Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hei!

Jeg har et par uker fri i desember og har lyst til å gå i fjellet. Jeg vurderer å gå på ski over Rondane, ruten blir da Hjerkinn - Grimsdalshytta - Nedre Dørålseter - Rondvassbu - Mysuseter Fjellstue - Otta, til sammen ca. 90 km. Jeg tenker å dra rundt 12. desember. Jeg er vant til å gå i fjellet, men har aldri gått på egenhånd. Jeg er ikke i veldig god form, men synes det går greit å gå langt likevel. Jeg har aldri vært på lengre fjellturer enn én natt i telt.

Jeg har noen spørsmål som jeg håper litt mer erfarne fjellfolk kan svare på:

1. Hvordan er snøforholdene i Rondane i desember? Er det oppkjørte merkede løyper?
2. Hvis det ikke er oppkjørte løyper, vil det fortsatt være mulig å gå turen? Vil kart og kompass være tilstrekkelig for å navigere (hvis det ikke er merkede løyper), eller bør jeg skaffe meg en gps?
3. Vil det gå greit å gå denne turen alene?
4. Er det noen turer dere heller vil anbefale? De bør helst ha gode tog- eller bussforbindelser med Trondheim.

Mvh.
Emilie
 

Endret av emiliehw

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei  Emilie :)

Så flott at du har lyst ut på ein lengre tur på ski. Vinterfjellet er magisk!

Men, det kan også være nådelaust.

For å prøve å svare på dei spm eg kan svare på;

1: Snømengder i Rondane i Desember kan variere, men det er vel oftare at det er dårleg med snø/ujamne mengder enn at det er glitrande skiføre, i alle fall lengst nord mot Hjerkinn ( eg er ikkje lokal, så folkens, feel free to correct me). Eg har tilgode å køyre forbi eller opphalde meg i området i dei tider og sjå forhold som innbyr til skitur. Eg har faktisk snudd ein tur pga av dette, ein gong eg skulle feire jul på Reinheim. Kava oss opp frå Kongsvoll i djup laussnø med pulken stappa med pinnekjøtt. Bikka tregrensa og kom inn på kanten til Stroplsjødalen så var det "snøtomt". Berre fokkskavlar her og der. Me snudde, aka ned lia på pulken att, nikaurde til Gjevilvatnet og dura inn på Gjevilvasshytta. Pinnekjøttet kom på omtrent når det eigentleg skulle stått på bordet :P Det er ikkje stikka/merka løyper så tidleg. Når skisesongen tek til "for alvor" kan du elles finne gode opplysningar kring dette gjennom turistforeningen sine føremeldingar.

2: Det vil alltid være mogleg å gå ein tur, spm er kor mykje slit du er innstilt på, og om du har preferansar pulk/sekk. Med ein sekk er det enklare å plukke av seg skia å labbe på føtene ved behov. Det skal seiast at turar i mellomsesong med alt slags føre har ein tendens til å trekke ut i tidsbruk.

3: Spm kring kart/kompass gps har lite med fjellet og tilhøva å gjere, og meir med eigen kompetanse å gjere. Skal du i vinterfjellet åleine er det etter mitt begrep eit minstekrav at du er 100% trygg på bruk av kart og kompass. Bruk av GPS som supplement kan være bra, men det krev at du har din basiskunnskap, for å dra nytte av den. Spm kring GPS er også eit spm om kor vidt du er avhengig av framdrift. Dersom du har utstyr til å legge deg i vent når du finn det uforsvarleg å bevege deg pga krevjande orientering, er det heilt ok utan. Dersom du er avhengig av framdrift synes mange det er ok med ein GPS. Likevel må ein tilføye at GPS sei like lite om småskavlar og hamrar på 5-6 meter som kartet gjer.

4: Med atterhald om at eg ikkje kjenner deg, vil eg utfrå det du fortel om eigne føresetnader kanskje rå deg til å anten gå saman med andre, med minimum lik erfaring som deg sjølv, eller gjerne litt meir. Helst ville eg starta litt snillare, med kortare etappar, og betre exit moglegheiter. Om snøtilhøve tilseier det, kanskje starte frå Mysusæter i staden, og gå til Rondvassbu og Peer Gynthytta, og gjere fine turar i områda der nokre dagar? Relativt enkel exit, enkel tilkomst frå Otta, samt dersom ok tilhøve er det litt folk der, noko som kan være ok om det er første tur åleine. Her er sikkert også andre folk inne på forumet som kan tilrå glitrande turar i denne perioden som er litt "snillare".

5: Det finnast mange flott fjellområder for ski.

På generelt grunnlag vil eg rå deg til å leite etter områder som har litt korte avstandar mellom hytter, uavhengig av om du skal bu i telt eller hytte (fin backup om noko skulle skje). Det kan også være fint å bevege seg i områder som går litt under tregrensa og litt over, med moglegheiter for litt skjerming om været skulle slå seg på vranga. Typisk områder med rikt stølsliv/stølstradisjonar. 

Om du byrjar litt snilt og aukar på etter kvart, får du gode erfaringar og opplevingar, og før du anar ordet av det har du vore så mykje på tur at du slepp å legge inn ein førespurnad på fjellforum om du er i stand til å gå turen eller ei. Du har fått kunnskap om eiga ferdselsevne! :)

Uansett; god tur! :)

Endret av Tessatroll
Skriveleifar i hytt og fleng.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusen takk for gode råd @tessatroll !

Jeg tenkte å ha med pulk og telt (turistforeningshyttene kan være litt i dyreste laget for en student), men det er kanskje ikke så lett med pulk hvis det er dårlig med snø. Jeg bør nok ta en liten helgetur for å sjekke forholdene før jeg eventuelt legger ut på langtur :)

 

Endret av emiliehw

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusen takk for gode råd @tessatroll !

