (tidligere Combat) som er en relativt myk foran og bak, svingvillig ski med litt smørelomme og kortfellefeste, 180cm og Rottefella NNN BC Magnum + Alfa Skarvet sko, relativt myke fullærssko for gåing og lettere fjellterreng (+ for komfort).  Hun er veldig fornøyd. Supre hytte til hytte, lettere toppturer og de er varme og har ikke gitt gnagsår.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes mange tråder om fjellski og støvler, så du kan lete opp noen av de også for å få et enda bedre innblikk.

Hvor gode kjøreegenskaper og trygghetsfølelse du får totalt sett er avhengig av støvlene. Comforten også.
Ser Alfa skarvet er nevnt, kommer du over dem ambefaler jeg IKKE å kjøpe de, heldigvis er de også gått ut. Ja de er myke, og komfortable, for noen er de gnagsårmaskiner, men de er også for myke og gir ikke noe særlig skikontroll overhodet. De er best egnet for islagte vann og er ikke mer stødig enn sandaler. Det finnes mange mye bedre støvler der ute.
Kan kanskje virke noe i overkant negativt, men jeg har et par, brukte de en halv sesong, og kjøpte andre støvler sesongen etter (før snøen falt).

De beste fjellskistøvlene jeg har er Crispi Svartisen, de har to plastspenner for å stive de opp, spennene brukes kun i nedoverbakke. Når jeg går bort og opp så har jeg bare lissene strammet, da er de faktisk mye mye mer komfortable enn Alfa Skarvet! Jeg har disse til 75mm bindinger.
Har også et par Crispi Stetind, de er også stive, men har ikke plastspenner, de god god støtte og er veldig trygge i nedkjøringene. Er relativt komfortable, disse har jeg i BC bindinger på.
Jeg kjøpte begge disse parene samtidig, skulle jeg kjøpt igjen ville jeg hatt Svartisen i begge typene pga den suverene komforten. Dessverre er Svartisen relativt kostbare. De har tykk "innmat" så de er varme.

Jeg regner meg selv som en habil skiløper, men Skarvet støvlene gjorde meg til en utrolig dårlig skiløper i utforbakkene. Jeg var rett og slett livredd fordi skikontrollen var totalt fraværende. Det er også typer terreng Skarvet støvlene takler dårlig, de er uegnet til å gå oppover med dersom en går på tvers i en helling på hardt underlag. Da greier ikke Skarvet støvlene å holde den skien som er nederst på kant, så den blir liggende flatt etter terrenget. Det sliter mye på anklene og er vondt i lengden.
I en slalombakke der jeg med nød og neppe greide å ploge trygt ned (tuppene "flagret" voldsomt) med Skarvet, har jeg kjørt telemarksvinger med Crispi Stetind, på samme skiparet, så stor forskjell er det!

Når dere prøver sko i butikken, ikke kjøp de som er behagelig å gå med i butikken, de skal selvsagt føles behagelig på, men de skal virke stive under den lille gåturen i butikken, er det en trapp der, prøv den også. En skal "gå litt rart" i trapper med skiskoene på, da er det en indikasjon på at de er stive.
Når en har støvlene på skiene vil en får et annet gåmønster, og pivoteringen i bindingen utligner stivheten og denne blir omdannet til skikontroll.

Når det gjelder bindinger så er BC den mest gåvenlige. Den er lettere vektmessig, og gir ikke motstand under pivoteringen. Det er i prinsippet en kraftigere utførelse av standard langrennsbindinger. De finnes i 3 utgaver, prøver noen å prakke på dere BC Auto, så si nei til dette med mindre dere er innstilt på å ha skiene med støvlene på foran peisen for å tine de. De kan nemlig lettere fryse  fast så det er en risiko for at det ikke er mulig å få støvelen av uten å tine bindingen. Så i prinsippet finnes det bare 2 typer BC, det er "manuell" og "magnum", det er i nærmest samme binding, men på magnum er platen som støvelen hviler på ca 0.5cm bredere på hver side, dette skal gjøre de litt med stødig i enkelte sammenhenger, fordi en får større moment ved kanting av skien siden trykkpunktet kommer lengre ut. De ser også overall litt kraftigere ut, det er imdlertig bare kosmetisk, selve plasten er bredere over alt, men metallet inn bindingen som egentlig holder støvlene er akkurat det samme. Velger dere ski som er bredere enn 56mm, kan det med fordel være med magnum bindingene.