Jeg tenkte å ha med pulk og telt (turistforeningshyttene kan være litt i dyreste laget for en student), men det er kanskje ikke så lett med pulk hvis det er dårlig med snø. Jeg bør nok ta en liten helgetur for å sjekke forholdene før jeg eventuelt legger ut på langtur :)

 

Lurt :) Har du telta på vinteren før?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, har ikke det, så det må også testes!

Kan hende er du klar over det allereie, og då må eg beklage, men; det funkar litt annaleis mtp på kva teltet ditt må tole. Det er også slik at gassbrennera funkar dårleg til snøsmelting når det er minusgrader ute, tek ei eve og får sterkt nedsett effekt. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kan hende er du klar over det allereie, og då må eg beklage, men; det funkar litt annaleis mtp på kva teltet ditt må tole. Det er også slik at gassbrennera funkar dårleg til snøsmelting når det er minusgrader ute, tek ei eve og får sterkt nedsett effekt. 

Ja, jeg har et Fjellheimen 3 camp-telt. Det står at det er et firesesongers-telt, men har som sagt ikke prøvd det på vinteren. Jeg har ikke tenkt over det med at gassbrenneren kan ha problemer med å smelte snø. Jeg tenkte egentlig å kjøpe en litt billig primus, men det er kanskje lurt å kjøpe en som er litt kraftig da?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, jeg har et Fjellheimen 3 camp-telt. Det står at det er et firesesongers-telt, men har som sagt ikke prøvd det på vinteren. Jeg har ikke tenkt over det med at gassbrenneren kan ha problemer med å smelte snø. Jeg tenkte egentlig å kjøpe en litt billig primus, men det er kanskje lurt å kjøpe en som er litt kraftig da?

På generel basis er nok gass kjipern på vinteren. Det er nok lurt å gå over på bensinbrenner eller parafin alt etter som kva du føretrekk. Kanskje dumt å kjøpe ein slik ein før du veot om du likar dette vinterlivet i telt, kanskje du får lånt deg ein? (sørg for å få med opplæring, og bruk den berre utanfor telt, i alle fall i starten). Dnt lokalt her har ein del uttyr til låns, kanskje dei har det i Trondheim også?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kloke ord fra Tessatroll her. Kunne ikke sagt det bedre selv.

 

Jeg vil anbefale deg å ta en tur i skoglendt terreng først for å lære deg å sette opp telt, og bruke eventuelt annet nytt utstyr. Det er nok å tenke på når du skal sette opp et telt i snø, om du ikke skal gjøre det i kraftig vind i tillegg.

Skal du telte i snø trenger du blant annet andre typer plugger(snøplugger). Evt kraftige pinner.

Skal du kjøpe ny primus er det irrelevant om den er dyr eller kraftig. Det er drivstoffet som betyr om den vil tåle kulden. Da er det typisk bensin/parafin primuser du trenger. Disse er litt annerledes å operere enn gass/rødsprit brennere.

 

Men dette er ikke umulig, heller ikke veldig vanskelig å lære seg. Ville heller brukt de ukene i desember på ta korte turer i for å lære deg alle aspektene ved vinterovernattinger. Søk i forumet, der står det masse nyttig.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

tiltrer absolutt det som er skrevet her.

uteliv om vinteren krever etter min relativt skarve erfaring mer av planlegging, motivasjon og kunnskap. har selv bokstavlig talt brent meg på gassbrenner i nordmarka om vinteren i 20 blå, det er slitsomt og lite trivelig. samtidig er mestring av friluftsliv om vinteren noe av det mest givende med potensial for de største naturopplevelsene som gevinst. videre er det ofte gjennom prøving og feiling man lærer mest, men fallhøyden om vinteren, og da særlig i fjellet, er stor...

til rondane konkret ville jeg kanskje valgt en periode lengre ut på vinteren, januar/ februar, mer stabilt snøvær men også tilsvarende lunefult.

jeg kan anbefale følgende bok Skjult lenke - logg inn for å se den som jeg selv fra tid til annen har vendt tilbake til.

uansett god tur, håper uansett du får en fin vintertur, hvor enn det bringer deg:-)

ps. ad telt om vinteren, og særlig i fjellet, bør ha storm-matter etter min mening (fjellheimen camp mener jeg ikke har det:ahappy:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tessatroll har mange gode kommentarer, som jeg er fuldstændigt enig i.

Min eneste erfaring med Rondane i december er en dagtur fra Mysuseter til Rondvassbu og retur i romjulen 2013. Der var sne nok og ingen problemer, men vi kan have været heldige.

Ellers har jeg været på hytte-til-hytte-tur i Rondane med rygsæk i april 2006 og tur med telt og pulk i marts 2015. På den seneste tur havde vi Fjellheimen Camp 4, som vi brugte til 3 personer. Under de forhold vi havde, fungerede det fint, men jeg har lidt svært ved at se et normalt Fjellheimen som fuldgyldigt vintertelt, medmindre det er Extreme-udgaven. Af brænder brugte vi Primus Eta-power, og med almindelig motorbenzin fungerede det dårligt. Jeg har også selv en Primus Eta-power, som jeg altid har brugt med renset benzin (ekstraktionsbenzin, heptan), og med denne brændsel har den altid fungeret fint. Prøv at tage på nogle kortere ture, hvor du kan teste dit udstyr med mulighed for hurtig escape, inden du tager på længere ture, hvor du er mere committed.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

hmm.  Hyttene er vel ikke åpne på den tiden.  Evt bare selvbetjente og med veldig liten sjans for å treffe andre folk både i hytter og ellers.. Er vel bare dagslys rundt 5-6 timer så vil dermed være 18 timer i mørke (og i teltet?) - ingen oppkjørte/brøytede løyper.  Været i desember er vel dessuten ganske ustabilt og kan være fryktelig kaldt...  Uten vintererfaring hadde i alle fall ikke jeg lagt ut på en sånn ekspedisjon.. men nå er jo jeg pysete da..