75mm bindinger er stødigere (med de rette støvlene), og de kan fås med Wire bak, f.eks Voile 3pin Cable som stiver enda mer (wire brukes i nedoverbakker). Men da blir alt mye tyngre, det er også tyngre å gå med fordi det er mer motstand i hvert fraspark.

Jeg har fjellski med begge typer bindinger:
BC dersom jeg skal lengre turer, terrenget er lettere og målet ikke er en fjelltopp. Da er BC mye lettere å gå med.
75mm dersom jeg skal litt kortere, brattere og høyere. Da er jeg mer ute etter økt stødighet enn lettgått utstyr.


Skal dere utenfor løyper bør dere se etter mulighet for kortfell, både Åsnes og Fisher har dette. Kortfellene bremser ikke nevneverdig når en lager egne spor, dersom en går på fast underlager streker de mer. Kortfell gir godt feste oppover under alle forhold.
Det er en del snakk om kjøreegenskaper på ski, men skal en kjøre bra nedover på alle tenkelige fører, så må en være veldig god på ski (og være uredd) for å få¨flyt og kjøre bra i dyp snø. Jeg har to typer fjellski (med støvlene og bindingene som nevnt).

Åsnes Amundsen er regnet som tungkjørte, men er fint kjørbare under gode forhold. De har godt smørespenn noe som gjør de veldig raske og lettgåtte. De flyter bra når de lager egne spor, går du som nummer to i sporet er det mulig å gå ganske fort og med langrennsteknikk. Siden de har smørespenn, streker de ikke på midten på hard underlag og sliter på smurningen. De går også ned i preparerte spor. Jeg liker mine så godt at jeg har 2 par..

Det andre paret er Åsnes Ingstad, de skal være mer lettkjørte, men selv om de er 10cm kortere og har 75mm bindinger, så kjører de bedre enn Amundsen, men ikke "hvor godt som helst". Altså en skal egentlig være rimelig god for å kjøre bra under vanskelige forhold med de. Ingstad skiene flyter litt bedre når en lager egne spor, og er det merker en når en lager det første sporet (altså går først), så lenge underlaget er løst streker de ikke merkbart, men er underlaget hardt sliter de mye på smurningen og streker merkbart mer enn Amundsen. Dette kommer av at de har mykere spenn og egentlig ikke noe smørelomme. Derfor bruker jeg først og fremst på de litt brattere turene opp og ned. De går heller ikke i preparerte spor.

Så valg av ski bør dere gjøre på bakgrunn av de egenskapene dere syns veier tyngst. Et alternativ som ligger midt mellom de jeg har nevnt er Åsnes Nansen, Liv Arnesen er i prinsippet en damemodell av Nansen.
Som førsteski ville jeg ikke lagt for mye vekt på kjøreegenskapene, men heller satse mest på gåegenskaper og ski med smørespenn. Bindinger BC manuell/magnum.
Lengden omtrent det sammme som langrennskiene (tipper de er ca 195?), eventuelt 5cm kortere på ski med smørespenn. På ski uten smørespenn 10-15cm kortere.
Jeg er 180 høy, bruker 205 i langrennski, Amundsen har jeg i 201 og Ingstad i 190