Edit; sjekket soloppgang og -nedgang; Trondheim har 4.30 timer mellom soloppgang og nedgang (18 desember) og lillehammer 5.30 timer... så om ikke nordnorsk mørketid så er det et viktig moment å huske på ved planlegging av tur..

Endret av dede

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kult at du har lyst på langtur! 

Du får mange gode råd over her. Jeg støtter forslaget om å bygge erfaring før en såpass drøy alenetur. 

Desemberturer er generelt tøffe, og etappene blir i min erfaring kortere enn på noe annet tidspunkt av skisesongen. Det er ofte flott å være ute på den tiden, men ambisjonsnivået må tilpasses. Det betyr gjerne kortere dagsetapper og god mulighet til å tilpasse planene. Jeg ville vært ganske skeptisk til å planlegge en lengre tur uten exit-muligheter underveis, i alle fall uten grundig erfaring. 

Jeg foretrekker generelt telt fremfor hytte, men desember/januarturer prøver jeg ofte å legge til områder med åpne koier eller hytter og ta noen netter under tak. Dette nettopp av de årsakene som er nevnt over, det er korte dager og det kan bli skikkelig kaldt. Ringebufjellet (sør for Rondane) er et fint område sånn sett, og selv har jeg nok en gang lyst på Forolhogna. Jeg vet ikke hvordan det er med buss dit fra Trondheim, men vil tro at det er muligheter. 

Snø er selvsagt viktig for en skitur. Det er lurt å følge med helt opp til start, og gjerne ha flere alternative turmål  i bakhodet. Dermed kan du gi deg selv best mulig forutsetninger for en vellykket tur.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Alle skal alltid advare mot alt mulig på dette forumet. Ja, fjellet kan være farlig. Men, du lærer ingenting før du kommer deg ut. Du kan sitte og fyre opp primusen hundre ganger hjemme, det hjelper, men redder deg ikke nødvendigvis om du havner i storm og noe går galt. Du kan øve på å bygge snøhule, men det er ikke sikkert du klarer det når du er ille ute. 

Ingen bedre måte å samle erfaring på enn å komme seg ut. Med tanke på snøforholdene er det imidlertid kanskje andre steder som er å foretrekke. Selv ville jeg vurdert å starte på Hafjell (ta heisen opp) og gå i retning Rondane, så langt du kommer, orker og har lyst. Her er det stort sett merka løyper og en del kjørte spor, stort sett bedre snøforhold enn lenger nord og du har nestenhele tiden greie exitmuligheter med skispor og taxi ned til Gudbrandsdalen. Oppfyller alle krav om kollektivtransport. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Alle skal alltid advare mot alt mulig på dette forumet. Ja, fjellet kan være farlig. Men, du lærer ingenting før du kommer deg ut. Du kan sitte og fyre opp primusen hundre ganger hjemme, det hjelper, men redder deg ikke nødvendigvis om du havner i storm og noe går galt. Du kan øve på å bygge snøhule, men det er ikke sikkert du klarer det når du er ille ute. 

Ingen bedre måte å samle erfaring på enn å komme seg ut. Med tanke på snøforholdene er det imidlertid kanskje andre steder som er å foretrekke. Selv ville jeg vurdert å starte på Hafjell (ta heisen opp) og gå i retning Rondane, så langt du kommer, orker og har lyst. Her er det stort sett merka løyper og en del kjørte spor, stort sett bedre snøforhold enn lenger nord og du har nestenhele tiden greie exitmuligheter med skispor og taxi ned til Gudbrandsdalen. Oppfyller alle krav om kollektivtransport. 

Trur moglegens det finnast ein middelveg. Det er ingen her som eg ser som meinar ein skal fyre primusen hundre gonger heime. I alle fall ikkje eg :) Derimot har me innanfor norsk friluftsliv ein tradisjon for noko som heiter ferdsel etter evne. Først sett moderne ord på på 60 og 70 talet.  

Og det er ikkje slik at ein ikkje få brynt seg og lært gjennom praksis, om ein ttilpassar ferda litt. Er det noko som er garantert, er det at ein får møte uføresette tilhøver og utfordringar ein ikkje har tenkt på, uansett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skal ikke skrive mer i denne tråden, har kommet med et forslag til alternativ rute som jeg tror er mer snøsikker og litt tryggere. Så får trådstarter vurdere. Min første skikkelige vintertur, bortsett fra en overnatting i Oslomarka, var på Finse. Skulle gå til Krækkja og videre til Ustaoset. Kom ikke langt, det blåste opp til stiv kuling og vind midt imot. Teltet fikk jeg opp, men primusen var ikke sjans. Blåste hele natta og ble en lang og ubehagelig affære, men det er ikke en tur jeg aldri ville vært foruten. Dagen etter ble det overnatting på Krækkja som årets første gjest og møte med den (har jeg skjønt i etterkant) alltid like uvennlige bestyreren. Siste dag seilte jeg i bedagelig tempo ned til Ustaoset. Hadde det helt knall. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For å komme med forslag til alternativ tur med god forbindelse til og fra Trondheim, så kan Storlien-Væktarsua anbefales. Da tar du bare toget til Storlien i Sverige, og går derfra til Blåhammaren. Skal du ligge i telt er det greit, men ellers finnes det ei nødbu der som er åpen utenfor betjent sesong (koster en 100-lapp og er basert på tillit). Fra Blåhammaren går du til Storerikvollen. Fra Storerikvollen videre til Nedalshytta, og fra Nedalshytta til Væktarstua. Sistnevnte har bussforbindelse tilbake til Trondheim. Storerikvollen og Nedalshytta er selvbetjente hytter. Usikker på snøforholdene i området i desember, sist jeg gikk turen var tidlig i februar. På svensk side er merkinga utmerket, litt mer sparsomt på norsk side. Om ikke annet så er det en flott tur som kan taes ved en annen anledning :-D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