Endret av Omnilite
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei,

Jeg kjøpte selv nye fjellski for knappe to år siden,  og landet til slutt på Åsnes Cecilie Skog.  Jeg er 168 høy og veier ca 60 kg. Har 175 i lengde på skia og er godt fornøyd med det. BC-bindingene er lettvinte of gode å gå med over lengre tid. De bærer godt,  er forholdsvis lettkjørte og har feste for kortfell. Når det er hardt føre/skareføre er kortfell helt uunnværlig,  og gjør  turen mye mer lystbetont ;-) jeg kjøpte først Alfa skarvet sko, men måtte selge disse da de gav meg store gnagsår (er vanligvis ikke plaget med dette).  Jeg fryser også veldig fort på beina, og tenker i år og investere i Crispi Svartisen-sko. Jeg kjøper alltid fjellskiskoa en str større enn langrennsstøvlene, da jeg ønsker plass til ullsåler og ekstra tykke sokker.  Lykke til med kjøp.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Nordover skrev:

Hei,

Jeg kjøpte selv nye fjellski for knappe to år siden,  og landet til slutt på Åsnes Cecilie Skog.  Jeg er 168 høy og veier ca 60 kg. Har 175 i lengde på skia og er godt fornøyd med det. BC-bindingene er lettvinte of gode å gå med over lengre tid. De bærer godt,  er forholdsvis lettkjørte og har feste for kortfell. Når det er hardt føre/skareføre er kortfell helt uunnværlig,  og gjør  turen mye mer lystbetont ;-) jeg kjøpte først Alfa skarvet sko, men måtte selge disse da de gav meg store gnagsår (er vanligvis ikke plaget med dette).  Jeg fryser også veldig fort på beina, og tenker i år og investere i Crispi Svartisen-sko. Jeg kjøper alltid fjellskiskoa en str større enn langrennsstøvlene, da jeg ønsker plass til ullsåler og ekstra tykke sokker.  Lykke til med kjøp.

 

Alfa Skarvet er som du har opplevd gnagsårmaskiner, de var ok på området for min del, men hadde andre "issues" i tillegg, derfor gav jeg de opp.

Når det gjelder Svartisen, så kan jeg varmt anbefale de, bokstavelig talt. De er varme, behagelige å gå med, plastspennene trenger du bare stramme i nedoverbakker, ellers så "hekter" jeg de bare innpå for at ikke de skal falle av (er avtagbare).
Det er ett "lissepunkt" mindre på Svartisen i skaftet enn på andre fjellskistøvler. Jeg trodde først det var en bakdel, men når jeg strammer lissene maks, så gir dette god og "riktig" bevegelighet i ankelen, så det er veldig behagelig å gå med de. Ved bruk av plastspennene blir de stive, det er stivheten i sålen som kan være det "mykeste punktet" på støvlene.

Jeg har hatt Svartisen i 75mm i ett år og brukt de relativt mye, kjøpte samtidig Stetind i BC, disse har høy stivhet og er uten plastspenner, men er også gode sko. Dog er de ikke like varme og behagelig på foten som I Stetind. D et kan oppstå en "knekk" på venstre fot over tærne, og det er en litt hard kant bak hælen på begge, min søster kjøpte Stetind samtidig, og opplever akkurat det samme.

Siden Oslosportslager hadde 25% "rubbel og bit" for noen dager siden kjøpte jeg meg også et par Svartisen i BC..
De skal jeg ha på hytta, og bruke Stetind på turer hjemmefra når jeg skal andre steder som ikke går via hytta.

Når det gjelder størrelse, så trenger du ikke gå opp i størrelse, det er heller ikke sikkert det er lurt. Jeg bruker 45 i alle skotyper, og 45 i Svartisen er perfekt og har nok plass. Prøvde 46, men det gav en "moonboot" feeling, de var rett og slett alt for store og virket klumpete.

De er på tilbud av og til, det første paret kjøpte jeg på Sportsnett til 30%
Det hjelper med litt rabatt siden prisen er relativt høy, men de er "best i test", og det kan jeg si meg enig i!
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.