  • Lignende innhold

    • Av Klatremusen
      Jeg og en venn planlegger en tur (7-8 dager) med telt og pulk på Finnmarksvidda. Har noen her tips til rutevalg? Vi tenkte i utgangspunktet en rundtur med utgangspunkt i Kautokeino, men åpen for andre forslag. Vi unngår gjerne hytter, scooterløyper osv. da vi ønsker å være mest mulig i "villmarka". Er det fint å gå feks østover mot Øvre Anarjohka nasjonalpark? Vi kommer til å ha med isbor og fiskeutstyr, så vi går gjerne forbi noen fiskevann også. Noen som er kjent i området?
    • Av Haavard Haaskjold
      Bilde 1: Idyll ved Hansbuflåten i kaldt norsk vintervær
      Her følger en turrapport fra tur alene over vidda fra Finse til Rjukan i perioden 2.2.18 til 11.2.18. Jeg har valgt å inkludere en del detaljer og erfaringer rundt rutevalg osv som kanskje kan være til nytte for andre som planlegger å gjennomføre denne turen
      Hilsen Haavard Haaskjold
       
      Dag 1: Finse 1222 - Hansbuflåten
      Etter å ha tatt nattoget fra Tronhdiem til Oslo S fikk jeg en flott togtur mot Finse i strålende solskinn. Etter en liten halvtime med forberedelser på Finse startet turen i to-tida fredag ettermiddag. På Finse hadde det snødd mye de siste dagene så det var relativt tungt å gå i dyp nysnø, men været var helt fantastisk. Blå himmel, nesten vindstille. Teltet ble satt opp ved Hansbuflåten noen kilometer sør for Finse. På perrongen i Oslo hadde jeg blitt kjent med en annen fjellvandrer med pulk som skulle til Finse og vi slo følge denne dagen før han returnerte dagen etter. 
      Soveposen som jeg bruker er en helt ok vintersovepose, ikke en veldig dyr en. Men selv i netter med 30 minus hadde jeg det komfortabelt. Til liggeunderlag bruker jeg reinsdyrskinn og et «vanlig» enkelt liggeunderlag. Det duger fint. Både reindsdyrskinn, liggeunderlag og sovepose var pakket i en «arctic bedding» som er utrolig kjekk på slike turer. I denne kan en pakke mye av det en trenger inne i teltet. Beddingen ligger oppå pulken og dras bare rett inn i teltet. Da er det bare å åpne den og vips så ligger både underlag og sovepose ferdig utrullet.  Inne i soveposen bruker jeg en hjemmelaget dampsperre av søppelposer. Jeg sover da med tynt ull på kroppen inne i denne plastposen. Dermed blir all fuktigheten fra kroppen fanget i denne posen og gjør ikke soveposen fuktig. Det blir litt klamt inne i plastposen, men det venner en seg fort til. Dette har jeg brukt på vinterturer  tidligere (bla i fjor når jeg gikk en uke i Sylan) og det fungerer utmerket. Jeg hadde ikke problemer med kulde selv om det var flere netter i minus 30. Soveposen holdt seg tørr og fin. En liten varmeflaske med varmt vann puttet jeg nederst i posen for å gi litt ekstra varme på bena. Jeg hater å fryse på bena, så da er det skikkelig god komfort med varmen  fra varmeflaska. Inne i teltet har jeg laget meg en hjemmelaget «ekstra bunn» av tynn enkel bobleplast som lå løst inne inne i teltet når jeg rullet det sammen. Denne fungerte greit og ga et ekstra isolasjonslag mot bakken inne i teltet. Vottesystemet jeg bruker er ullvott innerst, deretter en fleecevott utenpå og så en vindvott ytterst. Tanken her er at fuktigheten går gjennom ullvotten ut i fleecvotten. Dermed blir fleecevotten fuktig, men ikke ulla. Fleecevotten tørker jeg også på kroppen. Selve vindvotten rensens for ispartikler hver kveld (både innside og utside). Dampsperre bruker jeg også i skoene. En tynn ullsokk innerst, en rema1000 plastpose og så en tykk ullsokk. Dermed holdes den tykke ullsokken og selve skoen seg tør mens den innerste tynne ullsokken blir «søkk våt». Denne sokken tørker jeg hver natt på kroppen (i lysken). Utenpå skiskoene har jeg tredd en gammel ullsokk, det gir også ekstra isolasjon. Mange av disse detaljene har jeg lært fra boka til Børge Ousland (Ekspedisjonshåndboka). Her deler han av sine erfaringer om hvordan håndtere problemet med kondens og fuktighet i kulda. En bok som absolutt kan anbefales.
      Dag 2: Hansbuflåten - Finsbergvannet (1190)
      En god natt i teltet , selv med temperatur på ned mot -30 var det godt og varmt i posen. Klarte faktisk å forsove meg til klokka 8.30! Først klokken 10.30 var jeg klar til å gå. Fra nå av ble vekkerklokka satt til 05.20 sånn at jeg er klar til å sette avgårde når det lysner i halvåttetida hver morgen. I dag var det skikkelig kaldt og da tar ting tid. I tillegg var det mye dyp snø så jeg sneglet meg videre sørover med utallige pulkvelt i den dype snøen. Det var klar blå himmel og lett å navigere etter kartet. Vinterruta mot Krækkja er ikke kvistet så tidlig på året, men jeg gikk en trase tilnærmet lik der denne vanligvis går. Brattefonnsvatnet (1381)-Midnutevatnet (1323) deretter ned til  Finsbergvannet (1190).  Opp fra Finsbergvannet er det en bratt stigning på seksti høydemeter. Jeg har blitt fortalt at denne bakken visstnok omtales som «Wiesel bakken» ettersom det en gang i tiden var et  femtitalls personer som måtte til for å trekke opp en Wiesel beltevogn som hadde kjørt seg fast her. Uansett. Klokka var 16.30 og mørket falt på så jeg bestemte meg for å  slå leir i bunn av denne Wiesel-bakken og heller starte på den neste morgen når jeg var uthvilt. 

      Bilde 2: Tining av Japp i sprengkulda 
      Dag 3: Finsbergvannet (1190) - RV7 ved Fagerheim
      Frisk og rask etter en ny god natt i teltet gikk det greit å komme seg opp Wiesel-bakken. Det tok en liten time i gode spor etter to sporty jenter som hadde forsert bakken dagen før og snudd på toppen.  Nå fortsatte turen i kupert terreng sørøst over vannene 1239 og 1210 før jeg dreidde sør og gikk rett vest av Andersbunuten og krysset Drageidfjorden (1176). Dreide øst mellom høyde 1206 og 1216 og satt deretter kursen sørøst ned mot Storekrækkja (1151). Her kunne en lett se Fagerheim Fjellstove og Rv7 i horisonten så det var bare å gå rett på over vannet. Også her var det mye dyp nysnø, så spesielt fort gikk det ikke! Her fikk jeg også besøk av kjentfolk. Min far og kona var på hytta på Maurset og gikk en liten søndagstur fra Fagerheim for å gå meg i møte. Her fikk jeg servert en kald cola og litt sjokolade. Topp service. Etter å ha krysset Rv7 ved Fagerheim vinket jeg farvel og satt opp teltet så i si brøytekanten. Kanskje ikke den mest idylliske teltplassen men pyttsann. Inne i teltet var det uansett trivelig og jeg sovnet til lyden av et og annet vogntog som krysset Hardangervidda i vintermørket. 

      Bilde 3: Utsikt ned mot Finnsbergvannet (1190)
      Dag 4: Fagerheim - Vest for Heinsæther
      I løpet av natten hadde været slått om og det iskalde klarværet var erstattet med lavt skydekke og ti minusgrader. Dagens rute var betydelig mindre kupert enn strekket fra Finse til Rv7 og fulgte i stor grad vannene Veslekrækkja (1148), Heinungen (1138) og Øvre Hein (1113) før jeg slo leir i skråninga oppe i lia på vestsida av Heinsæther.  Sikten denne dagen var dårlig da det meste var hvitt, men med god disiplin med kart og kompass gikk det greit å navigere. Dette var viktig da dagens rute gikk over flere vann med tilknyttede elver som var åpne, så her var det viktig å være sikker på at jeg holdt trygg avstand til både elver og innløp/utløp. Spesielt området sør på Øvre Hein (1113) og Heintjønn (1112) er guffent. Dette området er da også spesielt merket på iskart.no som et område hvor en kan forvente usikker is. Jeg hadde på forhånd skravert inn alle slike områder fra iskart.no inn på papirkartene mine som jeg hadde med på turen. Dette var svært nyttig og ga meg god oversikt i løpet av turen, spesielt i de områdene hvor det er regulerte vann til vannkraft.
      Bilde 4: Nyttig informasjon fra www.iskart.no
      Dag 5: Vest for Heinsæther - Skrykken (1158)
      Dagen startet som vanlig med vekkerklokka 05.20. De neste tyve minuttene går med til å skrape av all isen som har samlet seg på innsida av teltduken, på soveposen osv løpet av natten. Dette er fast rutine som jeg gjennomfører nøye hver morgen i teltet for å hindre fuktighet. På lange turer blir dette veldig viktig for å holde ting tørt. Etter å ha skrapet teltet fritt for is er det tid for å fyre opp primusen og få opp litt varme i innerteltet. Frokosten består av ferdiglaget pose med havregrøt og tilberedes i forteltet, hvor jeg også smelter snø til drikkevann og fyller termosene for dagens etappe. Rundt kl 07.30 er morgenrutinene ferdig og jeg pakker fort ned teltet og er klar til marsj. Lunsjposen ligger i lomma og kan spises med votter på.  Også denne dagen var det mye hvitt og lite sikt, men ikke verre enn at det gikk greit å navigere sørvest opp til Butjønn (1128) og deretter stikke ut en kurs sør-sør-øst mot Geitsjøen hvor jeg spiste lunsj like ved hytta som ligger på sørsida av vannet.  Stigninga opp mot Hølen (1157) var slakk og gikk greit med pulk selv om snøen også her var dyp. Generelt var det stort sett dyp snø hele turen og pulken gravde seg godt ned. Snøen var såpass dyp at jeg hadde utallige pulkvelt på flat mark og vann rett og slett fordi pulken grov seg så dypt ned i puddersnøen at den gradvis la seg over. Litt frustrende til tider, men sånn er det å gå i høyfjellet vinterstid.  Oppe ved Høen (1157) er det utrolig flatt og fint. Her fikk jeg også to timer hvor skydekket lettet litt og jeg så Hårteigen langt mot vest før det ble grått igjen. Etter å ha krysset hengebrua over elva som renner ut av Høen(1157) var det en flat og fin etappe resten av dagen og jeg slo leir ikke langt fra noen hytter som ligger på nordsida av vannet Langvannet/Skrykken (1158).

      Bilde 5: Mange åpne elver på vidda. Her fra broa over Hølen (1157)
      Bilde 6: Magisk norsk vinterlandskap åpner seg når solen bryter opp skydekket innimellom. Her viser fjellreven(?) veien.
      Dag 6: Skrykken (1158)  - Mårbu (1130)
      Nok en dag med whiteout, men fin temperatur på minus 15 og svak vind. Denne morgenen fikk jeg trøbbel med primusen. Et forsøk på feilsøking og reparasjon i teltet ga ikke noe videre suksess. selv om jeg kjenner primusen min godt, er det begrenset hva en får til å reparere med kalde fingre i forteltet. Uten primus er en ganske sårbar, spesielt da en ikke får smeltet snø til drikkevann. Ideelt sett bør en jo ha med seg en identisk reservebrenner på slike lange turer, men jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe det. I stedet har jeg som back-up med to liter rødsprit og en liten rødsprit-brenner fra et gammelt stormkjøkken som jeg har hatt liggende lenge. Denne brenneren brukte jeg derfor denne morgenen for å få smeltet vann til dagens etappe.
      Første del av dagens etappe går i virkelig historiske omgivelser. Det var her på Skrykken at Joachim Rønneberg landet i fallskjerm med sine fem medsoldater i gruppen «Gunnerside»  i Februar 1943 for å sprenge tungvannsanlegget på Vemork. Også på flukten mot Sverige etter aksjonen var de innom dette området da de blant annet hadde lagret mye utstyr i terrenget her. Dagens etappe gikk rett sør over Skrykken (1158) før jeg dreidde sør-sør-øst og fulgte Skjortedalen mot Mårbu. Her brukte jeg kart og kompass flittig for å sikre at  jeg hele tida holdt en linje litt øst i dalen et titalls høydemeter over dalbunen hvor det går et uryddig elveløp i myr-terrenget med en del åpne råk. Klokka 14 var jeg fremme med Mårbu og jeg bestemte meg for å avslutte dagen og ta inn for natten på den selvbetjente sikringsbua til DNT. Her fikk jeg fort opp varmen med vedovnen og hadde det riktig så fint. I slike omgivelser var det en god anledning til å gjennomføre ordentlig reparasjon av primusen. Etter en liten time hadde jeg fått byttet og smurt alle pakninger og primusen var god som ny. Det var også deilig å få varmet opp vann til en skikkelig vask og ikke minst pleie noen såre ben. Kvelden ble avsluttet med hodelykt i soveposen og boka jeg hadde tatt med om tungtvannsaksjonen.Bilde 7: Flittig bruk av kart og kompass.
      Dag 7: Mårbu (1130) -Kalhovd (1087)
      Frisk og uthvilt etter en natt på Mårbu startet jeg på dagens etappe mot Kalhovd. I dag blåste det friskt og det var lavt skydekke. Spesielt kaldt var det ikke (rundt minus 10). Sikten var vekslende, men dagens etappe ble svært enkel å navigere da det nylig var satt opp kvister for sesongen helt til Kalhovd!  Løypen går over Mår (1121-1100) frem til den dreier inn over land ved Storodden. Mår er et regulert vann hvor en skal være varsom. Det er i hovedsak området rundt Synken i Sørenden som er skumlest da inntaket til kraftanlegget går her. Det var derfor ekstra betryggende at dagens rute over Mår var kvistet for sesongen.  Fra Storodden følger den kvista løypen en fin trase med jevn stigning østover opp til Oppnestjønni (1203) før den dreier sørover over Gryvletjønnan (1207), Store Gloppetjønn (1197) og Vestre Flottetjønni (1212). Her oppe blåste det friskt og sikten var tidsvis såpass dårlig at det var vanskelig å se mer enn til neste kvist.  Jeg valgte derfor å følge kvistinga helt frem til Kalhovd, selv om den tar en liten «omvei» bakom Hesteviernuten før den dreier vestover igjen tilbake til Kalhovd turisthytte. I bedre vær hadde jeg nok vært fristet til å dreie sør mot Kalhovd tidligere for å unngå denne omveien. Men jeg vet at det området er bratt og med dårlig sikt var det en unødig risiko å ta slik jeg vurderte det når jeg hadde en trygg kvistet løype og følge. Jeg slo opp teltet i nærheten av  Kalhovd turisthytte og fant litt ly for vinden som hadde begynt å ta seg opp.  Jeg var ekstra nøye med bardunering og retning på teltet denne ettermiddagen. Teltet har jeg pakket i en lang pølse på toppen av pulken. Stengene er tapet sammen bortsett fra ett ledd på midten for å lett kunne sette det opp. I enden har jeg festet en lang stropp som er det første jeg drar ut av posen. Denne stroppen sikrer jeg med en karabinkrok til meg selv eller pulken. Teltet er pakket slik at den første enden som kommer ut er den lave enden som jeg ønsker opp mot vinden. Da kan jeg rulle ut teltet «med vinden» mens jeg setter det opp. Hele operasjonen tar dermed noen få minutter og lar seg gjøre alene i vind uten å ta av vottene eller risiko for å miste teltet i vindkast.  Det var godt å komme seg inn i varmen og få i gang primusen som oppførte seg eksemplarisk etter reparasjonen på Mårbu. Det ble en god natts søvn i posen mens kong vinter herjet på utsiden. 
      Dag 8: Kalhovd (1087) -Nedre Strengetjønn (1087)
      Det hadde snødd mye i løpet av natten så teltet måtte spades frem. Denne dagen startet med turens hardeste etappe med nesten 200m stigning opp til Vøgårhovde. I dyp nysnø var det skikkelig tungt å få med seg pulken på 40kg opp her og det var tre timer med regelrett blodslit.  Også her var det kvistet helt frem mot Strengen. Det blåste frisk og sikten var dårlig så jeg hadde flere pauser hvor jeg ventet på nok sikt til å se neste kvist.  Selve Strengen er imponerende damanlegg bestående av en flere demninger hvor vannet fosser ut i bunn i en voldsom elv fra den ene. Det finnes to måter å krysse anlegget på. Enten å bruke brua i bunn eller gå opp på selve demningene. Det var dårlig sikt og lite oversiktlig så jeg var litt usikker på hva som var mest hensiktsmessig, så siden det var mobildekning her benyttet jeg muligheten til å ringe DNT sitt lokalkontor i Telemark, samt en kjentmann på Krossobanen i Rjukan. Disse var var begge kjent i området og bekreftet at begge alternativer var greie, men at sommeruta gikk over demningen og det var kanskje det enkleste hvis snøforholdene var greie der. Alternativet med brua går litt lenger nede så en sparer litt høydemeter med å følge demningen. På demningen lå det mye snø opp til høyden på rekkverket, men ikke verre enn at det var trygt å passere den. Hadde det vært en liten halvmeter til med snø hadde jeg nok valgt brua.  Demning nummer to var full av snø og ikke mulig å komme opp på med pulk, men her går sommerruta rett på nedsida av demningen hvor det ikke går noen elv så det var trygt å følge samme trase. Etter å ha krysset damanlegget slo jeg leir ved enden av Nedre Strengetjønn (1087) da klokken var blitt halv fem.
      Bilde 8: Det snødde og blåste mye de siste dagene av turen
      Dag 9 Nedre Strengetjønn (1087) - Helberghytta 
      Også i dag blåste og snødde det med dårlig sikt. Fra Strengen var det slutt på kvisting så dette ble en etappe  hvor kompasset ble brukt flittig. Ruta gikk sørover i greit terreng opp den slake stigningen til Skånevatn (1132) før en starter den litt brattere stigningen opp mot Ljostjørn (1203). Det siste strekket her var forholdsvis bratt og tungt med dyp nysnø. Det var spesielt viktig å treffe riktig med navigeringa i dette partiet for å finne riktig rute mellom toppene. Her plukket jeg frem GPSen for å dobbelsjekke koordinatene. Jeg har en enkel GPS uten kart som jeg i slike tilfeller kan bruke for å dobbelsjekke posisjonen min på papirkartet (tar ut WGS84 kart koordinater fra GPS og sjekker mot kart). Generelt så liker jeg best å navigere uten GPS og bare benytte kompass, kart og klokka (marsjhastighet), men det gir en ekstra trygghet å ha med GPS og kunne dobbelsjekke posisjonen i situasjoner hvor sikten er dårlig og terrenget er utfordrende.  Etter å ha krysset Ljostjørn (1203) dreidde jeg  rett vest og startet nedrennet mot Butjønn (1135). Her hadde jeg en skikkelig engelsk brems i altfor stor fart inn i en snøfonn. Engelsk brems beskriver jo som kjent det å bremse med hodet først i snøen! (Dansk brems er forøvrig å sette seg på rumpa). Det må ha vært et komisk skue for fjellreven hvordan jeg kavet meg nedover denne lia uten å se mer enn et par meter foran meg. Heldigvis skadet jeg hverken meg selv eller noe av ustyret. I finvær er nok dette et flott nedrenn, men i snøbyger og vind var det rett og slett ikke like idyllisk. Siden sikten var dårlig fulgte jeg den enkleste ruta å navigere etter frem mot Helberghytta ved å gå over Butjønn (1135) rundt Ormshovde og dreie sør ved Sudtjønn (1131). I bedre vær er det sikkert mulig å spare litt tid ved å legge ruta oppe i lia sør før Butjønn og dreie sør mot Helberghytta før Ormshovde. Uansett, vel fremme ved Helberghytta luktet jeg røyk fra peisen i den minste av de to hyttene og inne i hytta møtte jeg to trvilige karer fra forsvaret som benyttet hytta i forbindelse med en vinterøvelse i fjellet. Her ble jeg møtt med en fantastisk gjestfrihet og fikk servert salmalaks og risotto. Virkelig en høydare etter ni dager med Real turmat. Disse to karene var forøvrig de første menneskene jeg hadde sett siden jeg krysset RV7 på dag 3. 

      Bilde 9: Stø kurs mot Rjukan
      Dag 10 Helberghytta-Gvepseborg 
      Fra Helberghytta er det bare 9km ned til Gvepseborg i greit terreng, men ute herjet vinden som var oppe i kuling så det krevde fullt fokus også denne siste etappen for å komme trygt frem.  Karene fra forsvaret opplyste om at det var kvista løype fra sørenden av Våervatn (1079) og de anviste på kartet nøyaktig hvor denne kvistinga startet. Etter noen timer med nøye navigering med kart og kompass gikk jeg rett på kvistene akkurat der de sa. Da var jeg rett og slett litt imponert over navigeringa mi i så dårlig sikt. På veien hit opplevde jeg faktisk å miste speilkompasset mitt. Vinden var såpass sterk at kartmappa fløy fram og tilbake og kompasset må regelerett ha blåst over hodet mitt i et vindkast. Jeg har alltid med et ekstra kompass på tur, men dette var første gang i mitt liv jeg har fått bruk for det. Det var surt å miste et kostbart speilkompass, men samtidig var jeg sjeleglad for at jeg hadde med ekstra kompass. Uten ekstra kompass måtte jeg nok slått leir og ventet på bedre vær siden dette skjedde før jeg nådde den kvista løypa og det ville vært vanskelig å navigere trygt videre uten kompass i så dårlig sikt.  Sikten var såpass dårlig at selv når jeg nådde kvistinga så måtte jeg flere ganger vente opp til et kvarter før jeg kunne se neste kvist 30m fremme, men jeg hadde god tid så det var bare å ta ta tiden til hjelp. Humøret var på topp og etter noen timer i kupert terreng forbi Ormetjønn (1080), Damtjønn  (1091) rundet jeg Pignatten på nordsiden før nedrennet startet. Her kom en fort ned til hyttefeltet og hadde et fantastisk nedrenn til Gvepseborg, øvre stasjon av kabelbanen Krossobanen som ble bygget i 1928 for at Rjukans befolkning skulle lett kunne komme seg opp på fjellet og få sol.  Etter en flott tur ned fra fjellet med kabelbanen var det tid til en burger på den lokale kiosken før retur til Oslo med Rjukan ekspressen som korresponderte med nattoget til Trondheim. 
      En fantastisk tur var over, og jeg gledet meg virkelig til å komme hjem til kone og barn som ventet i Trondheim.  Det å krysse Hardangervidda tidlig Februar er en fantastisk opplevelse og det var artig å få oppleve flere sider av norsk vintervær på høyfjellet. Jeg har stor respekt for norsk vinter på høyfjellet, men samtidig så vet jeg at ved å gjøre fornuftige vurderinger, være godt forberedt og har riktig kunnskap og utstyr så er det fullt mulig å ferdes trygt alene her oppe vinterstid og få noen utrolige opplevelser. 

      Bilde 10: Deilig å være fremme etter ti dager på tur!

      Bilde 11: Mye nyttig informasjon var tegnet inn på papirkartene før avreise
      Bilde 12: Klar for start på Finse 1222
    • Av sarawm
      Hei! På fredag skal jeg på min første vintertur (med ski og pulk!). Gleder meg veldig, men gruer meg også litt; fått anbefalt å bruke fjellski, men har ikke det.. Ikke fått tak i heller. Så tenker å låne mammas gamle klassiskski (selv har jeg skøyteski, men ser for meg at klassisk må være bedre?). Fått inntrykk av at vi skal gå i ganske flatt terreng, men anbefales fjellski siden vi skal gå utenfor løyper og med noe tung oppakning, samt at fjellski-sko jo er varmere.. Risikerer jeg at denne turen blir helt fiasko hvis jeg bruker langrennski? Jeg er i god form og har gått langt på ski før. Samt meldt mildvær, så tror ikke skoa blir alt for kalde. Har ellers randoski, men det er jo en del tyngre, samt at tar jo litt tid med av og på feller..
      Ellers noen tips? Hørt man kan bruke gaffatape som feller?
    • Av Terka
      Noen som har erfaring på når/hvor fort det legger seg trygg is på Olefjorden?
      Værhistorikken viser stabilt minusgrader siden starten av November og en del kuldeperioder i Oktober. 

      (Historikken på Beitostølen målestasjon er det som kommer opp på Olefjorden (som ligger ca 40 meter høyere).)
    • Av Nikolai Enok Anfeltmo
      Jeg vurderer å gå en vintertur fra Trondheim til Indre Troms og søker etter alle type tips men sliter litt med å sette meg litt inn i noen aspekter. Jeg prøver å finne informasjon både på forumet og andre steder, men er litt vanskelig å sette alt i sammenheng. Jeg har erfaringer med kalde netter, slitsomme turer og hardt vær, men tenker at når jeg skal på en lengre tur burde jeg skaffe så mye informasjon som mulig om hvordan dette skal gå så smertefritt som mulig. På utstyrsfronten må jeg oppgradere en del:
      Gassbrenner eller annen brenner - jeg har alltid brukt ett stormkjøkken på gass og har klart meg fint med det, selv om det har gått tregt på de kaldeste turene, men tenker jeg burde kjøpe en ny brenner. Er det ufordelaktig å fortsette med gassbrenner på en slik tur med tanke på kuldens innvirkning på gassen? Er det en brenner som er veldig pålitelig og dere kan anbefale? Telt - jeg har på vinterturer brukt ett 4 sesongers tremanns-tubetelt. Av hensyn til vekt og mindre luftvolum å varme opp, tenker jeg å investere i ett nytt telt. Ser at prishoppet fra type Cloud Up med stormduker til mer anerkjente merker er stort. Skjønner at jeg betaler for kvaliteten men kommer ikke over noe telt, som er pålitelig i vinternorge men nødvendigvis ikke er konstruert for en Grønlandstur. Pulk - har kikket på Paris Expedition pulker som er mye billigere enn andre pulker og det virker som at folk synes dette funker bra med taudrag. Jeg er litt skeptisk, siden jeg kun har brukt stive drag (kan nevne at jeg ikke har gått noe særlig mye med pulk). Funker disse godt til en slik tur? Ski og skisko - jeg leser at man burde ha stive skisko når man skal traversere fjellområder. Det gir mening, men har alltid brukt noen veldig myke skinnstøvler som jeg har arva, disse har egentlig aldri vært varm nok. Jeg leter etter ett par sko som passer til å gå langt men samtidig gir meg stabilitet. Jo varmere de er jo bedre, jeg sliter med å være kald på føttene og hadde satt umåtelig stor pris på ett par skisko som faktisk holder meg varm. Jeg har sett på Crispi Svartisen, men hadde vært fint med andre tips, gjerne noen som er billigere, om det finnes. Jeg innser at alt dette blir en investering, men jeg trenger ikke det mest ekstreme eller moderniserte, klart meg fint med det jeg har på turene mine til nå.
      Hadde sikkert vært interessant å se noen utstyrslister fra lignende turer, og andre tips til en slik tur setter jeg pris på.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder og sporingslenker

Fjellsport Fjellsport

Milrab Milrab

Skitt Fiske

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.